Fredrik Fasting Torgersen om:
Psykisk og Fysisk vold i fengslene
Fredrik Fasting torgersen er nærmest blitt et begrep i nyere norsk juridisk historie. Vi skal ikke her ta opp den meget omdiskuterte saken hans i seg sjøl, i stedet har vi intervjuet Torgersen om hans opplevelser av norske fengsler, og spesielt om hvilke metoder fengselsledelsen bruker for å splitte fangene og hvilke elendige arbeidsforhold fangene egentlig har. Vi håper disse opplysningene gir de "ansvarlige" myndighetene kalde føtter.
-I hvilke tilfeller blir isolering tatt i bruk ?
- På Ullersmo Landsfengsel er det nok at du kommer i diskusjon
med en fangevokter og bruker et par sterke ord. Da er du oppvigler
og urostifter. Man har kommet i en totalt uholdbar situasjon hvor
man ikke lenger har noen beskyttelse mot slike straffemetoder.
På Ullersmo bygger man bevisst opp en barrikade mellom fanger
og voktere, og forholdet mellom fanger og fengselsledelse er jo
enda verre. Isolering og overflytting av fanger til andre anstalter
blir brukt som et vanlig politisk virkemiddel fra fengselsledelsen
for å bryte ned streiker og aksjoner som utvikler seg blant
fangene. Siste eksempel på det var streiken ved Ullersmo
i høst.
- Hvordan er forholdet fangene i mellom ?
- Der er det splitt-og-herskmetoden som benyttes. Fengselsledelsen
plukker ut en håndfull fanger som de velger å satse
på. Denne gruppen " kjøpes opp" ved at
de får store privilegier som permisjoner, ekstra besøk
og andre fordeler. Til gjengjeld driver disse fangene agentvirk
somhet og splittelsesarbeid. Når f.eks. noen fanger prøver
å sette i gang en streik, begynner de oppkjøpte å
motarbeide streiken ved å spre skremselspropaganda som går
ut på at de fanger som deltar vil miste prøveløslatelser,
permisjoner etc. Slik kan de rive ned en vel underbygd streik,
samtidig som hovedmennene bak streiken blir utpekt og forflytta.
Fengselsledelsen forsøker seg med mange tricks for å
føre folk utafor murene bak lyset. Det er altså å
kiøpe opp fanger som produserer ferdigfabrikerte meninger
om forholdene i fengslene for utenverdenen, meninger som ikke
har noe med de virkelige forholdene og gjøre, og som ikke
er representative for fangene.
- Det virker som en ganske fortvilet situasjon å måtte
sitte inne med en masse opplysninger om uansvarlige eller direkte
lovstridige handlinger som fengselsledelsen står bak, uten
å kunne få opplysninger ut av fengslet. Hvilke metoder
tas i bruk for å kutte kontakten med utenverdenen ?
- Ledelsen bruker alle tenkelige midler. Jeg ble f.eks. isolert
på Botsfengslet uten noe som helst grunnlag. Jeg fant dette
så uholdbart at jeg engasjerte høyesterettsadvokat
Tor Erling Staff til å ivareta mine interesser i saken.
Men Staff ble ganske enkelt nektet samtlige dokumenter som lå
til grunn for isoleringa, såvel av direktør Sverre
Bjørnsen som av Fengselsstyret. Forvaltningsloven gir full
rett til at dokumentene skulle framlegges. Men det var så
klart for fengselsmyndighetene at de hadde gjort en kjempebommert,
at de ikke ville utlevere dokumentene. Så sitter man der
da, ganske maktesløs.
Brev til f.eks Høyesterettsadvokat Staff har blitt stoppet
av fengselsledelsen under §64, 4.ledd i fengselsloven med
helt ville begrunnelser. ( § 64 er en hendig sekkeparagraf
som blir benyttet av fengselsledelsen ved tilbakeholdelser av
brev etc.). En slik begrunnelse lød: " Deres brev
til Høyesterettsad vokat Tor Erling Staff er usømmelig"
(!). Akkurat som om det ikke blir opp til Staff og meg å
avgjøre hva som er usømmelig! Jeg har tidligere
i dagspressen dokumentert 20 tilsvarende tillbakeholdelser av
brev som direktør Bjørnsen har gjort. Det gjeld
er altså brev fra meg til ulike advokater.
