Fredrik Fasting Torgersen om:
Psykisk og Fysisk vold i fengslene

Fredrik Fasting torgersen er nærmest blitt et begrep i nyere norsk juridisk historie. Vi skal ikke her ta opp den meget omdiskuterte saken hans i seg sjøl, i stedet har vi intervjuet Torgersen om hans opplevelser av norske fengsler, og spesielt om hvilke metoder fengselsledelsen bruker for å splitte fangene og hvilke elendige arbeidsforhold fangene egentlig har. Vi håper disse opplysningene gir de "ansvarlige" myndighetene kalde føtter.

-I hvilke tilfeller blir isolering tatt i bruk ?
- På Ullersmo Landsfengsel er det nok at du kommer i diskusjon med en fangevokter og bruker et par sterke ord. Da er du oppvigler og urostifter. Man har kommet i en totalt uholdbar situasjon hvor man ikke lenger har noen beskyttelse mot slike straffemetoder. På Ullersmo bygger man bevisst opp en barrikade mellom fanger og voktere, og forholdet mellom fanger og fengselsledelse er jo enda verre. Isolering og overflytting av fanger til andre anstalter blir brukt som et vanlig politisk virkemiddel fra fengselsledelsen for å bryte ned streiker og aksjoner som utvikler seg blant fangene. Siste eksempel på det var streiken ved Ullersmo i høst.
- Hvordan er forholdet fangene i mellom ?
- Der er det splitt-og-herskmetoden som benyttes. Fengselsledelsen plukker ut en håndfull fanger som de velger å satse på. Denne gruppen " kjøpes opp" ved at de får store privilegier som permisjoner, ekstra besøk og andre fordeler. Til gjengjeld driver disse fangene agentvirk somhet og splittelsesarbeid. Når f.eks. noen fanger prøver å sette i gang en streik, begynner de oppkjøpte å motarbeide streiken ved å spre skremselspropaganda som går ut på at de fanger som deltar vil miste prøveløslatelser, permisjoner etc. Slik kan de rive ned en vel underbygd streik, samtidig som hovedmennene bak streiken blir utpekt og forflytta. Fengselsledelsen forsøker seg med mange tricks for å føre folk utafor murene bak lyset. Det er altså å kiøpe opp fanger som produserer ferdigfabrikerte meninger om forholdene i fengslene for utenverdenen, meninger som ikke har noe med de virkelige forholdene og gjøre, og som ikke er representative for fangene.
- Det virker som en ganske fortvilet situasjon å måtte sitte inne med en masse opplysninger om uansvarlige eller direkte lovstridige handlinger som fengselsledelsen står bak, uten å kunne få opplysninger ut av fengslet. Hvilke metoder tas i bruk for å kutte kontakten med utenverdenen ?
- Ledelsen bruker alle tenkelige midler. Jeg ble f.eks. isolert på Botsfengslet uten noe som helst grunnlag. Jeg fant dette så uholdbart at jeg engasjerte høyesterettsadvokat Tor Erling Staff til å ivareta mine interesser i saken. Men Staff ble ganske enkelt nektet samtlige dokumenter som lå til grunn for isoleringa, såvel av direktør Sverre Bjørnsen som av Fengselsstyret. Forvaltningsloven gir full rett til at dokumentene skulle framlegges. Men det var så klart for fengselsmyndighetene at de hadde gjort en kjempebommert, at de ikke ville utlevere dokumentene. Så sitter man der da, ganske maktesløs.
Brev til f.eks Høyesterettsadvokat Staff har blitt stoppet av fengselsledelsen under §64, 4.ledd i fengselsloven med helt ville begrunnelser. ( § 64 er en hendig sekkeparagraf som blir benyttet av fengselsledelsen ved tilbakeholdelser av brev etc.). En slik begrunnelse lød: " Deres brev til Høyesterettsad vokat Tor Erling Staff er usømmelig" (!). Akkurat som om det ikke blir opp til Staff og meg å avgjøre hva som er usømmelig! Jeg har tidligere i dagspressen dokumentert 20 tilsvarende tillbakeholdelser av brev som direktør Bjørnsen har gjort. Det gjeld er altså brev fra meg til ulike advokater.
-Men kan man ikke gå til rettssak mot slike overgrep?
-Jeg har tatt tallrike rettssaker nettopp på slike tilbakeholdelser. Først må man anmelde forholdet og så gå til privat straffesak. Enten blir saken henlagt, eller den blir trenert i det uendelige. Du kommer inn i en enorm papirmølle. I tillegg er det tidsfrister som må overholdes litt av et våpen for myndighetene. De kan plutselig gi deg beskjed om at de ordinære tidsfristene for å gå til straffenk ikke gjelder nettopp det forholdet som er aktuelt. Følgelig er du kanskje for sent ute, eller tidspressetblir uholdbart. Ulike lovfortolkninger er ytterligere et middel myndighetene bruker for å kunne henlegge eller trenere en sak. Er man ikke jurist sjøl, så er det lite man kan stille opp med. Det gjelder å kunne henvise til flest mulig paragrafer og sno seg i vrimmelen av lovfortolkninger.

