Bangkok! Bangkok! Bangkok!
To danske sosialister ender på horehus i Bangkok og trekker rystende slutninger om venstresidas forhold til pornografi.
 
Alt ble mye klarere for oss i Bangkok.
Første gangen vi stod i mottagelsesrommet i masasjeinstituttet på hjørnet av Sikumvit Road og Soi 13, ble vi rammet av den gamle og velkjente konfirmasjons-følelsen. Forlegne, klossete og ivrige etter å komme inn i den hotell-lignende resepsjonen hvor dempet Thai-musikk sivet ut i det bløte, air-condition-kjørlige halvmørket. Det var opplagt at alle og enhver kunne se på oss at det var førstegang vi satte våre bein i et masasjehus.
Ikke før hadde vi vendt øynene til mørket før en vennlig resepsjonsmann stod foran oss og tilbød seg å vise oss til rette. Han førte oss lengre inn i mørket, som viste seg å være fullt av gjester som slappet av i skinsofaene med klirrende isklumper i glassene. Alene eller i små klynger stod andre gjester foran et stort buet panorana vindu i røykfarget glass og et klart synsfelt i øyenhøyde.
Den vennlige resepsjonsmannen forlot oss ved vinduet, med bemerkning om at vi kunne bare komme bort til ham når vi hadde valgt ut et nummer.
"Nummer?" spurte konfirmantene.
"Ja, selvfølgelig - de har jo nummer," svarte han og pekte på synsfeltet i panoramavinduet.
Spente og fnisende sjenerte nermet vi oss glassveggen og kikket inn gjennom synsfeltet.
En ed full av fryd og forbløffelse slapp ut av oss i kor. Gud i helvete! Femti unge thai-piker med hvite kitler og blodrøde negler lainet opp på stolrader i en amfiaktig oppstilling omkring et TV-apparat!
Og ganske riktig - hver av jentene hadde et "garderobenummer" på sin hvite kittel.
Der stod vi - konfirmantene - midt i en fantasiverden som var blit virkelighet. Vi ble stående å glo, som for å overbevise os selv om at det var virkelighet.Her kunne vi stå og velge og vrake mellom femti lekre unge thai-jenter som alle satt der klare til å legge sine gyldenbrune kropper til rette for vår liderlighet. Vi kunne bare velge og oppgi nummer til den hyggelige mannen i resepsjonen. Så ville han ved hjelp av en nikrofon bringe den utvalgte ut av akvariet.
Der stod vi, og der ble vi stående. antagelig alt for lenge iforhold til vanelig foretningsskikk. Situasjonen fascinerte oss fordi den samtidig var så grotesk i sin fulstendig utilslørte entydige mening - og så eventyrlig i sin iscenesettelse av våre lyster. Grenseløst tåpelig - men nettopp av denne grunn også grenseløst frydefullt. Ett hundre prosents uforfalsket og ekte sexkultur.
 
