Taket til Chicago rådhus. Chicago er blant foregangsbyene hva gjelder grønne tak.
Bare 15 % av bensinen benyttes til å drive frem en bil. De resterende 85% går bort i varme og tomgang. Det samme gjelder energi–bruk ellers. Og vannforbruk. Mye forsvinner utenom det det er tenkt til. Bare ved å innføre energisparende tek–nologi, mener eksperter vi kan spare inn nærmere en billion dollar hvert år. Dette er voldsomt mye bensin og strøm som kan spares. Og vann. Bare vi bevisstgjør oss dette og følger opp i praksis, kan vi spare masse både for oss selv og miljøet. Å vaske Volvo´n for hånd, er jo ikke egentlig en stor jobb og vannbesparelsen er enorm. Det er mange små grep vi alle kan gjøre og som også sender positive signaler til omverdenen. Utedo er ikke akkurat tingen i allerede eksisterende byer, men gjennvinning av kloakk, også til energi, kunne vært langt bedre. Sverige har to kommuner hvor det er pålagt å ha alternative kloakkløsninger i nybygg. Dessverre har ikke dette vært helt fulgt opp i praksis.
SMÅ FORANDRINGER
Vi kan allerede redusere forbruket vårt. Mindre kjøttproduksjon/ forbruk og dyrking av hamp er også lett tilgjengelige metoder for å skape en bedre og renere fremtid, ved siden av satsing på fornybar energi. Husdyrhold, da spesielt fedrift, står for 10% av drivhusgassutslippene på verdensbasis og landbruket står for 80% av verdens vannforbruk. World Watch Institute slår fast at et drastisk kutt i kjøttkonsumet er det eneste som på sikt kan sikre nok mat til en voksende befolkning. Vi kan også jobbe for å få igjennom grønnere løsninger, enten det er bedre klokkanlegg, bedre isolering, grønne tak, bruk av bambus og hamp etc. etc.
BAMBUS OG HAMP
Både bambus og hamp har fantastisk mange bruksområder og vokser utrolig fort, som «ugress» gjerne gjør, og kan spare mange trær og skoger og også redusere den vann- og kraftkrevende, og ikke minst forurensende bomullsproduksjonen. Hampdyrking kan gjøres nærmest hvorsomhelst og med et begrenset bruk av gjødsel. Bambus krever heller ikke mye, annet enn riktig klima, så det vil neppe være lønnsomt på våre breddegrader i det totale miljøregnskapet.
GRØNNE TAK
Veganeren Apu i the Simpsons hadde levende, grønt tak allerede på ´90-tallet. Et tilfluktsted for Paul og Linda McCartney hvor alt ble dyrket biodynamisk. Green Roofs for Healthy Cities (GRHC) heter en virkelig organisasjon som hadde sin første konferanse i 2003 i Chicago, en by hvor også det gedigne rådhustaket er en grønn oase. Årets konferanse blir 30. november til 3. desember i Vancouver i Canada. Men lenge før GRHC så dagens lys, var grønne tak allerede stor industri i Europa. I 1994 omsatte denne industrien for 500 millioner DM i Tyskland, som økte til 700 DM i 1997. Frankrike, Sveits og Østerrike har også vært med på denne trenden. I Basel i Sveits, er alle nye, flate tak pålagt å være grønne. Støtte- og stimuleringsordninger i disse nevnte landene, har gjort dette til både akseptabelt, attraktivt og ikke minst velfungerende. Ved siden av enkelt og greit å skape grønne lunger, ikke minst i byområder, har de mange andre positive sider. De brukes til å samle opp regnvann og har fabelaktige egenskaper for å hindre mye av vannet å havne i gatene når det virkelig pøser ned.
Da japanske myndighetene trengte en ny bygning i Fukuoka, var den eneste tilgjengelige plassen også byens eneste grøntområde. Området er fortsatt grønt.
