Av "Anarkoreven Jr."

Det er virkelig bra at Gateavisa etter mange lunkne år tok skjeen i en annen hånd og begynte å skrive om hasjisj. For mange år siden, kanskje helt tilbake i 1972-73, var det en del skriverier i Gateavisa om hasj og hasjrøyking. En fyr som kalte seg Anarkoreven skreiv en del interessante ting før alt for mange hyper-seriøse mennesker (som f.eks. Ingar Knudsen jr., teoretisk anarkist med science fiction som metode) fikk satt kaldt vann i blodet på Gateavisa. Så kom det mange seriøse år hvor hasjdebatten ble for kontroversiell selv for Hjelmsgate-gutta.

For et år eller to siden snudde imidlertid stemningen og gallar-skrivingen tok seg radikalt opp. I disse dager ser det ut som om Gateavisa har stilt seg i spissen for hasj-liberalerne i en høyst velkommen kamp for å få slutt på trakasseringen av hasj-røykere. Fett, Gateavisa, dødsfett.

Det er bare et par haker ved Gateavisas framstilling av materien. Nå blir det for useriøst til å ha noen funksjon i det hele tatt. Totalt utflippede gymnasiaster skriver grenseløst naive epistler som GA i sin ubeskrivelige mangel på kritisk sans mangfoldiggjør til hoper av storøyde, hjernevaskede tenåringer uten i det hele tatt å forsøke å gjøre klart for folk hva hasj egentlig dreier seg om. En noe tung setning kanskje, men Gateavisa er jo i stand til å fatte poenget: Dere forflater og banaliserer rusmidlet hasjisj slik at en kamp for liberalisering av gjeldende lover blir fullstendig kraftløs.

Det synes jeg er for dumt og dårlig gjort, for vi er jo alle for en - i det minste - avkriminalisering av hasj. Det vil si: Vårt første og mest realistiske håp er å kjempe for en lovendring som ikke gjør det kriminelt lenger å besitte og røyke hasj. Ungdom med to gram afghan på indrelomma må ikke lenger bli satt bak lås og slå som forbrytere.

Greit. Så langt er alt bra. Det er bare det at jeg hevder at denne målsettinga ikke oppnås ved å fornekte og fortie og fordreie hva saken dreier seg om. Det dreier seg ikke om at hasj er kult og fett og at vi unge har vår egen kultur hvor hasj er integrert og at ingen ennå har dødd av hasj. Det dreier seg om et problem for kanskje 50 000 norske ungdommer eller mer. Sett dere ned og hør på historien om den typiske hasj-røyker:

Først en tid i opposisjon til skole og foreldre, så en tid på jakt etter nye idealer, så en gjeng kule langhårete som preiker mer fornuft enn de andre, så en pipe om kvelden. Right. Forventningene før den første pipa, mytene, historiene man har hørt, alt sammen danner en lett påvirkelig psykisk tilstand. Jeg har sett folk innbitt røyke hasj og bli dødssteine for så å benekte like til de kollapser at de er påvirket av cannabis. De nekter å kjenne symptomene, samfunnets indoktrinering om det de skal oppleve og hva de egentlig opplever gjør dem totalt uimottakelige. Jeg har sett andre røyke en pipe hasj og frike totalt ut i timesvis med latterkick, gråtekick, redsel og nerver som på verste LSD- tripp. De er så skremte i underbevisstheten for narko

tika og rus at de seiler ut på badtripp på en enkelt pipe hasj.

Men så er det dem som ikke forventer noe spesielt og ikke opplever noe spesielt den første tiden. Først etter tifemten piper begynner de å merke symptomene på hasj-rus og lar det hele skje i ro og mak. Det er disse folkene som fortsetter å røyke hasj. Ett år etter at de prøvde for første gang, røyker de hasj hver dag. Hvor mange er det ikke som begynner rolig med en pipe i måneden, for etter noen korte måneder å sitte stein hver eneste dag? Det er uhyggelig mange det. Alle som sier noe annet, lyver mot bedre vitende. Det er sant og visselig sikkert at utrolig mange hasj- røykere i Norge røyker hasj hver eneste forbannede dag året gjennom, år etter år. Disse røykerne prater om hasj, kjøper og selger hasj, omgås hasjrøykere og har ingen andre venner, de har sine egne røyke-kåker, sine egne injokes og sin styrke som illegal gruppe som må jobbe etter hjemmefrontens prinsipper.

