Kommunale boligformidlere i Bergen får ikke sitte og gjespe i fred på kontorene sine lenger.
Høyesterettsadvokater, firmainnehavere og andre med store interesser i de tomme husene er heller ikke lenger så trygge på å få utføre sine gjerninger i det stille.
Boligaksjonen -77 har fått det til å blåse litt vind i idyllen, og når overflaten blåses vekk, avdekkes en besteborgerlig snuskethet og en byråkratisk likegyldighet som er alt annet enn idyll.
Ved å okkupere hus, slå opp telt i byparken, dele ut løpesedler med informasjoner om hvordan det egentlig står til i Bergens boligverden, har Boligaksjonen rettet oppmerksomheten mot snuskete husmannskontrakter, grove lovovertredelser fra huseierne og kommunal udugelighet i boligspørsmål.
Hva neste skritt fra Boligaksjonen blir, vet vi ikke - men det er sannsynlig at huseiere i Bergen med noe på samvittigheten må få gjort noe med nattesøvnen sin framover....

Hvem og hva er vi?

Vi ble stifta i mai i år, og består i skrivende øyeblikk av 25-30 aktivister, spredd overalt på venstresida. Man kan si at formålsparagrafen vår består av to deler:

1.Rette søkelys mot kommunens boligpolitikk (kommer mer inn på den seinere)
2.Gjennom konkrete aksjoner, feks. demonstrasjoner og okkupasjoner, hindre:
­at boliger står tomme
­ytterligere snikkontorisering (lovlige og ulovlige bruksendringer fra bolig til kontorer, kantiner etc.)
­fortsatt sanering av beboelige strøk.
Vi har allmøter sorn høyeste organ, samtidig som det fungerer forskjellige grupper mellom allmøtene (PR-gruppe, okkupasjonsgruppe etc.). Dette gjelder både i og utenfor okkuperte hus.

Hva har vi gjort?

Etter et fullstendig mislykka okkupasjonsforsøk helt i starten (jeg vil helst ikke gå nærmere inn på det...) starta vi med systematisk registrering av tomme leiligheter i Bergen.
Så veldig systematisk ble den ikke den besto i å gå rundt i gatene og glo etter "mørke vinduer". På tross av denne lite effektive registreringa kunne vi i utgangen av august slå i bordet med ca. 100 tomme leiligheter som var anmeldt til boligformidlinga.
Men det var ikke bare oss som var lite effektive - det viste seg, som ventet, at boligformidlinga ikke dugde mer til å skaffe folk plass å bo, enn en prest duger til å sitte i ei abortnemnd. De klarte ikke engang å følge sin egen lov (boligformidlingsloven) som i korthet går ut på at en leilighet ikke skal stå ubebodd i mer enn 30 dager, og at kommunen etter annen forespørsel til eieren, kan flytte inn folk fra kommunens egen prekærliste over boligsøkende i de tomme leilighetene. Dette har aldri skjedd i Bergen - på tross av at prekærlista i dag inneholder 1200 husstander.
Dette er jo ganske typisk: Er en lov laget for å beskytte det etablerte og de sterke i samfunnet, er man jævla god til å påse at loven blir fulgt. Men er loven laget for å beskytte de svake - i dette tilfellet, de husløse - da er det ikke lenger så nøye.

Kommunens løpegutter?

Vi arrangerte et konfrontasjonsmøte med kommunen, men derkom det ikke fram annet enn at kommunen, som ventet, var imot okkupasjon som middel i boligkampen, og at de ville samarbeide med oss. Det samarbeidet skulle stort sett gå ut på at Vi skulle registrere ledighetene, noe som er boliggformidlingas jobb, for så å anmelde dem.
Kort sagt., Vi skulle være løpegutter for kommunen.

Okkupasjon!

