Brenn flagget!
Dette skrev elevrådsformannen Einar Øverenget ved Elverum videregående skole (Elvis) i den uavhengige skoleavisa «Piine & Phø». Den etablerte presse har begjerlig kastet seg over historien - foreløpig ligger det derfor ikke ann til flaggbrenning på Elverum, men grilling av en viss elevrådsformann.
Einar Øverenget redegjør her for hva han egentlig mente med sin artikkel, noe han mener pressen forøvrig konsekvent har fortiet.

Syttende mai, nasjonalånd & rasisme

-Danner 17. mai-tenking og overdreven selvfølelse grunnlaget for kultursjåvinisme og hverdagsrasisme?
-Oppdres vi til rasister?
-Er 17. mai og andre nasjonale symboler «hellige kuer» som ikke bør angripes?

«PIINE & PHØ» OG ELVERUM VID. SKOLE
I begynnelsen av mars skrev jeg en artikkel i blekka «Piine & Phø», en debattavis som deles ut ved Elverum Vid. skole. Artikkelen omhandlet temaene 17. mai, nasjonal ånd og rasisme og intensjonen var å påvise koplinger som danner grunnlag for den eksisterende hverdagsrasismen. Mitt utgangspunkt var å skape debatt, og for å trenge gjennom informasjonsmylderet på skolen fant jeg det nødvendig med en provoserende ordbruk. Det viste seg imidlertid at jeg hadde rørt ved en «hellig ku», og utfallet ble at visse supernasjonale krefter svarte med en gigantisk personhets, samtidig som de be hendig unngikk å kommentere det saken egentlig dreide seg om.

NASJONALÅND OG 17. MAI-IDEOLOGI
Høyre-sida har rett i at rasis men har blitt utløst av det økende antall flyktninger og fremmed-arbeidere som har bosatt seg i Norge, men det skal et meget forvirret sinne lag til for å beskylde disse for nordmenns rasisitiske hold ninger. Venstre-sida har på sin side også delvis rett i at rasisme kan skyldes arbeidsløshet og Norsk Front-aktivister, men det er likevel grunn til å tro at rasismen stikker dypere enn som så. Jeg tror det er på tide å innse at dagens hverdagsrasisme er noe som enhver nordmann er i besittelse av og at denne skyldes noe annet og mer grunnleggende enn arbeidsløshet, Norsk Front-aktivister og utlendinger som ikke vil la seg assimilere.
Det er absolutt grunn til å tro at vi nordmenn har alle disse rasistiske holdningene latent i oss, og her kan vi begynne å spore oss tilbake til vår helnasjonale oppdragelse. Helt fra barnsben av har vi fått prentet inn verdien av 17. mai og nasjonalismen generelt, hele tiden har vi lært at vi skal identifisere oss med nasjonalstaten Norge og alltid har flagget skullet stått som vårt høyeste symbol. Denne nasjonalistiske oppdragelsen har ført til utviklingen av en slags 17. mai-ideologi som alle nordmenn går rundt og bærer på. Den går i all enkelhet ut på at alt som ikke bærer etiketten «norsk» er mindreverdig sett fra vårt eksklusive nasjonale synspunkt.
Med utgangspunkt i denne 17 . mai-ideologien er det grunn til å tro at dagens hverdagsrasisme har noe med selve norskheten å gjøre, at rasismen er nedfelt i den norske folkesjelen. Det er selvsagt for lettvint å si at nasjonalisme umiddelbart er det samme som rasisme, men likevel kan man påstå at rasismen mer eller mindre er et produkt av vårt nasjonale sinnelag.

17. MAI - NASJONAL EKSKLLUSIVITET
Det hersker ikke tvil om at vi nordmenn stort sett praktiserer en voldsom nasjonal eksklusivitet i forbindelse med 17. mai feiringa, samtidig som vi retter en enorm oppmerksomhet mot de nasjonalistiske symboler. Dette er utvilsomt med på å styrke de sjåvinistiske holdninger som preger vårt forhold til alt som ikke er av norsk opprinnelse, og er det noe vi nordmenn slett ikke trenger så er det å styrke vår nasjonale selvfølelse.
Den er for sterk allerede! Jeg er ikke ute etter ensidig å hetse 17. mai dagen, jeg bruker den mer som et symbol på den norske nasjonalismen. Likevel tror jeg det er nødvendig å få istand en åpen debatt omkring denne feiringa og alt det den bærer med seg av nasjonal forherligelse.

