Folkeaksjonen Mot Hasj har kontorer i Storgata. På vei til jobben kan aksjonistene passere levende påminnelser om rusens farer i form av medmennesker som inntar horisontale og vertikale posisjoner, evt. ulike mellomstillinger. Vi er i fyllikkland, der det ikke skorter på gatetroverdighet hos rennestenens konger.

Husleien betales av skatteyterne, liksom det meste av organisasjonens virksomhet.

En travel dame tar i mot. Hun klarerer besøket med daglig leder Anders Slaatsveen, og Gateavisa blir ført inn til en energisk primus motor. Slaatsveen forteller at damen i entreen ikke syntes Gateavisas medarbeider så ut som en mann fra Gateavisa burde se ut. Slaatsveen kunne bare beklage dette uttrykket for gamle fordommer fra Folkeaksjonens fortid, da man bekjente seg til enkle sannheter.

I dag er folkeaksjonen opptatt av sin troverdighet blant ungdom. De vil distansere seg kraftig fra de angstfylte dommedagsvisjonene som politikerne og pressen sprer for å vinne henholdsvis valget og opplagskrigen.

Slaatsveen tar utgangspunkt i Nils Christie for å understreke at han tar avstand fra de offisielle skremslene om hasj:


Det som Nils Christie ganske riktig kalte "Den gode krig" 1 , hvor alle på den ene siden var snille og gode og alle på den andre siden var stygge og slemme ikke bare er feil, det er også farlig. Et eksempel på dette vil vi komme med i høst når vi gir ut heftet Våpen og Narkotika, om CIAs rolle i å smugle våpen til Contras og finansiere det med smugling av kokain, samtidig som den amerikanske president presumtivt skal lede svære kampanjer mot narkotika. Dette er et bilde på at verden ikke er så enkel. Når en 16åring som har ett gram hasj på seg i folkeopinionen blir dømt hardere enn en amerikansk president som leder av en internasjonal politistyrke involvert i narkotikasmugling er noe grunnleg gende galt med samfunnets forhold til rusmidler.

 

La oss ta utgangspunkt i denne ungdommen med ett gram hasj. Han blir oppdaget på skolen, bør da skolen gå til politiet?

Nei, og det mener jeg først og fremst som lærer med flere års erfaring fra barne og ungdomsskolen. Det ville være samme reaksjon som skolen har overfor elever som ikke helt tilpasser seg det rigide skolesystemet. Skolen reagerer med utstøting. Hvis en elev er vanskelig, at det nærmest et ønske om at han gjør noe så alvorlig at han blir utvist.


Jeg går ut fra at dere ville oppfordre eleven til å slutte å røyke hasj, men altså ikke involvere politiet?

Nei, både som lærer og organisasjonsmenneske er jeg skeptisk til å vurdere rusmiddelspørsmål som kriminalpolitikk, som en politisak.

Jeg husker et spørsmål på en pressekonferanse om kokain, hvor en journalist var opptatt med å spørre Truls Fyhn om hva politiet gjorde, og hvorfor de ikke gjorde mer. Jeg brøt inn og sa at det var begrenset hva kokain hadde med politiet å gjøre.


Hvis politiet kommer over en person med ett gram hasj, synes dere de skal forfølge det som straffesak, eller kontakte et annet, ikke-straffende nettverk?

Det er viktig å kunne ha minst to tanker i hodet samtidig. Det er fullt mulig som organisasjon å ha et relativt enkelt standpunkt om at narkoti ske stoffer skal være forbudt å smugle, omsette, ha og bruke. Samtidig må man ikke fly rundt som en politihund for å arrestere alle 16åringer med ett gram hasj.

I et samfunn er vi nødt til å prioritere. Forbud er et signal fra samfunnet. Vi har så mye problemer med alkohol som rusmiddel at vi ikke har råd til nye problemer. Samtidig må samfunnet gi et klart signal om at det finnes verre ting å gjøre. Det finnes store forbrytere som går fri i dette samfunnet, store forbrytere som innehar viktige posisjoner.

