Bare direkte aksjon gir resultater
"Politikk er bare pisspreik"
Når man kommer utenfra, virker Nørrebro som et
stykke villmark midt i København. Hampebladets lesere vil
kjenne strøket som scenen for føljetongen "Hashrygere".
Her BZer man ikke bare leiligheter og hus, men kvartaler. Her
finnes det omtrent lO BZelser innenfor noen få kvartaler,
med omtrent 150 BZere som ser ut til å kjenne hverandre
nokså godt. Hvor mange BZelser som finnes i resten av byen
(og resten av Danmark) vet ingen. Men de blir stadig flere. I
Roskilde skal det finnes en BZatt BZelse. Det var rockere som
kastet ut de opprinnelige BZerne og overtok.
Ingen forsvarer denslags. Det er dessuten aldeles unødvendig.
Johnny i BZ-Brigaden (han som har check på ting). -I boligformidlingen
vet vi om mengder av tomme leiligheter, mange flere enn vi kan
få fylt opp. Det er litt frustrerende. Det eneste boligformidlingen
mangler er at folk kommer og sier at de vil sgu godt bo i BZ.
FRIHETEN MÅ TAS
Spekulantene lar leiligheter stå tomme i årevis mens
de venter på rivingstillatelse. Det er ulovlig, men vanskelig
å få gjort noe med. Med flaks og tålmodighet
kan du få leiekontrakt til en av de tomme leilighetene,
for eierne er i teorien forpliktet til å leie dem ut til
den første som spør. I praksis krever det utrolig
mye mas og papirarbeid å få politiet med seg mot huseierne.
Imidlertid har politiet forlengst av gjort at a) de gidder ikke
gå kriminelle boligspekulanters ærend mot kriminelle
beboere, og b) en BZer skaffer færre problemer enn en uteligger.
Kort sagt: Man gir stort sett blaffen. Sær lig på
Nørrebro, der man kan risikere å få murstein
i hue.
I denne situasjonen kan man prøve å mobilisere massene
til kamp mot rasering og dyrtid, eller man kan brekke opp ei dør
og bosette seg. Hvis man velger brekkjernet fremfor løpeseddelen,
har man tatt et standpunkt: Det nytter ikke med snakk. Bare direkte
aksjon gir resultater. BZ din by!
-Politikk er bare pisspreik, sier punkerne og er på sett
og vis enige.
-Perspektivløshet! sier de overlevende fra 68-generasjonen,
som fortsatt tror på bevisstgjøring og teorier. Omtrent
dit var diskusjonen kommet da jeg kom til konfrontasjonsmøtet
mellom 68-generasjonen og BZerne.
En eller annen forsvarte BZerne mot anklagen om perspektivløshet.
Det nye, BZatte ungdomshuset skal bli et opprørssenter,
bl.a. mot "sultecirkulæret", en ny bestemmelse
som gjør at ungdom som ikke har jobba lenge nok og deretter
gått ledige lenge nok får 17O0 kroner i måneden
i bistand. Maksimum.
En forhenværende maoist, anarkist, situasjonist og syrefrik
som har blitt lovlydig familiefar med åra får ordet,
og han har ingenting til overs for punkerne. Det artigste ved
dem er det barnslige, staffasjen. Ellers er det bare oppkok på
det gamle fra 68.
-Hva er det som er galt med å lage oppkok på vår
suppe? spør en.
-At jeg spydde av den! Alle fristedene vi fikk etablert er blitt
feller.
-Hva Vil du da? Vil du ha revolusjon?
Familiefaren: -Jeg vil ha en leven de samfunnsdebatt! Alle: ÆÆÆÆH!
Debatt betyr prat og prat fører ikke til noe.
Familiefaren: -Svina vil ha stein kasting og vold!. Dere holder
på å bli
TERRORISTER!
En ny fyr blander seg inn i
debatten: -Det er krisetider. I sekstiåra var det noe annet.
Nå er det ingenting å gi bort. Vi har snakket med
politikerne. Vi har skrevet brev. Men de vil ikke snakke med oss.