For alle de ungdommene i Norge som fyrer opp fem-seks chillumer hver dag, er ikke hasj noe du har som hobby, det er noe du gjør. Du er hasjrøyker og det er omtrent det eneste du er.

I 1980 begynte det for alvor å rakne i frike-miljøet. Ufattelige mengder billig heroin gjennomsyret markedet og fant sine kunder. Hvor finner heroinen de fleste av sine kunder? Hvem er de første til å "teste- en nese heroin? Jo, del er de som har røykt hasj hver forbannede dag i fem år. For når du røyker hasj hele tiden, treffer du mange rare folk. og handler med flere rare og til slutt er du i en kåk hvor det tilfeldigvis dukker opp noe "god" heroin. Så tar folk seg ei nese (nei, sprøyter bruker vi selvsagt ikke) og syns det er fint eller dårlig alt etter en hel rekke individuelle forhold.

Hasj-røykerne i Norge er i dag stort sett av en type: Desillusjonerte pessimister med dyp mistro innebygget til alle (er du sivilpurk/junkie?). For fem år siden var det ikke slik, men det er en annen historie. Folk som begynner å røyke hasj er selvsagt folk som allerede i utgangspunktet er såpass fjernt fra Systemet at de villig bryter norsk lov (-du skal ikke røyke hasj-). Dermed vil den jevne hasjrøyker i langt større grad enn folk flest lide av anomi (sosiologen Durkheims begrep), eller m.a.o. ha et oppløst forhold til normer og regler. Og, for å holde oss til Durkheim, anomi (regeloppløsning) gjør folk forvirrede og usikre, nedfor og desperate. Selvmord utløses av en for stor grad anomi hos individet.

Noen psykologer regner med at folk kan gi uttrykk for underbevisste dødsønsker (påført underbevisstheten gjennom anomia) gjennom det å røyke nikotin (sakte selvmord), eller å kjøre hasard på veiene (hurtig selvmord), eller helt andre måter. Etter annen verdenskrig har det blitt født og vokst opp en generasjon nordmenn som har sett verden forandre seg rundt dem år for år, sett kvinnesaken feie aksepterte normer til side og sett hippiene ødelegge andre gamle normer. Verden er ikke enkel og oversiktlig opptrukket, veien er tvert imot vanskelig og full av viktige valg. Vi ser det i Alta (en gjeng ildsjeler som ler av demokratiets normer), vi ser det i ungdom som kompenserer for sin anomi ved å uniformere seg (discofolket og posørene og gud vet hva) for derved å tilhøre noe i alle fall.

Men så er det alle de norske ungdommene som ender opp med å røyke hasj året rundt, og (enten de innrømmer det eller ei) er utsatt for å "teste" alskens dop (en nese kokain, en liten og fin syrebit, kanskje noen røde peppiller?). Verden er for vanskelig og meningsløs til i seg selv å være noen grunn til å overleve, så man maler virkeligheten i penere farger ved hjelp av droger. Enten man vil innrømme det eller ei, så har vi fått en dop-kultur i Norge hvor hasj er ryggraden og hovedstammen. Mengdevis av nervøs ungdom med et oppløst forhold til samfunnet rundt seg, kryper inn i daglig hasjrøyking for å skape seg sin egen verden med egne lover han kan forholde seg til.

Det er dette som er realiteten når man snakker om hasj. Det er slik det i svært mange tilfeller er, og det nytter lite å fortelle disse ungdommene at det er uhyggelig lett å slutte å røyke hasj hvis man bare vil. Folk kan røyke hasj i to år i trekk, og så slutte uten å miste en times nattesøvn. Det er ikke det som er problemet. Får man ikke sin hasj så klarer man seg likevel. Etter noen år har alle vært igjennom såkalte "python- tider" hvor hasj ikke lar seg oppdrive for noen pris, og lært seg mer til å forstå at det går an å leve gjerne ukevis uten gallar.

Men så lnge det ikke finnes noen motivasjon til å slutte, så slutter man ikke. Og jo lenger du røyker hasj, jo mindre motivert blir du for noe som helst. En hasjrøyker skader ikke hodet sitt permanent med å røyke hasj, men når han er stein cirka ti timer i døgnet og sover tilsvarende, så vil en hasjrøyker være betraktelig redusert i ånden døgnet rundt årene gjennom. Dagene flyter sammen til en strøm av halvt utviskede bilder og man stagnerer noe for jævlig inne i hodet sitt. Følelseslivet slutter å utvikle seg, man blir fjernere fra folk flest, mindre interessert i å prate med folk (de snakker bare tull likevel), mer opptatt med seg selv (hvor skaffer jeg penger fra til gallar nå?), mister evnen til å se seg selv i perspektiv. Det forretningsmessige blir fort for vanskelig for mange som ikke klarer å skaffe penger nok til å røyke så mye de har lyst til, og de ender opp som "running-boys". Springer rundt og selger hundrebiter for de som har mer innsikt, spiller og omsetter nok hasj til å kunne røyke seg i do hver dag.

