Hvorfor psykedelika?

Hvorfor skriver vi stadig om psykedeliske rusmidler i Gateavisa? Er nå det så viktig, har de noen verdi utover noen timers fyrverkeri i sanser, følelser og tanker?
    Ja! Det kan høres merkelig ut, men ofte fører de til varige forandringer i personligheten som er en fordel for brukeren – og indirekte for vår hardt prøvede planet… Read on!

 

FOR DEG SELV

 

Flipp…

Brain-out-of-EGODen vanligste grunnen til at folk prøver psykedeliske rusmidler som fleinsopp og LSD er rekreative, for underholdning eller forsterking av sosiale settinger (rave-partyer osv). Og det er fullt forståelig, for de gir en enormt fascinerende og interessant effekt. Forsterkningen og forvridningen av sanseinntrykkene – spesielt synet – blir et sprudlende festmåltid, verden framstår som et overflødighetshorn av sansemessige delikatesser, som du grådig kan sluke i deg med øynene og ørene. Hjernen går på høygir, og du fryder deg så du grøsser over at synet har blitt så mye sterkere, som om oppløsningen på bildet plutselig steg mange hakk, og med en drastisk større evne til å skille mellom fargesjateringer enn normalt. Verden ser derfor ubeskrivelig vakker og fantastisk ut, ren og klar som etter en forfriskende sommerskur – helt JuicyFruit-reklame. Og siden din daglige, språklige ego-bevissthet er så sterkt redusert eller helt borte, blir også følelsen av skillet mellom deg selv og verden rundt visket ut. Det fører lett til følelse av empati og sympati med folk og natur rundt deg, og da er det lett å bli glad og fornøyd… Eller rettere sagt, ekstatisk euforisk! Med vidåpne øyne og gapende munn, WOW.

Det sier seg selv at folk fort skjønte at dette er en god tilstand å være i på fest, og følelsen av sammensmelting med omgivelsene blir et godt hjelpemiddel for å oppnå den tilstanden av “group mind”, en ex-statisk fellesfølelse av samhørighet, som gjennom alle tider har vært det ultimate målet med dans og fest. Og siden alle har så forsvarsløst åpne sanser blir folk på trippe-partyer forsiktige og vennlige med hverandre. Du ser ikke aggresjoner eller sentimentalt kaos på rave-partyer, slik det er så vanlig på alkohol-fester.

En annen grunn til psykedelikas popularitet er at på tross av så dramatiske ruseffekter gir de en klar og edru rustilstand, intenst våken og tilstede med full kroppskontroll. Likevel er du avslappet, det er ingen manisk giring sånn som koffein eller amfetamin gir. Du husker det meste som skjedde også dagen derpå, og våkner uten noen tømmermenn eller annet ubehag. Ser vi nøkternt på det, så er det ikke så vanskelig å forstå at disse substansene ble populære.

 

… og alvor

Det var de mer overfladiske effektene. Men så er det det da, at psykedeliske rusmidler ikke bare er leketøy… De som har opplevd en positiv rus som ovenfor, vil naturlig nok gjenta den. Men før eller siden vil de få helt andre opplevelser, ofte intenst skremmende og ubehagelige. For psykedelika er ikke bare fest for sanser og følelser, de har også en sterk psykoanalytisk effekt, spesielt LSD. Gamle skuffelser og traumer som hjernene våre har pakket bort og “glemt” blir hentet fram igjen i bevisstheten og gjenopplevd, ofte på merkelig symbolske og marerittaktige måter. Dette er dette som kalles en “badtrip” og gjør at mange slutter med psykedelika, men begrepet er misvisende. For dette er en god ting hvis det blir håndtert riktig! Etter at man har jobbet seg gjennom opplevelsen mister traumene nemlig sin følelsesmessige ladning, og de problemene de ga næring til (nevroser, angst, allergier, rusmisbruk…) fordamper brått. Folk betaler ellers tusener av kroner gjennom årevis for å oppnå dette gjennom mindre effektiv samtaleterapi hos psykolog.

face_realityProblemet er selvfølgelig at det kommer uventet, det var ikke det folk forventet da de gikk på fest og tok en tripp. “With LSD you don’t get what you want, but what you need”. Opplevelsen kan være så intens at du ikke greier det aleine, men trenger støtte av noen med erfaring, følsomhet og vett, i rolige og oversiktlige omgivelser. Det er ikke alltid tilgjengelig på et rave-party, og har ført til mange unødvendige krise-innleggelser på psykiatriske klinikker, noe som vanligvis bare gjør vondt verre.

