LSD for nybegynnere

Med house-kulturen skyller igjen en psykedelisk bølge over vår vestlige verden. Selvom det fokuseres mest på Ecstacy, har også bruk av LSD fått et oppsving. Masse nye, uerfarne folk kommer derfor i kontakt med dette kraftfulle stoffet. Offentlighetens reaksjon på dette er dessverre en helt uansvarlig stikke-hodet-i-sanden holdning. Den eneste «informasjonen» som spres er skrekk & gru-historier, «dette må du holde deg unna». Men etter 30 års skrekk-propaganda på rusfronten har myndighetene mistet all troverdighet, folk hører ikke på dem lenger. Mange vil ta LSD uansett. Stoffet er imidlertid langt fra ufarlig. Brukt på gal måte kan det gi store psykiske problemer; brukt på riktig måte derimot kan det være et unikt hjelpemiddel til dyp innsikt og personlig vekst. Det som trengs er m.a.o. saklig informasjon. Det får du her, fra erfarne brukere som veit hva de snakker om. Vi er ikke ute etter å fraråde deg å ta LSD, og heller ikke å oppfordre deg til det. LSD er ikke for alle. Men har du allerede bestemt deg for å prøve, vil vi be deg å kikke gjennom disse tommelfinger-reglene først, slik at du får en positiv opplevelse.

 

«Bad-trip» ?

SyrehueLSD er det mest misforståtte av alle rusmidler, og det er ikke så rart; det er ikke lett for uinnvidde å forstå hva dette dreier seg om. I massemedia fokuseres det hele tiden på såkalte «bad-trips», en slags marerittaktig panikk, en blindgate som brukeren ikke klarer å komme ut av. Det er riktig at sånne situasjoner kan oppstå. Men det gis inntrykk av at LSD er rene russiske ruletten, at du aldri veit om du havner på bad-tripp eller får en positiv opplevelse. Det er helt feil ! Det er slett ikke tilfeldig hvilken retning en LSD-tripp tar, det er helt forståelige årsaker til det som skjer. Når du kjenner disse årsakene, kan du innrette deg slik at du får en positiv tripp. Det er det vi skal vise deg i denne artikkelen. Men først noen ord om selve stoffet.

 
Renhet!

LSD er det mest konsentrerte av alle psykoaktive stoffer vi kjenner. Mens rusmidler/medisiner normalt måles i tusendels gram (milligram – mg), måles LSD i milliontedelsgram (mikrogram – «mikes»). Hvis du hadde hatt LSD i ren form, ville den mengden som skal til for å gi en tripp knapt være synlig. LSD-doser kommer derfor i en helt spesiell form. En passende sterk løsning av LSD i en væske blir sprayet på trekkpapir, som tørkes og kuttes i små firkanter, ca. 1 x 1 cm – «syrebiter». En sånn liten papirbit kan suge opp i seg mer enn nok LSD til å være en brukerdose.

lsdDette gir fordeler som er helt unike på det illegale rusmiddelmarkedet. Der vet man jo dessverre aldri om det man kjøper faktisk er det selgeren påstår, eller om det er blandet ut med andre, potensielt skumle stoffer. Med LSD-drypp er dette ikke noe problem. Den mengden stoff som kan oppsuges i en sånn trekkpair-bit er så liten, at praktisk talt alle andre kjemikalier enn LSD ikke ville ha noen effekt i det hele tatt i slike doser, om det så skulle ha vært dødelige gifter. Du kan m.a.o. ikke bli forgiftet! LSD er dessuten så billig å produsere (1 gram er nok til ca. 10 000 doser), at det ville være dyrere å blande ut med et hvert annet stoff istedenfor the real thing – og det er naturligvis ikke produsentene tjent med. I et intervju med Gateavisa nr. 3/95 uttalte dessuten Terje Kjeldsen, leder for kjemisk avsnitt på KRIPOS (som analyserer alt stoff politiet i Norge beslaglegger), at de i løpet av hans 21 år der aldri har sett urenheter i syrebiter. Enten inneholder de ren LSD, eller så inneholder de ingenting i det hele tatt. Det verste du kan bli utsatt for er altså å bli lurt, og da er jo ingen skade skjedd, verken for kropp eller sjel.

