Fantasiens Hitler?

Walt Disneys hemmelige liv

Er Walt Disney den største kunstneren Amarika har fostret? Om noen i det hele tatt kan passere som USAs offisielle nasjonale kultur, må det være Disneys tegneserieverden.
Hans figurer har ært med på alt fra kuppet i Chile til tyggegummi Tsjekkoslovakia. De er verdens mest brukte barnevakter.
Er disney fantasiverdenens Hitler?

 

Walt Disney hatet døden. "Jeg vil ikke ha noen begravelse, jeg vil at folk skal huske meg levende," sa han. Da han døde i 1966 var det ingen annonsering av begravelsen før den var over, og ingen informasjoner sivet ut. Det er ikke pent å ta livet av julenissen, så mange mente at det å hemmeligholde Walt Disneys gravsted ganske enkelt var en forretningsmessig nødvendighet.
I Konsernet oppførte de ansatte seg som om sjefen ennå levde - i årevis snakket de om ham bare i presens: "Walt mener... Walt har sagt..." Det ble påstått at han hadde etterlatt seg en 20 års filmatisert ordre for den dagligevirksomhet, til avspilling under hvert årsmøte.

AMERIKAS STØRSTE KUNSTNER?
Walt Disney lærte aldri å tegne Donald Duck eller Pluto, Men hans dype inn sikt i den kollektive amerikanske masse-ubevissthet var genial. Den kulturmaskinen han bygde opp og et terlot seg var så perfekt at den i likhet med hans Abraham Lincoln-androide i Disney World kunne snakke og bevege seg uten hjerne.
Selv dagens talsmenn for Disney innrømmer at det utelukkende er markedsføringen og berømmelsen som holder Donald & Co. i live. Men, tilføyer de: "Det er ikke en forretningsbedrift i hele verden som ikke gjerne vil bruke vårt navn og vår familie-appell." Under Vietnam-krigen paraderte tropper fra Laos med general Cang Pao i spissen i Zorro-drakter generalen hadde fått i gave under et besøk i Disney World. I Chile ble Disney figurene et ledd i markedsføringen av fascistregimet. Mens CIå organiserte et væpnet alternativ til Allende, fylte Donald Duck stripen sin i avisene med å overvinne de revolusjonære og " gjeninnsette kongen"
I mars 197 5 stod det en artikkel i New York Times med tittelen "Hvordan livet overlever i den chilenske slummen".
"Etter kuppet rev ordføreren ned de sosialistiske slagordene fra murene, og i stedet lot han klistre opp plakater med Mikke Mus og Donald Duck"
Disneys figurer har vært med på alt fra fødselskontroll i Puerto Rico til tyggegummi i Tsjekkoslovakia. Og om USå har noe som helst som kan kalles en offisiell nasjonal kultur må det bli Walt Disneys tegneserieverden. Faktisk kan denne mannen som i sin tid slo igjenn om ved hielp av et par muse ører, kalles den største kunstneren Amerika noensinne har fostret.

SElVBIOGRAFISK?
"For en manin med så stor trang til å kontrollere sine omgivelser som Disney, er tegneserien det perfekte medium," skrev en av hans kritikere. Den mest typiske Disney-filmscene ser man i sluttenav Song ofSouth, hvor et fotografi smelter over i et idealisert tegneserielandskap
Selv om Disneys humørsyke lignet svært på Donald Ducks, var det selvbiografiske element i tegneseriene hans neppe særlig fremtredende. Hans erotiske tilbøyeligheter og ulike oppheng er å finne her og der, men bare en gang ga han full konsesjon til de dypeste sidene i sin komplekse personlighet.
I mesterstykket Pinocchio ( 1940) grublet han over sin karakter sum kunstner og menneske: Var han en snill Geppetto som satt og laget marionetter? Eller en grådig Stromboli som utbyttet dukkene ? Den blå feen som ga Pinocchio livets gave? Eller den grusomme sjefen for fornøyelsesparken der små gutter ble forvandlet til umælende dyr? Kanskje var han Pinocchio selv, antihelten som sårer "Far", blir misbrukt og ydmyket og må ende i hvalfiskens buk for- å gjenvinne Fars velvilje og bli opptatt i den menneskelige rase .
Dersom Walt Disney selv hadde hatt slike barndomsfantasier var det ikke uten grunn. Hans far, Elias Disney var, en hard mann. Da Walt ble stor og rik kjøpte han seg alle de lekene og alt det gotteriet han hadde savnet som barn: Han satte opp et elektrisk leketog rundt huset, installerte en gigantisk brus automat i stua, osv,
Da Walt var ni år kjøpte faren en avisrute i Kansas City og satte sønnen til å passe på den. De neste seks årene stod Walt opp klokka 3.30 for kost og lisji. Resten av livet hadde han tilbakevendende mareritt om at han hadde glemt en kunde langs rite. Oppdaget faren dette, vanket det ris.

