Gata er vår!

Fascistene masjerer igjen i Europas gater. Igjen prøver de å spre sitt budskap om frykt, hat og terror. Fascistene masjerer i takt for å vise sin makt og spre frykt. Folk skal skremmes til å underkaste seg og krype for Førerens vilje. Til gjengjeld for å undertrykke deres egen personlighet blir de tilbudt å bli en del av noe større: Rasen, Nasjonen, Partiet. Folks frustrasjoner og knuste drømmer kan de få utløp for gjennom å terrorisere de som står utenfor fellesskapet: utlendinger, venstreorienterte, homofile, prostituerte... Avvikere har ingen plass i nasjonalsosialistenes folkefellesskap.

Men denne gangen skal vi være bedre forberedt enn forrige gang fascismen herja Europa. For fascistene er bare skremmende så lenge de får masjere og vise sin makt i fred. Det eneste som trengs er at vi stiller opp på gata sjøl og viser hva vi mener om svina. Og det kan vi gjøre fordi vi er flere enn dem - mange flere. For hver gang fascister eller rasister blir jaga fra gata blir de mindre skremmende og viser seg mer og mer som det de virkelig er: En gjeng ynkelige stakkarer som prøver å skjule sin egen svakhet ved å trakassere andre.

"Etablerte politikere og samfunnstopper gjør sitt beste for å framstille den anti-rasistiske kampen som to ytterliggående grupper som sloss mot hverandre."

Det er ikke overraskende at etablerte politikere og samfunnstopper, med god hjelp av en samla presse, gjør sitt beste for å framstille den anti-rasistiske kampen som to ytterliggående grupper som sloss mot hverandre, og som politiet må settes inn for å splitte. Er det noe disse demokratiets forsvarere er redd for så er det at folk skal begynne å ta makta i egne hender. Folk skal nøye seg med å legge en stemme i en urne annet hvert år, resten av tiden skal vi gjøre som vi får beskjed om, gå på jobb eller skole hver dag og vise respekt for Konge og øvrighet. Under den spanske borgerkrigen satt de europeiske demokratiene med hendene i fanget mens Spanias arbeidere ble slakta av Francos fascister. For det europeiske borgerskap var sjølsagt Franco langt å foretrekke framfor en seierrik arbeiderrevolusjon. Disse hyklerne kan gjerne holde ytringsfriheten for hellig - i trygg forvissing om at det er de som sitter med pengene som styrer media uansett.

Dessverre har disse "demokratiske" argumentene fått gjennomslag også blant folk som ellers regner seg for å være på "vår" side. I siste nr. av Gateavisa er det f.eks to artikler av Tarjei Straume og "Pelle Pasifist" som begge går til angrep på oss voldelige antirasister. Argumentene er de samme som vi kjenner igjen fra Dagbladet og Aftenposten. Ytringsfriheten må holdes hellig og vi må ikke benytte oss av de samme metodene som naziene. Pelle Pasifist går så langt at han gir oss antirasister skylda for den økende rasistiske volden. Når antirasister bruker vold fører dette til at "Nynazistene blir på sin side hevnggjerrige, og voldsspiralen får en ny omdreining." Og hvis vi fortsetter å være slemme mot naziene så vil vi snart få det like ille som i Tyskland, der det har "gått så langt som til knivstikking mellom nynazister og antifascister." Nå er det ikke bare antirasister som blir stukket ned på gata i Tyskland, det holder lenge at man har feil hudfarge. Og grunnen til dette er ikke at de tyske antirasistene har vært for voldelige. Tvert imot er det hvis vi lar fascistene få bygge seg opp i fred at vi risikerer sånne forhold også her. I Oslo kan fremdeles mørkhudede stort sett gå trygt på gata. Dette skyldes bl.a at vi har klart å gjøre det uakseptabelt å være rasist og spre rasistiske ideer her i byen.

"Vår styrke ligger ikke i at vi er flinkest i å sloss, men at vi kan mobilisere flest mulig folk."

Fascismen har to ansikter. På den ene siden har du den "respektable" fasaden: Pene og dannede menn og kvinner som stiller opp i valg og TV-debatter. I bakgrunnen har du de voldelige ungdomsgjengene som terroriserer folk på gata. Det har vært en viktig oppgave for antirasistiske aktivister å avsløre organisasjoner som Fedrelandspartiet og Den Norske Forening som skalkeskjul for rene nazi-grupper. Dette har vi i stor grad lykkes med, det samme har våre venner i England, der partiene National Front og British National Party konsekvent har blitt stoppa på gata og stempla som nazister. I Frankrike derimot har Le Penīs Front National blitt akseptert som et seriøst politisk parti, og resultatet har blitt at de nå har mellom 10 og 15% oppslutning ved valg og rasistiske drap er blitt vanlige.

Av og til kan det være nødvendig å bruke vold for å jage rasister og fascister vekk fra gata. Men dette betyr ikke at det er noe poeng i seg sjøl å banke flest mulig nazier. Tvert imot bør vold unngås såfremt det er mulig. I det siste har det vært en del antirasistiske demonstrasjoner som har vært veldig militante og bra, men som samtidig har vært med på å bygge opp medias bilde av ekstremister som sloss mot hverandre. Når TV-bilder viser maskerte ungdommer som hopper fram med stokker og begynner å slå løs på en gammel mann så er dette dessverre svært dårlig reklame for den antirasistiske kampen. Vår styrke ligger ikke i at vi er flinkest i å sloss, men at vi kan mobilisere flest mulig folk. Det er et problem at folk blir skremt fra å delta i demonstrasjonene våre; er det noe vi for all del må unngå så er det at kampen mot rasismen kun blir en sak for militante "yrkesdemonstranter". Den beste måten å motvirke dette på er å få flest mulig til å bli med i det antirasistiske arbeidet. Jo flere folk vi klarer å mobilisere i demonstrasjoner og markeringer, jo lettere vil det være å unngå vold, både fra rasister og antirasister.

Gunnar Mathisen

 

Tilbake til GA-index