Vann, vårt nye gull

Grunnvannet er synkende verden over og tømmes hurtigere enn det fylles opp. Vann betyr liv. Uten vann kan vi ikke eksistere. Vannknapphet har vært merkbart lenge, om enn ikke i Norge, og omtalt grundig i FNs Tusenårsmål (Millennium Development Goals, MDG). Det man glemmer å ta med i betraktningene i Norge, er at 2/3 av vårt vannforbruk foregår utenlands, såkallt Virtual Water. 

-1Vann dekker 71% av planeten vår, mens ferskvann utgjør 2,5%. Bare 0,1% av dette er tilgjengelig for oss. Nærmere 70% av vannforbruket skjer i landbruk, ca 23% i industrien og resten til hjemlig forbruk.

Ferskvann er en begrenset ressurs. Det vil si at vi ikke får mere vann, selv om det går i et kretsløp. Snarere tvert imot, siden vi forurenser ferskvannet og ikke klarer å rense det tilstrekkelig. Bare ca 70% av vannet vi bruker til hjemlige og industrielle formål kan bli renset og gjenbrukt.

768 millioner mennesker mangler direkte tilgang til vann, heter det, men en nyere studie fra FN (2013) antyder at tallene kan være langt mer dramatisk, med hele 2 milliarder uten tilgang til rent og sikkert vann. Antall personer som ikke har tilfredstillende tilgang til vann er enda større, trolig i størrelsesorden 3,5 milliarder (Onda et al., 2012). 2,5 milliarder mennesker har heller ikke tilgang til tilfredstillende sanitæranlegg. 

Pr. idag finnes det over 21.000 avsaltningsanlegg i mer enn 120 land. Siden årtusenskiftet har vannmengden fra avsaltningsanlegg tredoblet seg. Likevel utgjør dette bare en brøkdel av alt ferskvann tilgjengelig og prisen er høy. Det er dyrt og kraftintensivt, dog tvingende nødvendig enkelte steder.

Det er spesielt landbruk og kraftindustrien som er særdeles vannintensive. Og vannforurensende. Mer spesifikt storfeproduksjon og bomullsproduksjon, samt fossilt brennstoff og atomkraft. Her finnes det gode løsninger og alternativer.

For ett kilo storfekjøtt går det med 15.500 liter vann, mer enn tre ganger så mye som ved svineoppdrett.  11.000 liter vann går det med på å produsere ett kilo bomull. Alternativer som hamp og bambus har langt ifra samme tørst; for ett kilo hamp trengs det 2.150 liter vann og omtrent det samme for bambus.

Solenergi og ikke minst vindkraft som er så i vinden, er ikke i nærheten av tradisjonell kraftproduksjons vannforbruk, om vi ser bort i fra vannkraft.  Et viktig aspekt her er også hvordan kraftindustrien, spesielt fossil kraftindustri, forurenser grunnvannet, noe som spesielt har vært omtalt den siste tiden vedrørende fracking og den synkende vannstanden i California, som er verdens femte største matkammer (mer om Norge og fracking kan du lese i mine artikler om Statoil, både i Gateavisa såvel som nyere artikkel i Gatenytt, samt på engelsk).

Papir og stålproduksjon kommer også høyt opp på listen av vannkonsumere. Også her kan man med fordel legge om til mer bruk av både bambus og hamp.  Hamp og bambus har over to tusen års tradisjoner i papirproduksjon. I våre dager produseres til og med biler i biomateriale, hovedsaklig hamp, akkurat som den første T-Forden og på en rekke områder matcher hamp og bambus stålets egenskaper, — og vel så det.

Innen for jordbruk er det idag en rekke “nye” teknikker og metoder som er langt mindre vannintensive enn tradisjonell drift. Vannkultur (hydroponikk), vertikal dyrking og rotforsterkning (se egen artikkel om dette) er løsninger som ved siden av å spare vann, også frembringer store avlinger.