Men som oftest er ikke møtet med dine mørke sider mer overveldende enn at du klarer håndtere det selv. På rave blir dansen et nyttig utløp for de intense følelsene og tankene som strømmer gjennom hode og kropp, og techno-musikken går og går som et konstant fundament, en livbøye å holde fast i når alt annet flyter. Et rave-party er ikke bare underholdning, men kan ofte bli en gruppeterapi der hver og en gjennomlever og bearbeider sine private dramaer gjennom natten og kommer ut av det renset, fornyet når dagen gryr. Med ny og nyttig innsikt i sammenhengen mellom kropp, sinn og bevegelse.

Psykedelika er ikke leketøy, selvom det kan være både morsomt og vidunderlig. Det er et alvorlig verktøy for mental helbredelse og vekst

Men som vi skjønner kan dette være risky businiss. Det klart tryggeste og mest givende er å ta sin første tripp i en rolig og privat setting, enten det er hjemme eller på en øde strand en sommerdag,  med noen du liker og stoler på som har gjort det før. Reaksjonen du får er avhengig av dosen, og siden dette er nytt terreng sonderer du selvfølgelig ut med lav dose første gang. Moralen blir vel å ikke ta psykedelika i festsammenhenger før man har erfaring med stoffet, og har jobba seg gjennom mesteparten av sitt mentale grums i mer skjermede omgivelser…

Vi gjentar: psykedelika er ikke leketøy, selvom det kan være både morsomt og vidunderlig. Det er et alvorlig verktøy for mental helbredelse og vekst – og som vi etterhvert skal se dermed også for positive samfunnsmessige forandringer.

 

Lag på lag

Våre mentale prosesser er bygget opp lagvis, med de mest primitive og konkrete nivåene “på bånn” og lag på lag med stadig mer sammensatte og abstrakte lag oppå. Det ser vi også i hjernens fysiske oppbygning, som en avbildning av den utviklingen vår dyreart har gjennomgått. De eldste delene av hjernen har vi felles med de enkleste dyrearter, og de tar seg av basale ting for å holde oss i live (hjerteslag, pust, fordøyelse, forplantning). De er nært knyttet til syn, hørsel og spesielt lukt, og trigger umiddelbart sterke motiverende følelser som sult, sex, redsel, aggresjon. Oppå disse virker lag for hukommelse og dermed læring, grunnlaget for strukturer som muliggjør planlegging av framtidige handlinger, osv. Jo lenger fram i tid og kompleksitet vi kommer i dyras utvikling, jo fler og mer utviklet er de mer abstrakte delene av hjernen, de som jobber videre med behandlede signaler fra de enklere delene, stadig fjernere fra direkte sanse-input. På “toppen” har vi pattedyrenes storhjerne, som er mest utviklet hos oss mennesker. Dermed er det også vi som har størst evne til å lage oss indre verdener, store og detaljerte virkelighetsmodeller, og de mulighetene det gir for langsiktig og innviklet planlegging, med språk så vi kan kommunisere også om ting langt fra det konkrete her og nå. Vi er med andre ord mer formbare, mer styrt av kultur enn av gener og instinkter enn andre dyr. Dessverre gir det oss også størst evne og frihet til å rote oss bort mentalt, bort fra livets logikk, inn i usunne og selv-destruktive forestillinger og samfunns-systemer…

Neuron

Én nervecelle med noen av sine koblinger til kollegene.
Vi har over 100 milliarder av disse i skallen…