Takene blir også mer levedyktige i dobbel fortand, da de både sørger for artsmangfold og at takets levealder øker med opp mot det doble. Dessuten renser de og forbedrer luftkvaliteten. Selv om Kina ikke har samme profesjonelle vinkling på sine grønne tak, er disse i ekspansiv vekst. Kineserne er generelt flinke med grønne lunger nærmest overalt det er mulig i storbyene, ved siden av å utnytte takene. Selv om riktignok ikke alle grønne tak er helt lovlige, er de vanlige i byene, ikke minst for beskjedne rike som har partiboken i orden. Kina har også generøse subsidier som gjør det aktraktivt å innstalere solpaneler eller soldrevne varmtvannsanlegg. Mange steder på landsbygda, gjøres dette ellers svært så enkelt. Der har man flatt tak med kanter rundt, som et lite vannspeil. Solen gjør resten. Ser man ellers for seg at utbredelse av grønne tak sprer seg globalt, har man også potensiale for bl.a. cannabisdyrking til rekreasjonsbruk når det blir lovlig.
Ved å satse mer på renere energikilder kan det bremses ned på olje- og kullutvinning og selvfølgelig også på bruk av atomkraft. Oljeproduksjonen står selv for ¼ av de norske klimagassutslippene og utslippene er økende og nesten doblet på mindre enn 20 år. Utslippene fra oljeindustrien var ca. 90 prosent høyere i 2008, enn de var i 1990. Vi må også hindre Statoil fra å engasjere seg i oljesandutvinningen i Canada, helst få stoppet hele greia. Staten eier 67% av Statoil, og staten, det er oss. Oljekatastrofen i Mexicogolfen har forsterket kampen mot offshore drilling, ikke minst i USA. Organisasjonen repower america, har hatt flere mailkampanjer direkte mot fremstående politikere.
GODE ALTERNATIVER
Donghai Bridge offshore vindmøllepark, Kina.
Vind og sol er der, bølger og tidevann like så og andre kilder dukker stadig opp, så som Statskrafts saltkraftverk på Hurum (osmose).
På alle disse områder går utviklingen fort. Vindkraftverk har nye og bedre, girløse turbiner og man kan trygt si de har vind i seilene med store prosjekter både til land som til havs. Kinas satsing på offshore vindmølleparker er formidable. Deres første vindmøllepark til havs, består av 34 enheter som skal levere 3MW hver når de blir satt i full drift senere i år. USA bekjentgjorde nylig sitt første offshore prosjekt, men har mange landbaserte og også verdens største innlandsanlegg i Texas. De er enda verdens største på vindkraft, foran Tyskland og Kina. Bare ifjor alene, installerte USA vindmøller som produserer over 10MW. Tilsammen produserer de 35.000 MW med vindkraft, nok til å forsyne 9,7 millioner hustander Dette medførte også en besparelse av 57 milliarder liter vann, som ville vært brukt om kraften skulle kommet fra kraftverk som bruker fossilt brennstoff og vann til kjøling. Kina er likevel størst hva gjelder totale satsing på anlegg med fornybare energikilder, i hovedsak vind, sol og biomasse som skal utgjøre 8% av deres totale forbruk i 2020.
Den nye generasjon vindmøller skal etter planen lanseres i 2014.
Nå utgjør det det samme som i USA, 4%. Fortsatt vil det være kull, atomkraft og vannkraft som utgjør det meste i Kinas kraftproduksjon. Men på solcellepaneler er de allerede verdens største produsent. Norge ved Fred. Olsen Windcarrier, er ute med vindmølleskip som fungerer som platform, som skal tåle mer sjøgang. De har 70 meter lange ben som kan senkes ned i sjøen. De første to skipene, med opsjon for flere, blir bygget i Dubai (sannsynligvis av fremmedarbeidere fra Bangladesh, Pakistan og India på slavekontrakter, fratatt sine pass). Ellers er det Spania, Danmark og Tyskland som er ledene på vindmøller i Europa. Utrolig nok er det Tyskland som er ledende hva gjelder solkraft og stod for nærmere halvparten av verdens solkraft i 2007. Dette har også senket prisene dramatisk til det halve fra 1997 til 2007 i Tyskland.
