FOLKETINGET RIKKER SEG IKKE FOR RØKKE

Av Roy W. Pedersen

«Fristaden Christiania må stenges», er et rop som vi har hørt mye i det siste. Først ute var en gruppe norske behandlingsprofeter, med Per Nyhus i spissen. Siden fulgte justisminister Mona Røkke & co. opp. Foreløpig sist ute er en fransk sosiolog som hevder at hvis Norge skal få bukt med narkotikaproblemene må Christiania lukkes. Samme fyren blei forøvrig arrestert av norsk politi og hivd ut av landet - samme dag som artikkelen sto i VG. Bakgrunnen for utkastelsen var at han hadde kommet med trusler overfor noen folk her i landet.
Men la oss se litt på hva det er disse folka forlanger å få stengt. Er det, som mange hevder, bare en hasjsentral - eller er det noe mere? For å kunne se på dette må vi gå 13 år tilbake i tida - til 1971 og se hva som skjedde da.

På høsten 1971 hadde en rekke dansker sett seg leie på at det som da het «Bådmandsstrædes kaserne og ammunitionsarsenal» blei stående tomt etter at militæret, som hadde brukt området siden midten av 1800tallet på sommeren hadde flyttet ut. Bygningene på området blei vandaliserte og ødelagte, og planene for området var langt fra ferdige. Bolignøden var da - som nå - stor i København, og en rekke mennesker flyttet inn på den gamle kasernen og omdøpte området til Fristaden Christiania. Ved juletider samme året bodde det omlag 400 mennesker der, et tall som økte i årene som kom, og i dag bebos det 90 000 m2 store området av omlag 1000 mennesker, samt noen hundre hunder og katter.
Etter at området blei okkupert har det skjedd en lang rekke ting: Våren 1972 prøvde Forsvarsministeriet - som eier Christiania - å normalisere forholdet, mens kommunen og politiet med all makt motarbeidet fristaden. Denne våren oppnådde man å gjøre en avtaleden eneste Christiania noen gang har gjort med myndighetene blant annet om betaling av strøm og vann. Tross mange protester, godtok Fællesmødet - Christianias besluttende organ - avtalen, som gjorde snylterbeskyldningene fra omverdenen meningsløse.
På vårparten året etter utnevnte regjeringen fristaden til et sosialt eksperiment, og ga beboerne bruksretten til området i de formentlige tre år det ville ta å utarbeide en plan for området. En plan som skulle fremkomme ved en idekonkurranse om områdets fremtidige bruk.
I årene som kom gikk debatten høyt omkring en eventuell lukking eller riving av fristaden. Særlig høyresidens folk markerte seg sterkt i sine krav om nedriving. I mai 1975 anmodet Forsvarministeriet Christiania om å lage en utflyttingspolitikk innen 1. april året etter - dette til tross for den tidligere inngåtte avtalen. Det resulterte i at fristaden anla sak mot Forsvarministeriet for å ha overtrådt denne. Samtidig presset kommunen på med krav om at bygningene enten skulle rives eller settes i forsvarsmessig stand. Etter en omfattende innsats fra christianitternes side, godkjente imidlertid kommunen de fleste av bygningene. I den tida som fulgte økte kampen for at Christiania skulle få leve, og l. april året etter, da myndighetene hadde omgjort rydningsdatoen og det het at rømming skulle foretas uten unødig forsinkelse, fant det sted en stor demonstrasjon utenfor Københavns rådhus og Christianborg som samlet omkring 30 deltagere fra fjern og nær.
I juni 1976 begynte rettssaken, en sak som skulle dra i langdrag. Først i januar -78 var den ferdig, etter at man ikke hadde vunnet fram med en appell til Høyesterett. I februar samme år fant man ut at det var sunn fornuft å gi Christianitterne en frist på mellom 21/2 og 3 år før rømmingen skulle finne sted, og noe seinere vedtok man å yde 8 millioner kroner til reparasjon og nedrivinger i fristaden.
Under hele denne perioden var aktiviteten i Christiania stor, og på funnene var mange. Det ble laget vindmøller som leverte strøm, solfangere som varmet opp hus og man praktiserte gjenbruk i stor grad. Christianitterne laget aviser, hadde intern radio, musikkhus, bakeri, felleskjøkken, mange verksteder, loppemarked, barnehager, teatergrupper og mye mere. I tillegg fantes det finnes forøvrig fortsatt - det politiske partiet Avvikerpartjet, som faktisk har fått valgt folk inn i København kommunestyre.
Å gå nærmere inn på de forskjellige aktivitetene som gjennom tidene har funnet sted i Christiania vil føre for langt, la oss bare i denne omgang konstatere at mange av dem fortsatt er igang, mens andre er nedlagte, og selvsagt: Nye er kommet til.