Med utgangspunkt i dette kom vi fram til at en ny og mer vellykka okkupasjon var på sin plass.
Strømgaten 32 ble valgt ut, dels fordi eieren, Volvo-forhandleren Knudsen & Træen hadde neglisjert henvendelsene fra boligformidlinga etter at 2 etasjer i huset hadde stått tomme i over ett år, og dels fordi det var omtrent umlig ikke å komme seg inn i uset usett.
Og dermed begynte moroa.
I halv fem-tida lørdag 17. september spratt døra opp, og inn storma ca. 15 stykker. Vi oppdaga raskt at dette var et ideelt hus for okkupasjon: nyoppussa, og plass til mange folk.
Dermed ble vakter satt ut samtidig som madrasser og andre nødvendigheter ble henta. Forskjellige grupper trådde i kraft: Kjøkkengruppe, PR-gruppe, teknisk gruppe og purke-gruppe (de siste hadde som oppgave å prate vekk purken når de kom, og hadde på forhånd satt seg inn i det juridiske i forbindelse med okkupasjonen).
Men det skulle dessverre vise seg at denne gruppa ble uten arbeid:

Borgervern!

I halv-åtte-tida søndagen fikk vi det første celebre besøket. Celebert og celebert - han ga i hvert fall inntryk av det, han som kom. Det var nemlig Knudsen Jr., en av direktørene i firmaet.
Før dette hadde vi hengt ut en transparent med påskrift: "' To etasjer i dette huset er okkupert av boligsøkende" og starta spredning av løpesedler. Hvordan han hadde fått greie på at vi var der, skal fuglene vite, men samma faen han kom i hvert fall som en vind opp trappene til 3. etasje og kommanderte oss ut.
Han trodde vel at vi var en gjeng med mislykka studenter som okkuperte bare for å ha noe å gjøre - men han oppdaget raskt at så ikke var tilfelle:

Vi argumenterte med ham ned i støvlene juridisk, og han ble så paff at han forsvant stille og rolig med trusler om at han skulle anmelde oss til purken. Det viste seg at han ikke gjorde det:
Morgenen etter sto nemlig ca. 25 av arbeiderne til Knudsen & Træen utenfor og ba oss komme ut i en helvetes fart!

Vi prøvde å diskutere med dem, men det var de overhodet ikke innstilt på., Da de begynte å bryte seg gjennom barrikadene våre, forsvant vi opp på loftet og satt oss på lemma. Vi var 13 stykker og de var 25, så vi innså raskt at dette var en lite holdbar situasjon.
Etter at de gjentatte ganger hadde trua med å røyke oss ut og slå oss ned trappene (!!), fant vi ut at vi skulle gå ut frivillig.
- Det var en litt forhasta beslutning som vi har tatt sjølkritikk på etterpå. Vi skulle jo ha blitt der til en av em slo, og så gått ut - da hadde anmeldelsen vår for bruk av privat borgervem stått mye sterkere.
Uansett: Vi gikk ut, under høylydte kommentarer fra noen av folka som "jævla kommunister" og "Ha`kkje dokker bedre ting å ta dokker til?" o.l. (Man kunne bli bitter og inneslutta av mindre - jeg nøyde meg med det første. Det er jævla lite oppmuntrende å se folk fra den klasssen du kjemper for, stå på orgerskapets side...
Da vi kom ut, var de plutselig villige til å diskutere med oss, og den ene smilende direktøren etter den andre dukka opp. Direktør Knudsen Sr. på
tok seg ansvaret for utkastelsen, og han ble senere anmeldt til purken for bruk av ulovlig borgervern. (Vi venterbare på avhør i forbindelse med saken.)

Teltaksjon!

Men vi ga oss ikke. Lørdagen etter troppa vi opp ved Musikkpaviljongen i Byparken og slo opp telt på gressplenen, og satte opp skilt med påskriften: "Er dette kommunens alternativ til boligsøkende?"
Pensjonister og andre støtta oss: var det virkelig så ille at vi måtte sove i telt? 750 løpesedler ble spredd på halv annen time og flere støttemedlemskap ble solgt. Her fikk vi ogs vår første kontakt med purken (og ikke den siste!) Alt i alt tre patruljerende fotfolk kom og ville ha oss vekk, men vi ga klar beskjed om at vi skulle være der
til kokka ett, og at de i tilfelle måtte bære oss vekk noe de ikke forsøkte på en gang. Det hele var suksess fra ende til annen - og jævla artig!

