NORSKE VISJONER
Hva slags samfunn vil lederne gi oss?

Av Geir Thomas Hyland Eriksen
Foto Wenche Larsen

Har nordmenn i ledende stillinger noen visjoner? Ønsker det lille sjiktet av mennesker på toppen noen samfunnsendringer? Vil de bidra til en bestemt utvikkling, disse maktmenneskene hvis beslutninger få slike store konsekvenser for oss alle? Eller har de det så travelt med å «administrere bedriften Norge» fra dag til dag så og si, eventuelt fra valg til valg at de mister styring og oversikt over hvor det bærer?
Disse spørsmålene stilte vi oss selv. Næret av en mistanke om at det var så som så med den målrettede samfunnsbyggingen i en tid med økonomisk krise og rask teknologisk endring, stilte vi dem så til et panel av norske makktmennesker og forståsegpåere. På vår liste hadde vi politikere, kapitalister, sjefsbyråkrater og samfunnsvitere. Vi gjengir her ca. halvparten av intervjuene. Resten kommer i neste nummer.
-Spørsmålet om hvorvidt «våre» ledere lar sine avgjørelser inngå i en bevisst plan om et bestemt samfunn kan besvares sammenfattende med et rungende TJA.
-Generelt er det vårt inntrykk av visjonene, de bestemte forestillingene om hvilket samfunn en selv er med på å skape befinner seg hos dem som ikke har så stor anledning til å sette dem ut i livet.
-Likevel var de fleste i panelet enige om enkelte viktige saker, først og fremst saker som har med arbeid og fritid å gjøre. Mangt og meget tyder på at det politiske skillet mellom høyre og venstre, dersom det da stadig finnes, er i ferd med å bli fullkomment irrelevant.
Gateavisas spørsmål lød som følger:
1. Hvordan burde samfunnet se ut om tjue år? (Da spesielt med tanke på familie/samboerstruktur, bosettingsmønster, inntektsfordeling, arbeidsdeling og produksjonsmåte.)
2. Hvilke muligheter har vi til å oppnå dette?
Svarene vi fikk var svært forskiellige og samtidig svært like. Her er vi mest opptatt av fellestrekkene.

Vel ferdsstaten i krise
Det var en stor enighet om at velferdsstaten, slik den ble ut viklet fra 1940 til 60-tallet. ikke er i stand til å løse alle våre nåværende samfunns problemer. Flere av interv juobjektene med tilhørighet i eller nær sosialdemokratiet, la vekt på folks evne til selv å ordne opp i sine problemer. Statens makt bør m.a.o. på visse områder innskrenkes til fordel for fritt privatliv.
Men det er en viktig forskjell mellom denne holdning en og den tradisjonelle liberalistiske innstilingen, der det hevdes at økonomiske klasseskiller er rettferdige. Sosialistene og «radikalene» i vårt panel gikk stort sett ikke inn for et «fritt næringsliv» (en holdning som også er representert i undersøkelsen) snarere var de bekymret for det «terapeutiske samfunn», befolk en dystopi der halve befolkningen er pasienter og den andre halvparten behandlere av ulike slag. Dette problemet omfatter de tradisjonelle borgelige rettigheter og personvern, aktuelle temaer i forbindelse med data-overvåking.
Samtidig kan det synes som om troen på at Staten vet best er på vikende front og at dette er tilfelle langt inn i sosialdemokratiet.

Familie og lokalsamfunn
Fra «høyre» til «venstre» var intervjuobejektene innstilt på å tillegge familien og nærmiljøet større vekt. De nære, intime forbindelsene ble sett på som en «trygg havn» i det anonyme massesamfunnet. En uttrykte dette som troen på et «samfunn som er mykere i kantene». Videre var det flere som ønsket at familien og lokalmiljøet skulle gjenerobre enkelte av de funksjonener som Staten i dag har, bl.a. i forbindelse med barneoppdragelse og sosial kontroll (forebyggelse/bekjempelse av kriminalitet). Den sterke troen på familien har mulig sammenheng med intervjuobjektenesalder (over 40).
Troen på desentralisering av makt var sterk i deler av panelet. Imidlertid var det bare til å en som var dristig nok til å sette visse typer av desentralisering i forbindelse med de nye kommunikasjonsnettverkene.

Ny teknologi, arbeid og fritid
Så og si samtlige var opptatt av den nye teknologiens virkninger i samfunnet og nesten alle var ambivalente til den, de så både fordeler og ulemper ved automatisering og data-teknologi. De var bekymret for at vi ville miste styringen med den teknologiske utviklingen, men antok at dersom vi klarte å styre den, ville den nye teknologien gi oss rike muligheter.
I arbeidslivet vil data- og andre maskiner gjøre stadig flere «overflødige», dersom mottiltak ikke treffes. Og på dette punktet fikk vi oss en liten overraskelse: Ingen i panelet ville gå inn for «full sysselsetting for enhver pris». Og selv representanten for Fremskrittspartiet innrømmet de arbeidsledige retten til et menneskeverdig liv. Fra ulike hold ble det foreslått løsninger på arbeidsløsheten som ligger nær den arbeidsfrihetlige. Vi må fordele det arbeideet som er, dermed får alle rett til å delta i samfunnet, og alle får mer fritid. Forholdet mellom arbeid og fritid ønskes også omdefinert: arbeidsbegrepet bør gjøres fleksibelt slik at det blir mulig å utfolde seg, mulig å «skape et verk» uten nødvendighvis være ansatt et sted.
For at dette skal kunne realiseres i dag, fordres imidlertid økt offentlig aktivitet og regulering. Når Staten ikke har gjort seg overflødig på dette området, så er det dens egen feil. Som Sundby uttrykker det: Velferdsstatens største mangel er at den ikke har oppfylt løftet om økonomisk likhet. Jeg tilføyer: Hadde Staten oppfylt dette løftet, ville det i dag vært lettere å gjøre seg uavhengig av den.
Mange av våre intervjuobjekter ønsker seg, grovt sett, et samfunn der det offentlige står ansvarlig for arbeidsdeling og økonomisk rettferdighet, mens individene får større personlig frihet på andre områder. Men det er ikke dem som får bestemme dette, dersom vi vil noe annet. Kampen om det 21. århundre er i full gang!

Panelet:
Harald O. Osvold
Knut Ulstein Kloster
Fr. Fr. Gundersen
Per Sundby
Nils Christie
Inge Lønning
Helge Hveem
Leif Aune

 
På vår liste hadde vi også dikteren Stein Mehren. Mehren ville imidlertid slippe å komme med kvikke politiske formularer. Begrunnelsen var denne: mehren anser det som sin oppgave å bringe idèer til torgs, å skjerpe folks tenkeevne. Han hevder seg fri for "meninger". Skulle Stein Mehren utrede sitt samfunnssyn, ville det innebære at han skrev lange, krevende essays spekket med metaforer og kompleks symbolikk. Uten å ta stilling til sannhetsgehalt og relevans av denne typen, kan man uten videre slå fast at Mehren neppe ville samle mange velgere på det. Kanskje er dette faktum beklagelig.
 
 
Tilbake til index
Tilbake til GA index