-Men kan man ikke gå til rettssak mot slike overgrep?
-Jeg har tatt tallrike rettssaker nettopp på slike tilbakeholdelser.
Først må man anmelde forholdet og så gå
til privat straffesak. Enten blir saken henlagt, eller den blir
trenert i det uendelige. Du kommer inn i en enorm papirmølle.
I tillegg er det tidsfrister som må overholdes litt av et
våpen for myndighetene. De kan plutselig gi deg beskjed
om at de ordinære tidsfristene for å gå til
straffenk ikke gjelder nettopp det forholdet som er aktuelt. Følgelig
er du kanskje for sent ute, eller tidspressetblir uholdbart. Ulike
lovfortolkninger er ytterligere et middel myndighetene bruker
for å kunne henlegge eller trenere en sak. Er man ikke jurist
sjøl, så er det lite man kan stille opp med. Det
gjelder å kunne henvise til flest mulig paragrafer og sno
seg i vrimmelen av lovfortolkninger.
OVERVÅKNING
OG SEKSUALITET
-Kan ikke den konstante overvåkninga av fangene utgjøre
et stort psykisk press?
-Ja, de blir jo overvåket i enhver situ asjon. På
Ullersmo er jo TV-overvåkninga helt jævli. Der har
de til og med instru menter som registrerer bankelyder.
- Hvordan er besøksordninga ?
- Besøkstida er svært begrenset. På Åkebergveien
er besøkstida 20 min. pr. uke. Da sitter man ved noen småbord
i en sal hvor fangene kan snakke med sine besøkende mens
de blir overvåket. På Ulle rsmo har man i stedet smårom
til besøk med vindu i hver dør. Men hvis du vil
være usjenert sammen med dem du har besøk av, må
du gjennom den ydmykende prosess å be om å få
utlevert en gardin som du sjøl må henge opp foran
vinduet i døra. En ganske snedig form for psykisk terror.
- Hvilke seksuelle problemer kan oppstå blant fangene ?
-Mange kan bli rent redd jenter fordi de har vært så
lenge borte fra dem. Det er dessuten mange som blir impotente
når de kommer ut. Og spesielt hvis den du kommer i kontakt
med ikke vet vilken situasjon du har vært i, så kan
presset om å stille opp til den forventede rollen ofte bli
for stort.
UHOLDBARE ARBBEIDS
FORHOLD
- Arbeidsforholdene i fengslene har også noe med psykisk
og fysisk trivsel å gjøre. Hvordan er dine erfaringer
fra Ullersmo?
-Jeg kjenner ikke forholdene på verkstedene på Ullersmo
hvor de fleste fangene jobber. Men jeg kjenner derimot forholdene
på isolatavdelinga. Der kan man snakke om psykisk tortur.
Jeg satt alene og arbeidet med å brette og stifte tombolalodder.
For stifting og bretting a v 1000 lodder tjente jeg 1,75 kr. Denne
gjentagelsen måned etter måned gjorde at jeg fikk
slitasje i høyre tommelfingerledd, og legen sa at jeg ikke
kunne fortsette med dette arbeidet. Da hadde jeg holdt på
med dette idiotarbeidet i over ett år! Legen sa videre at
feggslet måtte skaffe meg annet arbeid, men det fikk jeg
ikke. Det er rettsstridig, i følge fengsels loven har jeg
krav på arbeid. I stedet ble jeg sittende totalt passivisert,
uten arbeid. Med den skarve lønna jeg tjente kunne jeg
i det minste kjøpe et glass Nescafé på handledagen.
Uten noen inntekt kunne det jo f.eks. bli vanskelig å få
penger til brevporto.
SIKKERHETS CELLE
-Kan du beskrive sikkerhetscellene på Ullersmo?