Praktisk talt all LSD distribueres i dag i form av slike papirbiter, men det finnes også bittesmå piller, på størrelse med et fyrstikkhode – såkalte «microdots». Her er mulighetene for urenheter naturligvis større, så disse bør du unngå hvis du vil være på den sikre siden. De ekte microdot’ene er dessuten tradisjonelt så sterke at de ikke egner seg for en førstegangs-tripper.

Blir du tilbudt LSD i andre former (pulvere eller større piller), kan du være ganske sikker på at det er svindel – ofte amfetamin («speed»), et usunt rusmiddel man absolutt bør holde seg unna.

 

Doser og priser

En minimumsdose for å få en skikkelig tripp er for de fleste ca. 100 mikrogram LSD – og det er også fullt tilstrekkelig første gang. Dessverre har du ingen mulighet til å vite hvor mye syre det er i en papirbit. Størrelsen, tykkelsen eller fargen på papiret har ingen sammenheng med styrken. Uerfarne trippere tenker lett at en papirbit er en passende dose, men det kan du ikke uten videre regne med. Det finnes papir-biter på markedet med opptil 250 mikrogram LSD (standard 60-talls dose), og det anbefales ikke første gang! Heldigvis har styrken på syrebiter gått ned siden 60-tallets glade kamikaze-trippere, så god syre i dag inneholder «bare» rundt 150 mikrogram LSD per bit.

lsd_blottersPrisen kan gi deg en pekepinn om styrken. Blir du tilbudt syre for en femtilapp, inneholder den gjerne ikke mer enn 50-70 mikrogram LSD. Dette kalles ofte «discosyre» fordi en del folk tar det på house-parties eller discoer. Det kan gjøre deg litt speeda og forsterke syns-inntrykkene, men det kan også lett bare gi ubehag og rastløshet – du er liksom verken på tripp eller nykter. Det vi skal ta for oss i denne artikkelen er imidlertid en ordentlig syretripp, og vi vil uansett på det sterkeste fraråde deg å ta din første syre på et house-party eller andre utesteder. LSD er en alvorlig greie, ikke noen flippete underholdning. Party-bruk får du heller ut-forske seinere, eventuelt.

En positiv bivirkning av at LSD er ulovlig, er at det spres i hemmelighet fra person til person. De fleste kommer i kontakt med det via en venn som allerede har prøvd, og hun eller han har derfor en ide om hvor sterke syrebitene er. Men vil du være ekstra forsiktig kan du jo prøve med en halv syrebit første gang. Det er alltid bedre å ta for lite enn for mye, du kan jo alltids prøve igjen en annen gang.

 

Omstendighetene styrer trippen

Det viktigste når du skal ta LSD er hvor du gjør det, og hvem du gjør det sammen med – det man kaller «setting» i psykedelisk faglitteratur. Dette er helt avgjørende for hvilken retning trippen tar. I motsetning til andre rusmidler som alkohol eller hasj har LSD nemlig ikke noen spesifikk virkning. Det gjør deg verken glad eller trist, ekstatisk eller paranoid – det er helt og holdent omstendighetene som bestemmer det. To syretripper er derfor aldri like, selv for den samme personen med samme dose. LSD gjør deg totalt åpen, uten de beskyttelsesmekanismene og murene vi normalt går rundt med. Sterkt eller svakt lys, farger og mønstre, lydene omkring deg, vibbene fra de du er sammen med overtar sinnstilstanden din – du har små muligheter for å styre sjøl. Altså er det viktig å gjøre dette i omgivelser som sikrer en positiv opplevelse:

 

