«Barn som fikk gode resultater på IQ-tester som fem og ti år gamle brukte oftere hasj som 16-åring og tyngre stoffer som 30-åring.
- Dette er et interessant funn, men ikke veldig overraskende, sier sosiologiprofessor og rusforsker Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo (UiO).»

http://www.forskning.no/artikler/2011/november/305051

Anonym #2: Kall meg Mr.Boombastic, men jeg prøver å henvise til rusforakten som en generalisert holdning. Om du trenger direkte eksempler har Børge Brende i dag etterlyst en dugnad mot khatbruk – http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3711595.ece – Sitat: «- I prosjekter vi har her hjemme har vi sett at khatmisbruk rammer familier, barn og unge. Foreldre sitter på kafé og tygger fremfor å hjelpe barn med lekser, bidra i fritidsaktiviteter og så videre.» Jeg mener dette er et godt eksempel på at planten ikke er problemet, artikkelen handler ikke om hvilken ruseffekt, hvilke skadevirkninger eller praktiske funksjoner planten har – den handler om de som får negativ effekt av et rusmiddel. Om vi skal kjempe mot dårlige foreldre kan vi stenge kafeèr for godt, holdningene Brende utviser handler om rusproblemer, ikke om planten khat. Den pleide faktisk å være nok en av grønnsakene i butikkene på Grønland. Men så ble det krig mot bruken, og plutselig er det masse problemer. Det er nesten så vi har sett det før, eller hva?

Ellers vil jeg be deg bruke andre betegnelser enn «Knutsen og Co» – Arild Knutsen er den eneste som uttaler seg på vegne av Arild Knutsen. FHN har åpne kanaler og møter, så jeg håper dere kan føle at dere blir hørt.

God sommer til begge!

Til Lars Hoem: Jeg kikket litt på ulike nettsteder og ser at du «tas» av Arild Knutsen sine tilhengere.

Jeg opplever deg ikke som negativ Lars. Men jeg synes at du blir gjort narr av. Knutsen og co gjør narr av deg mener jeg å se og føle. Noen av de, ikke alle. Jeg synes det er greit at du smalt godt verbalt til her i din kommentar.

Jeg har i mitt liv vært full av skam og skyld og forvirring. Det skyldes bl.a seksuelle og psykiske overgrep fra barndommen av. I dag har jeg det veldig godt. Den jeg ble utsatt for overgrep fra var en usedvanlig godt likt person. Snill som dagen lang. Vedkommende fortalte stadig at alle andre var grusom mot det og mot meg. Og hvor hjertegod, from etc vedkommende selv var. Og at det aldri klarte å ta igjen for seg(krokodille tårer inntreffer..). Vedkommende var alkoholisert og klarte å få med seg alle mot meg. Jeg ble og blir uglesett av omverden fordi jeg ikke besøkte den rusavhengige. Men jeg klarte ikke å besøke vedkommende noe særlig, jeg ble fysisk syk av det. For meg er det viktigere å ha et godt liv, enn å gi etter for noen unyanserte mennesker som har en atferd som smaker besk kaffe. Vedkommende er død og lenge etter det`s død hadde jeg skyldfølelse for ikke å ha stilt opp, men en dag innså jeg at jeg hadde gjort det som var rett for meg ved å avvise og ignorere vedkommende. Den alkoholisertes tilhengere vil alltid støtte den alkoholiserte og «skyte» meg.

Voksne som tenker og handler i sort/hvitt, etterlater seg mennesker som er skyldbetynget, forvirret og utslitte. Det er enhver nevrobiolog sitt mareritt når dens forskning brukes til å skjule «forbrytelser», tror jeg.

