Klimaskeptikernes hevn?

Under og etter klimakonferansen i København i desember i fjor, kom det kritikk mot FNs klimapanels raport på ca. 3000 sider. Dette skapte olje i maskineriet til klimaskeptikerne og de fikk omsider den oppmerksomhet de lenge hadde kjempet for å få i media. Ja, de fikk faktisk utrolig mye publisitet. En ny meningsmåling viser dessuten at færre enn tidligere tror på klimaforandringene, så det er ikke tvil om at klimaskeptikerne omsider har klart å gjøre en god markedsførings- og mediajobb. Vel så riktig er det vel å si at media generelt har gjort en tilsvarende dårlig jobb og kanskje vært mer opptatt av lesertall enn kritisk journalistikk, for nå har en tidligere så marginal gruppe klart å snu vinden om klimabevissthet. Det ironiske er at de bruker samme teknikk de selv har vært utsatt for, nemlig kildegransking.

Før klimakonferansen var klima­skeptikerne kraftig på banen i nettdiskusjoner og med kommentarer i forskjellige aviser i et tappert forsøk på å forklare at klimaforandringer vi opplever ikke er menneskeskapt. Mediadekning ellers sto vel heller i forhold til at skeptikerne tross alt utgjorde en relativt liten gruppe, hvorav mange fra konspirasjonsmiljøer. De dundret løs med professorer og meterologer som skulle bevise deres påstander. Litt uheldig møtte de oppegående mennesker som kikket nærmere på kildene og argumentasjonene.

Det finnes sikkert enkelte forskere ved siden av organisasjoner som the US Chamber of Commerce og selvfølgelig olje- og kullindustrien som mener at klimaendringer overhodet ikke har noe med menneskers forbruk bl.a. av fossile brennstoff å gjøre. Når man ser at den harde kjerne av forskere som benekter vår rolle i den globale oppvarmingen er sponset av bl.a. oljeindustrien, bør noen varselbjeller ringe og man bør være ekstra kritisk. Til sammen utgjør de en svært liten andel av forskerne. Likevel høres de nå ut som de er tusenvis.

Det er selvfølgelig svært uheldig at det er feil i klimapanelets rapport, men la oss nå se litt nærmere på feil i klima­diskusjonene fra skeptikernes side, da dette ikke har fått tilsvarende mye omtale i media. Noen få ledende skeptikere skal jeg gå litt grundigere etter i sømmene, resten bare kort.

Bjørn Lomborg

SKAL DENNE MANNEN REDDE VERDEN?
Bjørn Lomborg er en ofte sitert “forsker” i klimadiskusjoner grunnet sine to bøker Cool It: The Skeptical Environmentalist’s Guide to Global Warming (2007) og The Skeptical Environmentalist/Verdens sande tilstand (2001 / 1998). At han overhodet ikke har erfaring fra klimaforskning, fysikk eller meterologi, men derimot matematikk og statistikk, kommer ofte ikke frem* (han er cand.scient.pol.), ikke engang i et interview i The Ecologist 16. mars i år. Det er rett og slett svært betenkelig! Etter å ha blitt innklaget til Udvalgene vedrørende Videnskabelig Uredelighed, UVVU, for vitenskapelig uredelighet i boken The Skeptical Environmentalist erklærer UVVU i sin avgjørelse at Lomborgs bok faller inn under begrepet ”objektiv videnskabelig uredelighed” og er ”i klar strid med normerne for god videnskabelig skik”. Etter mye blest i dansk akademika og media om UVVU og deres funksjon, klager Lomborg på avgjørelsen til Videnskabsministeriet, som er ankeinstansen. Videnskabsministeriets arbeidsgruppe kommer med en rapport hvor det fremgår at UVVU i Lomborgs sak overskred hjemmelen for eksisterende regler og et halvt år senere kom de med en kraftig kritikk over UVVUs avgjørelse over Lomborgs bok. Så kanskje ikke Lomborg er så ille likevel? La oss nå følge med videre, for han kom med Cool it i 2007. Cool it fikk mye omtale og Lomborg ble av den engelske avis The Guardian omtalt som “en av 50 mennesker, som kan redde jorden” mens Foreign Policy rangerte ham som nummer 14 på en liste over “the top 100 public intellectuals.” The Skeptical Environmentalist har fått mye omtale ikke minst grunnet sine overveldende mange referanser.
Howard Friel (som også tidligere har fokusert på mediakritikk) har tatt for seg samtlige referanser og kommentert hver eneste én, i en bok kalt The Lomborg Deception som publiseres av Yale University Press i disse dager. Hans konklusjon er nådeløs. Ved siden av ikke-eksisterende fotnoter, støttet i mange av tilfellene kildene overhodet ikke Lomborgs forklaringer, men Lomborg avfeier dette med at han har tatt dem med for å kritisere dem… Jada. Cool it åpner med en lang forklaring om at isbjørner ikke er truet, snarere er tallet stigende og at isbjørnene vil være tjent med varmere klima. En av referansene er fra en bloggpost, en annen fra en studie som overhodet ikke nevner isbjørner. En tredje studie han referer til, sier tvertimot at fødsels­ratene blant isbjørner synker dramatisk ved siden av omtale andre trusler for isbjørnene.