Denne oppbyggingen av våre mentale prosesser blir veldig tydelig og opplevd under en psykedelisk tripp, og er grunnen til at psykedelika kalles “bevissthetsutvidende stoffer”. Å se hierarkiet av kompleksitet, hvordan dine egne tanker og følelser er bygget opp av enklere deler, som igjen er bygd opp av enklere deler, helt ned til mønstere av elektrisk og kjemisk aktivitet mellom hjernens milliarder av nerveceller – det blir en sterkt følelsesladet opplevelse som reiser dype eksistensielle spørsmål. Bevisstheten som betrakter seg selv i mikroskopisk detalj mens den betrakter seg selv! 

Men innsikten i din mentale struktur er også høyst matnyttig kunnskap. Når du kjenner de ulike nivåene og hvordan de virker kan du lettere gjenkjenne hvilke som er i aksjon og forstå dine reaksjonsmønstre i hverdagen bedre. Det gir muligheten til å se deg selv litt i fugleperspektiv, og ha et forhold til følelsene istedenfor å bli overveldet og styrt av dem – for de er jo ikke alltid sunne, eller ihvertfall ikke alltid hensiktsmessige…  Og det gjør igjen at du møter verden mer konstruktivt. Du blir rett og slett mindre fordomsfull og mer empatisk, mer interessert i årsaker enn fordømmelse, både når det gjelder deg selv og andre.

(Advarsel: en bivirkning av all den kunnskapen om bevissthet og hjernens nevrale oppbygging som du får på en slik indre feltstudie kan lett bli at troen på guder og sjeler fordamper, fordi du ikke lenger trenger dem for å fylle ut hullene i forståelsen av deg selv…  🙂 ).

 

FOR SAMFUNNET

 

Virkeligheter

Til daglig tar vi virkeligheten for gitt – “sånn er det jo bare”. Men tenker vi nøyere etter, er det ikke noe absolutt eller selvfølgelig ved virkelighetene våre. Det skjønner vi raskt når vi tenker på hvor stor forskjell det er på hva folk anser som viktig, sant og virkelig, både mellom individer, kulturer og i forskjellige tidsaldre. Ingen av oss lever direkte i Virkeligheten, den er altfor stor! Det hjernene våre gjør gjennom en lang oppvekst er å konstruere seg en detaljert modell av verden, basert på input fra sansene, og så lever vi videre i den, kontinuerlig oppdatert og finjustert i henhold til sanseinntrykkene.

Så virkelighetene våre er ikke helt vilkårlige fantasier heller. For selvom det vi oppfatter som virkeligheten ikke er det samme som verden utenfor oss, er den likevel en rimelig nøyaktig avbildning som fanger opp de viktigste faktorene vi trenger for å klare oss. En håndterbar forenkling, hvor vi ser bort fra alt det inni oss og utenfor oss som vår kultur lærer oss er uvensentlig. Ellers ville vi blitt helt overveldet av verdens kompleksitet, og ikke klare å fungere i noen hverdag – de “gale” er jo nettopp dem som ikke makter å opprettholde en slik sammenhengende modell i hodet, men lever i et uforståelig kaos av sanseinntrykk og følelsesmessige impulser.

En virkelighet er helt nødvendig for å begrense arbeidsbyrden for hjernen. Alt det som er kjent og oppfører seg som forventet – som passer med modellen – blir filtrert bort, når ikke opp i bevisstheten. Det som er nytt derimot tiltrekker seg vår oppmerksomhet, fordi det er ukjent og overlevelses-instinktene våre må finne ut om det kan utgjøre en fare for oss – eller nye muligheter. Når vi så har sett og skjønt det nye blir også det inkludert i modellen vår, trenger ikke lenger bevisst oppmerksomhet og frigjør hjernekapasitet til andre formål igjen. For naturen sløser ikke med ressursene, og vår store hjerne er kostbar i drift: en liten del av kroppen, men den forbruker 25% av den energien vi spiser.

