Første del av Gateavisas Bob Dylan biografi, basert på Anthony Scadutos bok «Bob Dylan - an intimate Biography!, sto å lese i forige nummer. Vi fulgte Robert Zimmermans første 21leveår, fram til 1962. Oppveksten i grubebyen Hibbing i Minesota, der grube arbeidernes sosiale kår vekket Dylans politiske samvittighet, samtidig som han spilte i rock´n roll band og kjørte Harley Davidson motorsykkel. Seinere det korte oppholdet på universitetet i Minneapolis, hvor Dylan kom i kontakt med beatniks og radikalere, og etterhvert begynte å livnære seg på visesang i cafeer. Han ble Woody Guthrie-entusiast, dro til New York og vakte etterhvert oppmerksomhet i viseklubbene i Greenwich Village. Sommeren 1962 kom «Bob Dylan», den første LPen ut. Her følger ennen og siste del:

I 1962 skrev Dylan stadig mer politiske sanger, som Masters of War og With God on our side. Venninnen Suzy var stergt engasjert i borgerrettsbevegelsen, og presenterte ham for arbeidet til Bert Brecht og Kurt Weill. Senere benektet Dylan for at han hadde vært politisk engasjert, og fortalte Joan Baez at han bare hadde hengt seg på motebølgen. "Jeg visste folk ville kjøpe den møkka. Jeg var aldri inne i de sakene der" . Om dette er sant eller ikke, gjorde ihvertfall Blowin in the Wind Dylan til USAs fremste protestsanger Han tegnet kontrakt med manageren Alrt Grossman. Dylans forhold til sine med mennes ker var ganske spesielt. Han stolte ikke på noen, bortsett fra enkelte nære venner, og trodde konstant at folk hadde til hensikt å skade ham. Dylan svarte med å sjikanere folk, og støte dem fra seg.
Forholdet til venninnen Suze var like spesielt: Han forlangte å dominere henne totalt, men var samtidig helt avhengig av henne. Da hun ikke holdt ut lenger og reiste til Europa gikk det hardt innpå Dylan, og ryktet fortalte at han hadde begynt å junke. For Suze skrev han blant annet Don´t think twice, it's all right og Boots of Spanish Leather. Hun kom tilbake, og det kaotiske forholdet deres fortsatte til han traff Joan Baez og avskrev Suze i Ballad in Plain D. Dette var ikke eneste gangen Dylan brukte viser til å omtale og baktale tidligere venner. Når en ny LP kom ut gikk diskusjonen livlig i New Yorks visekretser om hvem Dylan siktet til i tekstene. Bob Dylan hadde truffet Joan Baez rett etter at han dukket opp i New Yorks visemiljø i 61, men deres mye omtalte kjærlighetsaffære begynte ikke før ved Monterey Folk Festival mai 63. Forhldet varte ikke lenge, men de fortsatte i lang tid å opptre på konserter sammen. Den andre LPen, The Freewheelin Bob Dylan, kom ut etter en lang strid med plateselskapet, som lenge ikke våget å ta med et par av sangene, særlig Talking John Birch Society Blues som handlet om en høyree kstremist- organisasjon. Nå var Dylan så kjent at LPen solgte 10000 eksemplarer i uka. Senere i 63 flyttet Dylan sammen med noen venner til et hus i Woodstock. Det ble forbrukt ganske mye marijuana, LSD og kokain. Dylans stil forandret seg i retning av mer symbolisme, og emnene fra sosiale begivenheter til det indre liv. Dylan har benektet at rusmidlene påvirket musikken og tekstene hans.

Da den tredje LPen. The Times They are a changing kom ut, med mange politiske tekster, var Dylans bevissthet allerede i en ennen sfære. Det ble etterhvert pinlig for de som fremdeles så på ham som en politisk talsmann. I februar 64 fikk Dylan trang til å streife omkring i USA: " - stoppe i barer og biljardhaller og, snakke med ekte mennesker, farmfarmere, grubearbeidere. Se det virkelige livet". Han dro avgårde i en stasjonsvogn sammen med tre andre. I hver by de kom til, ventet det en pakke med marijuana på postkontoret, sendt av venner. På veien opptrådte Dylan et par ganger, deriblandt en gang som gatemusiker. De raste gjennom sør-statene, og ropte "motherfuckers" til usympatiske folk. En av deltakerne hoppet av da de kom til vestkysten, med denne begrunnelsen: " Jeg drar tilbake til New York før jeg blir like forrykt som dere". Våren 64 spilte Dylan i England for første gang. Engelsk rock blomstret, med Beatles og Stones i spissen. Dylan sugde alt til seg, og var spesielt begeistret for Animals versjon av House of the Rising Sun. Han var sammen med Beatles en stund, og fikk dem til å begynne å tenne på.

Dylan ble mer og mer opptatt av rock. Blant de tingene som inspirette ham, var Byrd's versjon av hans egen Mr. Tambourineman. På Newport Folk Festival i 65 sjokkerte han vise-folket ved å opptre sammen med rock-musikere. The Paul Butterfield Blues Band. De spilte Maggies Farm og Like a Rolling Stone til kraftig piping og rop om kommersialisme. Det samme skjedde seinere da han spilte sammen med the Band. bl.a. i London og Paris. Men den nye Dylan kommuniserte med ungdommen. og platene gikk i rekord-antall. Etterhvert ble Dylan mer og mer opp hengt på harde narkotika, som speed og heroin. Allikevel klarte han å utgi en såpass bra LP som Blonde on Blonde sommeren 66, og skrive på boka Tarantula, som først kom ut i fjor. 30 juli skjedde motorsykkelulykken som nesten drepte Bob Dylan: Han kjørte en Triumph 500, og hjulene låste seg. Han lå en stund bevisstløs og hardt skadd på sjukehus, og hadde avfall av hukommelsestap. I ett år holdt han seg helt isolert, mens ryktene svirret om at han var død. Den eneste musikken han lagde, var et hjemme produsert bånd med the Band, som er spredd i stort opplag i pirat-utgivelser.

Det neste albumet, John w esley Harding, var fullt av bibelske symboler. Dylans stemme var forandret. på omslagsbildet er han korthåret og smilende. På Nashville Sky line (69) gikk han lenger i retning stillferdig countrymusikk. Samtidig slo Dylan seg til ro på landet, med kone og barn, et naturlig behov etter flere års kaotiskliv. Under sitt døpenavn Robert Zimmerman ga han penger til Jewish Defense League, en meget konserv ativ jødisk organisasjon med terroristiske tendenser, og besøkte Israel. Mange mente Dylan var helt tapt for "The Movement". Men LPen New Morning (71) viste at han fremdeles var istand til å lage musikk av betydning, og en single om den drepte Black Panther-aktivisten George Jackson betydde et come-back for Bob Dylan som politisk visesanger. Opptredenen på Bangla Desh-konserten i fjor ga håp om at Dylan igjen skulle begynne å turnere og lage nye plater regelmessig, men for tida ser det ut til at han har lagt musikken på hylla. Det var nylig snakk om en LP sammen med Grateful Dead, men prosjektet er visstnok oppgitt. Plate kontrakten med CBS løp ut for ikke så lenge siden. Isteden har Dylan engasjert seg som filmskuespiller. I vår har han hatt en rolle som bandemedlem i Sam Peckingpah's film om Billy The Kid. En annen sanger, Kris Kristofferson, har hovedrollen.

Tilbake til del 1

Tilbake til index

Tilbake til GA index