OVERVÅKNING OG SEKSUALITET
-Kan ikke den konstante overvåkninga av fangene utgjøre et stort psykisk press?
-Ja, de blir jo overvåket i enhver situ asjon. På Ullersmo er jo TV-overvåkninga helt jævli. Der har de til og med instru menter som registrerer bankelyder.
- Hvordan er besøksordninga ?
- Besøkstida er svært begrenset. På Åkebergveien er besøkstida 20 min. pr. uke. Da sitter man ved noen småbord i en sal hvor fangene kan snakke med sine besøkende mens de blir overvåket. På Ulle rsmo har man i stedet smårom til besøk med vindu i hver dør. Men hvis du vil være usjenert sammen med dem du har besøk av, må du gjennom den ydmykende prosess å be om å få utlevert en gardin som du sjøl må henge opp foran vinduet i døra. En ganske snedig form for psykisk terror.
- Hvilke seksuelle problemer kan oppstå blant fangene ?
-Mange kan bli rent redd jenter fordi de har vært så lenge borte fra dem. Det er dessuten mange som blir impotente når de kommer ut. Og spesielt hvis den du kommer i kontakt med ikke vet vilken situasjon du har vært i, så kan presset om å stille opp til den forventede rollen ofte bli for stort.

UHOLDBARE ARBBEIDS FORHOLD
- Arbeidsforholdene i fengslene har også noe med psykisk og fysisk trivsel å gjøre. Hvordan er dine erfaringer fra Ullersmo?
-Jeg kjenner ikke forholdene på verkstedene på Ullersmo hvor de fleste fangene jobber. Men jeg kjenner derimot forholdene på isolatavdelinga. Der kan man snakke om psykisk tortur. Jeg satt alene og arbeidet med å brette og stifte tombolalodder. For stifting og bretting a v 1000 lodder tjente jeg 1,75 kr. Denne gjentagelsen måned etter måned gjorde at jeg fikk slitasje i høyre tommelfingerledd, og legen sa at jeg ikke kunne fortsette med dette arbeidet. Da hadde jeg holdt på med dette idiotarbeidet i over ett år! Legen sa videre at feggslet måtte skaffe meg annet arbeid, men det fikk jeg ikke. Det er rettsstridig, i følge fengsels loven har jeg krav på arbeid. I stedet ble jeg sittende totalt passivisert, uten arbeid. Med den skarve lønna jeg tjente kunne jeg i det minste kjøpe et glass Nescafé på handledagen. Uten noen inntekt kunne det jo f.eks. bli vanskelig å få penger til brevporto.