 

Nyttig tvangstrøye

En kulturelt skapt virkelighetsmodell er biologisk effektiv, men samtidig et tveegget sverd. På den ene siden gir kulturen oss en ferdig pakke av virkelighetssyn, forklaringer, språk, moral og sosiale trafikkregler – vi slipper å finne opp alle hjulene på nytt i hver generasjon. På den andre siden blir den en tvangstrøye, som fryser vår oppmerksomhet og tanker i én av uendelig mange mulige virkelighetsmodeller. Det begrenser vårt spillerom, det blir vanskelig å tenke på og snakke om ting som språket ikke har begreper for, men som likevel kan være viktige. Dermed begrenses også våre muligheter til å tenke nytt når det trengs.

Det er her psykedeliske stoffer kan komme inn som et nyttig redskap, ved deres merkelige evne til å (ihvertfall for noen timer) løse opp, gjøre flytende, vår vanlige tillærte virkelighetsmodell. 

På tripp ser du tydelig det vilkårlige ved vår felles daglige virkelighet. Det blir et eksistensielt sjokk, det er noe helt annet å oppleve det selv enn å lese om det i tørre filosofi-bøker. Den varige ettervirkningen av denne innsikten er at du blir skeptisk til skråsikre påstander om at slik-og-slik “er det” eller “må det være”. For nå VET du at et uendelig antall andre, sammenhengende virkelighets-modeller er mulige og like “sanne”, og tror ikke lenger på noen absolutt objektivitet. Sagt med andre ord: du begynner i større grad å tenke selv enn å bare passivt godta oppleste og vedtatte “sannheter”:

 

Farlig politikk – i tolvte time

Dine mentale prosesser er helt flytende og oppløst på toppen av en tripp, ego-løst og direkte sansende, uten noen forstand i vanlig betydning. Først på vei ned begynner tanker og språk å falle på plass igjen og få en struktur, og du har da mulighet til å ommøblere sinn og følelser, drive litt “loftsrydding”. Du begynner helt fra scratch. Bit for bit bygger du sammen bevisstheten igjen, og kan nå vurdere hver byggekloss på nytt. Tar dem med hvis de er i tråd med kroppen og livets behov og instinkter, og forkaster dem hvis de er sosialt tillærte oppfatninger som bryter med disse. Hangups og fordommer havner på dynga i høyt tempo.

Dette får også raskt store politiske konsekvenser. Kanskje har du aldri vært spesielt politisk interessert eller brukt mye tid på å tenke gjennom de større sammenhengene. Men det blir du nødt til nå, for de kommer også under din granskende lupe sammen med resten av din kulturelle bagasje mens du gjenbygger en ny, litt anderledes personlighet. Og da er det slett ikke sikkert at du lenger lydig godtar de forklaringene og sammenhengene vi har fått presentert av politikere og media. Og også etterpå, i dager og uker etter at selve trippen er over, vil du ha en forsterket evne og interesse for å se mønstre, sammenhenger i ting, og større evne til abstrakt tenkning i mange nivåer. Du blir rett og slett mindre sløv, mindre dum.

Heri ligger psykedelikas politisk radikale potensiale: de er ikke avhengighetsskapende stoffer, men blir i sin effekt tvertimot uavhengighetsskapende

Heri ligger psykedelikas politisk radikale potensiale. De er ikke avhengighetsskapende stoffer, men blir i sin effekt tvertimot uavhengighetsskapende. Slikt er naturligvis farlig for maktens høye herrer, og er hovedårsaken til at psykedeliske stoffer er totalforbudt. I vårt samfunn er makt ensbetydende med makt over folks tanker, og medias propagandamakt blir slått beina under når folk etter psykedeliske opplevelser mister interessen for TV og ferdiglagd underholdning og slutter å lese og tro på dagsavisene. Skrekk og gru, da kan de jo finne på å begynne å tenke selv, og kanskje finne ut at de er uenige med status quo – dissidenter!