Det første er å ikke akseptere et nytt rusmiddelproblem. Det andre er å slutte å gi disse signalene om at narkotika er helvete på jord og verdens største problem som vi må sette inn allverdens militærstyrker for å ta knekken på.


Innad i Folkeaksjonen mot Hasj har vi innsett at vi er nødt til å ta debatten grundigere. Det gis ikke enkle svar på vriene spørsmål. Man må være svært forsiktig med å rope på mer politi, forsiktig med å anse fengsler og straff som hensiktsmessig. Det er vanskelig å innse at en krimi nalpolitisk innfallsvinkel på rusmiddelspørsmålet har noen positiv effekt. Kanskje er det som oftest tvert i mot. Bruk av stoff danner en martyrrolle, gir en litt eksotisk dramatisering omkring stoff. Sannsynligvis kan det dra enkelte ungdomsgrupper til miljøet. I vårt gørrgrå samfunn blir det å røyke rev snart den eneste måten å protestere mot samfunnet på.


Det dere ønsker er altså ikke å skremme vettet av folk, men å få dem til å si "nei takk"på grunnlag av saklig informasjon?

Jeg vil si at dette er et slags YinYang: Det enkleste er å si "Nei takk", å ha et klart standpunkt, gjerne med privat argumentasjon. På den annen side må man, ikke minst som organisasjon, være klar over at rusmidler dreier seg om moral. Det kan være nyttig å få en moraldebatt som ikke først og fremst dreier seg om religion, høflighetsregler og om man skal knulle to eller tre ganger i uka. Hvordan skal vi fungere sammen som mennesker på denne dødsdømte og jævlige planeten? Hva slags samfunn vil vi ha? Det dreier seg om det enkle å si nei og å innse at her er det debatt. Nils Christie og Folkeaksjonen mot Hasj har utrolig mange like oppfatninger når vi snakker om det å beruse seg. Ruse seg på ekte opplevelser, enten det er en fjelltur, en rockekonsert, sex, en god bok eller hva det måtte være unntatt kjemiske rusmidler.


For å være konkret: i et vanlig ungdomsmiljø er det mest brukte rusmidlet alkohol, med cannabis på annenplass. Hva vil dere si er farligest å begynne med?

Når jeg snakker med ungdomsgrupper pleier jeg si at hasj er veldig farlig, minst like farlig som alkohol. Dette setter som regel sinnene i kok. Folk vil gjerne tro at hasj nærmest er dødelig. For oss hadde det vært fantastisk.Hvis en person hadde falt død om ved ett drag hasj, ville svært få ha brukt stoffet, og vi kunne nedlegges. Endel erkjenner gjennom dette at alkohol er veldig farlig. Myten hos ungdom og voksne er at alkohol er ufarlig og nærmest sunt . Når Fremskrittspartiet bruker argumentet mot legalisering av cannabis at det er så ødeleg gende, er det et argument som i veldig mye størrre grad slår tilbake på alkohol.


Du sier at hasj er omtrent like farlig som alkohol. Alkohol er akseptert i samfunnet. Faren ved å bruke alkohol ligger derfor bare i rusmid delet selv. Når det gjelder hasj, finnes en fare i tillegg: Brukerne risikerer kriminalisering og utstøtning fra skolen, arbeidsplassen og familien, hvis det blir kjent at du bruker det. I Norge er disse reaksjonene mot hasjbrukere trolig sterkere enn i andre vestlige sam funn. Er samfunnets utstøtning av hasjrøykerne like farlig eller farligere for dem enn stoffet selv?

Mange vil kalle dette et ledende spørsmål, en felle. Jeg ser det ikke slik. Tvert i mot synes jeg det du sier er riktig. Det oppleves slik av svært mange brukere. De føler seg som en utgruppe, og skaper en viss kultur med visse ritualer omkring bruken. Troen på forfølgelsen forsterkes ved historier fra andre, og får et SUF 2 preg. Det blir som mlsyndromet, man tror det er flere etteretningsagenter i Norge enn det faktisk er. Det spiller ingen rolle om hva realiteten er, den følelsen personen har vil virke som og dermed være virkeligheten.

