BOB DYLAN en biografi
Bob Dylan gar betydd temmelig
mye for utviklinga av rock-musikk og alternativkultur de siste
10 åra. Samtidig har en visst svært lite om Dylan
selv-- hva var bakrunnen hans, og hva lå bak hans stadige
utvikling, fra folkemusikk til "protest", derfra til
elektrifisert folk-rock uten "samfunnsengasjement"'
og seinere stillferdig country. Selv har Dylan gitt de mest motstridende
og forvirrende forklaringer på sin bakgrunn og sine hensikter.
I fjor utga amerikanerer Anthony Scaduto ei bok kalt " Bob
Dylan - an Intimate Biography". Og boka gir virkelig et intimt
bilde av Dylans liv. Scaduto har intervjuet omtrent alle som har
hatt nærkontakt med Dylan: musikere, venner , managere og
jenter ( bl. a . joan Baez). Til slutt gikk Dylan selv igjennom
boka, og fikk med sine kommentarer. Det virker som om ingen detaljer
i Dy lans ganske fantastiske livsløp er holdet skjult.
Vi har lagd et sammendrag av boka .
ROBERT ZIMMERMAN
Hibbing (17000) er et høl av en grubeby i Minnesota. Her
ble Robert Zimmerman født 24. mai 1941 (samme dag som dronning
Victoria). 10 årgammel fikk han sin første gitar,
og spilte Hank Williams- låter. Robert oppelvde rock'n rollens
ankomst som tenåring, og ble tent av den nye kroppslige
musikken. Dermed var Zimmermans karriere bestemt: han ville bli
rock'n roll-stjerne, "like stor som Elvis Presley".
I 1955, på high school, dannet han sitt første band,
the Golden Chords. Robert spilte piano og sang, reportoaret var
vesentlig Dylans idol Little Richard. Bobby var James Dean-fan,
og 15 år gammel fikk han sin første motorsykkel,
en brukt Harley Davidson som han malte svart. Dermed ble outsider
- imaget komplett. Med svart lærjakke og sneip i munnviken
så han ut som en virkelig rocker for de "pene"
tenåringene. Men for den harde motorsykkel- kjernen var
han bare en barnslig jødisk middelklassegutt. Han anskaffet
ei jente til å sitte bakpå motorsykkelen. Hun hadde
bleket hår, falske øyevipper og het Echo Star Helstrom.
Bobby ga henne dikt, og hun var den første jenta Dylan
skrev en sang om (Girl from North Country). De triste omgivelsene
i Hibbing hadde direkte betydning for Dylans musikk og den veien
han seinere skulle gå. Faren, som han ikke kom særlig
godt overens med, pleide å sende ham på ærend
for Zimmermans Møbler og Elektriske Artikler. Jobben besto
blant annet i å hente tilbake saker som fattigfolk ikke
klarte å betale. Bobs sosi ale samvittighet ble vakt. Han
begynte å lese Steinbeck, og pratet med gamle grubearbeidere
som husket depresjons - åra . Dette var forberedelsen Dylan
trengte for seinere å oppdage Woody Guthrie.
Høsten 59 begynnte Robert på University of Minnesota
i Minneapolis. Offisielt var han innskrevet i tre semestere, men
han sluttet å gå på forelesninger etter ett.En
dag gikk han for den føsrte av utallige ganger inn på
en cafe, sa han het Bob Dylan, var visesanger og spurte om han
kunne få synge. Dy l an benekter det selv, men en kan gå
ut fra at han tok navnet fra dikteren Dyla n Thomas.
"MY NAME IS
BOB DYLAN"
Ikke bare navnet ble forandret. Dylan lagde forskjellige identiteter
til bruk overfor forskjellige mennesker. Blant de mest populære
var at han hadde rømt hjemmefra, at han ver foreldreløs,
at han hadde reist reist rundt med et sirkus og at han hadde spilt
sammen med Little Richard. Han hang rundt kaffehusene i sentrum
av Minneapolis. Gjestene var studenter, beatniks, gamle radikalere,
unge radikalere, kommende hippies og tidligere-altmulig. Dylan
framførte alt som var populært, gamle folkeviser,
country og Pete Seeger. (Rock var ikke inne i disse kretsene).