Likevel må vi også ha øye for uønsket bruk, ikke minst i industrien, og være pådrivere for at forholdene bedrer seg. Stadig kommer det skremmende rapporter over naturfenomener som er ute av kontroll. Grønlandsisen smelter raskere enn noen hadde trodd og bare nå i sommer har to gigantiske isflakk brukket av og er i fri drift med fare for skipstrafikk, oljevirksomhet og landkollisjoner. Det første flaket som løsnet er mer enn fire ganger større enn Manhattan og det største på nordlige halvkule siden 1962. Kanskje noen burde taue det til et ferskvannsfattig område?
Sjokkerende satelittbilder ble offentliggjort i slutten av mai og viser også at landskapet hever seg. Begge deler i et økende tempo. Dette kan få uante konsekvenser for havstiging.
I Øst-Afrika har Taganyakainnsjøen, Afrikas dypeste og verdens neststørste innsjø etter volum, hatt den høyeste temperatur på 150 år. Med vanntemperatur på 26°C, er det katastrofalt for både fisker og fiskere.
Oljekatastrofen i Mexicogolfen var helt ute av kontroll. Selv etter «vellykket» plombering, er det enorme oljemengder under vann. Nylig ble det påvist et undersjøisk oljeflak bestående av bittesmå oljedråper i Gulfen, usynlig for det blotte øyet. Dette flaket er 35 km langt. Hvis dette beveger seg med golfstrømmen nordøstover og ut på det åpne hav, kan det også få uønsket effekt i Europa. Siden utslippet er på dypt vann, mikses oljen i sjøen og dreper store deler av undervannsfaunaen, ikke bare sjøfugler som vi ser på bildene, men langt ned i næringskjeden. Skadene vil være langvarige.
Samtidig er det nå oppdaget en ny type oljespisende mikrobe som trives i kaldt vann ned til 5°C. En antar at denne mikroben har utviklet seg bl.a. pga gjentatte oljeutslipp i Gulfen. Det fordelaktige med denne nyoppdagede mikroben, er at den absorberer mindre oksygen enn andre oljespisende mikrober, som i seg selv kan ødelegge vannkvaliteten. Kanskje noe for Norge å ha på lager, sånn just in case?
SMÅ TASTETRYKK
Det globale samfunn består av deg og meg, selv så ubetydelig vi kan virke blant 6 milliarder andre. I mange av livets irrganger, er det mer nyttig å også søke etter løsninger enn å fokusere på problemene alene. Med dagens tilgang på informasjon, har vi muligheten til å være oppdaterte og samtidig også legge press på myndighetene. Det foregår til enhver tid en rekke opprop, støtteaksjoner og direkte henvendelser til politikere, verden over hver dag. Viktig her, er å ikke bare slurve unna med noen Facebookgrupper, som selvsagt også teller, om enn ikke så mye, men bruke det lille minuttet eller to i løpet av en uke og støtte direkte på mail-aksjoner og opprop. Avaaz.org (omtalt i Gateavisa 186) er en av de bedre å holde seg oppdatert via, men det finnes en rekke andre små og store, lokale og globale nettbaserte aksjonsgrupper som gjør en god jobb.
Små tastetrykk unna, kanskje til og med på en bambus-pc.
∆ I perioden 1973 – 1982 var det globalt 1500 naturkatastrofer.
∆ I perioden 1983 – 1992 var det globalt 3500 naturkatastrofer.
∆ I perioden 1993 – 2002 var det globalt 6000 naturkatastrofer.
