Grønne tak, et friskt innslag i bybildet

Fra Manhattan. Foto: Alyson Hurt. Creative Commons

Ved siden av enkelt og greit å skape grønne lunger  i byområder, har grønne tak mange andre positive sider. De brukes til å samle opp regnvann og har fabelaktige egenskaper for å hindre mye av vannet å havne i gatene når det virkelig pøser ned. Også i Norge er avløpsnettet ofte underdimensjonert. Det ser vi når det er intensive regnperioder, med små og store oversvømmelser både her og der. Klimaendringer kan gjøre situasjonen verre, men her kan grønne tak bidra positivt som regnsamler.

Det skilles i hovedsak mellom intensive og ekstensive grønne tak. Ekstensive tak har planter som tåler tørke og næringsfattig jord og som har svakt rotnett, gjerne fra bergknappfamilien (som har ca. 400 arter og normalt vokser nettopp på bergknapper med lite jordsmonn).  Ofte er takene dekket med bare noen få cm. mineralholdig jordsmonn. Ved nedbør kan likevel slike tak komme opp i 50 -130 kg pr. m² og avlaste avløpsnettet betydelig. Intensive tak er mer som en vanlig have. De krever en bedre konstruksjon og at taket er helt tett med rotstoppende membran. Her kan nærmest hva som helst gro eller dyrkes, men det kreves også adskillig mer vedlikehold og er langt mer kostbart å anlegge. Vekten kan variere fra 240 kg og opptil 9oo kg pr. m² hvis man f.eks. har beplantet taket med trær.

Beplantede tak tar imot UV-strålingen og gjør takene mere levedyktige, siden strålingen ikke treffer selve takkonstruksjonen. Et tak som har samlet opp vann til fordampning, vil også ha en avkjølende effekt på bygningen.

Spesielt i byer kan varmen fra store flater bidra til økt forurensing. Man snakker om varmeøyer (“urban heat islands”). Varmluften stiger, som igjen trekker kaldluft inn over byen. Luftmassene trekker til seg nedbør og ikke minst forurensing fra nærliggende områder, for så å slippe det over byen. Med grønne tak, blir det mindre varmeøyer, —og mindre forurensing!  Dessuten kan grønne tak ta opp i seg inntil 375 gram rent karbon pr. m²  over en toårsperiode. Takene blir mer levedyktige i dobbel forstand, da de både sørger for artsmangfold og at takets levealder øker med opp mot det doble ved siden av at de renser de og forbedrer luftkvaliteten.

Flere steder benytter man takene også til nyttevekster. Tidligere har det mange steder vært forbud mot å holde bier i byer. Dette er i ferd med å endre seg. I England satte de nylig igang et redningsprosjekt for truede bier, midt i byene. Biene produserer anslagsvis 1.7 millioner kilo honning vært år i London alene! Også i New York er det nå lov å holde bier i byen og til og med det Hvite Hus har noen bikuber.

Taket på rådhuset i Toronto, Canada, er på hele 3.250 m². Her frå åpningen. Foto: Tabercil. Creative Commons

Toronto er en av de byene som er størst på grønne tak. Green Roofs for Healthy Cities (GRHC) ble grunnlagt her. Hensikten med GRHC er å øke bevisstheten om de økonomiske, sosiale og miljømessige fordelene ved grønne tak og grønne vegger. Green Roofs for Healthy Cities hadde sin første konferanse i 2003 i Chicago, en by hvor også det gedigne rådhustaket er en grønn oase. I oktober i år (2011) skal det være en gedigen konferanse, Greenbuild, i Toronto, som forventer å samle rundt 30.000 deltager. Her møtes  designere, arkitekter, utbyggere , produsenter og media. Konferansen arrangeres av US Green Building Council. I Europa har grønne tak lenge vært stor industri. I 1994 omsatte denne industrien for 500 millioner DM i Tyskland, som økte til 700 DM i 1997. Frankrike, Sveits og Østerrike har også vært med på denne trenden. I Basel i Sveits, er alle nye, flate tak pålagt å være grønne. Støtte- og stimuleringsordninger i disse nevnte landene, har gjort dette til både akseptabelt, attraktivt og ikke minst velfungerende.

Skandinavias største grønne tak er å finne i Oslo. Det tilhører Veolia Miljøstasjon på Haraldsrud og er på hele 28.000 kvadratmeter. I 2008 vant dette taket Scandinavian Green Roofs Award, en pris som har vært delt ut årlig siden 200o.

 

 

Se også Gateavisas artikkel Værutsiktene for de neste 20 år: Sol, sol og jevn vind
http://www.gateavisa.no/2011/04/02/vaerutsiktene-for-de-neste-20-ar-sol-sol-og-jevn-vind/

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on LinkedInShare on Google+Email this to someone

  8 comments for “Grønne tak, et friskt innslag i bybildet

  1. avatar
    Siri Mittet
    07/09-11, 18.35

    Flott at dere skriver om dette! også det at det er mulig å dyrke matvekster på takene. Så utrolig mye spennende som skjer på dette feltet i andre deler av verden. Håper og tror at det blir mer av dette her i Norge etterhvert når bevisstheten øker.

  2. avatar
    Knut
    19/09-11, 05.40

    En meget interessant artikkel. Jeg har sett flere slik prosjekter i Asia hvor planter i drabantbyer og sentrumsområder demper bakketemperaturen og øker botrivselen.

    NAL Ecobox -Norske Arkitekters Landsforbund, inviterer til Brønsj & Miljø på Vulkan søndag 25.september fra kl 12 til 15. Møtet byr på faglige og gastronomiske smakebiter relatert til temaet: dyrking i by.

    Lenke:
    http://www.arkitektur.no/?nid=225781

    • avatar
      Anonym
      06/10-11, 01.39

      Blei det snakk om grønne tak der?

  3. avatar
    mixmax
    22/11-11, 17.22

    I Milano blir det nå skyskrapere med solide trær på balkonger og tak. http://www.dagbladet.no/2011/11/22/tema/klikk/bolig/19119532/

  4. avatar
    Tante Grønn
    02/10-12, 13.20

    Miljødepartementet anbefaler dette også, via NVE. http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/kampanjer/klimatilpasning-norge-2/bibliotek/erfaringer/Gronne-tak-er-effektiv-klimatilpasning.html?id=592197

    PS: Hvor er det blitt av deleknappen på ga-artikler…?

  5. avatar
    lausanne
    24/07-14, 12.51

    so nice to learn about my home country switzerland in norway

    • avatar
      10/04-17, 10.35

      I went to tons of links before this, what was I thiiknng?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.