Justismord:
Livsvarig fengsel og ti års sikring for et drap han ikke har begått

For noen måneder siden blei Per Liland løslatt fra Ila landsfengsel og sikringsanstalt etter å ha sonet en dom på livsvarig fengsel pluss ti års sikring for dobbeltdrap. Dommen fikk han i 1970, og det er ganske klart at lagmannsretten da dømte en uskyldig mann til lovens desidert strengeste straff.
På formiddagen julaften 1969 kom tre mann til Glem mensgaten 73 i Fredrikstad. De skulle besøke en kompis, og antageligvis dele ei kagge eller to med ham. Da de banket på, var det ingen som åpnet men de kom seg inn ved hjelp av litt lirking på låsen. Inne fant de kompisen og en annen kar, begge døde og tydeligvis slått ihjel.
De varsla selvsagt politiet og full etterforskning blei iverksatt. Distriktslegen fastsatte draptidspunktet til seint lille julaften eller natt til julaften. Den samme konklusjon kom man også til da likene seinere blei obdusert.
Siden huset stort sett blei besøkt av folk som drakk endel, foretok politiet straks noen arrestasjoner i miljøet. En av dem som blei arrestert var Per Liland, og siden han ikke hadde noe alibi for drapstidspunktet og attpåtil benektet å ha vært i kontakt med de avdøde lille juIaften, blei han varetektsfengsla, sikta for drapene. VG skreiv da bl.a. at nettopp det at han benektet å ha vært i kontakt med de avdøde lille julaften kan bli hans skjebne. En rekke vitner påstod nemlig at de hadde sett Liland sammen med en av de av døde denne dagen. Nå skjedde det som dessverre altfor ofte skjer i saker som politiet etterforsker. Man var så sikre på at man hadde den skyldige at man kun konsentrerte etterforskningen omkring det å finne indisier/beviser mot Liland. At en annen kunne ha begått drapene ser ut til å ha vært en ukjent tanke for politiet. I tillegg var det en ganske grei syndebukk politiet hadde funnet: Både kjent for å være hissig og oppfarende, og tidligere dømt for vold.
Allikevel var det ikke så helt lett å få plassert skylden på ham. Alle tekniske undersøkelser frifant ham, og det var heller ingenting som tydet på at Liland hadde drept dem på det angitte drapstids punkt.
Vel, man har en påstått drapsmann, men tidspunktet for drapene passer ikke. Hva gjør man så?
Jo, man finner ut at drapene nok har skjedd en annen dag, 22. desember istedet. Da har man nemlig en del indisier mot Liland. Blant annet skal han ha vasket en bukse og en kamerat som i fylla traff Liland den dagen påstår at han var nervøs. Som støtter for at drapene hadde skjedd et døgn tidligere enn først antatt hadde politiet to lærde: Professor Jon Lundevall og dosent Gjertsen. Sistnevnte hadde overhodet ikke sett likene.
Til grunn for deres konklusjon vises til celleinnvekstfunn og andre ganske omfattende - og for en legmann uforståelige - beregninger, som alle blir sterkt imøtegått av bla. en rekke svenske fagfolk på området. Den samme Lundevall konkluderte omtrent samtidig med at en annen død mann som blei funnet hadde begått selvmord. Sikkerheten hans var ikke så stor her heller, etter en stund viser det seg at mannen var blitt drept og drapsmannen blei arrestert.
I slutten av juni 1970 blei så Lilandssaka tatt opp i Eidssivating lagmannsrett i Sarpsborg. Vi skal se litt på hvordan rettsaken gikk for seg, men kan selvsagt ikke få med alle momenter. De momenter som er tatt med viser allikevel helt klart hvordan tilfeldighetene ofte rår i norske rettssaler.
I retten hevda aktor at følgende hadde skjedd: 22.12. er Liland sammen med endel andre i Glemmensgaten. Folk kommer og går, og utpå kvelden blir Liland og de to drepte aleine. De begynner å slåss og Liland dreper dem med ei vedøks som pleide å stå i rommet. Hvorfor Liland og hans gode venner skulle begynne å slåss veit ingen. Det blei ikke funnet fingeravtrykk på øksa. Liland forlater stedet, går hjem , vasker buksene sine og spiller sjakk med en nabo. Denne naboen karakteriserer Liland som helt vanlig denne kvelden, og sier at han spilte veloverveid og godt. Hvem gjør det umiddelbart etter at han har drept to mennesker?