Hvor

psychfoss

Naturen er det perfekte trippested

Du bør finne et isolert sted å ta LSD’en, et sted der du og «trippepartneren» din får være helt i fred, uten å bli forstyrret av utenforstående som ikke er med på trippen. Når du tripper er du ikke i stand til å oppføre deg «normalt». Du er ikke lenger i stand til å smile og nikke på de riktige stedene eller svare på en vanlig måte. Disse tusener av små sosiale regler og forventinger som du til daglig håndterer helt automatisk, uten engang å være klar over at de er der. Bare det å holde gående en normal samtale med naboen om været eller hunden han er ute og lufter kan bli ekstremt slitsomt og traumatisk. Du merker at du faller utenfor, at han kikker litt undrende og usikkert på deg, og det er da lett å bli paranoid – særlig fordi du veit at det du gjør er ulovlig. Altså unngår vi «normale» mennesker når vi tripper.

Naturen er det perfekte trippested. Velg en deilig varm sommerdag med solskinn, og finn deg et vakkert, ensomt sted langt ute i skogen, fjernt fra alle turgåere og joggere. Gjerne ved bredden av en liten innsjø eller tjern – vann er veldig beroligende under en tripp. En øde strand ved havet er også velegnet. Eller kanskje på fjellet. Dette avhenger naturligvis av hvor du bor, og hva slags landskap du foretrekker.

Gjør syretrippen din til en begivenhet, en picknic! Du må avsette en hel dag, og start gjerne litt tidlig. Ikke før etter en 8-10 timer har du kommet såpass ned mot normal bevissthetstilstand at du igjen er i stand til å omgås vanlige mennesker. Pakk en liten trippesekk, og ta gjerne med et teppe el.l. å sitte på. Rikelig med drikke er nødvendig: vann, saft eller jus – ikke alkohol. Ettersom dere kommer til å være ute i mange, mange timer må du også ta med noe å spise. Mens trippen er på sitt sterkeste kommer du antakelig ikke til å være særlig interessert i mat. Du blir så opptatt av å se på alt som er rundt deg at du ikke merker at du blir sulten eller sliten. Men det blir du likevel, særlig fordi man på syre har en tendens til å gå lange turer. Ta med noe lett-spist mat; bananer, appelsiner og annen myk frukt er perfekt. Sjokolade og eventuelt matpakke er bra å ha til litt seinere på trippen.

En av de få typiske effektene LSD har er at pupillene utvider seg voldsomt. Øynene dine mottar derfor mye mer lys enn vanlig, og det kan lett bli slitsomt. Husk derfor solbriller!

Du kan også trippe inne, selvom det blir en mye mer begrenset opplevelse enn ute i naturen. Innendørs er du jo i et totalt menneskeskapt, syntetisk miljø, hvor alt er rett, firkantet og planlagt. Det kan på ingen måte måle seg med naturens krokete former, men gir en del andre fordeler. Du kan høre på musikk, kikke på bilder, studere mønstrene i tapetet eller veggtepper, tegne, ta deg en dusj – alt dette får en helt ny, interessant dimensjon under innflytelse av LSD. Uansett, også her må du sørge for at dere er uforstyrret under trippen. Velg en dag du veit at ikke mor eller andre kommer på besøk, trekk ut telefonen og ikke svar hvis noen ringer på døra.

 

Hvem

En like viktig brikke i en syreopplevelse er hvem du gjør det sammen med. Du bør m.a.o. ikke trippe aleine, ihvertfall ikke første gang! Når dere er to kan dere prate sammen underveis om hvordan det føles og hva dere opplever, og berolige hverandre når merkelige ting skjer. «Ser du det jeg ser, eller er det bare en hallusinasjon?» Og enda viktigere: da har du noen å dele opplevelsen med etterpå. Det er ikke mange i vårt samfunn du kan prate med om slike ting!