∆ I perioden 2002 – 2012 ………
I det Gateavisa går i trykken [2010, red.], har NVE kommet med Havvind, en rapport som anbefaler utredning av 15 områder for havvindmøller utenfor Norges kyst.
(Publisert i Gateavisa #189, 2010)
Burde ikke denne ligget som førstesideoppslag?
Takk, skal se hva jeg får til. Artikkelen har jo fått fornyet aktiualitet etter katastrofen i Japan. Ellers har Tyskland nå etter artikkelen ble skrevet, senket subsidiene til solenergi…
Trykkutgaven er mye viktigere enn nye artikler, Gateavisa henger ikke igjen på 70-tallet, nei, ikke i det hele tatt…
Taket til gjenvinningsanlegget på Haraldsrud i Oslo vant i 2008 Scandinavian Green Roof Award. Miljøanlegget i Oslo har Nordens største grønne tak, på 28 000 kvm.
http://www.arkitektnytt.no/groenne-tak-mot-flom
In english/Engelsk versjon her: https://www.facebook.com/notes/ole-a-seifert/weather-forecast-for-the-next-20-years-sun-sun-sun-and-steady-wind/209648779057479
«Renewable energy could account for almost 80% of the world’s energy supply within four decades – but only if governments pursue the policies needed to promote green power, according to a landmark report published on Monday.» New York Times, 9.mai 2011 http://www.guardian.co.uk/environment/2011/may/09/ipcc-renewable-energy-power-world?intcmp=122
«Bare ved å innføre energisparende tek–nologi, mener eksperter vi kan spare inn nærmere en billion dollar hvert år.»
Hvem er det som sparer? Er svært skeptisk til denne formen for kollektivistisk teknologitvang som medfører en ekstrakostnad for hver enkelt, og mer penger i lomma på energimafiaen.
Godt spørsmål. Det er viktig å hindre at en slik gevinst bare havner i lommene på selskaper, men sørge for at det også kommer forbrukerne til gode. Likevel bør en tenke vel så mye økologi som økonomi. All verdens rikdom hjelper ingen, om menneskeheten går til grunne for sin egen dårskap og grådighet.
Helt enig, er fullstendig tilhenger av teknologi som frigir oss fra energimonopolet. Det må være teknologi individer eller små grupper har tilgang til og kan kontrollere og som ikke er avhengig av statlig finansiering.
Jeg menker det er to trekk ved menneskets sinn som vekselvirker likt forsiden og baksiden av hånd(en) til Jackie Mittoo; hånd som holder grepet i jorda mens andre lem pisker opp iboende ro til urolige omgivelser [hånd som holder i et halmstrå når vi drukner, et vilkårlig smil etter vi har spist, i en stein når vi er redde, i noe mykt når vi sovner.]
Det ene er interessen av å markedsføre ideen «livet er hellig», skisvømmeren fra beitestudioen som ofte deler ut jokeren til sine nærmeste medaper.. Eller noe i den mollen.
Det andre er (følelses-)evnen til å sørgelig kunne feste litt hver gang vi avbryter noe vi opplevde som en god vane/flyt.
Jorda har overlevd mange verre forkjølelser enn mennesker… som Carlin pleiet å mimre. Hvis opplevelsen av et liv på en stabil klode er samtidig god og utgått på dato snart, hvordan kan vi omdefinere våre problemer fra et mindre antroposentrisk ståsted?
Jeg mista tråden..
…
Hva med: De fleste hender er tosidige, og de færreste kan øyne begge. Eller: La jorda være i fred og adopter en unge før du skal ut å drikke deg driftalt ikveld– Ok, har’n: Øyet ser ikke sitt eget eple..
Lag gjerne en fele, eller syng hva som helst høyt. Vær litt feig. Og du: Metaniser din PC!
Hwattdetvaar? Er du sånn EarthFrist! fanatiker eller «dyp»økolog?
Tvert om! Kun utifra oss selv kan vi ta utgangspunkt, jorda gir faen.