polar-bear-icebergOg poenget er selvfølgelig at det trenger vi i høyeste grad flere av nå. Som samfunn går vi kollektivt i søvne, og sterke kortsiktige økonomiske interesser hindrer oss i å bryte effektivt ut av trancen. Vi fortsetter vår overfladiske forbruker-livsstil, shopper og shopper, kjører bil som før, og brenner gjerne av noen tonn CO2 på en flyreise til syden for å sole oss et par uker. Og politikken dreier seg fremdeles om skattelette, barnehageplasser eller enerom på eldrehjem. Vi oppfører oss som om det er business as usual, men det er det jo ikke. Vi er langt inne i en dyp økologisk krise, med skrumpende og døende natur og nå også kaos i de globale klimasystemene. Her slipper vi ikke unna en systemkritikk. For den direkte årsaken er vårt industrielle forbrukersamfunn med forbruk og vekst som mantraer – selvom ethvert barn kan forstå at ingenting kan vokse i det uendelige i et lukket system, som vår planet jo er.

Løser vi ikke vårt kriseforhold til naturen så blir all annen politikk meningsløs og irrelevant. For selvom det har blitt mindre tydelig i vårt industrielle forbrukersamfunn, så er vi fremdeles helt avhengige av den levende naturen. Den skaper luft, vann, mat og råstoffer til alle våre behov – og et klima det går an å leve med.

Etter dype psykedeliske opplevelser blir du ikke lenger i stand til å være med på denne late-som-alt-går-bra-leken. De er effektiv medisin mot den flåsete og overfladiske bevisstløsheten som forbrukersamfunnet stimulerer til og opprettholder gjennom reklame og media, hvor idealet er å forbli på et infantilt nivå som et barn i en leketøy-butikk. Psykedelika minner oss på at vi hører til, er del av et enormt og fantastisk innviklet system av Liv som har gått ubrutt i flere milliarder år. Kunnskapen om økologi blir virkelig, opplevd og sterkt følelsesladet. All motivasjon drives som kjent av følelser, og etter disse opplevelsene er vi ikke lenger villige til å godta miljø-ødeleggelser for å sikre arbeidsplasser, økt levestandard el.l. Menneskelige, estetiske og filosofiske interesser overtar for den barnslige fascinasjonen over TING og forbruk, og vi føler det mer som en lettelse enn et tap å gå ned i levestandard til et bærekraftig nivå. Har du et rikt indre liv trenger du ikke så rikt ytre liv…

 

Effektivitet

Jaha, så dette er Gateavisas løsning på miljøkrisa – plopp, en pille i munnen? Nei, et så enkelt fix finnes nok bare i eventyrene. Men jeg mener seriøst at psykedelika kan være et nyttig hjelpemiddel, og så kritisk som situasjonen er må vi ta alle midler i bruk. For vi må ikke være naive heller. Politiske holdninger og livsinnstilling er psykiske overflatefenomener, styrt av vår følelsesmessige tilstand. Du blir ikke FrP’er uten en god dose bitterhet, misunnelse og mindreverdighets-kompleks. Og omvendt: er vi fri for disse psykiske knutene får vi overskudd og evne til å tenke lenger og dypere, og får styrke til å orke å ta virkeligheten innover oss. Tørre å være voksen.

De fleste av oss er heldigvis ikke dumme eller FrPere. Vi ser og forstår miljøkrisa, og synes det er for jævlig. Vi er bitre for at barna våre må leve videre i en så hærpa verden, og at det er så mange fantastiske og vidunderlige landskap, dyr og planter som allerede er borte og som de aldri får oppleve. 

Så kunnskapen om vårt økologiske selvmord og indignasjonen over det er allerede på plass, men vi klarer ikke følge konsekvensene fullt ut. Det er for grusomt til å orke tenke på, og det er allerede så mye vi må forholde oss til i hverdagen; jobb, boliglån, barn, tidsklemme… Vi er dessuten for inngrodde og konvensjonelle, for redde for å gå først og være anderledes, for redde for hva folk vil synes hvis vi ikke følger forbrukerkarusellens normer for påkledning og innredning. Det er her psykedelika kan komme inn som den siste nødvendige brikken, ved å gå inn og forårsake den gnisten av handlingsvilje og selvtillit som trengs for å tørre å følge vår samvittighet og innsikt.

