I 1949 dro Brion Gysin tilbake til Paris. Året etter ble han invitert til Marokko av forfatteren og komponisten Paul Bowles, som eide et hus der. Han ble boende der som en slags evig turist fra 1950 til 1973.


Bowles fikk Gysin interessert i forskjellige former for musikk, og en dag i 1950 dro de to til en festival på stranden utenfor Tangier. Der ble Gysin for første gang vitne til ekstatisk dans og tilfeller av massetrance, og han hørte en spesiell type musikk som fikk ham til å si: "JEG HAR IKKE NOE ANNET ØNSKE ENN Å HØRE DENNE MUSIKKEN I RESTEN AV MITT LIV. JEG VIL HØRE DEN DAG OG NATT."


Musikken stammet fra Jajouka-området.


Det skulle ta et år før Gysin fikk høre den igjen.


Han fant til slutt frem til denne vesle landsbyen på toppen av en bakktopp, og han ble slik vitne til Ritualene i Jajouka.

Disse fruktbarhetsritualene var ment å sikre balansen mellom de evig kvinnelige og mannlige krefter. Landsbyboerne maner med spill og dans frem BOU JELOUD, som er Hudenes Far. Han er også Pan, og intensjonene med ritualene er å få Bou Jeloud/Pan til å parre seg med AISHA HOMOLKA, som representerer de kvinnelige ressursene i Jajouka-landsbyen. Aisha Homolka (Den Gale Aisha) blir danset av unge gutter utkledd som kvinner, fordi kvinnene i landsbyen ikke selv kan danse foran menn.

Og i tre netter ruller musikken som en mektig torden fra Jajouka-fjellet, mens det symbolske pasjonsspillet utspiller seg i et stadig villere og mer hysterisk tempo.

Her følger Gysins egen beskrivelse av denne hyldesten til kjønnet og livet.

"et svakt pust av panikk bæres av vinden. Bak den værbitte palissaden av store blå kaktuser som kranser landsbyen på bakke toppen, flyter musikken i strømmer for å gi næring til markene nedenfor.

Inne i landsbyen krøper husene seg lavt i havene for å gjemme seg bak de dype, kaktusomgitte stiene. Du ankommer gjennom deres labyrinter til det grønne fristedet der fløytistene spiller opp, femti RAITAS står presset mot en falleferdig murvegg for å blåse frem lyn som snart skal smadre himmelen. Femti viltre fløyter maner frem en storm, mens en! hærskare av smågutter i side, bredbeltede hvite kjortler og brune ullturbaner trommer som ungt torden. Alle landsbyboerne er iført sine fineste hvite klær, og de hvirvler og bukter seg i vide sirkler rundt en villmann i et skinnkostyme.

Musikken får Bou Jeloud til å hoppe høyt opp i luften, hvorpå han pånytt og pånytt jager etter kvinnene, mens han rasende slår etter dem med vingene sine. ("Glem ikke i din hast, Antonius, å røre ved Calpurnia." *). Han er fylt av galskap. Sprer panikk. Slår etter alle og sår reell redsel i folkemassen. Kvinnene sprer seg ut lik hvite, flaksende storker, og de søker tilflukt og trygghet på en liten bakketopp. De er alle sammenstimlet i en eneste skjelvende klump. De kaster hodene bakover mot månen og skriker med åpne struper mot kløften, mens de ruller tungene sine rundt i munnen som en hammer i en klokke. Hver eneste munn er åpen og frosset som en O. De tilbakekastede hodene og de hete, smalnede øynene indikerer en farlig fødsel.

Bou Jeloud er etter deg. Løpende. Over-løpt. Latter og noen gråter. Ville hunder på hælene dine. De svinger og svanser rundt i evige sirkler. Nå! For alltid. Stopp! Aldri! Mer og Ikke Mer og Aldri! Mer! Fløyter knekkes inne i hodet ditt. Øyne sprekker stilt ovenfor lydmurer og du død. Eller døv! Farlige svinger i kaldt månelys, omgitt av villmenn eller spøkelser. Bou Jeloud er etter deg, klår deg, slår deg, tar deg, fritar deg. Borte! Den store vinden forsvinner fra hodet ditt, og påny hører du den himmelske musikken. Du føler deg trist og kjærlig og hengiven ovenfor det stakkars dyret som klynker, sliter, ler og gråter ved din side som noe fra eteren. Hvem er det? Det er deg.