Trippepartneren din må være en du føler deg helt trygg på, som er innforstått med hva dere skal i gang med og villig til å hengi seg til opplevelsen (ingen må presses til å ta LSD; det nærmest garanterer en dårlig opplevelse). Alle normale sosiale roller og forventninger må settes til side. Om en av dere finner ut at han vil stå på hodet, sitte å se på skyene eller bare ligge med øynene igjen uten å prate må det være greit. I perioder av trippen kan det være vanskelig å prate – da lar dere bare være. På den annen side, hvis du eller trippeparteren din føler seg urolig eller synes at trippen er vanskelig, må dere prate om det. Dette er ikke tidspunktet å spille tøff på, nå må dere bare være de dere virkelig er. Trippepartneren din må være en du kan vise deg svak for, uten at noen av dere synes det er pinlig. Husk at dere er begge i samme situasjon. Åpenhet gir trygghet under trippen og en unik mulighet for et dypere vennskap. Fortrolighet er nøkkelordet her; det som skjer under trippen blir mellom dere.

 

confusedDitt eget hue

Den tredje brikken i en syretripp er naturligvis ditt eget hode, hvilken tilstand du er i. Velg en dag du føler deg opplagt og i godt humør, ikke når du er trøtt eller fyllesjuk. LSD virker sterkt psykoanalytisk. Problemer med kjæresten, uavklarte forhold til foreldre eller undertrykte følelser og tanker du ikke helt vil vedkjenne deg, har en tendens til å boble opp i bevisstheten under en syretripp. Dette er jo en god ting, det er gammel psykologisk kunnskap at problemer ikke kan løses før du innser at de er der. Men er du virkelig klar for det akkurat i dag? Dette er det bare du som kan avgjøre. Hvis du er i en periode der du føler deg angsfyllt, deprimert eller nervøs får du heller vente på bedre tider før du tar syre!

 

Slik forløper en tripp

Når du spiser syrebiten tar det minst en time før den begynner å virke. Noen ganger og for noen mennesker kan det ta enda lenger, særlig hvis du har mye mat i magen. Så vær tålmodig: ikke ta mer LSD fordi du tror den første dosen ikke virket!

Det første du merker er en lett kribling eller uro i kroppen mens trippen bygger seg opp. Det er litt ubehagelig, men varer ikke så lenge. Det beste er å legge seg ned, gjerne med øynene igjen, og slappe helt av. Ta deg tid, her er ingen hast. Er du hjemme, kan du eventuelt sette på noe lav, rolig musikk. Mange kjenner også litt murring i magen – da kan du f.eks. spise litt banan.

Etter en stund gir kriblingen seg, og mer psykedeliske effekter setter inn. Underlige, myke «bevegelser» bølger gjennom kropp/sjel. Etter ytterligere en time har trippen kommet opp på full effekt. Du våkner til, og får behov for å åpne øynene og sette deg opp. Det er litt av et syn som møter deg. Det er som om du ser verden for første gang, som Adam i paradis på den første dag. Allting blir sylskarpt, farger får en utrolig intensitet og glød, helt dagligdagse gjenstander blir interessante og betydningsfulle. Overflatestrukturer og bevegelser blir en fryd bare å se på, barken på et tre, skyene på himmelen, sola som glitrer i vannet.

Det har blitt fokusert mye på hallusinasjoner i forbindelse med LSD. Med de dosene vi her snakker om blir de ikke så voldsomme som historiene vil ha det til. Du ser ikke ting som ikke faktisk er der, men omgivelsene kan miste sin faste form i synsbildet. Ting kan svaie og bølge seg, overflatestrukturer bli flytende eller rennende på umulige måter – små virvler eller buktende mønstre som tang som duver i bølgene. Merkelig nok forblir synsbildet sammenhengende likevel, det er ikke som støy på en TV-skjerm. Det er fascinerende og utrolig vakkert, du blir helt overveldet og imponert over de fantastiske evnene hjernen din har til bildemanipulasjon. Du ser og ser, helt fortapt i dette mirakelet som har åpenbart seg rundt deg.

Men LSD er også en sjokkerende opplevelse. Det kan være temmelig skremmende når hele den vante verden går i oppløsning, og du ikke engang kan stole helt på synet lenger. Noen tror de er i ferd med å bli sprø, og prøver å holde igjen, få kontroll over situasjonen. Det er helt galt taktikk, og dømt til å mislykkes uansett. Bare rolig – det er slett ikke du som er gal, det er bare det virkelighetsbildet vi er flasket opp med som er så altfor begrenset! Ting er slett ikke så faste og absolutte som vi er vant til å tro; det oppdager du nå. Den riktige holdningen er å bare flyte av sted, godta alt som skjer – da går det bra. «Turn off your mind, relax, and float downstream… it is not dying», som Beatles sang en gang.