Men hvis man aksepterer voldelige metoder, hvor går så
grensen? Hva med den molotov-cocktailen utenfor Allotria nå
på fredag?
Dyster stemning. Fredag 22. (også omtalt som "Endagskrigen")
er ikke noe festlig minne for noen.
-Noen kom seg inn i et av de BZatte husene på fredag, forklarer
ei BZ-jente. -Noen no-brains. Det var de som kastet molotov-cocktailen.
En annen fyr. -Det virker som om vi liker å kaste brustein.
Jeg syns det var deprimerende, det som skjedde på fredag.
Jeg er sjokkert over mine egne handlinger. Vi får aldri
mobilisert folk hvis vi bruker sånne metoder. Dessuten er
ikke alle andre muligheter prøvd. Vi har ikke brukt partiene
i Folketinget.
En synes det er lettvint å kreve perspektiver og greier
når man sitter der med revolusjonært alibi fra 60-åra
og har ryggen fri. Også kan de ikke få øye
på perspektivene i BZ?!! Åhåhåhå...
-Jeg hadde aldri store perspektiver, vedgår familiefaren.
-Jeg trodde på flower-power og på at hvis alle røkte
hasj og tok LSD så skulle de bli så søde og
rare. Det førte ikke til annet enn junk-scenen. Jeg har
bodd på Christiania i elleve år, og det er neimen
ikke noe Slaraffenland. Det fins så mange indre problemer
og gebrekkeligheter at det er umulig å gjøre noe
utad. Jeg skal aldri lage opprør mer. Når man får
barn blir livet hardt og alvorlig, og så våkner man
midt i tredveåra uten utdanning.
-Merkelig, sier en BZer, at dere henger dere opp i de steinene.
Vi prøver å hjelpe hverandre, slåss for hverandre.
-Jeg leste revolusjonshistorie en gang, opplyser familiefaren,
-og opp daget at alle revolsujoner er kontra revolusjoner.
-Hva er en kontrarevolusjon?
En punker, naturligvis. Familiefaren forklarer og fortsetter.
-Det kommer alltid en Napoleon. Ungdomsopprøret seiret
i BT. Og overtroen brer seg vilt i grasrøttenes rekker.
Det er hardt å snakke med folk som ikke vet hva de snakker
om. Skulle det liksom være noe perspektiv i det å
ta selv, å stjele mat på et supermarked? Det er ikke
annet enn kriminalitet!
-Jamen hva skal vi da gjøre når vi er sultne og blakke?
-Dere skal lystre lovene!
Alle: ÆÆÆÆÆÆÆÆÆH!
ELLER MUSEUMGUIDER?
Miljøet blir stadig hardere i København. Christiania
ble aldri det det var ment som. Fortsatt er det huller i takene.
En annen har Bullshit-folk til naboer og liker det lite. Folk
begynner å gå med kniv, sier en tredje, og bare på
de par-tre siste åra har miljøet forverret seg så
tydelig at det begynner å lik ne New York og blir det stort
verre så reiser han til Øst-Europa!
Allmenn usemje.
Enda en christianitt klager sårt over forspilte år.
-Hva har jeg igjen etter ti år? I forrige uke fikk jeg et
brev fra staten med tilbud om varig bistand. Så kan jeg
gå på bistand resten av livet. Jeg er blitt pensjonert!
-Jamen noe har du vel utretta på de ti åra?
-Visst har jeg det ! Jeg var med og startet Loppen, for eksempel.
(Loppen er et musikksted i Christiania.) Og vet dere hva jeg gjør
i dag? Jeg viser skole klasser rundt på Christiania. Jeg
har degenerert til museumsguide! Bare pass dere, BZere. Om ti
år går dere kanskje rundt med en ungeflokk og mimrer:
Der ligger Allotria...!
Jubelskrik. Applaus. Ingen tror at det kan gå sånn.
Men det veit nå fåglarne.
GAs krigskorrespondent