En annen interessant påstand Lomborg har, er at global oppvarming vil forhindre dødsfall siden færre vil dø av kulde. Riktignok sier tre av hans fire kilder det motsatte.

I motsetning til klimaskeptikere flest, oppgir i det minste Bjørn Lomborg kilder. Det gjør det lettere å se det Friel kaller “a performance artist disguised as an academic.”
Biologen Thomas Lovejoy skriver forordet til The Lomborg Deception. I forordet sier han at Lomborgs arbeide fremstår som ren ønsketenkning. Argumenter fra Cool it går igjen hos klimaskeptikere som ofte utelater kildehenvisninger.

OLJEINDUSTRIENS TROVERDIGHET
Når man ellers også bruker forskere med politisk tilhørighet på den ytterste høyrefløy som samtidig har nær tilknytting til og sponsorer fra oljeindustrien, får det faktisk noen av oss til å lure på Hvorfor? Spesielt når dette gjentar seg. Man skulle tro at ingen husker hvordan tobakksindustrien hadde “seriøse” forskere som støttet dem. For de som tviler, er det bare å google litt på disse forskerne. Informasjon er heldigvis lett tilgjengelig i våre dager. Verdt å merke seg er at det finnes en rekke grupper med tilforlatelige navn som Greening Earth Society, som misvisende indikerer at de er miljøorienterte grasrotbevegelser mens de faktisk er lobbyist­er for industrien.

Aradhna Tripati slo hull på en av de vanlige klimaskeptikermodellene

Professor Robert M. Carter ble mye brukt med sin ismodell som går 800.000 år tilbake i tid, bl.a. forklart i en 36 minutter lang film. At denne var full av hull, ikke minst beskrevet i nyere ismodeller som går 20 millioner år i tid tilbake (Tripati, UCLA newsroom, oktober 2009**), var vanskelig å svelge for klimaskeptikerne. Carter latterliggjorde og gikk hardt ut mot forskere som brukte datamodeller. Å bruke alle mulige modeller for å forstå problematikken, skulle visstnok være feil og et problem. Ikke bare har Bob Carter lang historie innen oljesektoren, men også solide fundings fra industrien, såvel olje- som tobakksindustrien. Google litt på hvor ExxonMobile sender store summer for “Climate Change Support”, Tech Central Science Foundation (journo-lobbying) samt Bob Carter og man er på sporet av oljeindustriens lakeier som skal forklare klimaforandringer. Kritikerne har etterlyst peer review-resultater fra Carter og hans like, som Cris deFreitas, John McLean m.fl.

En annen kilde som klimaskeptikere ofte benytter er H. Leighton Steward (født 1935)***. H. Leighton Steward (født 1935) er diretør av EOG Resources Incorporated (tidligere Enron Oil and Gas Company) innenfor sektoren BASIC MATERIALS / Independent Oil & Gas. Der tjente han $ 617.151 i 2008. Han gikk av med pensjon i 2000 fra Burlington Resources Inc., et olje- og gasselskap, hvor han hadde vært viseformann siden 1997. Han var tidligere styreleder for U.S. Oil and Gas Association og The Natural Gas Supply Association og er fortsatt æresdirektør av of the American Petroleum Institute.