Men derfra er det ikke nødvendigvis riktig å si at de ville slippe forfølgelsen og bli en del av det aksepterte rusmiljøet hvis vi legaliserte cannabis. Jeg har ikke problemer med å se en rekke positive resultater når det gjelder smugling, kriminalitet, priser, og miljøet omkring stoffet. Det ville likevel være en ekstrem nederlagsholdning overfor samfunnet å la kampen for at jeg skal ruse meg på et rusmiddel overskygge kampen for at vi skal slippe de problemene vi har med rusmidler. Det gjelder kampen for frigjøring av mennesker uten bruk av kjemiske stoffer, kampen for spenning og rusopplevelser uten kjemiske rusmidler. Det er viktigere å illegalisere alkohol enn å leagalisere cannabis.


Du var inne på at alkohol ikke var til å unngå i vårt samfunn. Det er steder i Norge hvor alkohol er lite utbredt på grunn av religiøse holdninger. På den annen side er det nå i over 20 år vært en gruppe av befolkningen hvor hasj har kommet inn som en del av kulturen. Stoffet er tydligvis ikke lenger forbeholdt noen få, rare bohemer.

Hvor lenge kan samfunnet fortsette å behandle to rusmidler som er omtrent like farlige på helt forskjellig måte? Danmark og Nederland har sagt at begge rusmidler er en del av kulturen og de må behandles noenlunde likt legalitetsmessig. Kan man i det uendelige innta et motsatt standpunkt i Norge?

Det kan man sikkert, men det er viktig på hvilket grunnlag standpunktet er tatt. Takk og pris at Helen Bøsterud er justisminister i et relativt demokratisk land. I Sør-Afrika hadde hun ført til virkelig terror. Vi har nå folk i justisdepartementet og innen rettsvesenet som ser ut til å leve i sin egen verden. De har klart å skape denne holdningen blant folk som går ut på at en som har tjent seg styrtrik på å være drittsekk og svin, blir behandlet på samme måte som en ungdom med ett eller 150 gram hasj.

Det finnes ikke vilje til å nyansere. Det er mulig å holde på et slikt standpunkt, men det må skje med horder av tollvesen og politi, med et enormt rettsapparat, med forbud av ungdomskulturer o.s.v.

Jeg synes det er viktig at forbudet opprettholdes som et signal fra samfunnet: "Dessverre har vi ikke vært i stand til å ta oppgjør med vårt narkotikum, alkoholen. Derfor må neste generasjon hjelpe oss så vi ikke skal få økte rusmiddelproblemer."

I Danmark er cannabis kommet, ikke i stedet for, men i tillegg til alkohol. Rusmidlene kommer i sånne mengder at vi er i ferd med å få en ungdomskultur som er delt i to: En halvterroristisk del hvor du finner masse positivt opprør og engasjement, og på den annen side får den apatiske ungdommen som ikke engasjerer seg i annet enn seg sjøl. Den viktige mellomgruppen av politisk aktiv og bevisst ungdom som ønsker å kjempe for en bedre fremtid, forsvinner.


Det ser ut til at vi nå får en kraftig økning av smugling av heroin til Norge. Det ser også ut til at heroin-bruk kan oppstå i et miljø uansett om det har vært brukt hasj i miljøet eller ikke. Man får en direkte overgang fra alkozhol til heroin. Alle er enige i om at heroin er langt farligere enn alkohol og hasj. Kan man si at alkohol og hasj er er i ferd med å bli like aktuelle som innfallsvinkel til heroin?