UTEN KJØNNSORGANER...
Et av hans viktigste bidrag til å forbedre naturen var å eliminere de biologiske bånd mellom foreldre og barn. Pinochio har ingen mor. Snehvit og Cinderella er ofre for onde steforeldre. Mammaen til Bambi blir drept og Dumbo blir skilt fra moren. Innbyggerne i Andeby har bare nevøer og onkler, eller sjeldnere, ettersom det er et mannssamfunn, nieser og tanter.
Man antar at Disney ikke savnet fraværet av genital -sex noe særlig. Med en entusiasme som en datautskrift uttalte han en gang om sitt ekteskap: " Jeg innså at jeg trengte en å bo sammen med så jeg fridde til Lily." Senere uttalte han: "Jenter har alltid kjedet meg. Jeg elsker Mikke Mus mer enn noe n kvinne jeg har møtt"

MEN MED BAR ROMPE
Om kjønnsorganene var fraværende i Disneys kunst var stompen desto mer dominerende. Kritikeren Richa rd Schickel uttrykte det slik: "Walt Disneys interesse for bakdeler var konstant fremherskende i alle hans filmer. Vi ble aldri spart for synet de søte små dyr som vrikket eggende på baken idet deres eiere snudde ryggen til." Den mest berømte anal-scenen er i Fantasia ( 1940) der to små alver trekker teppet over kentaurenes kjærlighetsdans, og like før teppet blir trukket helt for, smelter kentaurenes deilige romper sammen til et søtt hjerte.
Disneys anal-erotikk fulgtes ad med en bemerkelsesverdig forkjærlighet for do-humor Dette ble stort sett fjernet fra manusene av dyktige medarbeidere, men minst én ømfintlig skribent sa opp jobben fordi Disney aIdri kunne holde opp med å fylle utkastene hennes med toalettvitser.
"Han kunne snakke do og dritt i 30 minutter uten å trekke pusten," sa en tidligere medarbeider "En gang var han for sen til et møte. Han unnskyldte seg med at han hadde driti."
"Han snakket ofte om dritt - om hvor stor og bløt og lysebrun den var da man var liten og hvor mye hardere, svartere osv. den blir mens man blir voksen. Han kunne holde på i det uendelige og du så på ham og tenkte: Når blir han trøtt av det der? Men han ble aldri trøtt."

ANAL PERSONLIGHET?
Åpenbart greide Disney å kanalisere sin analfiksering over i kreativvirksomhet. Et av slagordene hans var: "Penger er som gjødsel, det får alt til å gro. "
Han eksponerte i overflod de tre hovedegenskaper stahet, gjerrighet og streng ordenssans som Freud tillegger den anale personlighet. Muligens hadde hans legning noe å gjøre med de utallige slag på messingen han fikk av sin far - kanskje også med et annet historisk faktum, i følge hans datter: Bestemor Disney pleide å fore lille Walt med lakserolje-sukkertøy. I alle fall har barndommens strev med å holde orden på tarmfunksjonene ført til, ifølge kritikeren Schickel: "et livslangt jag etter å kontrollere, holde orden i og rengjøre omgivelsene.... Han kan ganske enkelt ikke tåle noen form for uorden."