Aktiviteter i dag
Smia har vært i Christi a i mange år. I begynnelsen laget man svært primitive produkter, men utviklingen har vært sv ært stor. 8- l0 mennesker jobber her og det som lages selges tildels inne på området, tildels eksporteres det ut av fristaden. En del av arbeidet har vært basert på gjenbruk; blant annet har man hatt stor suksess med å lage ovner av gamle oljetønner, noe som kan sees de fleste steder i Christia. Ellers lager man sykkeltilhengere - det har medført at bruken av slike virkelig har tatt seg opp igjen i Danmark.
Kvinnene i Christiania har også en egen smie, «Kvinnesmedien». En del av dem som jobbet på smia, åpnet for noen år siden et nytt verksted, «Christiania cykelværksted» . De produserer en lang rekke forskjellige sykler, som stort sett har det til felles at de likner lite på den tradisjonelle sykkelen. Mest kjent er Petersen-sykkelen, en sykkel som opprinnelig ble laget i England i 1890 årene, men som nå har fått sin renessanse i Christiania. En annen av aktivitetene som har holdt på lenge er «Snedkeriet». Der lager man møbler o.l., ting som tildels selges i fristaden, dels utenfor.
Energiverkstedet heter et ganske nytt eksperimentprosjekt. Det går ut på at man driver et metallversted utelukkende på naturlig energi. Foreløpig ser prosjektet ut tjl å være ganske vellykket, det beskjeftiger en lang rekke mennesker.
I en stor bygning finner vi «Den grønne genbrugshal». Planen her var at alt søppelet i Christjania skulle samles i forskjelige tønner alt ett er avfallets art - for så å kjøres til hallen hvor det skulle videre formidles, enten som kompost eller som ting som kunne brukes om i gjen. Dette fungerte bare delvis, noe som gjør at de som jobber i hallen må sortere en mengde avfallfør det eventuelt kan brukes i gjen. Det viser seg at en stor del av av fallet virkelig er egnet til gjenbruk - det være seg ting som glass, papir, jern etc. Bakeriet har eksistert i lang tid. Her arbeider 10- 15 mennesker med å lage bakervarer nok til å dekke fristadens behov. Dette er et gammeldags bakeri, hvor det ferdige produktet har lite til felles med vanlige «industribrød».
Disse brødene selges blant annet i «Indkøbsentralen». Butikken holder oppe hver dag hele året, og ledes - som det meste i fristaden - av et kollektiv. Her prøver man å holde prisene på de viktigste fødevarer så lave som mulig, selv om enkelte av varene faller dyrere her enn f.eks. på et supermarked.
En annen forretning på området er «Grøntsagen» , som selger grønnsaker og frukt. En annen Christiania-butikk selger og utstiller det meste av hva som blir laget i fristaden. Her kan man finne en mengde ting, som for eksempel keramikk, stearinlys, sykler, møbler, ovner, glassvarer m.m.
I mange år hadde Christiania sin egen informasjon i et hus like ved inngangen. Denne blei nedlagt, og i lang tid var fristaden uten noen form for in formasjonssentral. «Galloperiet», som kjører forskjellige utstillinger og som reklamerer med å ha Danmarks mest komplette lager av bøker, plater, plakater o.l. om Christia, fungerer nå også som en informasjonssentral. Det har også vært diskutert å opprette en gruppe med guider som kunne vises folk rundt i fristaden. Fordelen er at folk kan få sett alle sider av staden, ulempen at turister allerede er et stort problem for fristaden, fordi det er så mange av dem. Med en slik guide-service kunne det lett bli enda fler.
Badehuset er stedet hvor christianitterne bader, og vegg i vegg med dette ligger «Sundhedshuset » - som når det fungerer, gir folk råd og vink i helsespørsmål, samt gir hjelp i lettere sykdoms- og skadetilfeller. Man forsøker også tildels å avhjelpe sykdommer ved hjelp av urtemedisiner. For psykiske problemer ser dette ut til å virke langt bedre enn fabrikkframstilte preparater.
Versthus og spisesteder er det mange av i Christiania - hvor mange er umulig å si fordi noen blir nedlagt, mens nye dukker opp. Her kan man få seg mat for en rimelig penge, det være seg frokost eller middag - eller rett og slett bare en flaske av danskenes nasjonaldrikk nr. l: Pilsen. Maten er som sagt billig, og det er som oftest god og ikke minst sunn mat som blir servert. På kveldene og nettene er det musikk en rekke plasser - ofte levende sådan. Spesielt i «Den grå hal» og på «Loppen» er det stadig velkjente artister som spiller. Dette gjør at Christiania etterhvert er begynt å bli regnet som en svært viktig del av Københavns kulturliv. Her kommer selvsagt også det faktum inn at fristaden avlet en lang rekke musikere og andre kunstnere, den velkjente teatergruppen «Solvognen» er et godt eksempel her.
Av andre aktiviteter i Christiania kan nevnes lysestøperi, skomaker (som lager sko!), postverk, barnehave, sjøldyrking, dyrehold, skole, avis- og tidsskriftutgivelser, trykkeri, glasstøperi, hestetransport (midt inne i København), frisør, regnskapsføring på EDB og ikke minst en mengde salgsboder. Spesielt om sommeren er bodene et markanttrekk i bildet - her kan man få kjøpt alt fra smykker, piper o.l. til mat som lages mens en venter.