Seinere går han tilbake til drapsstedet, ser at den ene av karene lever, og slår ham ennå en gang. En drukkenbolt påstår at Liland åpnet for ham der på kvelden og at han sa til denne at det ikke var noen vits i å være der fordi de var drita fulle, eller at det var sykdom der inne. Begge versjonene finnes i vitneforklaringen.
En annen drikkebror av Liland påsto at han var blitt letta av ham samme dag, og fortalte at Liland hadde hatt mord i blikket. Og aktor la da også veldig vekt på Lilands fortid: Han mante at Lilands prognoser var dystre utifra tidligere domfellelser og at han var kjent for å være kranglete i fylla.
Det er verdt å merke seg at i en engelsk rett ville det overhodet ikke gått an å bruke en manns tidligere domfellelser og dårlige rykte for å få dømt ham.
Forsvareren Alf Nordhus la vekt på at drikkebroren som påsto LiIand hadde robba han denne dagen hadde vært svært full og huska lite av hva som skulle ha hendt. Når det gjaldt punktet om at Liland hadde vaska buksene om kvelden, poengterte Nordhus at det da slett ikke var uvanlig å vaske bukser i Fredrikstad, og siden blodet som var funnet på denne buksen var av samme blodtype som den Liland selv badde, beviste dette ingenting.
Han la også vekt på at det er et viktig rettssikkerhetsprinsipp at anklageren skal bevise - og ikke bare anta, slik som det blei gjort i denne saken.
Til det store momentet, nemlig vitnene, kunne Nordhus fortelle at de aller fleste vitnene hadde sett en eller begge de drepte på lille julaften. Det var disse som i sin tid fikk Liland fengsla, nettopp fordi de påsto dette. Nå var endel av dem gått fra denne forklaringen, og sa at det nok var 22. istedet, mens noen av dem fortsatt holdt på sin opprinnelige forklaring. Hvem er så mest troverdig av disse? Det var ihvertfall sju vitner som påsto å ha sett en av de drepte lille julaften, og en av dem kan fortelle at han holdt på å kjøre ned mannen ved halvsjutiden om kvelden. Skal man tro aktor holdt han da altså på å kjøre ned et spøkelse?
Det gikk som politiet håpet på. De fikk lagretten til å gå på limpinnen og den dømte Liland til livsvarig fengsel og ti års sikring. Drapsdatoen blei satt til 22.12. Som et lite apropos kan det nevnes at på begge de avdødes gravsteiner står det at dødsdatoen var 23.12.... Dagen som, den for de fleste overraskende dommen, falt på var 3. juli 1970.
Sten Ekroth var i retten under behandlingen av saken og han blei så forbanna på den behandlinga den tiltalte fikk at han satte igang med å jobbe med saka. Sammen med ham fikk Liland utarbeida en begjæring om gjenopptagelse. Bunken med saksdokumentene som fulgte begjæringen var på over tusen maskinskrevne sider og inneholdt mange momenter som skulle tilsi gjenopptagelse. Svaret fra både lagmannsretten og høyesterett vår det samme som alltid når de får begjæringer om gjenopptagelse: Nei.
Til tross for at han nå er ute har ikke Liland gitt opp håpet om å få omgjort dommen, og jobber i en med å forsøke å få den gjenopptatt - denne gang i samarbeid med høyesterettsadvokat Feydt. Et av momentene deres er at den svenske rettsmedisineren S. O. Lindholm ved Statens Rättsläkarstation i Stockholm har underminert hele grunnlaget professor Lundevall brukte for å påstå at drapene var skjedd et døgn tidligere enn først antatt. Lindholm sier bl.a. at det ikke er mulig å gjøre noen antakelige beregninger på bakgrunn av obduksjonsfunnene, og finner det opprørende at man forsøker å anvende seg av ting som f.eks, celleinnveksten.
Han får støtte for dette synet fra andre svenske fagfolk på området.
Her står saka i dag.
Vi har ikke truffet noen vanlige folk som etter gjennomgang av saka tror at Liland er skyldig. Inne på fengslene er det alltid skepsis til folk som hevder de er uskyldig dømt. Det er vi alle, pleide å være gjennomgangsmelodien når noen sier dette. I Lilandsaka later det til å være motsatt, og vi fikk dette svaret da,vi spurte en tidligere medfange av Liland om hans syn på det: Per ja, klart han er uskyldig. Det var ikke mange inne på kåken som trodde noe annet. Dessverre så tror de som styrer og steller med disse sakene kun på seg selv.

Av Roy Pedersen

Tilbake til index
Tilbake til GA index