Ingen medisiner virker like godt på alle, men det er påfallende hvor effektivt psykedelika er. Jeg har selv sett hundrevis av folk ta sin første tripp, og konsekvensene ble veldig ofte som beskrevet over. På tross av totalt forskjellig sosial bakgrunn og nasjonalitet: punkere, businissfolk, frikere, tradde mainstreams, unge og gamle kom fram til liknende eksistensielle og filosofiske konklusjoner. Og fikk styrke og mot til å forandre sine liv i tråd med disse innsiktene. Mengder av forskningsrapporter over de siste 50 åra bekrefter dette, men det har ikke akkurat vært populær kunnskap å svelge, og har stort sett blitt forbigått i stillhet, både av oppdragsgiverne og media.

Hvor merkelig det enn kan høres – hvor merkelig det faktisk er – så virker det rett og slett, med minst like høy prosentdel for de som tar det som det andre gode medisiner kan vise til, fra paracetamol til penicillin. Men bruken er langt mer innviklet, og som vi har vært inne på sterkt avhengig av situasjonen trippen foregår i, både inni deg og rundt deg.

Våre mentale systemer er veldig seige og robuste, og finner som regel tilbake til sin likevekt selv etter kraftige rystelser. I vår sammenheng er det både en sikkerhet og en hindring. Det føles alltid som et mirakel at du faktisk kommer ned igjen fra en tripp, når du tenker tilbake på hvor fjernt fra daglig bevissthet du har vært. At du igjen kan snakke norsk eller fylle ut selvangivelsen! Men det betyr også at det er vanskeligere å få til forandringer når vi ønsker dem. Én tripp er derfor som regel ikke nok for varige forandringer, ihvertfall ikke med moderat dose (og en førstegangstripper bør holde seg til det for å sondere terrenget). Opplevelsen må ofte gjentas med noen ukers mellomrom, for det er masse arbeid å fordøye opplevelsen og innsiktene mellom hver gang, og integrere dem i deg selv og hverdagen.

 

Obs!

Hvis du tenker på å begi deg inn i psykedelisk selvterapi vil vi på det sterkeste anbefale at du først leser gjennom vår praktiske bruksanvisning “LSD for nybegynnere” fra Gateavisa nr. 155. Se også punktene under om vanlige fallgruver på ferden.

Hvis du for tida er schizofren eller har tilsvarende problemer med å holde sammen noen fungerende virkelighet, bør du la være å løse opp det lille du har med psykedeliske stoffer, og får heller vente på bedre tider. Disse medisinene kan dessverre heller ikke brukes av folk med epileptiske tendenser, fordi det hos dem kan trigge anfall. Tilsvarende for gravide, siden en tripp kan sette i gang en (for tidlig) fødsel. Men for alle oss andre gir de altså en mulighet til et bedre og sunnere liv både for oss selv og omgivelsene våre. Å bytte virkelighet er ingen spøk, men vi kan ikke bare flippe heller – vi har for helvete en planet å redde! God tur. 

Are Krishna

 Litt klassisk psykedelisk litteratur:

  • Aldous Huxley: “The Doors of Perception – Heaven and Hell
  • Stanislav Grof: “Den indre reise”, 1-3 (dansk oversettelse)

For seriøs info om alle typer rusmidler se f.eks.  www.erowid.org 

 

Fallgruver 

På en tripp ser du at vår daglige, språklige ego-bevissthet er en tynn hinne på toppen av et enormt mentalt isfjell, og evolusjonært sett veldig ny. Kroppen klarer seg helt utmerket uten dette nivået i hjernen, alle prosesser, sansing og reflekser går sin gang – slik de har holdt oss i live i millioner av år før noe ego viste seg på denne planeten. Ego-bevisstheten tenker språklig, dvs symbolsk, og trinn for trinn. Planlegger og ordner opp, rydder i kategorier og passer engstelig på at alt går som det skal. En litt nevrotisk kontroll-frik som tror at alt kollapser hvis den ikke selv har full oversikt hele tiden, at utenfor dens rasjonalitet råder bare kaos og galskap. I praksis bevisstløs, løsrevet, fra de underbevisste og ubevisste nivåene den hviler på skuldrene av.