DU TRENGER BARE velge et nummer. Så kommer kvinnen ut. Smilende til deg, tar deg i hånden og fører deg opp en trapp.
I etasjene oppover er det lange teppebelagte koridorer med dører inn til massasjerommene.
Din kvinne finner et ledig rom og tar deg med inn. Massasjerommet er utstyrt med et stort badekar, en lenestol og en divan. Belysningen er dempet og Thai-muzaken nedenfra plinger bløtt ut i det intime værelset.
Din kvinne gjør badet klart og hjelper deg å kle av deg. Dere pludrer om vær og vind og hun kiler deg leende under balla. Du rødmer over hele deg over denne skamløsheten - som vel er profesjonell, men som avslører deg fulstendig: Din hykler! Skammer du deg over å ha ståpikk?
Din kvinne skammer seg ikke over din stive pikk. Tvert imot. Hun erter deg - litt hånlig?
Nedsenket i det varme vannet oppbløtes du og lar lystene strømme gjennom kroppen. Kvinnen har tatt av seg alle klærne untatt trusene og går igang med å vaske deg. Det skal være vist at du blir vasket. Og spylt. Og frottert. Og klemt og kysset og pirret. Og nå er du klar for divanen.
Massasjen er samtidig klinisk og seksuell. Du blir både bløt og har om hverandre. Hun masserer musklene dine, bøyer leddene dine, pleier ditt stive lem. Og det fortsetter hun med i en lang rekke raffinerte variasjoner. Virkeligheten og fantasien blir ett kjød. Skammen er over. Nå er du bare naken brunst. Befridd... for hva?
Resten er lett. Du vil ta henne, beføle henne. Med hendene. Med munnen. Med pikken. Du vil. Du slikker henne under armene. Leppene dine berører rosinvortene på hennes bryster. Tungen din søker inn mellom rumpeballene hennes og slikker den rødbrune rosen så den blir våt og levende. Søker videre til hennes lyserøde, fuktige og pulserende åpning og smaker saltene av hav og søte urter. Hennes kjønnsvesker. Nå er det din tur.
Du glir inn mellom leppene og foldene, fyller henne og blir borte. Du puler helt skamløst nå. Villere og villere, aggresivt og hengivent. Så veller den glødende isen opp i deg - og ut!
Orgasme! Frihet!
 
HVA HVAR DET som ble klarere for oss i bangkok?
Det er en lang historie. Men allerede da vi stod ute i Sikumvit Roads myldrende fortau etter besøket i massasjeinstituttet, var vi klar over at vi ville komme igjen i morgen. Kanskje ikke akkurat til dette instituttet, men til et av de utallige andre rundt om i Bangkoks støvete gater. Nøyaktig som tusenhvis av andre sexturister fra Japan, Midt-østen og Europa var vi fangen i Bangkoks iscenesatte seksual-kultur. Det vi lot oss fascinere så voldsomt av var levendegjort porno. Simple, banale lystbilder var virkeliggjort og muliggjort. Sjokkerende virkningsfullt.
hadde vi ikke ventet det? Hadde vi ikke smått hyllet oss inn i den illusjonen at som produkter av 70-åras kjønnspolitiske skolering på den såkalte udogmatiske venstreside ville være immune ovenfor denslags vulgære og åpenlyse sex-klisjeer?
Trodde vi at vi hadde etterlatt den kapitalistiske verdens forslitte pornobilder langt bak oss et sted? At vi var i besittelse av alternative bilder - mot forestillinger?
Det spurte vi hverandre om. Og vi fikk svært uklare svar. Uklarheten var i seg selv megetsigende. Det betydde at vi stod ovenfor et dilemma.
Dilemmaet er at vi aldri virkelig har trodd at 70-åras kjønnspolitiske skolering og nyvurderinger av seksualiteten for alvor har gjort opp den tiltrekning som pornografien representerer.
Det er et stort dilemma, fordi kritikken av pornografien egentlig kan ha helt rett - samtidig med at pornoen bevarer sin enorme tiltrekning. Åpenbart.
Det var noe slikt som demret for oss i Bangkok.
 
MEN HVORFOR DET? Hvordan kan det ha seg at sånne radikale mennesker som oss med hodet fullt av berettiget kritikk av undertrykt og undertrykkende og forfalsket seksualitet kan la seg besnære så enormt og øyeblikklig få ståpikk ved møtet med gemen og banal porno - død så vel som levendegjort?
Det er et enkelt svar:
Dagens porno er i det minste pornografisk . Det vil si pornografisk i sim hensikt . Og det vil atter si: den er seksuelt skamløs .
Uansett om pornografiens "bilder" er riktige eller forfalskede - sett ut fra moral eller ideologi - så er de beviste og autentiske uttrykk for seksuell lyst.
Og nettopp i dette ligger pornografiens styrke og utstråling: i det at den er vulgær, ukomplisert, entydig og direkte tviholder på lysten på sex. Hverken mer eller mindre. Noe som kan tyde på at dagens pornografi vel kan være kritikverdig, men likevel bevare sin kjerne av umiddelbar formidling av begjær .
Det er derfor vi blir så fascinert. Fordi pornoen treffer oss i det som er vulgær, ukomplisert, entydig og direkte sex-hunger.
Det gikk også opp for oss i Bangkok.
 