Frederick Seitz (1911 – 2008), startet i 1979 som betalt konsulent for the R. J. Reynolds Tobacco Company etter å ha vært president for The Rockefell University fra 1968 til 1978. Til støtte for sine arbeidsgivere kom han bl.a. med følgende utsagn: “There is no good scientific evidence that passive inhalation is truly dangerous under normal circumstances.” Han disponerte hele 45 millioner $ fra tobakksindustrien for “helsestudier”. Senere grunnla han George C. Marshall Institute og var styreleder. Instituttet ga ut i 1994 en publikasjon av Seitz “Global warming and ozone hole controversies: A challenge to scientific judgment.” Her stilte han spørsmåltegn ved KFK-gassers (CFC) innvirkning på ozonlaget… Siden har han brukt “usikkerhetsmomentet” som han så effektivt brukte for tobakksindustrien, for å betvile menneskapt global oppvarming. Seitz mottok årlig et seksifret bløp i dollar fra Exxon Mobile og ble av dem omtalt som en vennligsinnet forsker som kunne “reposisjonere global oppvarming som en teori mer enn et faktum”. Seitz signerte også the Leipzig Declaration i 1995 som i sin nyversjon i 2005 erklærte at mange klima­spesialister nå er enige om at aktuelle observasjoner fra værsatelitter overhodet ikke viste noen global oppvarming, i sterk kontrast til dengangens 17.000 signaturer fra forskere som mente det motsatte.**** Seitz er nærmest å anse som klimaskeptikernes far…

Patrick J. Michaels fra libertarianske tenketanken Cato Institute, var redaktør for World Climate Report som ble utgitt av den ikke-kommersielle organisasjonen Greening Earth Society som ble dannet av, tro det eller ei, Western Fuel Association, ofte omtalt som en front for industrien…mens de utgir seg for å være talerør for grasrota. Søker man på fundings på denne mannen (sourcewatch.org), er det forbausende å se hvor godt man kan tjene på å ha sammenfallende tanker og idéer som olje- og kullindustrien…
Professor (i geografi) Robert C. Balling, Jr., tidligere leder av Office of Climatology og medlem av den lille gruppen “List of scientists opposing global warming conscensius” har i senere tid faktisk innrømmet (Baling and Sen Roy, 2005) at det er mulig at forandringer uten om solen kan gi resultater som global oppvarming. Også han har vært “heldig” med fundings fra bl.a. ExxonMobile.

Den danske fysiker Henrik Svensmark med sin hypotese om at intensiteten av den kosmiske stråling styrer jordens klima og derved er helt eller delvist ansvarlig for den globale opvarmning, har fått massiv motstand i flere av verdens mest kjente, vitenskapelige tidsskrifter og av andre forskere. Svensmark har ikke ønsket å forsvare sine idéer ovenfor disse. Også her savnes peer rieviews.

Nick Griffin, tidligere formann i the British National Party og nå også medlem i EU-parlamentet, blir utrolig nok også sitert. Mange av hans argumenter er hentet fra Lomborg.

HØYRESIDEN ELSKER DEM
Flere andre forskere som hevder at menneskapt klimaendringer ikke er tilfelle som det stadig blir referert til i diskusjoner jeg har deltatt i, var i København på den alternative miljø­konferansen, Copenhagen Climate Challenge, organisert av blant andre det høyrepopulistiske og sterkt nasjonalistiske Dansk Folkeparti og Committee for a Constructive Tommorrow, en lobbygruppe sponset av ExxonMobile, Chevron, DaimlerChrysler Co. Fund med fler. Blant talere på denne konferansen, nevner jeg fort og kort:

Professor S. Fred Singer (født 1924) har jobbet for de aller fleste store amerikanske kull- og oljeselskaper og hatt nær tilknytting til tobakksindustrien. Hans meritter er ellers svært omfattende. Google videre.

Lord Christopher Monckton: Tid­ligere politisk rådgiver for Margaret Thatcher. Aktiv debattant i engelsk presse. Ønsker mer atomkraftverk som miljøtiltak. Under sin misjonsrunde i USA høsten 2009, fremholdt han Obamas hensikt under COP15 var “å påtvingeen kommunistisk verdens­regjering for verden”. Han er ellers å betrakte som langt, langt ute på høyresiden politisk og hadde vel sannsynligvis verdens drøyeste påstander og holdninger hva gjelder bekjempelse av AIDS, hvor han har foreslått månedlige blodprøver av samtlige borgere og livstidskarantene (internering) for HIV-smittede… Han har senere revurdert sitt ståsted angående AIDS da det ikke lenger er praktisk mulig på grunn av antall smittede å isolere disse. Mye interessant lesning om mannens standpunkter og uttalelser, for de som søker god underholdning.