Stoffer og Christiania
Et av de store ankepunktene mot Christiania er at det «flommer over av alle slags stoffer». Dette er langt fra sannheten.
I Danmark har man en langt mer liberal holdning overfor hasj enn vi har her i landet, og christianitterne har vedtatt å tillate bruk og salg av hasj i fristaden. Dette har resultert i at Nordens største hasjmarked finnes nettopp der. Det later til at hasjhandelen tildels er akseptert av de danske myndighetene. Allikevel brukes den som alibi når politiet i ny og ne stormer fristaden.
Når det gjelder harde stoffer har Christianias holdning hele tiden vært helt klar. Forbudt i fristaden! Junkpushere ble jaget, og det fantes lite harde stoffer der i de første årene. Imidlertid skjedde det en veldig utglidning, og til tider følte christianitterne hele sin eksistens truet av de harde stoffene.
Dette resulterte i en stor høring om narkotika, og ut fra dette igjen en «junkblokade». Huset hvor de fleste narkomane holdt til ble blokkert og ingen kom inn. Folk ble ransaket og fratatt stoff, og fikk valget mellom nedtrapping eller å forsvinne fra fristaden for godt - eller ihvertfall til man sluttet med harde stoffer.
Dette ble fulgt opp over lang tid, og ut fra blokaden fødtes Folkebevægelsen Mod Hårde Stoffer (FMHS), som i dag er en av Danmarks største organisasjoner. Mange av fristadens narkomaner gikk med på nedtrapping - i et skikkelig behandlingsopplegg. «Herfra og videre» er navnet på nedt rappingssenteret, som fungerer den dag i dag. Her gir man også sosial og personlig rådgivning.
I dag anses ikke lenger de harde stoffene å være noe problem i Christiania, og til og med en av Københavns høyere politiembetsmenn har måttet innrømme dette. Også lederen for Undervisningsministeriets alkohol- og narkotikaavdeling Peter Schiøler sier at Christiania er den delen av København som er minst infisert av harde stoffer.
Når det gjelder annen kriminalitet har det ofte vært hevdet at christianitterne ligger høyt i forhold til gjennomsnittet, men undersøkelser som er foretatt viser at dette ikke medfører riktighet.