HVA VAR på ferde? Hva rokket vår Bangkok-opplevelse ved? Den rokket ved troen på at de siste årenes utrettelige debatt om en "ny seksualitet" er autentisk.
Mistanken om et kollektivt selvbedrag begynner å gnage. Er det bare bløff og tomsnakk, all den stund det i oss som er vulgær, ukomplisert, entydig og direkte sex-begjær ikke lar seg berøre av snakket? Og ikke blir annerkjent? Har snakket og debattene tatt utgangspunkt i ae hypotese om sex, en tenkt forstilling, et sexualpolitisk "du bør" - og ikke i det heletatt i vår konkrete fantasi?
Hvis vi må svare ja på spørsmålene så har vi snytt oss selv og hverandre. Da er vi iferd med å miste det som pornoen har som sin eneste, men helt avgjørende dyd: viljen til skamløshet.
 
EN TING ER SIKKERT og det er noe alle vet: "Venstresida" har aldri formulert en pornografi som har hatt som mål å omsette alt snakket om seksualitet til nye og offensive manifestasjoner. Manifestasjoner som utdyper, legitimerer, setter fri og gir næring til vår alltid nærværende liderlighet. Manifestasjoner som i film, teater, bøker og bilder nedkjemper trangsynet og seksualiserer vår menneskelige omgang.
Nei, noe sånt har vi ikke. Det vi derimot har er kilometer på kilometer med faglige, kritiske, rasjonelle framstillinger av nødvendigheten av "frigjøring". Den "udogmatiske venstresida" har jobbet på spreng for å formulere en kritikk av seksualitetens vilkår i samfunnet, og hhårdnakket holdy på revolusjoneringen av den seksuelle økonomi. Studiegrupper, seminarer, resturant-diskusjoner og allmøter i kollektivene rundt omkring på den "kritiske venstreside" har avlevert millioner av utsagn om seksualitetens vond kår.
Men skamløsheten glimrer med sitt fravær. Og fraværet av denne pornoens ene dyd gjør at alle disse diskusjonene mister troverdigheten og ærligheten. Det skaper også undertrykkelse. Noe sånt ble klart for oss i Bangkok.
"Bangkok" i oss er undertrykt. Den skamløse lyst ble skåldet bort og lagt på is i 70-åras skamfulle selvutslettelse. Slikt kan lett føre til erkjennelsesmessig koldbrann.
Derfor er det på tide at vi menn fra den "udogmatiske venstresida" også på dette området står på parolen fra 70-åra:"Vi vil være hele mennesker! Vi vil ha alt!"
"Bangkok" i oss vil ikke la seg lure av surrogater. Hun undrdrar seg enhver berøring med kritiske og kliniske fingre. Bare begjærets følsomme hender tar hun imot - i hengiven og likefram dialektikk med det ukjente.
Vi vil ha nettene tilbake.
Og nettenes og tabuenes kultur.
Det er den autentiske porno - den som responderer på det i oss som er skamløs, ukomplisert, entydig og direkte sex-lyst.
Ikke en uttenkt teori, ikke en seksualpolitisk imperativ, men en konkret levendegjort fantasi. En pornografi som ikke lar oss i stikken som tittere, katolske i kroppen - men en pornografi som er revolusjpnær sex-kultur.
 
Artikkelen er skrevet av Paul Gazan & Niels Westberg, trykt i Information og ranet/fornorsket av Gateavisa.
 
Tilbake til index
Tilbake til GA index