I 20 år er ungdom i Norge blitt fortalt at hasj er innfallporten til hardere stoffer. Du må si nei til hasj, ellers ender du opp i heroin og død. Denne måten å informere på fungerer som den boomerangen vi har advart mot i mange år. Informasjonen har ikke vært sann. Det enorme flertallet av de som røyker hasj, slutter med det. Endel fortsetter, stort sett med redusert bruk. En liten del går over til hardere stoffer. For dem som går over fra hasj til heroin, er det tusen andre faktorer som er minst like viktige, kanskje viktigere, enn at de har røykt hasj. Dette viser hvordan argumentet om at du må si nei til hasj fordi det fører til heroin har spilt fallitt.

Særlig med utviklingen av "designer drugs" og crack, men også med heroin vil vi få en litt luksuspreget forbrukergruppe som klarer kontrollere bruken sin bedre. Det er heller ikke noe som medisinsk tilsier at du må ha brukt cannabis i 34 år for å kunne gå over til heroin.

Kanskje finnes det på grunn av informasjonen som er gitt, ungdomsgrupper som tror de må ha en viss "stoffmisbrukerkarriere". Når du hører stoffmisbrukere snakke, kommer de ofte ikke deres egen erfaring. De sier det de er blitt innprentet fra media, myndigheter og leger. De snakker om abstinenser, som stort sett er et påfunn. De vil også snakke om sin hasj-karriere og hvordan den har ført dem hit og dit. Alt dette er med på å skjule at de har en oppvekstsituasjon, personlighet, og livssituasjon som gjør at de ville ha blitt utstøtt og tråkka på uansett.


Mener du at endel av dem som går fra alkohol og hasj til sprøytenarkomani, gjør de det også fordi at de har hørt det skal være slik når man begynner med hasj?

Vi må innrømme at hasj ikke fører til heroin og død. Fra folkeaksjonen sentralt har vi heller aldri argumentert slik. Vårt hovedargument er at du skal si nei på grunn av stoffet sjøl. En ting er skadevirkningene, men viktigere er de politiske faktorer. Jeg er bekymret for resultatet av den informasjonen som er gitt. Jeg er bekymret for den dagen ungdom i Norge for alvor innser at de er blitt lurt, at de er blitt ført bak lyset av foreldreforeninger, hysteriske voksne og alkoholiserte lærere. Det har passet veldig bra for voksensamfunnet som ligger under for FrPs alkoholpolitikk. Ungdommen vil oppdage at det er alkoholen som er det store rusproblemet, som er knyttet til det meste vi har av vold tekter, familiebråk, mord, brann, innbrudd o.s.v.

 

Ungdom som er foret med den offisielle hasjinformasjonen, og likevel prøver det, vil kanskje oppleve rusen som positiv. Vedkommende vil kanskje treffe folk som har brukt det lenge og har klart seg bra. Det vil fremstå som åpenbart at advarslene mot hasj ikke var sannferdige. Er det ikke da en fare for at han vil tro det samme om heroin?

Når vi diskuterer med ungdom opplever vi at disse mytene sitter forferdelig hardt. Også ovenfor ungdom som jobber aktivt hos oss, må det jobbes veldig hardt for å avsløre disse mytiske informasjonsmetodene.

Du nevner ett resultat av denne informasjonen. Hvis du oppdager at det en person du har hatt tillit til har sagt er feil, vil du oppleve en skuffelse. Du vil begynne å stille spørsmålstegn ved alt vedkommende har sagt.


Noen av opprørslederne i USA på 60tallet tok dette som utgangspunkt da de talte på universitetene: "Dere har oppdaget at myndighetene lyver om marihuana, har dere tenkt over at de kanskje lyver om Vietnam også?" I det tilfellet fungerte tvilen positivt, men med heroin kan resultatet bli katastrofalt.