Det er dyrt å røyke hasj i Norge. Har man ikke skaffet seg kule kontakter som selger rimelig i store kvanta, ender man lett opp med et gram hasj for hundre kroner. Det er en tre-fire rever og det er helst litt lite skal du røyke en hel kveld. Selv om du driver og omsetter en god del hasj, er det vanlig å måtte regne med underskudd. Få folk klarer å drive forretningen så godt at de kan leve av overskuddet pluss å røyke så mye som de lyster. Det kan du bare klare ved å selge kilovis, eller ved å omsette et par hekto i uka. Selger du hundrespenn, bør du selge tifemten for dagen for å ligge godt an.

Det er fullstendig hull i hodet å legge sammen antall gram en røyker omsetter for å holde seg med gratis røyke-shit, og så tiltale fyren etter proffparagrafen fordi summen blir over 30 000 kroner. Etter politiets tall skal du ikke omsette mer enn tre hekto før du er profesjonell og skal ha mer enn to år i buret. Dermed er det umulig å være hasj-røyker uten til slutt å bli "profesjonell kriminell" og kvalifisere til lang straff. I løpet av fem år har jeg sikkert sett et dusin kilo skifte eier, og absolutt alle hasjrøykere har en eller annen gang vært til stede når større partier omsettes. Nesten alle røykere har også selv solgt hasj en eller annen gang. Det er du nødt til for å ha råd til å røyke.

Hasj-røykere får store stressproblemer på grunn av pengekjøret og prisene. For fire år siden var hasj så billig at det gikk an å røyke på hobbybasis (et gram for tjue spenn), nå er prisene femdoblet og hasjrøyking er blitt heldags beskjeftigelse.

Det gjør at det i dag ikke er så forferdelig stor forskjell på en junkie og en storrøyker. Begge to må skaffe seg en del mer penger enn folk flest har ledig (junkien mest, men røykeren bør ha femti-hundre kroner om dagen han også), og det gjør de på illegalt vis. Røykeren omsetter hasj og tjener røyke-shit og/eller penger, junkien selger også gjerne junk for å få sine egne doser.

Realiteten er altså at svært mange storrøylikere av hasj har lagt seg til et ganske narkomant levevis, som gjør dem svært disponert for å hoppe over på junk. Det er innlysende at man ikke nødvendigvis ødelegger seg til et narkomant levesett AV å røyke hasj, - min påstand er bare at faktisk (dessverre) er så tilfelle i dag i Norge.

Imidlertid har en storrøyker av hasj store muligheter for valg av levevis. Han har i betraktelig grad fri vilje, mange storrøykere roer røykingen etter fire-fem-seks år og gjør mer kreative ting. Det er ikke alle som får det til, for hasjrøykere i Norge har utviklet en grotesk psykose i sitt forhold til rus. Mange klarer ikke nervepåkjenningen ved å gå stein blant nøkterne mennesker, og friker ut i sinnssvake kieks.

Saken er - slik jeg oppfatter den - den at norske røykere for en stor del er nervøse, unge mennesker, som blir tiltrukket av det illegale rusmidlet cannabis nettopp fordi de er nervøse, med et oppløst forhold til sin sosiale virkelighet.

Disse menneskene er på forhånd disponert for å sy sammen psykotiske virkeligheter nettopp fordi de ikke hører hjemme i noen større sammenheng.

Derfor vil mange norske hasjrøykere ende opp som frikere som lever fra dag til dag og overhodet ikke tar del i samfunnslivet. Ikke på grunn av hasjen i seg selv, men på grunn av at de rett og slett ikke hører hjemme noe sted og ikke føler noe motiv for å gjøre noe annet enn det de gjør i øyeblikket.

Imidlertid røykes hasj også av rolige personer med et saklig og greit forhold til seg selv og sin sosiale kontekst. Svært mange "straighte" mennesker tar seg en blås i ny og ne uten å begynne å røyke hver dag eller noe sånt. Folk som klarer å beherske sin libido (trang til nytelse) slik at de kan bruke - ikke misbruke - hasjisj. Det finnes også folk som røyker -hver dag og likevel fungerer sosialt.

