Husløse i Oslo okkuperer 16 rom og kjøkken

Påfallende mange gamle bolighus står tomme i Oslo, mens vekstpolitikere og entreprenører venter på å få rive dem og bygge opp store blokker. Det er også påfallende hvor godt mange av disse husene egner seg for boformer som er sterkt "avvikende" fra normalen, og atskillig mer menneskelige: Storhusholdning og kollektiv tilværelse.
Så er det da også en hel del av disse deilige, gamle husene som IKKE får stå tomme i påvente av å bli erstattet med ghettoer for tobarnsfamilier.
Det finnes årv åkne boligløse som ganske enkelt tar husene i bruk. Et av dem er Majorstuveien 7 i Oslo, hvor okkupantene hittil stort sett har fått leve i fred. Vi lar dem selv berette om huset og om bakgrunnen for husokkupasjonen.

Vi kan si at det hele begynte fredag 19. august, da vi spaserte inn i huset og tok det i vår besittelse.
Men egentlig var begynnelsen mye tidligere. Vi kan gå helt tilbake til somme ren 197 5, okkupasjon en av Læregutthjemmet i Oslo og dannelsen av Pilestredet-kommunen. Siden vi ble kastet ut derfra, sommeren -76, har mange av oss vært mer eller mindre boligløse, bodd rundt omkring hos venner, eller som noen få av oss, fristet en ensom 'hybeltilværelse og vært utilfredse med dett.
Noe måtte gjøres. Våre sammenkomster ble etter hvert litt mer organiserte, og etter minimal planlegging gikk vi inn i huset, okkuperte det, og begynte å bo der.
Vi visste at huset eies av Aagot Holst, at det var søkt om rivingstillatelse og at denne ennå ikke var innvilget, og vi var ganske overbevist om at vi ville bli kastet ut en av de nærmeste dagene. Den første natten hadde vi besøk av en Securitas-vakt og to politimenn, som sa at det var ingen ting annet å gjøre enn å la saken bero til eventuell anmeldelse kom.
De neste dagene gikk med til å vaske, pusse opp og rydde i huset. Vi fikk stort sett være i fred - det eneste festlige innslaget utenfra var en sint mann som kom løpende inn og rev ned transparenten vår, idet han sa noe om at han var vaktmester for hele strøket og at dette gikk ikke an.
Etter å ha vært her i over en uke, fikk vi besøk av en politimann fra sivilavsnittet. Han hadde med seg en anmeldelse om hærverk og tyveri og anmodning om utkastelse. i viste politimannen rundt i huset, og han måtte si seg enig med oss i at det var noe ganske annet enn hærverk det som foregikk i huset. Da vi så nærmere på anmeldelsen, viste det seg at den var undertegnet av Brødrene Pedersen, et entrepre nørrirma. De var ikke husets eiere muligens var de kjøpere, men da hadde de heller ingen rett til å anmelde oss.
Neste dag kom politimannen igjen. Brødrene Pedersen var ganske riktig kjøpere, og de hadde hverken rettigheter over huset eller påtalerett, så anmeldelsen ble trukket tilbake.
Igjen kunne vi puste lettet ut, og pusterytmen har siden holdt seg i stort sett samme rolige tempo.

Et hus for mange
Ved første øyekast er Majorstuvn. 7 et hus til å forelske seg i. Det er en vakker gammel murvilla med fasade i hvitt tre ut mot veien. Det ligger inne i en fin hage - en oase, inneklemt av blokkene rundt. Deler av huset er i bindingsverk (og det er svært få bindingsverkshus igien i Oslo).
Etter nærmere undersøkelser viser huset seg å være i god stand og prak tisk oppbygd, slik som de fleste gamle hus er - fullt brukbar kjeller, masse boder og spiskammers som er kjølige både sommer og vinter.
Arkitekt Einar Rivå har i en uttalelse skrevet at huset er høyst bevaringsverdig: fullt beboelig og velegnet til et middels stort kollektiv.
At huset egner seg til storhusholdning passer ikke inn i vårt samfunnssystem, basert på små kjernefamilieenheter. Men det er utmerket for oss som ønsker en annen måte å leve på.