Jeg er redd for at kampen mot narkotika skal bli de prektiges kamp. Når politiet og representanter for det pene, borgelige samfunn blir så ekstremt engasjert, så vil det være signaler til ungdom som synes samfunnet er for jævlig om å gjøre det motsatte. Jeg har av og til sagt i innledninger at hvis det hadde vært den type narkotikainformasjon i skolen da jeg var 16 og politisk aktiv og rebelsk, ville jeg gjort det motsatte av hva denne forferdelige læreren som jeg hatet sa. Hvis han hadde stått og sagt at "Du må ikke røyke hasj, for det ødelegger for sam funnet og for oss alle"det mulig at jeg hadde begynt å røyke hasj. Særlig hvis det hadde stemt at det ødela for det samfunnet jeg var så i mot.


I bl.a. asiatiske kulturer har det vært århundregammel tradisjon for hasjrøyking. Synes du innvandrergrupper fra disse kulturene skal ta tradisjonene sine med til Norge, eller om de bør slutte med cannabis når de kommer hit?

Igjen et vanskelig spørsmål vi må være nyanserte til. Det betyr ikke at de kan få dispensasjon fra Norges lover ved f.eks. å skrive seg inn som rastafarianere. Men vi blir nødt til å forholde oss til at det finnes samfunn i verden som har lengre tradisjon i bruk av cannabis enn vi har for alkohol. Mjøden til vikingene var saft og vann. Vi begynte å lage brennevin på slutten av 1500tallet, mens hasj-røykerne har en 56000 år lang historie, bl.a. i NordAfrika.

Dette er ikke et argument for å liberalisere regelverket. Det går ikke an å røyke hasj, ha stearinlys på golvet, snakke litt gebrokkent, og tro du er en norsk utgave av sjamaner. I enkelte grupperinger lekes det kultur. Sjamanisme er en helhetsfilosofi. Historisk er ursamfun nene et argument for mer restriktiv holdning til rusmiddelbruk. De var forbeholdt helt spesielle ritualer og situasjoner. I noen kulturer er det bare enkelte grupper, som presteskapet eller de gamle krigerne som kan benytte rusmidler.


Kan du gi et anslag på hvor mange mennesker som du tror bruker cannabis i Norge?

Det er på gang en interessant, ikkehysterisk undersøkelse av Lavik og Pedersen ved Universitetet i Oslo. De har gått inn for et skille mellom brukere og prøvere. Et enkelt eksempel, hvis jeg går inn i en bilforretning og setter meg inn i en Ferrari, kanskje til og med kjører en runde eller to på plassen, kan jeg ikke dra hjem og si jeg bruker Ferrari, jeg kan si jeg har prøvd Ferrari. I samfunnet er det en tendens til å si at hvis en person tilfeldigvis tar et trekk hasj på en fest, er han med ett en hasjbruker. Det er mange titusener i Norge i dag som har brukt hasj. Folk som bruker det relativt systematisk og regelmessig, er meget få. Det finnes også mellomgrupper. I Oslo og kanskje andre storbyområder, har det de siste 510 år vært en prøvergruppe på 20%, og maksimalt 23% brukere. På landsbasis kan det trygt halveres.


De som kanskje røyker hasj en gang i måneden regnes da ikke som brukere engang?

Vi har laget en liten koselig gruppe vi kaller småbrukere, et godt begrep innen norsk landbruk. Han du nevner vil være en småbruker. Det er tilfeldighetene eller spesielle situasjoner som avgjør om han blir en bruker eller kutter helt ut. spørsmål.


Vil en slik småbruk representere et problem for samfunnet eller brukerne selv?

Helt klart ikke, om du tenker på stoffet som sådan, og den enkelte person. Det ville være en forferdelig ressurssløsing fra samfunnet å sette inn penger og politi for å få fatt i ham. Problemet er at denne personen er en del av et helt samfunn og igjen er spørsmålet: Er min rev en gang i måneden viktigere for meg enn å bli engasjert i å arbeide for et mer spennende og solidarisk samfunn?


1 Nils Christie: Den gode Fiende, Universitetsforlaget 1985


2 SUF, Sosialistisk Ungdomsfylking, forløperen til AKP(ml), se forøvrig Glasnost 1

 

Tilbake til index
Tilbake til GA-index