Ny okkupasjon

Hele tiden gikk vi med planer om en ny okkupasjon, og etter litt om & men ble Dragefjellsbakken 6 valgt ut.
Her sto 6 av de 8 leilighetene i huset tomme, og en av dem hadde stått tom siden 1974.
Huset skifta eier 1. august, og i forbindelse med salget uttalte mannen som sto for salget, høyesterettsadvokat Stiegler, til boligformidlinga at 1. etasje ikke kunne brukes pga, en defekt trapp, og at de andre leilighetene ikke kunne leies ut da det sto noen møbler i dem.
Blank løgn, alt sammen!
Boligformidlinga slo seg til ro med dette - de tenkte vel som så at "han er jo høyesterettsadvokat, han vet jo hva han snakker om".
Kort sagt: Huset sto like tomt da den nåværende eieren, Einar Nistad (eier av en av byens største supermarkeder - Mekka) overtok huset. Og det var fremdeles ingenting gjort da vi tok begge leilighetene i 2. etasje i besittelse torsdag 6/10.
Vi forholdt oss rolige til fredag ettermidag. Da kontaktet vi eieren, og forklarte at 6 av oss var interessert i å få en leiekontrakt med ham
Han tok det hele med stoisk ro, og meldte oss til purken for innbrudd.
I 11-tida lørdag formiddag fIkk vi så besøk av 2 sivilkledde etterforskere som spurte oss ut om saker og ting. Han ene minna så lite om en purk at vi til å begynne med nekta å tro at han var det. Han snakka engelsk og svensk om hverandre og kalte bl.a. dørlistene vi hadde brutt opp for NATO- lister (vi hadde fått ny listesak!). Enten var han klin sprø eller så var han jævla utspekulert - sannsynligvis sistnevnte med stenk av det første. Vi fikk i hvert fall vite at de ikke hadde noen planer om utkastelse med det første, så vi kunne slappe litt av den helgen.
Mandag tokk vi kontakt med arbeiderene på Mekka for å gardere oss mot
nytt borgervern, men det viste seg at flere av dem var lovt leiligheter i huset etter oppussing, og at Nistad hadde kontrakt med snekker, og bare venta på å få satt i gang med dette.

Husmannskontrakt

Et aspekt i forbindelse med dette er at det er tydelig at Nistad satser på å få såkalte husmannskontrakter med arbeiderne sine. Disse går i praksis ut på at med en gang en arbeider blir sparka for å ha Iaget bråk" på jobben mister vedkommende også leiligheten. Dermed er Nistad atskillig bedre gardert mot "bråk".

Nederlag eller seier?

Tirsdag kom det fram at boligformidlinga hadde hatt kontakt med Nistad, og at han hadde oppgitt 16 navn på folk som skulle flytte inn i huset etter oppussing. Fra Boligsjefen fikk vi skriftlig lovnad om at de skulle påse at dette skjedde.
På grunnlag av denne lovnaden vedtok vi å trekke oss ut, og holde øye med utviklinga med henblikk på en ny okkupasjon hvis lovnaden ikke ble fulgt.
Det at leilighetene blir bebodd er jo tross alt en av hovedhensiktene ved en okkupasjon - hvem de blir bebodd av, er underordnet.

Hva vil vi nå?

Bolig sjonen -77 vil:
- gjøre folk oppmerksomme på den uholdbare boligsituasjonen i Bergen, og vise at kommunen er fullstendig udugelig til å skaffe folk plass å bo.
- vise at mmunen, ved den olitikken de fører, fungerer som hushaienes og spekulantenes pasive støtte spillere.
- vise at okkupasjon er det eneste midlet som hjelper i boligkampen.

Vi gir oss ikke!
Det er mer enn nok tomme leiligheter og hus å ta av i Bergen - så en ny okkupasjon er i vente. Sannsynligvis er den i gang en god stund før denne avisa kommer ut.

Og boligaksjonen -77 gir seg ikke!
Husløse og andre interesserte:

Ta de tomme leilighetene i bruk!
Still stat og ommune til ansvar!
Ta rotta på bolighaiene!
Støtt bolig sjonen -77!!

Sven Grotdal