Professor Ian Plimer, australsk geolog og direktør for tre gruveselskaper. Utgitt en rekke akademiske publikasjoner og seks bøker. Fått mye kritikk for sleivete og feilslåtte logiske slutninger. Støtter Lord Monckton tanker om menneskeskapt global oppvarming som en ren propaganda fra venstre­siden.

Professor Niklas Nils-Axel Mörner, mest kjent for sine påstander om at havnivået visstnok skal ha sunket i det sør-indiske hav de siste 30 år. Dette har ikke blitt dokumentert videre men hans tanker har likevel godt fotfeste hos miljøskeptikere og ikke minst i konspirasjonsmiljøer.

Professor Cliff Ollier, geolog og geomorfolog. Møtt sterk motstand på sine påstander om at en “kollaps” av Grønnlandsisen den antarktiske is ikke kan skje. Hadde en video på Youtube etter møtet i København som nå er fjernet “due to terms of use and violation”. Kan de muligens ha feilsitert kilder?

David Gress, tidligere nestformann i styret for den partipolitiske uavhengige, (markeds-) liberalistiske og borgerlige tenketanken CEPOS (ikke ulikt Cato Institute), nå tilknyttet som forsker. Tilhenger av dødsstraff (foretrekker henging). Forsøkt å avvise menneske­skapt global oppvarming i flere avisinnlegg med naturvitenskapelige argumenter men alltid blitt møtt motstand hos andre naturvitenskapelige forskere.

Martin Ågerup, dansk økonom og økonomisk historiker direktør i tidligere nevnte tenketank CEPOS.

Stuart Wheeler, ukjent, engelsk forretningsmann inntil hans £ 5 millioners støtte til the Conservative Party i 2001, hvor han ble ansett å tilhøre høyrefløyen. Ble sparket ut av partiet etter intern kritikk fulgt av en donasjon på £ 100.000 til The United Kingdom Independence Party. Anslått personlig formue i 2008: £ 40 millioner Han er ellers mest kjent som storgambler og pokerspiller og for sitt “spread betting” firma IG Index. Kanskje han ser på global oppvarming som nok et spill?
Tidligere omtalte Leighton Steward deltok også på dette møtet.

Copenhagen Climate Challenge foregikk samtidig med FNs klimakonferanse COP15. På COP15 deltok 33.200 delegater og rundt 100.000 demonstranter, mens skeptikerkonferansen tiltrakk seg 60 mennesker totalt: 15 journalister, 18 talere og 27 publikummere. Likevel avsluttet hovedtaler Ian Plimmer med å si “They’ve got us outnumbered, but we’ve got them out­gunned, and that’s with the truth.” Snakk om å leve i sin egen, lille boble! At denne merkelige gjengen nå har fått så stor innpass i media gjennom enkelte feil i IPCCs 3000 lange klimarapport er kort sagt totalt ute av proposjoner.

En søt liten WWF-plakat

Heldigvis skjer det også positive ting på klimafronten, selv om COP15s resultater nærmest var tragiske. G20-møtet nylig med Merckel og Sarkozy i spissen, tok opp Attacks gamle forslag om å beskatte internasjonale finanstransaksjoner og sette 1/3 av dette til klimatiltak. Selve skatten er en gammel idé fra 1972 fremsatt av James Tobin, såkalt Tobin-skatt eller populært kalt Robin Hood-skatt. G20s neste møte er planlagt i juni i år i Canada. Mer interessant men mindre diskutert, er modellen fremsatt av kornsernsjef i Statnett, Auke Lont, hvor alle land skal ta ti prosent av forsvarsbudsjettene og rette de mot tiltak mot global oppvarming. Dette er ikke bare snakk om penger eller hvor disse skal komme fra, men også en helt ny innstilling til forsvar og forsvarenes funksjon i vår tid. Dette kan selvfølgelig også sees i sammenheng med Ban Ki-Moons seriøse forsøk på å redusere verdens beholdning av atomvåpen. Det er antydet at det vil koste rundt 100 milliarder euro årlig å finansiere utslippskutt. Forsvarsutgifter på verdensbasis er på over 1000 milliarder euro årlig.

* en.wikipedia.org/wiki/Bjørn_Lomborg
** newsroom.ucla.edu/portal/ucla/last-time-carbon-dioxide-levels-111074.aspx
*** people.forbes.com/profile/h-leighton-steward/30522
**** www.logicalscience.com/skeptics/frederick-seitz.html

Trykket i Gateavisa 188/2010