SIKKERHETS CELLE
-Kan du beskrive sikkerhetscellene på Ullersmo?
-Jeg tror ikke de står noe tilbake for tigerburene i Sør-Vietnam. Cella er 2x2 meter. Alt er av betong. Skal du på do, så er det et hull i gulvet til det bruket. Det eneste som finnes i cella er en madrass på gulvet med to ulltepper. Sånne tin g som laken, putevar etc finnes ikke. Sjøl er du bare kledd i undertøy, ikke engang strømper på beina. I gulvet er det lagt varmeelementer slik at det blir helt overoppheta. Mens jeg satt i sikkerhetscella, var ventil asjonsanlegget i taket helt ødelagt. Jeg klagde over forholdene til helsedir. Karl Evang. Men brevet ble stoppet av fengselsdirektør Bjørnsen som mente at dette hadde ikke Evang noe med. Ett helt år senere var det en annen fange som klagde over forholdene. Luftsirkulasjonen stoppet, ikke noe frisk luft kom inn og gulvet var så varmt at du ikke kunne gå på det! For å dempe ned varmen en smule fikk jeg vann gjennom luka i noen pappbegre til å pøse utover gulvet. Loven tillater å holde et menneske på sikkerhetscelle i 4 uker. Jeg ble holdr der i 5. Jeg anmeldte forholdet uten at det fikk noen følge for den ansvarlige direktøren. Saken ble bare trenert. I praksis er du rettsløs innenfor murene, med mindre du lar deg kjøpe opp av arbeidsledelsen.
Et konkret eksempel på denne rettsløsheten er at jeg i 1973 ble holdt isolert snaut to måneder over tida uten begrunnelse. Jeg anmeldte også dette forholdet uten resultat. Det uholdbare er at når direktør Bjørnsen gjør en forbrytelse, så blir han ikke straffet for det.
- Det skal vel mye til før man havner på sikkerhetscelle ?
-En 18 år gammel fange fikk ikke sove om nettene pga nervøsitet. Der for ble han lovet sovetabeletter av overlegen. Fangevokteren tar han så ut av cel1a for å bringe han over på sykeavdelinga. Men straks de er inne på sykeavdelinga, kaster fem fangevoktere seg over ham og sender ham rett inn på sikkerhetscella. Det var de beroligende tablettene han fikk! Det hører med til historien at mens fan gen var på sikkerhetscella, skar han seg opp med et barber blad han hadde fått smuglet med seg. Med 36 kutt i kroppen, til dels dype og lange kutt, ble han ikke ført til lege, men anbragt på "lemmen" hvor man bindes fast med lærremmer.

LEGEORDNING UNDER ENHVER KRITIKK
- Hva med legeordninga i fengslene ?
- Den er under enhver hitikk. Det er altfor få leger, og ofte har de legene som har vært ansatt vært mislikt av fangene. En lege på botsfengsl et som var spesielt ille, fikk tilnavnet Herta, etter den kvirmelige tyske leirlegen som hadde som spesialitet å flå fanger med tatoveringer. En medfange og jeg fikk 196 av 205 fanger til å skrive under på at hun måtte fjernes fra fensglet. Det sier sitt!
-Men hadde dere ikke regelmessig lege kontroll?
-Nei, overhodet ikke. Legebehandlinga var helt tilfeldig og ofte direkre uansvarlig. F.eks kan jeg nevne en fange på 25 år som var dømt til 15 års fengsel og 10 års sikring. Han satt på isolat og klagde over store magesmerter. Til slutt fant fengselsledelsen han så "brysom" at han ble overflyttet til kriminalasylet på Reitgjerdet, hvor han var et halvt år. Så kom han tilbake til Ullersmo og ble senere overført til Ila. Der kom han for første gang til legeundersøkelse og det viste seg at han hadde en svulst i magen. Han ble operert, men døde da svulsten hadde gått for langt.
Konklusjon ? Unødvendig...
Intervju : Erling Thorsrud.

Tilbake til index
Tilbake til GA index