Huset må bevares!
Vi er 14 voksne, en baby og en hund, fordelt på 9 soverom og 3 store felles rom, og vi betrakter oss som et kollektiv med felles økonomi og felles husholdning, som etter hvert er begynt å fungere meget bra.
Vi har ordnet strøm, varmt og kaldt vann, og har dessuten en sentralfyr som snart vil komme i orden, dvs. at vi har hele det tekniske grunnlaget som skal til forå bo materielt godt.
Det vi nå er mest opptatt av, ved siden av oppussing og innredning, er å bevare huset fra rivning.
Vi har trykt opp løpesedler som deles ut i strøket, og vi samler underskrifter fra folk som vil støtte oss. Vi vil og så etter hvert prøve å bruke pressen i den grad det er mulig.
Bevaring av Majorstuveien 7 omfatter også å redde hele strøket fra en saneringsplan som bl.a. omfatter Hjelmsgt. 3. I planen inngår riving av alle de gamle husene i nærheten av oss: Professor Dahls gt.17, 19 og 21 D, alle vakre, gamle bygninger som både kan betraktes som høyst bevaringsverdige kulturminner, og beboelige OG bebodd.
Disse skal erstattes med høye blokker på 4, 5 og 9 etasjer og en lekeplass OVER en underjordisk parkeringsplass!
Både bydelsutvalget og byantikvaren har foreslått at strøket skal bevares.

Hvorfor okkuperer vi?
En ting er at vi alle er boligløse, men det er det mane som er, og ikke alle går til drastiske skritt som husokkupasjoner.
Vi vet at hvis vi sliter livet av oss, har vi etter hvert muligheter til hver vår lille hybel, hvis det bare er tak over hodet og en seng å sove i som kreves. Dette er et minstekrav - og det er jo ikke alle som oppnår det engang - men vi ønsker MER i tillegg.
Vi ønsker å bo SAMMEN fordi vi alle føler et naturlig fellesskap med hverandre, og fordi vi har en felles målsetning på å bygge opp en ny livsform med større utfoldelsemuligheter både for enkeltindividet og fellesskapet.
Både vår boligløshet og det at dette fellesskapet trues med oppløsning, er et resultat av den sinnssvake bolig- og saneringspolitikken som føres. Derfor nøyer vi oss ikke med å sitte og se på når vi i stedet kan handle.
Vi vill ikke splittes når vi kan stå sammen - vil ikke nøye oss med et kott og skyhøye husleier, når det står fullt opp av tomme, brukbare hus rundt i byen, deilige hus til å leve i, i motsetning til betong-kolossene som dukker opp overalt,
Vi betrakter det å bo, og det å bygge opp sin egen livsform, som en retttighet. Og vi vil kjempe for denne retten så lenge vi er i stand til å puste, uten å bli kvalt av asfalt, plast og betong.
Vi oppfordrer alle som vil og kan, til å støtte oss på de måtene der har muligheter til. Har dere gamle møbler, komfyrer, kjøkkenredskaper e.l. (alt som man har bruk for i et hus) som dere har tenkt å kvitte dere med, er det fint om dere sier fra til oss. Vi henter det vi har burk for. Vi har underskriftslister dere kan få av oss, eller dere kan lage dem sjøl. Vi tar dessuten gjerne imot besøk og er dere boligløse sjøl, er den beste støtten dere kan gi både oss og dere, å okkupere sjøl!
Det fins nok av hus å ta av, og vi deler erfaringer med de som trenger dem.
På gjensyn!

Hilsen beboerne i Majorstuvn. 7 ved kjøkkengruppa.

 
Tilbake til index
Tilbake til GA index