Hva er det egentlig vi feirer?
Vår frihet????
Vår frihet til å ignorere alt som ikke er av norsk av stamming?

Vår frihet til å forsvare alt som er norsk FORDI det er norsk?
Vår frihet til rasistiske holdninger?
Feirer vi egentlig 17. mai av fri vilje, eller gir vi ganske enkelt etter for det sosiale presset som avkrever alle og en hver en aktiv patriotisk innstilling? Tør vi nekte å være med på det nasjonalistiske jaget, tør vi opponere mot det?
Hva innebærer i så fall denne friheten vi feirer?
Mange hevder i denne de batten at siden Norge ligger så godt an hva offisiell frihet angår så bør man slå seg til ro med det. Et naturlig motargument er hvorvidt man skal unnlate å reagere på skeivheter i samfunnet i rein takknemlighet til at staten tillater det?
Jeg tror det er viktig at man blir klar over at anti-nasjonalisme ikke nødvendigvis er det samme som Norgeshat. Det kan like mye være et resultat av at man finner det naturlig å identifisere seg med mennesker utenfor Norges grenser såvel som de som bor innenfor, at man ønsker å ut vide begrepet mennesker til også å gjelde utlendinger. Det er derfor viktig at man markerer seg aktivt mot de nasjonalistiske strømingene ute i samfunnet i og med at disse vil ligge til grunn for en fortsatt frykt for utlendinger.

HVOR HELLIG ER KUA
Hvor hellige er de nasjonale symboler?
Har de i det hele tatt noen som helst berettigelse til et hellighetsstempel ? Kanskje er det like bra at man går til an grep på disse symbolene,
- at man går til angrep på kongen som et nasjonalt samlin ingspunkt,
- at man oppfordrer til bren ning av flagget,
- at man oppfordrer til boi kott av 17. mai.

Jeg tror det er viktig at man tar et direkte oppgjør med disse nasjonale symbolene, at man gjør det klart at disse trenger man ikke for å føle enhet med andre mennesker. Jeg har selvfølgelig ikke noe imot kongen som person, heller ikke mener jeg at alle og enhver skal gå rundt og brenne flagget sitt. Det jeg vil fram til er at kongen er en person og at flagget er et stykke farvet tøy.
Men reaksjonene lar imidlertid ikke vente på seg når man begynner å betvile nasjonalsymbolenes berettigelse, og det virker som om enkelte lar seg skremme mer av angrep rettet mot disse symbollene enn av angrep rettet mot deres person. Det forklarer om mulig deres reaksjoner på meg som person.
Det jeg imidlertid ønsket å få fram er at det finnes klare sammenhenger mellom mer eller mindre eksklusiv nasjonalisme, stor oppmerksomhet knyttet til nasjonale symboler og det hatet til utlendinger som vi opp fatter som rasistiske holdninger.

REAKSJONER: FORBY HOVEDFIENDEN
Etter at jeg hadde offentliggjort en liknende artikkel i «Piine & Phø» ble det fra enkelte hold utstøtt ramaskrik som straks utviklet seg til en rein personhets av meg. Man unngikk behendig saken, den ville man slett ikke diskutere og konsentrerte seg helt og holdent om en mistenkeliggjøring av min person. Etter at avisene hadde gjengitt de mest spissformulerte deler av min artikkel og samtidig fortegnet disse til det makabre, ble man enige om. at dette både var «farlig» og «ulovlig» stoff og i kjølvannet av dette fulgte det selvsagt et krav om å forby «Piine & Phø». Dette kravet går høyst sannsynligvis igjennom idet rektor er av den oppfatning at min artikkel ikke «sømmet» seg.
Reaksjonene er ikke til å ta feil av. Man ønsker å kneble en debatt med et forbudskrav samtidig som man totalt ignorerer budskapet i min artikkel.
Når man tar hull på en betent byll renner det som oftest ut en del verk. Og disse reaksjonene er tydelige tegn på at man berlnner seg på en usikker grunn.

Einar Øverenget

Tilbake til index

Tilbake til GA index