Bokcafé-notater :

William Godwin på norsk


Det lille nystartede Fjørtoft forlag ga i 1994 ut den første norske (og såvidt jeg vet, den første skandinaviske) oversettelse av en større del av William Godwins kjente Enquiry Concerning Political Justice ("Undersøkelse av politisk rettferdighet"). Dette verket skulle i en periode påvirke britisk radikalisme og arbeiderbevegelse, og - mye seinere - også anarkistiske teoretikere. Det ble første gang utgitt i 1793 som del av diskusjonen omkring den franske revolusjon. Det er et omfangsrikt verk, og Fjørtoft forlag har valgt å utgi den avsluttende delen av det, der Godwin diskuterer eiendom og eiendomsrett. Her påviser han det urettferdige ved det han kaller "akkumulert eiendom" - som seinere ville bli kalt kapitalisme - og hevder at det eneste rettferdige eiendomssystem er et hvor godene blir delt i felleskap


Godwin (1756 - 1836) var opprinnelig dissenterprest, og var i sin ungdom tilknyttet en sekt ledet av Robert Sandeman. Denne sekten ble ekskludert fra presbyterianerne på grunn av sin motstand mot enhver form for kirkelig myndighet, og de hevdet at det religiøse menneske ikke hadde noe ugjort med staten, at felleseiendom var et ideal og at overflødig rikdom skulle fordeles til de som trengte det. Godwin forkastet gradvis religionen og livnærte seg fra og med 1783 som skribent. Og som et resultat av den britiske diskusjon om den franske revolusjon (Godwin var særlig opptatt av å gi et tilsvar til Edmund Burkes Reflections on the French Revolution) satte han i 1791 i gang arbeidet med å skrive en avhandling om politiske prinsipper. Den ble fullført etter 16 måneders arbeid, og publisert 14. februar 1793.

Godwin plasserer seg i tradisjonene fra opplysningstidens rasjonalisme på den ene siden og britisk moralfilosofi på den andre. Han er opptatt av hva slags samfunn som er mest rettferdig og som fører til størst mulig menneskelig lykke. Ifølge Godwin vil det være et samfunn uten regjering eller stat. Den avsluttende delen av Enquiry... om eiendom, som har fått en ledig norsk språkform av Hans Petter Aastorp, er den som gjennom tidene har fått mest oppmerksomhet.

Først gir Godwin en kort skisse av det rettferdige eiendomssystem (Sandemantilhengernes ideal, felleseiendom, gjennomført som verdslig praksis). Deretter tar Godwin suksessivt opp fordeler ved et slikt rettferdig eiendomssystem, ulike innvendinger mot dette systemet (at dovenskap skulle gjøre det umulig, at det er umulig å opprettholde, at det er for strengt osv.), for å avslutte med noen betraktninger om hvordan det kan innføres. Og som så mange radikale reformtenkere går Godwin ut fra at hvis all produksjon av overflødige produkter og av luksus faller bort, og alt arbeid fordeles likt, så vil behovet for arbeid bli drastisk redusert - kanskje til så lite som en tjuendedel av dagens arbeidstid, foreslår Godwin. Både nød og slit vil forsvinne, og menneskene ville få tid til å dyrke de mer edle beskjeftigelser (for rasjonalisten Godwin først og fremst de intellektuelle...). En lignende argumentasjon er blitt gjentatt mange ganger siden, og er selv følgelig ikke mindre aktuell i dag.

Godwin kalte seg imidlertid ikke anarkist, og hadde heller uklare ideer om hvordan det ideelle politiske system skulle kunne gjennomføres: "Min sak er ikke å delta i fraksjoner og intriger, men ganske enkelt å bekjentgjøre sannheten og avvente det jevne fremskrittet dette skulle føre til." På 1790-tallet ble boka ivrig lest og diskutert av britiske radikale arbeidere, før den glemt i en lang periode. Poeten Percy Byshe Shelley ble imidlertid litt ut på 1800-tallet svært begeistret både for Godwins radikale idéer og for hans datter Mary (seinere Mary Shelley, forfatter av Frankenstein). Britiske sosialister som Robert Owen, Francis Place og William Thompson skulle bli avgjørende påvirket av Godwin selv om ingen av dem var anarkister. Og det er kanskje grunn til å bemerke at Godwin i den reviderte utgaven av Enquiry... som kom i 1795/1796 omarbeidet kapitlet om eiendom fullstendig, og mildnet sine ideer om felleseiendom/kommunisme betraktelig.

Godwin var i praksis ukjent da den historiske anarkistbevegelsen begynte å utvikle seg i Europa på 1840-tallet (Proudhon, Bakunin etc.) som del av den sosialistiske arbeiderbevegelse, men Godwin må uten tvil sies å ha foregrepet en del av dens idéer. Og han ble gjenoppdaget da den britiske sosialistbevegelsen igjen fikk vind i seilene på 1890-tallet, og seinere av britiske frihetlige intellektuelle som Alex Comfort, George Woodcock og Herbert Read på 1930- og 1940-tallet. I England har idéene fra Enquiry... uten tvil vært med på å lede deler av anarkistbevegelsen i en mer individualistisk, kvietistisk og pasifistisk retning svært forskjellig fra den kontinentale bevegelsens arbeiderklasseorientering. Peter Marshall, som også har skrevet den til nå mest omfattende biografi om Godwin, betegner symptomatisk i sin bok Demanding the Impossible Godwin som den største representant for "filosofisk anarkisme". "Filosofisk" må her forstås i motsetning til praktisk, politisk anarkisme...

Jeg drister meg derfor til å si at det ikke er et resultat av en nøytral (men av en politisk vurdering) å plassere Godwin som den "første" i rekken av anarkismens "store tenkere". Jo mer du toner ned anarkismens forbindelse med politisk handling, med arbeiderbevegelse, sosialisme og klassekamp, jo mer plass vil du gi tenkere som Godwin, for å si det enkelt. Hver og en får avgjøre om det er positivt eller negativt....

Men det er selvfølgelig fortjenstfullt av Fjørtoft forlag å sørge for at Godwin endelig kommer på norsk. Han er stadig svært lesverdig. Noen ting kan man likevel etterlyse ved denne utgaven, f.eks. et sammendrag av de delene av Enquiry... som ikke er oversatt her. Det ville gjort det lettere å sette Godwins argumentasjon rundt eiendomssystemet inn i dens rette sammenheng. Videre skulle jeg ha ønsket at utgiverne hadde tatt seg tid til å redegjøre nærmere for diskusjonen av statsmakten innenfor den radikale republikanismen på 1780- og 1790-tallet, og for "virkningshistorien" av Godwins verk. Det ville i større grad aktualisere Godwins idéer i dag også for lesere som ikke allerede er interessert i anarkismen.

På mange måter var det altså de radikale dissenteres tanker bl.a. om en organisasjon av uavhengige menigheter som var Godwins utgangspunkt. Disse flyttet han så over i en verdslig sammenheng og ga en politisk argumentasjon for. Og som oversetteren poengterer i sitt velskrevne forord: "I dag kan den økologiske visjon i Politisk rettferdighet av små, selvstyrte samfunn der arbeid og materielle goder deles likt inspirere oss til kamp mot et EU der all makt er samlet hos et lite antall politikere, byråkrater og industriledere".

-Anton Autos


(William Godwin: Om politisk rettferdighet: Eiendom, Fjørtoft forlag, Oslo 1994.
Boka koster kr. 125,- og kan fås bl.a. fra Bokcaféen Jaap)

 

[tilbake til GA-index]