De siste årene er det forsket mye på “kunstig” fremstilling av ferskvann. Problemene er ennå at de ofte er både kraftintensive og dyre og gir relativt lite utbytte, men her skjer det mye ettersom vannmangel blir mer og mer merkbar.

boy-drinking-water_creative-commonsSøking med satelitt har avdekket nye vannkilder i Afrika de senere år. Selv om disse kan virke store, er det ennå ikke sikkert om alt er rent nok og kan brukes, selv om det anslås at Kenyas nyoppdagede underjordiske vannmagasin kan forsyne landet med vann i de neste 70 år. Det er jo en liten trøst i et ellers vannfattig kontinent. Et langt større vannreservoir er å finne under Libya, Egypt, Chad og Sudan. Likevel har grunnvannet sunket med mer enn 60 meter i Egypt, og dette reservoiret har heller ingen naturlig, ny tilgang av vann.


— Ole A. Seifert

 

 

Anbefalt lesning: Tony Allan (professor): Virtual Water — tackling the threat to our planets most precious resource (bok).

Se også:
Inn med rotforsterkning — ut med GMO

 
Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on LinkedInShare on Google+Email this to someone
avatar

Seifert

Begynte i redaksjonen rundt årskiftet 1986/87 under Glasnost-perioden. Var aktivt redaksjonsmedlem frem til utpå 90-tallet (1994?). Etter den tid innom iblant for å motivere og anspore sittende redaksjon. Har vært med på Glasnost; Gateavisa; lydbøker på kassett; Gateplate som en del av redaksjonsbandet Fake:Stammen; bedrevet Anarkistisk Salong og ansvarlig for det legendariske Gateavisa Rave på Månefisken i 1990. Deltok aktivt igjen i redaksjonen fra 2009 og ut 2011 hvor jeg både skrev og også produserte innslag for Gateavisa-TV, sendt via Frikanalen. Skrevet både under pseudonym og fullt navn. De fleste av mine nyere bidrag er oversatt til engelsk og finnes på min blogg http://futopiapress.wordpress.com/ og/eller under “Notes” på min Facebook-side. Foruten å skrive, har jeg vært aktiv billedkunstner siden slutten av 80-tallet, med utstillinger både i inn og utland. I Kina hadde jeg tre utstillinger med varighet totalt i tre og et halvt år. Bildene mine kan bl.a. sees på min hjemmeside www.seifert.no eller på min Art Page på Facebook: Ole A. Seifert — Art For Art Sake og ellers på diverse andre kunst- og gallerisider på nett. Litt mer om meg, min filosofi og kunsten min kan sees på YouTube: www.youtube.com/watch?v=ZbdbfMUTgmE 

Tags:

  3 comments for “Vann, vårt nye gull

  1. avatar
    Ville
    24/03-15, 18.13

    Very good Mr. Seifert 😉

  2. avatar
    05/04-15, 18.31

    Vern drikkevannet i Grunnloven

    Signer for å bidra til at kommersielle interesser ikke skal få profittere på drikkevann og infrastruktur!

    Mektige krefter jobber iherdig med å kommersialisere drikkevannet. Våre politikere har bla. omdefinert begrepet Selvkost, slik at man kan ta ut profitt på drikkevann og infrastruktur. Dette er et svik overfor landets borgere og viser at sentrale politikere prioriterer profitt og næringsinteresser fremfor en fornuftig forvaltning av vårt drikkevann.

    Vi ønsker følgende tilføyelse til Grunnloven:

    «Vann er en forutsetning for alt liv. Ingen kan klare seg uten vann. Vann er et fellesgode ingen kan eie. Ferskvann skal ikke tappes og utnyttes i kommersiell hensikt. Det står enhver innbygger fritt å benytte ferskvann til eget hushold. Vannforsyningsanlegg skal levere vann til selvkost.»

    Det foreslås at tilføyelsen kommer inn under §110, f.eks. som §110 d. http://www.opprop.net/vern_drikkevannet_i_grunnloven

  3. avatar
    Gard O Dahl
    14/05-17, 22.08

    Ja der neste blir vel at dere finner ut at det er altfor lite støv på månen..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.