Jeg har vært under høy teoretisk utdanning i mange år nå, men fem-seks chillumer for dagen er det blitt hele tiden. Karakterene blir riktignok ikke helt topp, men heller ikke under gjennomsnittet. Svært få som ikke røyker hasj selv, vet at jeg røyker. Jeg vabber rundt stein som ei lerke på kollokvier og seminarer, men klarer alltid å pløye gjennom pensum og greie en brukbar eksamen. Det er ikke så helt lett, men i snitt går det med en eller to timer til utdannelsen fem dager i uka. Det er såpass lite at jeg har tid til overs til annet enn å røyke gallar også, - jeg kan f.eks. skrive denne artikkelen her og diverse andre virksomheter utøves også.

Imidlertid er jeg helt klar over at det å røyke hasj nedsetter mine kreative evner og gjør meg sløvere, mindre opplagt og tar mye tid. I tillegg er det vanvittig dyrt (som nevnt), og det fører til at jeg må drive en del opplegg og greier for å få det til å gå. Det er risikabelt og medfører stress og nervøsitet i forbindelse med mulighetene for razzia eller arrestasjon. I tillegg går det ikke an å selgelkjøpe hasj ut en å måtte handle med mennesker jeg helst slapp å ha noe å gjøre med. Det er en stress faktor. Dessuten har jeg forlengst funnet ut hvor usosialt hasj er - man setter seg ned sammen, nøkterne og i godt humør, og prater kult om alle ting. Etter to piper sitter man der og ser i veggen uten å ha konsentrasjonsevne nok til å henge sammen setningene. Det har lett for å bli fryktelig kjedelig.

Det er altså helt klart at det medfører en hel rekke negative konsekvenser å røyke mye hasj over lengre tidsrom. Etter som årene har gått, har jeg også merket at jeg ikke lenger blir så stein som før. I begynnelsen kunne jeg røyke en bom, lukke øynene og se tegnefilm over netthinnen synkront til musikk. Nå røyker jeg en bom og blir skev en time eller to, så røyker jeg en til og så fortsetter det slik til dagen er ferdig. Når jeg er skev, merker jeg ikke noen ekstatiske vibrasjoner, men er mer utflippet og sprø i hodet enn nøktern.

Det er just det som er poenget. Skulle jeg ha sluttet å røyke hasj, ville jeg ha vært nøktern. Mer enn nøktern. Til slutt ville jeg vært dødelig nøktern og stresset opp gode karakterer, fete jobber, karriere, hus, gjeld, kone og barn etc. Når jeg røyker hasj er det mye lettere - for ikke å si uunngåelig - å ta avstand fra hele stress-kjøret.

Eller for å si det slik: På tross av at gallar-røyking er forferdelig, så elsker jeg det. Det er narkomani så godt som noe.

Derfor blir jeg så forbannet på Gateavisa når dere lar hasj bli som sukkertøy og heroin som cyanid. Hasj er farlig og kan lett forandre livet ditt. Vil du begynne å røyke hasj, så gjør det med åpne øyne forberedt på å kunne ende opp i en narkomani-aktig tilværelse. Vil du la være å røyke hasj, så gjør det. La ikke Gateavisa lure deg til å tro at det er søndag hele året. Alt er hverdag.

Men det aller viktigste er dette: Det er for jævlig at stat og politi skal forfølge, fengsle og plage de unge, nervøse menneskene som har lyst til å røyke haj og ta sjansen på hvordan det går.

Det går an å leve et normalt liv selv om du røyker mye hasj. Men når politiet tvinger oss hasjrøykere til å måtte handle med junkies fordi vi er satt i samme bås, da tvinger de oss til å komme borti ting vi kunne ha vært spart for.

Legaliser cannabis og få en slutt på jakten på avvikende ungdom. De av dere som ikke har lyst til å være avvikende, lar være å røyke hasj. La oss andre velge vår kurs i livet.

Forøvrig vil jeg bare si at jeg har vært stein mens denne artikkelen ble skrevet. Den ble skrevet i fire etapper og under påvirkning av fine saker som god marokk, afrikansk pot, svart pakistaner og noen fete rever indisk høyfjells-hasj (kanskje Nepal). Det er grunnen til at det er litt usammenhengende og vaklende, muligens også fullt av gjentagelser. Der ser dere bare hvor dum man blir av å røyke hasj. Gå hjem og stump røyken.

Anarkoreven junior


Tilbake til index
Tilbake til GA-index