BARNAS HITLER?
Da nazi-filmskaperen Leni Reifenstahl besøkte Hollywood i 1938 var Disney den eneste "betydningsfulle person" som hilste på henne offentlig. Hadde han blitt slått av visjonen av totalitet som hun så dyktig presenterer i sin pseudo-dokumentariske film Triumph of the will (1934) - like velkontrolerte og kunstferdige som hans egne tegneseriefilmer?
Ikke alle sier det like utilslørt som kritikeren Kenneth Anger: "Walt Disney var barnas Hitler! Han drepte deres fantasi ved å programere dem med sine egne prefabrikerte sukkerfantasier!" Men flere har observert at Disneys mani for renslighet, kontroll og orden var egenskaper han delte med nazidiktatoren.
Selvsagt var det bare i fantasien Disney hennfalt til massemord, og det bare en gang - i Victory Through Air Power (1943), en forlengst bortsensurert tegnefilm som konkluderte i en triumferende tilintetgjøring av Tokyo. Ifølge en anmeldelse var filmen "en lystig drøm om utslettelse" som reduserte krigen til "en grei affære hvor det bare er maskiner som dreper maskiner".
Men hva nå Walt og Adolf måtte ha til felles, var der Führer i alle fall ingen tilhenger av Mikke Mus. Tydeligvis kunne ingen mus bli renslig nok for Hitler. Han prøvde forgjeves å forby Mikke i Det Tredje Rike. At han faktisk ikke klarte det kan være en forklaring på den stormannsgalskapen som kommer fram i Disneys svar på angrepet: I en tidsskrift-artikkel klager han over at "Mr. A. Hitler, den gamle Nazifyren, sier at Mikke er dum. Tenk det! Vel, en dag kommer Mikke til å redde Mr. A. Hitler fra å drukne. Bare vent og se. Da vil nok Mr. A. Hitler skamme seg."
Imidlertid lot Disney "den gamle Nazi-fyren" drukne for godt i The new spirit (1942). Senere under krigen laget han flere anti-nazi propagandafilmer, finansiert av staten, hvorav den mest berømte kanskje er Donald in Nutzi-Land (også kjent som "Der Führer's Face"), som vant en Oscar.
Det interessante med Nutzi-Land er Disneys visualisering av dette landet. Donalds værelse er tapetsert med hakekors, han sover i en hakekors-pyjamas under en hakekors-dyne og vekkerklokka viser hakekors-tall. Selv naturen bukker under for totaliteten i Nutzi-Land. Utenfor Donalds vindu ser vi at selv trærne har fått fasong av hakekors. En så gjennomført renhet og totalitet hadde neppe Hitler selv tenkt på. Noen år senere ble trærne i Disneyland klipt og trimmet i Donald- og Mikke-fasonger.

DET PERFEKTE LIV
"Livet er så forferdelig at man bare kan holde det ut ved å unngå det, ved å leve i kunstens verden," har Gustave Flaubert sagt. Dette kunne ha vært Disneys motto.
I Disnayland hadde han innredet en liten hemmelig leilighet for seg selv. Om nettene kunne han rusle rundt i slåbrok og nyte, " det lykkeligste sted i verden". Det fortelles at da Billy Graham kom og komplimenterte sin trollmanns-kollega for hans fantasi, eksploderte Disney. "Fantasi? Fantasien finnes ikke her, Den er lagt igjen utenfor portene."
I Disneyworld er det enda mer perfekt. Der har ikke vaktene uniformer, men kostymer. De ansatte blir ikke ansatt, men opptatt i eventyrverden, hvor de har færre signaler å rutte med enn robot androidene som spaserer rundt i gatene. Alle de ansatte har eksamen fra University of Walt Disney, hvor de bar studert Disney-Tradisjoner I og II og lært "å tenke på vår måte", som det uttrykkes i et av formularene for skolen.
Disneyworld er selvforsynt med alle servicefunksjoner, og har sitt eget lovverk med dommere og politimenn. Alt er kontrollert av en underjordisk datasentral, inklusive et overvøingssystern som dekker hver tomme av området med video-blikk.
Da Disney døde etterlot han seg ufullstendige planer om Den Perfekte By. Et pengeløst, klima-kontrollert og vakuum-renholdt samfunn hvor 20 000 lykkelige Alice'er skulle kunne tilbringe resten av livet.
Oversatt og forkortet fra High Times

Tilbake til index
Tilbake til GA index