Er noe genuint «bra» for mennesker er det også bra for dyrene
- for at noe skal være bra for menneske/-dyr så må det tillate yrende plante og insektliv osv.
Å se for seg et hypotetisk perspektiv som ikke er anthroposetrisk, alså ikke starter fra menneskes posisjon, er døgdrømmeri på linje med å komme seg «utenfor språket»
Når du samtidig vil stikke hull på myten om livets hellighet (hva skal vi kalle hellig da? skal vi bare gjøre ordet innholdstomt?) mistenker jeg litt for raskt grumsete kvasi-facismer som «befolknings reduksjon» o.l
Det er selvølgelig «tøfft og kontroversielt» å si i trygge norge, men det blir nok heller konfutsianerne som knekker oss hvis det er den løsningen en vil ha.
Løser ikke «vesten», «vestlig skapte» problemer, så gjør noen andre det for oss på deres premisser.
Det vil vi ikke like og da er det for sent.
Floskel filosofi vil ikke hjelpe oss, ingen vil det.
Her er bare oss, og vi kommer alle til å dø – langsomt.
Og bios med oss.
Oljekrigene fortsetter/ følg med/ bli speider osv.
Hei.! En forferdelig takk til deg for at du prøvde å plukke den tråden jeg mistet.. Jeg vet at jeg egoist sånn. Ingen bør la seg påvirke av utdøende feminister. Nok tøv. Du tok bra hull på de argumentene jeg aldri turte å fremstille i klar tekst. Chriss Hitchens vrir seg i glede.. Au! Britney gjør det nok aldri igjen. Jeg også. Se her, jeg tør å stå frem som en skapeskapist… Halleluja. Nest sist; takk igjen for din tid. Til slutt, vesten og Østen og har ved hevd, med tro og gjennom lov gjort lite for å rydde etter «seg». Prisen skal betales. Og Konfusofianere trenger ikke å importere mere Hawkins’FinestBrandy. De har allerede brygget sine egg hvor jeg og du skal få lov til å reise 20 lysår for DetMen NeskeligE freMskrittet. Sees deg innen den tid, fangebror.
Jeg glemte å «svare» deg på hva som kan være hellig. Arbeid. Musikk. God mat. Å tilbringe tid med noen utenfor «vår» generasjon og «utenfor» vår familie. Å sende falske vestlige selvmordsbombere utkledd som diplomater til arabiske ledere.. Å reversere hjerneflukt- Å gi tiggere på gata som ikke ser ut som Jarle en frukt eller to hvis vi er så sikre på at penger vil bare havne i feil hender. God mat. Ti latter om dagen bør være hellig. Og hindre folk som meg, han historielæreren som døde i husarrest( Pol Pot?), Saddam, Bush & Stoltenberg Og Gro Harlem i å styre mange. Å synge når du er ikke under tak, med mindre det regner; Da bør det være hellig å trampe i regnet til han du ikke visste tenkte lave anker om seg selv og verden får høye drømmer om deg og livet… Livet er jo en feil. Jeg forstår det vil være «riktig» å behandle det som hellig sålenge man er en del av det… Men den har jo så mange andre hellige aspekter enn å bare forsøkes forlenget hele sabelen. Pøff
Livet er hellig. .. Jorda må reddes. Mer åpent og gjennomtenkt bør jeg formuleve neste argitent.
Norge som alltid er best, burde gå foran som et godt eksempel med alternativ energi, men nå som polarisen smelter i nord, blir det nok bare mer drilling. Det skumle med at isen og tundra smelter i nord, er frigjøring av metan, en langt farligere miljøgass enn co2.
Godt å se at man holder livet hellig likevel. For hva er vel livet om ikke musikk er dets fremste uttrykk (sammen med mattematikk!)
Å hvor deilig det er å overskride det støvgitte.
