Hjernens funksjonsmåte

Hjernen består av omkring 100 milliarder nerveceller kalt nevroner. Aktiviteten mellom disse cellene består av et interaktivt samspill mellom nevrotransmittere og elektriske signaler. Nevrotransmittere er de kjemiske sammensetningene i nevronenes synapser (se ill.), som sammen med andre kjemikalier (nevrohormoner) utløser ulike elektriske signaler i cellene. De ulike elektriske signalene bestemmer igjen hvilke mengder av nevrotransmittere som utløses i cellene, så hele prosessen foregår i et samspill hvor begge fenomenene befinner seg i et gjensidig avhengighetsforhold. Nevrotransmitterne som frigjøres i synapsene spiller en nøkkelrolle for hukommelse, såvel som for tenkeevnen, læreevnen og andre kroppsfunksjoner, ettersom alle disse aktivitene avhenger av nevronenes evne til å lage og overføre nevrotransmittere til andre nevroner. Dersom man mangler stoffer som har innvirkning på den kjemiske blandingen i synapsene, vil dette nødvendigvis påvirke hjernens funksjonsmåte. Slik sett har man funnet at psykiske lidelser, som f.eks. depresjoner eller schizofreni, kan ha rot i mangel på visse vitaminer eller andre stoffer. Visse næringsstoffer, i første rekke aminosyrer, danner byggeklossene kroppen trenger for å produsere hjernekjemikalier. Prosessen avhenger i tillegg av endel andre næringsstoffer.

 

Skader på hjernen

I motsetning til de andre cellene i kroppen reproduserer ikke hjernecellene seg. Derfor blir det ettersom man blir eldre stadig færre hjerneceller. Omfanget av hjernecelledød er omstridt, men forskere antar at man mister så mye som 100.000 hjerneceller hver dag etter 35-årsalderen. Ettersom man blir eldre blir også nevronene i dårligere stand til å utskille nevrotransmittere. Dette kan skyldes at hjerneceller er døde eller at mellomrommene mellom cellene har krympet. Et lavere nivå av nevrotransmittere og andre viktige kjemikalier kan medføre at dekodingen av minner hemmes og at erindringen opererer langsommere.

En av de viktigste årsaken til tap av hjerneceller er dannelsen av frie radikaler i kroppen. Frie radikaler er destruktive molekyler som dreper celler, inkludert nevroner, og ødelegger nevrotransmittere. Man antar at frie radikaler forårsaker mange av tegnene på aldring, slik som rynker og leverflekker, kronisk degenerative sykdommer og svekking av hukommelse og mental funksjonsevne. Frie radikaler produseres i kroppen gjennom vanlig stoffskifte-aktivitet, men skapes også av miljømessige påvirkninger av mange sorter, fra ultrafiolett lys til røntgen, kjemiske gifter, fett, oljer, radioaktiv stråling og røyking. Det er i det hele tatt vanskelig å unngå ting i våre omgivelser som skaper frie radikaler. Selv vanlig matlaging bidrar til produksjon av disse. Utsettes fett for luft og varme øker oksyderingen, slik at enhver koking med fett skaper frie radikaler. Etter hvert som man blir eldre øker angrepene av frie radikaler og flere og flere friske molekyler skades eller ødelegges. Dette bidrar til de alderssykdommer og svekking av hjernekapasiteten.

En prosess kalt oksydering ødelegger hjerneceller og skaper frie radikaler som et biprodukt. Oksydering forårsakes av normalt stoffskifte i kroppen, av å spise animalsk fett og fett som er harskt eller har blitt overopphetet, av røyking, av ufullstendig oksygentilførsel og av forurensning.

For å fungere ordentlig trenger cellene rikelig tilførsel av oksygen. Når oksygentilførselen til hjernen reduseres produseres frie radikaler og hjerneceller dør. Kroniske lungesykdommer og røyking hemmer oksygentilførselen til hjernen og dreper hjerneceller.

En annen årsak til at hjernecellene fungerer dårligere ettersom årene går er at stoffskiftet skaper avfallsrester. Disse restene hoper seg opp i cellene og hemmer elektrisk aktivitet i hjernecellene og kan forårsake at de dør. Skader på hjerneceller og hjernecelledød er likevel ikke uungåelig. Prosessen kan bremses eller avbrytes av substanser skapt i kroppen kalt antioksydanter. Disse stoffene har evnen til å nøytralisere den destruktive kraften hos frie radikaler. Kroppen vår er faktisk istand til å nøytralisere mesteparten av frie radikaler som produseres.

Smart drugs kommer inn i bildet både når det gjelder å motvirke skader på cellene og ved å gi høyere effekt i cellene og utvikle hjernens uutnyttede potensiale.

Tilbake