Det går fint å kombinere litt hasj med LSD. Du blir ikke så lett stein, det bare runder av litt i kantene. Men ikke røyk for mye, det bare ødelegger den klare, våkne følelsen av å være helt tilstede som LSD gir.

Det er ikke bare omgivelsene du ser klarere på syre, du ser også tvers gjennom deg sjøl. En vanlig innsikt er å oppdage at det imaget eller sosiale rollen du har havnet i, stemmer dårlig overens med hvem du virkelig er. Kanskje ser du også at du slett ikke er så snill og ålreit som du og andre har trodd. Det kan være dypt rystende og vanskelig å håndtere. Dette er en annen viktig grunn til at du ikke bør trippe aleine; en god venn kan hjelpe deg gjennom slike episoder, og peke på de mulighetene det gir for positive forandringer.

Jeg’et, dette lille spotlightet vi normalt ser verden gjennom, går helt eller delvis i oppløsning mens du er på LSD. Det skillet du normalt føler mellom deg sjøl og omgivelsene viskes ut. Du føler deg i ett med omgivelsene, og det fører naturlig til medfølelse, kjærlighet; peace, love & understanding er ikke bare en tom frase… En vanlig aha-opplevelse er at det er her du hører hjemme, det er naturen som er virkeligheten. Dette vet vi jo allerede fra økologien, men nå opplever du det også på et følelsesmessig plan, det blir virkelig. Jeg vil si det er den sunneste og viktigste innsikten en LSD-opplevelse kan gi deg. Det er også grunnen til at vi så sterkt anbefaler naturen som trippested; det er ikke behagelig å føle seg i ett med en neon-belyst betongby eller en motorvei.

For at vi skal kunne fungere i hverdagen, filtrerer hjernen normalt bort det som er velkjent, anser det som uviktig. Du går ikke rundt og er konstant oppmerksom på alt omkring deg. På LSD derimot sanser du direkte, uten at hjernen foretar noen tolkning av det du opplever. Det er derfor allting framstår som betydningsfullt, viktig og nært. Men samtidig kobles også mye av forståelsen ut. Du kan f.eks. merke at du skjelver, uten å skjønne at du rett og slett er kald. Eller du kan føle at verden blir trykkende og tung, og først etter en stund oppdage at det er fordi du sitter i solsteika og svetter!

Selvom det merkes mest på synssansen, forsterkes alle sanser med LSD. Hørselen forstyrres ikke av hallusinasjoner, men også den får en ny dybde, en følelse av betydningsfullhet. Hører du på musikk, glir du fullstendig inn i stemningen. Agressiv, stressende musikk kan bli uutholdelig; myk, vakker musikk gjør deg totalt avslappet. Dette er m.a.o. ikke tidspunktet for punk!

Topp-nivået i LSD-opplevelsen varer kanskje en to-tre timer. Men for deg kan det virke uendelig. Følelsen av tid blir borte, du bare er i øyeblikket.

Også oppfattelsen av størrelser og avstand forandrer seg. Ting virker gjerne lenger borte enn de virkelig er. Men på tross av alt dette fungerer kroppen likevel som normalt. Du føler deg ikke sløv eller sjangler som med andre rusmidler. Tvert imot, du får en mye sterkere kontakt med kroppen din enn til vanlig, mye mer presis kroppskontroll. Tripper du ved vann, blir du sikkert fristet til å ta deg et bad; det er en vidunderlig sensuell opplevelse på LSD. Du bør imidlertid vente med det til du har kommet litt ned igjen. Ikke fordi du er ute av stand til å svømme, men fordi det blir vanskelig å avgjøre avstanden til land eller hvor store bølgene rundt deg egentlig er. Du bør også holde deg unna sykler og motorkjøretøyer!