Poenget er at det finnes alltid nyanser. Jeg synes det er noe sjarmerende ved mennesker som er rusavhengige, noen av de. De er ofte så ærlige. På et navkontor sa ei tydelig ruset dame høyt:»Æ fikk bærre 400 krona i nødhjelp. Det holder kun til to skudd heroin det!» Hun som jobbet der svarte høyt:»Er det ingen som selger billigere og bra heroin da?» Så undret de seg litt sammen så jeg. Alle dro på smilebåndet og likte åpenheten. Åpenheten skyldes nok bl.a at hun som jobber der tydeligvis inkluderer enhver. Jeg hørte en av de andre ansatte ba noen sovende narkomane gå, da sa hun som jobbet der fast: «nei, det skal de ikke.» De narkomane reiste seg opp å skulle gå som om det var en selvfølge at de skulle gå, men de stoppet da hun sa nei.. En annen ansatt sa da at de narkomane kunne gå på et eget rom å sove, slik at det så bedre ut. Hun som jobbet der sa da;»Oh Jesus.. vi er i år 2010. Folk har sovet overalt i lang tid. La de sovne på sofaen om de vil. Ikke fei de innpå et rom fordi dere mener at det ser stygt ut med sovende mennesker». Hun fikk visstnok mye bråk med ledelsen etterpå. De virket hysteriske og maktkåte, mens hun søkte kun å ha det godt for enhver. Man kan undre seg på slike konflikter, hva er poenget liksom.

Jeg tar ikke avstand til rusen, men jeg tar avstand til mennesker jeg opplever det ubekvemt å omgås. Om en del av det mennesket er rus eller ikke rus, er ubetydelig for min del. De jeg ikke vil være sammen med, er ikke fordi de er ekle eller lign , men fordi jeg ikke er interesert. Det bare føles feil rett og slett.

Lars, jeg håper du lar Arild Knutsen være i fred fra nå av. Du kommer ingen vei. Han er ikke interessert i dialog med deg, tror nå jeg da. Ikke med meg heller, og det er helt greit.

God sommer Lars og du Anonyme over her

Enig med deg anonym 20.06 på 01.04.

Takk for svar Reynolds. Hvordan og hvor meningene/holdningene oppstod er svært interessant. Og hvordan meninger/holdninger viser seg i dagens samfunn.
Reynolds, du vekker engasjement som du ser. Mange takk for det! Men jeg er fortsatt ikke så sikker på at du har rett i alle dine påstander i din kronikk, men jeg skal undre meg litt på det.

Det er kommentarer om Arild Knutsen her ser jeg. Jeg vil også beskylde han for noe: «nemlig for å ha nært utryddet forakten for rusavhengiges rusbruk. Og! Snart er det ikke lenger straffbart å bruke narkotika.» Jeg kjenner han ikke, men fy fillern så dyktig han må være. Hvis Reynolds har rett i sine påstander, så får «vi» sende Arild Knutsen ut til det rurale Norge. En Arild Knutsen turne. Det hadde faktisk ikke vært dumt uansett.

God sommer!

Dagens syn på rus er heldigvis et annet enn for 30 år siden, men jeg er redd du har et litt urbant fokus om du tror endringen har vært landsdekkende i Norge. Rusforakten lever, og den viser seg i enhver debatt hvor sykdomsbegrepet diskuteres. Kronikkens mening var å gi en oppsummering på hvor dagens holdninger har sitt opphav, selv om de ofte styres emosjonelt. Jeg ville også ha fokus på at det ikke er substansene, men rus i seg selv som av mange anses som et problem. Denne generaliseringen fører til fordømmelse, og er en misforståelse av en viktig bilogogisk funksjon. Rus bør som begrep kanskje også inkludere rekreasjon/velvære som resultat av trening, sex, mat o.l

Det råder nok mer en forvirring rundtom, som gjør seg gjeldende i forakt for det meste. Emosjonelt sett handles det utifra frykt og angst. Det hives ut noen påstander hist og her. Det er i hvert fall mine inntrykk.

I dag er vel den bestående oppfattelsen av rusavhengighet at det er en sykdom, og den syke skal behandles som om han/hun er lam fra hårroten og ned til tærne. Man kan alltids spørre om sykdomsperspektivet er et menneskesyn som er menneskeforaktlig eller ikke.