Ifølge noen som var tilstede spilte han så dårlig
at folk forsvant. Etter en stund sluttet han også å
se ut som en student: han gikk over til dongeribukser og støvler,
og lot håret vokse. Han flyttet fra studentinternatet til
et snuskete rom i byen. Noen klubber betalte ham et par dollar
for å spille, pengene drakk han opp. Men sam tidig ble han
mer kritisk til hva han spilte. Han begynte å spille munnspill,
og kunne be publikum holde kjeft om de ikke lyttet. I 1960 begynte
jenter å snakke om Dylans karisma . Dylan var bevisst om
publikum også når han sjekket jenter. På en
fest hadde alle sett ham gå inn på et soveværelse
med ei jente. Etter en stund gikk døra opp, og Dylan kom
krupende ut på alle fire, med tunga ut av munnen. Han tok
drinken fra noen og svelget den ned, for så å vakle
tilbake til rommet å lukke døra etter seg. Oppvisningen
ble gjentatt et par ganger i tilfelle noen hadde gått glipp
av den.
WOODY GUTHRIE
Sommeren 60 fikk han sin første proffesjonelle jobb, som
pianospiller i en strip-tease -klubb. Det passet godt inn i Dylan-
mytologien. Han fikk tak i visesangeren Woody Guthrie's selvbiografi
"Bound for Glory" og ble Guthrie- entusiast. Han fikk
vite at Guthrie lå på sykehus i New York med en uhelbredelig
sykdom. Dylan tok gitaren og dro til New York. Noen mener at alt
Dylan gjorde fra dette tidspunkt var bevisst og nøye kalkulert
; at Woody Guthrie var døende og at Dylan satset på
å ta hans plass som USAs ledende folksinger. Det er vanskelig
å tro at hans entusiasme for Guthrie ikke var ekte, så
lenge den varte. Men hans begeistring for Bob Dylan så ut
til å gå foran. "As big as Presley".
NEW YORK
På veien til New York stoppet han en tid i Chicago, og bodde
hos ei jente som dyrket marijuana. Her skrev han " Song to
Woody ". Dylan kom til New York i januar 61, og fikk bo hos
noen folk i kunstner/bohem strøket Greenwich Village. Han
dro til sykehuset der Guthrie lå, snakket lenge med ham
og spilte noen av visene sine. Guthrie likte Dylan, og spådde
ham en stor framtid. Seinere besøkte Dylan ham stadig,
og kom i kontakt med andre radikale vise sangere i kretsen rundt
Guthrie, blant annet Pete Seeger. Han dro også til Woodys
hjem, og lærte den 13 år gamle Arlo noen knep på
mu nnspillet. I New York prøvde Dylan å få
jobber i viseklubbene, og fikk sin første sjanse i Gerdes
Folk City. Her spilte ukjente talenter som Judy Collins og Tom
Paxton gratis på mandager i håp om å få
betalte jobber andre dager. Dylan var heldig, og fikk et 14-dagers
engasjement. Men han ble lei av å spille hver kveld på
samme sted, og vennene måtte drikke ham full for å
få ham på scenen. Dylan levde sammen med forskjellige
jenter i overfylte hippie - leiligheter. Skrivingen hans ble mer
og mer påvirket av franske symbolister, selv om han selvsagt
ikke ville inmømme det. Sommeren 61 begynte kjærlighetsaffæren
med Suze Rotolo, jenta på forsiden av "The Freewheelin´
Bob Dylan". De bodde sammen, men etter en tid reiste hun
vekk. Først etter en stund var hun villig til å komme
tilbake. Hun var kunstner,. og mente Dylans ego- tripper skadet
bennes kreativitet. Det ble flere spille jobber, og sommeren 62
fikk Dylan kontrakt med Columbia om sin første LP. Blant
de som anbefalte ham, var Johnny Cash. LPen ble laget meget raskt,
Dylan har alltid mislikt å gjøre mer enn ett studioopptak
av en sang. " Bob Dylan" inneholdt både egne og
andres sanger. Den solgte bare 5000 eks. det første året,
siden er det solgt over 200 000.
Bob Dylan- biografien fortsetter i neste nummer. Vi følger
ham fra " Blowin´ in the Wind" , fram til filmrollen
som Billy the Kid i år. Dessuten en fortegnelse over Dylans
LPer.