Etter noen timer begynner du så langsomt å stige ned fra trippen. Ting faller litt etter litt på plass igjen, synsbildet roer seg, du kan holde lengre tankerekker i hodet uten at de renner ut mellom fingrene. Mange synes dette er den beste delen av trippen. Du føler at du har vært gjennom et fantastisk eventyr, en lang saga, og er avslappet, mett og tilfreds, men lys våken.

 

Og etterpå…

peiskosEtter trippen er det på tide å dra tilbake til sivilisasjonen igjen. Finn et hyggelig sted der dere kan være i fred, lag en kopp te og sett på noe interessant musikk. Dere har helt sikkert mye å prate om – hva var det egentlig som skjedde, og hva betyr det alt sammen?? Denne delen er like viktig som selve trippen. Ting dere følte og tenkte mens det pågikk, men kanskje ikke var i stand til å prate om akkurat da. Det vil ennå ta mange timer før dere kan sove. Alkohol er et dårlig middel å roe seg ned på nå. Røyk heller noen jointer hvis dere har, det passer også godt inn i stemningen.

Når du omsider er i stand til å sove, får du en lang rolig natt, uten særlig drømmer. Dagen etter våkner du frisk og opplagt, LSD gir ingen hangover. Men du er fremdeles i en veldig spesiell stemning. Mange regner også dagen etter som en del av trippen. Så sørg for at du har fri den dagen også, ingen jobb eller avtaler du må holde.

 

Hyppighet

«Ah», tenker du kanskje, «Det perfekte rusmiddel. Ingen bivirkninger!» Vel, det er ikke helt sant. Riktignok gir ikke LSD noen hangover, og etter over 50 års bruk har man ennå ikke påvist noen fysiske skadevirkninger. Men en enkelt tripp er en ting; noe helt annet er hvis du skulle finne på å gjøre dette ofte. LSD er absolutt ikke egnet til å erstatte fredags-fylla som underholdning! Når du tripper arbeider hjernen på et mye høyere nivå og en mye høyere hastighet enn normalt; det er krevende og slitsomt. Gjør du det ofte, vil du bare bli utbrent, irritabel og nervøs. Du bør minst la det gå et par-tre uker før du eventuelt prøver igjen. Det vanskeligste med LSD er ikke selve trippen, men det å etterpå integrere opplevelsen i hverdagen på en brukbar måte. Det tar tid. Mange tar bare en eneste syretripp, og er fornøyd med det. De som fortsetter tar kanskje en to-tre tripper i året. Husk at verden består av langt fler og viktigere ting enn rusmidler, uansett hvor fascinerende LSD er. Du kan ikke tilbringe hele livet i en trippet tilstand.

 

LSD er ikke for alle

Ingen går upåvirket gjennom en skikkelig syretripp. Det forandrer ditt syn på deg sjøl, forholdet til venner og resten av verden, hva du prioriterer i livet. Det blir ikke lett å bare fortsette som om ingenting hadde skjedd. Ønsker du virkelig en sånn dyptgripende forandring?

Et annet moment vi gjerne vil nevne uten å virke arrogante eller nedlatende er alder. Er du tenåring, er det en god ide å vente noen år med å ta syre. Den delen av livet er litt av en tripp i seg sjøl; allting forandrer seg, allting er flytende, du har ikke stivnet i noe mønster ennå (heldiggris!). Det er best å ha litt ballast før du begynner å løse opp virkeligheten din med LSD, ellers kan forvirringen bli total.

På ett punkt er den psykedeliske undergrunns-bevegelsen og den etablerte legevitenskapen skjønt enige : epileptikere og gravide må holde seg unna LSD og andre sterke psykedelika!

Til slutt vil vi bare si: God tur!

 

Are Krishna

Opplysningsrådet for Psykedelika
OpplysLogo

 

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on LinkedInShare on Google+Email this to someone

  1 comment for “LSD for nybegynnere

  1. avatar
    27/05-16, 22.36

    Basura!!!!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.