Hvem er Bou Jeloud? Hvem er han? Den skjelvende unggutten som ble utvalgt til å bli strippet naken i en hule og sydd inn i varme, blodige huder med en gammel stråhatt festet til ansiktet: HAN er Bou Jeloud når han danser og løper. Ikke Ali, ikke Mohammad; der & da er han Bou Jeloud. I sitt resterende liv i landsbyen vil han måtte forbli noe av et TABU. 1

Mens han danser alene, støter musikerne hans ut en lyd som om jorden selv var i ferd med å skifte ham. Han er Fryktens Far. Han er også Flokkenes Far. Den Gode Hyrde arbeider for ham. Når beitende geiter plutselig støkker til og løper bort, så er det ham som er i ferd med å telle flokken sin. Når du skjelver som om noen nettopp har skritttet over graven din, så er det også ham: Det er Pan, Hudenes Far. Har du følt deg hudløs i det siste? I´VE GOT YOU UNDER MY SKIN...

Blålig Kif-røk faller lik slør fra Jajouka i det natten samtidig faller på. Musikken tiltar i styrke lik en ustoppelig strøm... I den tredje natten møter han Aisha Homolka, som driver rundt i mørket i nærheten av kilder og rennende vann. Hun blotter sitt blålig-betagende ansikt og sine bryster og sitt skjød...

Og den som da måtte stamme er fortapt; han er fortapt med mindre han kan berøre bladet på kniven sin, eller - enda bedre - makter å kaste våpenet ned i bakken mellom gjetebena og de kløvede hovene hennes. For da må Aisha Homolka, Aisha Kandisha, alias Asherat, Astarte, Diana av De Grønne Løv, Den Velsignede Jomfru Miriam bar Levy, Den Hvite Gudinnen, bli hans. Hun må bli til en tung Stenalder-Matriark hvis makt brytes av hans kniv-magi fra Jernalderen. 2

Musikken tiltar i styrke henimot hysteri, frykt og utilslørt seksualitet. En klump av latter snører strupen sammen. Et anstrøk av panikk mellom bena. Gripe of slapstick cuts loose in the bowels. De Tre Hadji. Mannen Med Apen. Flere skikkelser inntar scenen. Hadji-mennene jonglerer med kronene sine som De Hellige Tre Konger. Ape-Mannen dukker opp høygravid med en levende guttunge innenfor de posete buksene. Ape-Mannen får véer, og Hadji-mennene blir til jordmødre som frigjør guttebarnet. En livmors-galgeløkke er kveilet rundt nakken hans. Mannen fører Apen rundt, mens han slår den og knuller den i timesvis. Apen hopper så opp på ryggen til Mannen og knuller ham, mens musikken hele tiden ruller og tordner videre. Fløytespillet tiltar i styrke mot himmelen, og panikken farer skrikende avgårde lik vinden gjennom skogene av sorte eketrær og sølvskimrende oliven, for så å stige opp mot Rif-fjellene som bades i månelyset.

Pan kaster seg på ny mot kvinnene, mens de veldige vingene hans flerres. Kvinnene skriker og føder en liten gutt, som snubler og vrir seg i det han danser utover sletten i slør og hvite kvinnegevanter. Nok et hjerteskjærende fødselsskrik runger ut, og enda et guttebarn blir så født. Pan pisker kvinnene med vingene sine i det en tredje gutt fødes, og det hele gjentas inntil ti eller flere gutte-jenter befinner seg ute blant Pan, som slynger slangen sin i månelyset. Eldre transvestitter fra landsbyen sniker seg natt etter natt ut på landsbyplassen for å feste. Pan kroner dem alle inntil morgengryet rinner.

Han er Guden Pan.

De er alle Aisha Homolka.


1: Gysin mente å se store likheter mellom ritualene i Jajouka og det romerske LUPERCALIA-løpet. Dette løpet startet fra en hule på Kapitol, hvorfra en utvalgt unggutt skulle løpe gjennom Romas gater for å kontakte Geiteguden Pan. Deretter skulle han vende tilbake for å rope ut at Pan (den ypperste seksualitet) stadig holdt på med sine orgier, mens han selv i fullt løp pisket kvinnene ute på gatene. Dette skulle sikre de romerske kvinners videre fruktbarhet. En av disse utvalgte løperne var en gang Markus Antonius, og sitatet "Glem ikke i all din hast..." er hentet fra Shakespeares skuespill JULIUS CAESAR. Caesars kone Calpurnia var ufruktbar, og derfor bad Julius den viltre ynglingen om å røre ved henne.


2: LUPERCALIA-løperne var utstyrt på et identisk vis. De ble sydd inn i hudene til nylig drepte geiter før de satte ut på sin jakt etter Den Store Pan.


3: Bemerk likheten med den norske folketroen om huldrene: Bare kaldt stål kunne hindre huldra i å få makt over mannen.Så sent som i 30-årene ble det rapportert om en tømmerhugger som nesten falt som offer for denne damens dødelige sjarm. Han slapp unna ved å plante tollekniven sin i et tre rett over hodet hennes, og han fortsatte resten av sitt liv å fortelle denne historien til alle som var villige til å lytte. Pan lever også i Norge!

 

 

 

 

 
 
Tilbake til index
Tilbake til GA-index