Politiets forhold til fristaden
Forholdet mellom christianitterne og politiet har aldri vært særlig godt - heller tvert imot. Helt siden fristadens begynnelse har politiet holdt razziaer og under disse begått mye hærverk. Videre har de arrestert og utøvet vold mot en lang rekke mennesker. Det er en bestemt oppfatning at politiet går mye hardere fram overfor folk i fristaden enn ellers.
Christianitterne har gang på gang forsøkt å komme på talefot med politiets ledelse for å få en slutt på dette - uten hittil å ha lykkes.
De siste årene har denne aktiviteten fra politiets side økt betraktelig. Både sivile og uniformerte betjenter arresterer folk for den minste ting, og som oftest på en meget brutal måte. Mange christianitter og andre oppfatter det som om politiet fører en privat krig mot fristaden.
I denne forbindelse kan det være interessant å merke seg at uropatruljens leder i sin tid kj ørte rundt med følgende merke på sitt bilvindu: «Løs Danmarks affaldsproblemer - lukk Christiania».
En av de store konfrontasjonene mellom fristadens beboere og politiet skjedde dagen før Christianias ti-årsdag. Foranledningen var følgende: Hele dagen gikk politiet på forbryterjakt i fristaden. De lette etter stjålne sykler, kontrollerte folks hundesertifikat og stoppet folk som syklet to på en sykkel. En eldre full man dukker opp og roper så «dumme svin» etter dem, med det resultat at fire betjenter hiver seg over ham og legger ham i jern, før de drar ham etter seg mot utgangen. På veien blir han slått flere ganger. Noen prøvde å stanse politiet med å stille seg i veien for dem. Men politiet lot seg ikke stanse - de tilkalte forsterkninger. Og da blusset det opp. Folks hat som i årevis hadde ligget latent slo nå ut i full blomst. Man bygget barrikader i gatene rundt staden, første gang politiet kom tilbake blei de bombardert med egg. Etter en del fram og tilbake forsvinner politiet, og fristadens folk hadde vunnet.
Det mange frykter er at politiets provokasjoner skal føre til at konfrontasjoner av denne størrelse vil komme til å skje ofte. Det er noe av det farligste som kan skje fristaden, da mister man goodwill ute blant folk og i Folketinget, noe som igjen kan bety Christianias endelikt. Det har vært gjort flere forsøk på å få politiledelsen i tale slik at man kan unngå dette, men det har vist seg å være svært vanskelig.

Framtida
I 1980 beslutta regjeringens Christiania-utvalg at det danske arkitektfirmaet Møller og Grønborg skulle lage en plan for hvordan området kunne brukes på en måte som er til gavn for befolkningen ellers i København.
Arkitektene gjør det eneste mulige, de foreslår Christiania etablert som en lovlig forsøksby som skulle støttes gjennom en positiv utviklingsprosess. Det skulle overveies hvordan myndighetene kunne støtte fristaden i å løse sine opplagte problemer. Avgrensingen lå i to ytterpunkter:
l. Christiania fortsetter som viltvoksende uten å få løst sine problemer.
2. Christiania tilpasses samfunnets normale funksjonsmåte.