Så det var slikt jeg mente med de helliges liv, jeg har ikke meditert meg til abortmotstand o.l i dag enda. MEn jeg er forferdelig vár på vage drømmer om at «noen burde gjøre noe». og særliig hvis man trekker inn «norge» eller «oljestatens etikkimperum utland»
Ja vi elsker arbeiderpartiets nytale, som merkelig skrider frem.
Men jeg tror at jo fortere vi slutter med å leke med på tøvet om at vi kan/går foran med noe som helst, og godtar at vi er en betydningsløs utkant, des fortere kan vi se at vi er i en unik posisjon for politiske og kulturelle eksperimenter.
Ja la oss tukle med livet og fremtiden vår, for vårt ettermæles skyld. La historien si «de prøvde» fremfor «jævla drittsekker, som masturberte innendørs mens det enda var tid»
ok. så ække alt like tynt som jeg skreiv i foorige kommentar om youngelen/kakkerlakken. Dette minner litt mer om avis og bra er det. Mer bånnsolid stoff i gateavisa! okkupada, ocupido, okkupine. nå skal jeg les mer.
Hyperlinken til denne artikkelen funker ikke (http://altnett.ning.com/forum/topics/groenn-hverdag-mat-vann-og?id=2109341%3ATopic%3A825016&page=22#comments).
Nye vindmøller er er mer enn ti ganger så effektive som tradisjonelle. Samtidig er de billigere å produsere. http://www.scienceagogo.com/news/20110613232554data_trunc_sys.shtml
Så har det endelig kommet, første lokaldrevne småskalaanlegg i Storbritania. 200 lokale personer har gått sammen om et solcelleanlegg som skal generere 92,000 kilowatt-timer pr. år. http://positivenews.org.uk/2011/economics_innovation/new_economics/4335/uk’s-first-community-owned-solar-power-station-gets-green-light/
Kan man skille økonomi og økologi? Det mener ihvertfall ikke professor Fred Magdoff. «There is no lack of organizations that are doing meaningful things to help the environment. What there is, however, is a lack of groups and a movement that understand that the environmental problems are deeply embedded in the economy and that a different way of interacting with the economy, other people, and the environment is necessary.»
What Every Environmentalist Needs to Know about Capitalism http://www.countercurrents.org/bochert260811.htm
Norske oljesubsidier er enorme. Drøyt ni milliarder kroner i rene utbetalinger gikk til oljesubsidier i 2009, drøyt det firdobbelte av det staten gir i støtte til energieffektivisering og fornybar energi. Ut over dette, kommer skattefradrag og avskrivningsregler som favoriserer oljeinvesteringer. Selv om vindkraft er avhengig av å bli subsidiert er vindkraft sammen med vannkraft den billigste formen for ny, fornybar energi i Norge. I Norge er det ingen subsidier til solceller. Tyskland har hatt gode subsidieordninger for solkraft (som nå er redusert) og henter nå over 20% av kraften sin fra solkraft. Til eksempel kan nevnes at om USA hadde gitt samme subsidier til solkraft som til olje, ville det vært billigere med solkraft enn med olje. (http://theimmoralminority.blogspot.com/2011/04/what-if-solar-energy-got-same-subsidies.html). Subsidieordningene er stadig oppe til diskusjon internasjonalt. Kan det være at (kull- og ) oljeindustrien har fått for mye subsidier og er for store i påvirkningen av energipolitikken som blir ført?
Egen artikkel om grønne tak finner du her:
Grønne tak, et friskt innslag i bybildet http://www.gateavisa.no/2011/09/07/3632/
Get real! Renewable energy account for 4% of the UK’s el supply, lose less than one percent. Gas accounts for 48% and 54% of this is lost as heat. Coal accounts for 28% loses an even higher proportion – 66%. Nuclear – accounting for 16% of the energy supply loses 65% and oil – 3% of the supply – loses 77%. http://thinkprogress.org/climate/2012/07/15/516179/wind-turbines-waste-much-less-energy-than-fossil-fuels/