En kort, men mislykket gjesteopptreden i arbeidslivet

Vår ref.:
Syphilia Morgenstierne

Avanserte skolastikere og profittrate-teoretikere på venstresida som kriiserer Gateavisa for å ikke vise tilstrekkelig interesse for arbeidsliv og bruttonasjonalprodukt, tar FEIL.
Riktignok hører vi ikke med til de ivrigste bidragsytere til økt produksjon. Men det hender at nøden tvinger oss til å avlegge yrkeslivet et besøk.
Gateavisas utsendte som denne gang gjorde nytte for seg, er skrivemaskinkyndig og av hunkjønn. Derav begrensede muligheter på arbeidsmarkedet.

Stille tankerfra en kontorpult, i et større Oslo-firma. ALL MAKT TIL DIKT AFONEN! Denne digre, sorte skriften på veggen som bare jeg kan se. Faen. Nå er den der igjen. Jeg kikker stjålent rundt meg, men de andre kontordamene sitter krøket over skrivemasene, med propper i ørene, og skriver som gale. Det er bare jeg som har pulten min vendt mot veggen, og denne skriften er plagsom.
Eneste måten å døyve plagen på er å trykke på knappen og la tastaturet fyke videre. En time til kaffe.
Stemmen i diktafonen er myk og varm. Jeg blir forskrekket over å oppdage det Stemmen er EROTISK. En dyp og myk bass gir meg ordre rett inn i det indre øret. " Skriv et brev til.... Avsnitt.....Med hilsen og takk."
Kopiene flagrer. Stemmen glir videre med sin bydende mykhet. Hjernen er lammet.
ALL MAKT TIL DIKTAFONEN!
Flere bånd. Flere stemmer Dype, behagelige stemmer hvis naturlige auautoritet det ikke hersker tvil om.
Maskinen vibrerer under rekordhastigheten. Høytrykk i bakhodet. Første dag på jobb. Må gjøre et godt inntrykk.
Jeg våkner til bevissthet når fru Johnsen avbryter meg og ber meg hilse på en av sjefene.
En skallet, blekfet og grå kontormann med en skingren de stemme, visnet bort gjennom decenniers om gang med bilag og arkivpapirer.
Han presenterer seg som Andersen.
Jøss.
Denne uanselige mannen er identisk med den sexy, bydende bass-stemmen jeg har tjenestegjort for den siste halvtimen.
Er diktafonene virkelig konstruert sånn ?
Blir den mest skjærende fistelstemme forvandlet til en bydende makt ved hjelp av denne innretningen? Bokstavene på veggen danser i skade fro glede:
ALL MAKT TIL DIKTAFONEN!
Når jeg setter stetoskopet i ørene og bøyer meg over tastaturet igjen er bokstavene vekk.

Vi er alle tjenere
Det er diktafonen som bestemmer.
Diktafonen og lydbåndet, denne lille kassetten (" faller lett i hånden ") som gir kontormannen all makt over kontorkvinnen, og gjør kontorkvinnen til slave under en lyd i øret, og underen skrivemaskin.
Diktafon-sivilisasjonen har bolig i høye kontorbygg, og den holder en klam håndd over skrivestuene.
I skrivestuene sitter kvinner med propper i ørene, og ut av disse proppene klinger manns-stemmene langt inn i ørene og forårsaker b l.a. hode pine.
Det er ikke det verste.
Det verste er kanskje at disse mennene, som med søvnig røst dikterer ord for ord, setning for setning, ikke aner hva de snakker om, og det er kvinnenes jobb å dechiffrere snøvlingen og skape viktige brev av dem. Brev med kopier skrevet på brevpapir med firmaets heading med Deres ref. og vår ref og initialer og dato, og med en tallrekke som indikerer start på brevet. For å få med denne tallrekken må kvinnen -først bla gjennom en haug med papirer, og deretter må hun styre bandet frem til den viktige meldingen som mannen har diktert.
Det er som regel noen få setninger, og ordlyden er slik: "Vi henviser til Deres brev av .... med bilag, og gjør oppmerksom på at vi for vår del...... (ordlyden her varierer noe). Med hilsen. Takk, sier mannsstemmen i øret, og: Ny sak! vi henviser til......
Et bånd varer i femten minutter, og det tar kvinnen ca. tre timer å gå gjennom båndet med alle dets meldinger, halvkvalte, gjesp og utydelige snøvling.
En ny seier for mannssamfunnet, disse båndene. Nå trenger han ikke lenger skrive uleselige konsepter på kladde papirer, og overlate til kvinnen å tyde skriften. Nå kan han gjespe seg gjennom et lydbånd, og leke med det: kjøre det frem og tilbake, frem og tilbake, beordre meldinger, kanskje lene seg tilbake en gang i blant og med velbehag lytte til sin egen stemme i bass-versjon.
Jeg antar at hvis mannen gir to-tre stikkord om hva hovedinnholdet i brevet skal være, vil enhver kontordame kunne formulere et noenlunde fornuftig brev til mottakeren. Men det skal ikke være slik. Det skal heller ikke være slik som det godt kunne ha vært: at mannen faktisk utmerket godt kunne ha lært seg en enkel skrivemaskinteknikk, og bruke ti minutter på å skrive disse brevene SELV. En x her og en feilstaving der ville ikke gjøre verden verre å bo i - diktafonen gjør verden betydelig verre å bo i for de tusenvis av kvinner som bøyer nakken foran den. Men diktafonens logikk går over den menneskelige forstand.