Det viltvoksende blei ansett å føre til en forslummelse av miljøet, mens tilpasning til det normale ville umuliggjøre Christianias egne muligheter til å få løst problemene.
I arkitektenes skisse var de vesentligste problemer hasjen, manglende momsinnbetalinger, husleiebetalinger, byggeregulering og kontakten med det øvrige Christianshavn. Dette med hensyn til Christianias rekreative muligheter for bydelen. Det blei en voldsom debatt omkring dette, både inne på staden og utenfor. Christianitterne diskuterte hva som egentlig var deres problemer, og mens dette pågikk kom kravene fra Norge og Sverige om nedleggelse. Det forsterket den interne debatten, spesielt omkring hasjen og om den skulle aksepteres eller ikke.
I mars -82 vedtok Folketinget miljøministerens redegjørelse - en redegjørelse som hadde sitt utspring i Møller og Grønborgs skisse og aksepterte fristadens fortsatte eksistens. Kommunen spilles over sidelinjen, idet miljøministeren ikke mente at det skulle lages en lokalplan for området, da det ikke var snakk om endret bruk av det. Christiania aksepteres altså permanent etter 10 års varierende tidsfrister. Men hvordan? Fristaden blei ikke en lovlig forsøksby, men som det heter i redegjørelsen: «den fremtidige anvendelse skal skje som en prosess, som forløper sideløpende og integrert i et forsøk på å endre Christiania-samfunnet... men det må understrekes overfor beboerne, at samfunnets alminnelige lover skal overholdes».
Det som skal endres er det samme som arkitektene foreslår, og endringene skal skje ved nedsettelse av et utvalg som skal holde kontakt med beboerne og samarbeide med dem. Så vidt vi veit er dette ennå ikke kommet i gang - to år etter.
Redegjørelsen inneholder altså to nøkkelord: Lovliggjørelse og prosess. Christianitterne frykter nå at det vil bli lagt langt større vekt på lovliggjørelsen enn på prosessen. Et spørsmål som stilles er om regjeringen vil hjelpe beboerne til å løse sine problemer eller om den vil forsøke å løse konfliktene med lov-er-lov-og-lov-skal-holdes-metoden?
Christianias innbyggere sier seg også parat til å forhandle, men mener vel i det store og hele at en fullstendig lovligjørelse som eneste nøkkel ord er et irrelevant utgangs punkt for forhandlinger.
For å avhjelpe den nødvendige istandsettelse av bygninger har christianitterne selv startet et bygningsverksted, som forsøker å samle fristadens håndverkere omkring rehabilitering av Christianias bygninger. Problemet er bare at økonomien er så alt for dårlig til å kunne få gjort noe.
Ellers sies forholdet til Christianshavn å ha blitt betraktelig bedre den siste tiden. Christiania deltar i lokalrådet, og det er nedsatt et samarbeidsutvalg for å bedre kontakten og forholdet mellom Christianshavn og fristaden. Sist, men ikke minst, har man inngått et samarbeid for å bli kvitt junken også ute i Christianshavn.
Fristaden har altså en del problemer som må løses, men står allikevel sterkere enn noengang nå som regjeringen har godtatt deres eksistens.
Så kan man bare håpe at det kommer i gang et skikkelig samarbeid, som ikke bygger utelukkende på lovligjørelse, slik at Christiania kan bli «normalisert». Det er et utbredt ønske også inne på fristaden, fordi dette. vil sikre den videre eksistens. Videre kan man iallefall håpe at ropene fra Norge og Sverige om nedleggelse forstummer eller at det fortsatt ropes for døve ører. Det er jo helt enkelt for fantastisk å tro at vi skulle løse alle våre narkotikaproblemer bare Christiania blei stengt...

Mona Røkke skulle tatt en tur aleine
Esther Garde som jobber i STØT CHRISTIANIA karaktiserer tilstanden i fristaden slik:
«Akseptert av det øvrige Christianshavn, det ligger der bare».
«fritt for hårde stoffer, noe som er enestående i verden. Mange gode virksomheter (verksteder, rastauranter, butikker). Enestående virksomhet. Gode oppvekstbetingelser for barna, ssom i Christianhavns - og andre skoler klarer seg bedre enn gjennomsnittet. Der bor folk som er gode til å avvenne narkomane. Mange som trenger støtte på annet vis, har funnet den på Christiania.»
«Det ropes ut for alle vinder, og jo mindre man vet om Christiania, jo hårdere er kritikken. At Christiania også rukes i det nåværende partipolitiske spill, behøver jeg egentlig ikke å påpeke, det er klart for alle og enhver. Jeg skulle ønske deres justisminister hadde gått en tur i fristaden aleine, uten vår justisminister som guide.»

Støt Christiania
Støt Christiania er en mellom ting mellom en grasrotbevegelse, en forening og en rekke kampanjer. Den blei stiftet høsten -75, da den daværende Støt-Christiania komiteen blei omdanna til en forening.
Foreningens formål formuleres slik:
«Å bevare Christiania - som en Fristad på egne betingelser med klare avtaler med myndigbetene - som en nødvendig sosial funksjon og et grønt område midt i storbyen København - som et praktisk samfunnseksperiment for København. Danmark og alle samfunn, som ønsker å tære av de erfaringer det vil avføde.»
Foreningen utsender med ujevne mellomrom et medlemsblad med navnet Støt Christiania-Bulletin, og er åpen for alle som kan tilslutte seg dens formål.
Adressen er:
STØT CHRISTIANIA
Galloperiet/Christiania
1407 Købenbavn K

Tilbake til index
Tilbake til GA index