-Jeg tror ikke de står noe tilbake for tigerburene i Sør-Vietnam.
Cella er 2x2 meter. Alt er av betong. Skal du på do, så
er det et hull i gulvet til det bruket. Det eneste som finnes
i cella er en madrass på gulvet med to ulltepper. Sånne
tin g som laken, putevar etc finnes ikke. Sjøl er du bare
kledd i undertøy, ikke engang strømper på
beina. I gulvet er det lagt varmeelementer slik at det blir helt
overoppheta. Mens jeg satt i sikkerhetscella, var ventil asjonsanlegget
i taket helt ødelagt. Jeg klagde over forholdene til helsedir.
Karl Evang. Men brevet ble stoppet av fengselsdirektør
Bjørnsen som mente at dette hadde ikke Evang noe med. Ett
helt år senere var det en annen fange som klagde over forholdene.
Luftsirkulasjonen stoppet, ikke noe frisk luft kom inn og gulvet
var så varmt at du ikke kunne gå på det! For
å dempe ned varmen en smule fikk jeg vann gjennom luka i
noen pappbegre til å pøse utover gulvet. Loven tillater
å holde et menneske på sikkerhetscelle i 4 uker. Jeg
ble holdr der i 5. Jeg anmeldte forholdet uten at det fikk noen
følge for den ansvarlige direktøren. Saken ble bare
trenert. I praksis er du rettsløs innenfor murene, med
mindre du lar deg kjøpe opp av arbeidsledelsen.
Et konkret eksempel på denne rettsløsheten er at
jeg i 1973 ble holdt isolert snaut to måneder over tida
uten begrunnelse. Jeg anmeldte også dette forholdet uten
resultat. Det uholdbare er at når direktør Bjørnsen
gjør en forbrytelse, så blir han ikke straffet for
det.
- Det skal vel mye til før man havner på sikkerhetscelle
?
-En 18 år gammel fange fikk ikke sove om nettene pga nervøsitet.
Der for ble han lovet sovetabeletter av overlegen. Fangevokteren
tar han så ut av cel1a for å bringe han over på
sykeavdelinga. Men straks de er inne på sykeavdelinga, kaster
fem fangevoktere seg over ham og sender ham rett inn på
sikkerhetscella. Det var de beroligende tablettene han fikk! Det
hører med til historien at mens fan gen var på sikkerhetscella,
skar han seg opp med et barber blad han hadde fått smuglet
med seg. Med 36 kutt i kroppen, til dels dype og lange kutt, ble
han ikke ført til lege, men anbragt på "lemmen"
hvor man bindes fast med lærremmer.
LEGEORDNING UNDER
ENHVER KRITIKK
- Hva med legeordninga i fengslene ?
- Den er under enhver hitikk. Det er altfor få leger, og
ofte har de legene som har vært ansatt vært mislikt
av fangene. En lege på botsfengsl et som var spesielt ille,
fikk tilnavnet Herta, etter den kvirmelige tyske leirlegen som
hadde som spesialitet å flå fanger med tatoveringer.
En medfange og jeg fikk 196 av 205 fanger til å skrive under
på at hun måtte fjernes fra fensglet. Det sier sitt!
-Men hadde dere ikke regelmessig lege kontroll?
-Nei, overhodet ikke. Legebehandlinga var helt tilfeldig og ofte
direkre uansvarlig. F.eks kan jeg nevne en fange på 25 år
som var dømt til 15 års fengsel og 10 års sikring.
Han satt på isolat og klagde over store magesmerter. Til
slutt fant fengselsledelsen han så "brysom" at
han ble overflyttet til kriminalasylet på Reitgjerdet, hvor
han var et halvt år. Så kom han tilbake til Ullersmo
og ble senere overført til Ila. Der kom han for første
gang til legeundersøkelse og det viste seg at han hadde
en svulst i magen. Han ble operert, men døde da svulsten
hadde gått for langt.
Konklusjon ? Unødvendig...
Intervju : Erling Thorsrud.