Å være kontordame
Jeg yder mitt bidrag til næringslivet, men det synes meg å være et usselt bidrag. Det foresvever meg at noe er galt fatt.
Og på hjemveien går jeg innom Deichman for å lese kontordamelitteratur. Ettersom jeg selv bare er en gjest så å si kontorsivilisasjonens dystre hallet - vikar som jeg er - er det bedre å la lærebøkene tale Det følgende er hentet IN EXTENSO fra en autorisert lærebok i sekrerarbeid - skrevet av en svensk dame ved navn Henny Elghammar Boka heter "Sekreterarhandboken" og er tilfeldig valgt i en hylle stappfull av tilsvarende informativ litteratur:

(Fra kapitlet "Forutsetninger for en perfekt sekretær.)

-Typisk for sekretæren er mangfoldigheten i arbeidsoppgavene.

-Et hovedvilkår er å være FRISK En sekretærkan ikke være borte fra arbeidet.

-Neste hovedvilkår er GODT HUMØR. Sekretæren skal alltid være vennlig, forekommende og i godt humør.

-Et tredje hovedvilkår er GOD FORST AND. En sekretær må være åndsnærværende og ikke stå hjelpeløs overfor nye, uventede og kanskje mange ganger vanskelige situasjoner.

- Sekretæren bør være våken og alment orientert, helst også alment interessert.

-Hun må kunne se lenger enn til sin egen arbeidsoppgave: Interessere seg for andres arbeid, for bedriften i sin helhet, for bransjen, for nærliggende bransjer, for næringslivet i sin heihet, for samfunnet og for samfunnsspørsmål.

-Sekretæren skal heller ikke være redd for å få nye arbeidsoppgaver.

- For å avansere og nå en kvalifisert sekretærjobb trenger man også en GOD OPPTREDEN.

- Et ekstra pluss er TAKTFØLELSE.

-Sekretæren skal også i en viss utstrekning under sin sjefs fravær handle i hans sted - og I HANS ÅND.

-Til god upptreden hører også DISKRESJON og BESKJEDENHET. Man stiller videre store krav til en sekretærs PÅLITlELIGHET. Hun bør også være lNITIATIVRIK. Det finnes ingen formelle krav til en sekretærs utdannelse, men kravene til hennes kunnskåper er store.

-Jo mer hun vet, desto bedre for henne selv og bedriften.

-Noen språklige feil, uriktig setningsbygning osv. bør hun ikke gjøre seg skyldig i.

-En sekretær skal være perfekt i maskinskrivning.

-En sekretær klarer seg ikke uten elementære kunnskaper i matematikk. En sjef skal ikke ofre tid på enkle arbeidsoppgaver som han kan overlate til sin sekretær.

-Sekretæren skal omgi seg med en atmosfære av beredskap og tjenestevilje.

-Det skal ligge i luften hvor gjerne hun vil tre inn i oppgaver og hvor glad hun er for å kunne hjelpe til.

-Sekretæren skal kunne se positivt også på sitt eget arbeid, og synes at det er verdifullt og vel utført.

-Selv om en sekretær har et selvstendig arbeid med det menes at hun arbeider på egen hånd uten overvåkning - så er det heller sjelden at hun kan disponere sin arbeidstid akkurat som hun vil.

-Selvsagt skal sekretæren være punktlig, nøye, flittig, ambisiøs, korrekt og i ett og alt et godt forbilde for det øvrige personalet.

-Hun skal tenke på smått og stort, huske, minne på, notere, holde rede på sjefens virksomhet, holde rede på "viktige papirer" og kunne ta dem frem uten varsel, være stand-in for ham i telefonen og som tidligere påpekt, PÅ ALÅTER SØKE Å LETTE HANS ARBEIDE.

(Dette er bare utdrag. Ut hevelsene er gjort av bokas forfatter.)

Å gjøre nytte for seg
Ny dag. Kontordamene er på plass. Fulle av godt humør, god forstand, god opptreden og taktfølelse, og åndsnærværende, flittige og alment orienterte sitter de der med sine svulmende hauger av mapper, og med øreproppene klar for nye oppgaver.
Hva ER en kontordamejobb?
Opprettholdes hele verdens imponerende armè av beredvillige kontor damer, BARE på myten om kvinnens funksjon som tjenerskap og sex-symboler?
De må da gjøre nytte for seg?
De skriver da på maskin ?
Visst faen er vi produktive, konkluderer jeg og er klar til å kaste meg over haugen med dagens oppdrag.
De første brevene - dem har jeg da hørt før?
Var det ikke de samme jeg skrev i går da?
Josåmenn. Stemmen i diktafonen -han forteller at beklager, men det ble noen små forandringer i ordlyden. Det var hans feil. Jeg må ikke ta på vei, og det gjørjeg sikkert ikke heller, søt som jeg er. Men altså. Beklager. Men det skulle bl.a. stå 12/ 4 istedenfor 13 / 4 i en referanse. Og det kunne jo ikke jeg vite. Og da må det hele dessverre dikteres om igjen.

 

Tilbake til index

Tilbake til GA index