ExclamationSlik har den ihvertfall blitt i vårt samfunn, med røtter helt tilbake til Descartes og kristendommen. Den er grunnen til angsten for psykedelika, som jo nettopp svekker egoet og flytter bevisstheten til de andre delene og nivåene for en stund. I offentligheten blir det dermed sett på som ren russisk rullett, en enveisbillett til galskap.

Det er kanskje ikke så rart, for dette er som vi har sett et innviklet og ytterst merkelig fenomen. Denne artikkelen har så langt skissert opp noen av fordelene psykedelika kan gi. Men de kommer ikke automatisk, som alle medisiner forutsetter det riktig bruk. Med uvettig bruk kan du ende opp med bare forvirring og store psykiske problemer.

En vanlig fallgruve for fascinerte nybegynnere er at de tripper altfor ofte en periode, kanskje hver helg på fest. Men en tripp er en voldsom opplevelse, og du trenger tid til å integrere den i din daglige bevissthet, få en mening i det hele. Tripper du for ofte rekker du ikke det, og begynner å gå litt i oppløsning. For selv om vår ego-bevissthet kan være en tvangstrøye og stengsel for innsikt, trenger vi den likevel i omgangen med andre mennesker og for å makte hverdagens praktiske oppgaver. Det bør nok minst gå to-tre uker mellom hver tripp, og på sikt ennå lenger – kanskje bare gjøre det et par ganger i året om du i det hele tatt fortsetter. For det vi etterstreber er jo en sunnere balanse mellom intuitiv innsikt og språklig forståelse, ikke noe formløst, flytende kaos.

En annen ting som er viktig som trippende oppdagelsesreisende er å ha en viss ydmykhet, en sunn skepsis også til deg selv. For selvom innsiktene og aha-opplevelsene du får under en tripp kan virke ubestridelig selvinnlysende, kan du likevel ta feil. En psykedelisk tripp er ikke noe ufeilbarlig orakel, vi er tross alt “bare” mennesker… Kanskje kommer du til andre konklusjoner etter neste tripp. Tålmodighet, erfaring hjelper! Beware the Messias Syndrome…

På en tripp ser du at vår virkelighetsmodell er temmelig vilkårlig valgt, og kunne vært satt sammen helt anderledes. Men det betyr likevel ikke at alle virkeligheter er like gode. Vikler du deg inn i en tolkning av verden som er altfor fjern fra den de fleste andre går rundt med, mister du muligheten til samvær og samtaler, og vil bli ganske ensom. Denne faren er mye større med LSD enn med de naturlige stoffene, som fleinsopp eller meskalin. Du må konstruere deg en virkelighet som fungerer i dagliglivet, og eventuelt forandre prioriteter og livsstil gradvis. Å bytte virkelighet er ingen spøk!

Det er farlig å trippe i et sosialt vakuum. Det skjer så mange og sterke ting med deg, både følelsesmessig og eksistensielt, at du må ha noen å dele det med som kan forstå hva du snakker om. Sagt litt enklere: det er mindre sjanse for å flippe ut når du tripper sammen med en annen, og er en god grunn til å ikke ta sine første tripper aleine.

Tidligere ble psykedelika spredt mest fra hånd til hånd gjennom kjente, og kom dermed sammen med forklaringer og erfaring. På et rave kan dessverre hvem som helst kjøpe og ta disse stoffene, uten noen forklaringsrammer eller støtte. Det er som vi har forsøkt å forklare ikke noen god idé, ihvertfall ikke første gangen. Les vår trippe-guide i Gateavisa nr. 155!

 

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on LinkedInShare on Google+Email this to someone

  1 comment for “Hvorfor psykedelika?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.