Intervju med Alt Som Er

Advokat Øyvind Solberg har fått dannet og godkjent sitt eget trossamfunn. Samfunnet har tre medlemmer, og Øyvind er forstander.

Gateavisa (GA): Du har stiftet et eget trossamfunn, "Alt som er", og er selv forstander. Hva skiller "Alt som er" fra andre trossamfunn?

Øyvind Solberg (ØS): Forskjellen er at tilhengerne av "Alt som er" tror på alt, mens tilhengere av andre trossamfunn bare tror på en del, ofte en veldig liten del. Når det er så så mye å tro på, hvorfor skal man da velge en bitteliten del og se alt fra det ståstedet? Da går man jo glipp av alle de andre spennende perspektivene og nytelsen av å kunne hoppe fra et perspektiv til et annet.
- Problemet med de fleste tradisjonelle religioner er at de henger seg opp i én måte å se verden på og lager et verdensbilde ut fra det. Dette blir en ganske statisk virkelighet - verden er slik og slik - man kan tro det eller la være, men denne ene virkeligheten omfatter allikevel alle. "Alt som er" baserer seg på at virkeligheten langt på vei er slik man tror den er. Dermed blir det mindre interessant å finne ut hvordan virkeligheten "egentlig" er, troen på en bestemt virkelighet er reell nok
- Det hender jeg blir utsatt for misjonærer som gjerne vil overbevise meg om sin spesielle trosretning: "Jesus døde på korset for deg", "tro på Gud og bli frelst" og så videre. "Jada, det tror jeg på," sier jeg; "jeg tror på alt som er. Men du prøver jo ikke å få meg til å tro. Du prøver jo å innbille meg at Muhammed ikke dro til himmels på en kamel,eller at universet ikke har oppstått tilfeldig eller at mennesket ikke blir reinkarnert: det er jo en utrolig mengde mulige trosoppfatninger du vil ha meg til å ikke ha."
- Jammen, Jesus var jo så god!
- Jada, jeg kan gjerne tro på det, men jeg vil helst ha muligheten for å tro på mange andre ting også.
- Jammen, jammen...


Hvordan kom du på idéen om å stifte og registrere ditt eget trossamfunn?

Det har mange røtter. Én er at jeg var advokat for Hedningesamfunnet i begynnelsen av åtti-årene i en sak som gjaldt statsstøtte. Etter "lov om tilskudd til livssynssamfunn" fra 1981 kunne livssynssamfunn få tilskudd fra stat og kommune på samme måte som trossamfunn. Men det var et vilkår; at livssynssamfunnet hadde over 500 medlemmer. Dermed trodde myndighetene at de kunne utelukke Hedningesamfunnet, men Hedningesamfunnet klarte å komme seg over den magiske grensen. Det ble søkt om tilskudd, men det ble avslått med den begrunnelsen at Hedningesamfunnet ikke var et livssynssamfunn en gang; det var en organisasjon som motarbeidet andre livssyn, først og fremst det kristne. Dette ble opprettholdt i byrett og lagmannsrett og anke til Høyesterett ble avvist.
- Jeg syntes dette var ganske urettferdig, særlig på bakgrunn av opprinnelsen til tilskuddene. Opprinnelig (etter dissenterloven fra 1891) var ordningen at de som ikke var medlemmer av Statskirken fikk redusert skatt: de slapp å betale "kirkeskatt". Tankegangen var at de som ikke var medlem av Statskirken heller ikke skulle være med å betale for den. Men de som ikke hadde skattbar inntekt fikk ikke noen fordel. Ved lov om "trossamfunn og ymist anna" bortfalt ordningen med kirkeskatt. Trossamfunn og senere livssynssamfunn kunne få tilskudd tilsvarende det offentliges utgifter til Statskirken. Meningen var en slags likestilling, men tilskuddene gikk til organisasjonene og ikke personene. De som ikke ville være medlem noen steder, fikk altså ingen fordel i motsetning til tidligere. For meg er det ganske klart at hvis man først skal lage likhet mellom forskjellige trosretninger, må det enkleste være at ingen får betaling for å tro. Men det ville bety at heller ikke Statskirken ville få offentlige midler, så det har ikke vært noen særlig debatt om denne enkle måten å skape likehet på.
- Noen medlemmer av hedningesamfunnet prøvde å lage et litt morsomt trossamfunn som gikk ut på at den store Buhu hadde skapt universet midt under 9-timen i april 1979. Beviset på Buhus storhet var at skaperverket var så perfekt gjennomført at ingen hadde merket noe, og at de som ble skapt i 1979 var utstyrt med hukommelse for årene før. Men Hedningesamfunnet snublet på noen formelle ting og ga opp.
- Jeg visste hva som skulle til for å registrere en religion, men det ble ingenting av det før jeg fant at de som er forstandere i registrerte trossamfunn er fritatt for verneplikt. Da fikk jeg lyst til å teste systemet. Systemet med verneplikt fører til at mange settes i fengsel fordi de ikke tror på militæret, de blir straffet som tankeforbrytere. Det er ikke samvittighetsfrihet på dette området. Men en metode er altså å lage sin egen religion og bli forstander. Da blir man automatisk fritatt for verneplikt og det kan ikke hindres uten en lovendring. Myndighetene kan selvfølgelig ikke nekte å registrere et trossamfunn fordi man stiller spørsmålstegn ved troen samfunnet baserer seg på. Alle vernepliktige kan altså skaffe seg samvittighetsfrihet; frihet til ikke å gjøre militærtjeneste/siviltjeneste.

Hvordan reagerte byråkratiet når du ville registrere trossamfunnet?

Byråkratiet tok ikke trossamfunnet helt alvorlig til å begynne med, Det hadde litt sammenheng med at "Alt som er" opprinnelig var en enmannsreligion. Lov om trudomssamfunn og ymist anna sier at "alle har rett til å drive religiøs verksemd enten åleine eller saman med andre og til å skipe trudomssamfunn." Men fylkesmannen ville ikke godta enmannsreligioner. Etter noen klagerunder fant Justisdepartementet ut at et trossamfunn måtte bestå av minst to personer. Så da fikk jeg selvfølgelig tak i et par til.

Hvis man går med en liten religion i magen, bør man da registrere den?

Jeg vet at f.eks scientologene er svært opptatt av at de er registrert som religion i forskjellige land, så for dem og andre kan det vel være en bekreftelse på at man er "seriøse". Men det finnes også konkrete fordeler ved registrering. Som jeg sa tidligere så slipper forstanderne verneplikt, så registrering er attraktivt for gutter vil slippe militæret. Dette kan også ses på prinsippielt: samvittighetsfriheten man har mistet gjennom verneplikten tas tilbake via en omvei.

Registrerte trossamfunn får dessuten pengestøtte til religiøs virksomhet, mellom 300 og 350 kr. for hvert medlem i året. Tilskuddet kommer både fra stat og kommune, og kommunebeløpet varierer etter hvor mye hver enkelt kommune bruker på Statskirken. De områdene der kirken får mest penger er det også mest å hente for andre trossamfunn. Men først og fremst bør man registrere trossamfunnet sitt fordi det er gøy.
- Noen trossamfunn, som f.eks. Pilgrimsfolket, vil ikke registrere seg av prinsipp, selv om de samtidig er motstandere av verneplikt.

Det kan jo hende at antallet små trossamfunn i nærmeste framtid vil øke voldsomt. Enkelte kritikere har allerede hevdet i Dagbladet at det er altfor lett å bli registrert og få statsstøtte. Tror du det er fare for at staten vil forandre lovverket og gjøre det vanskeligere å bli registrert, eller sørge for at fordelene ved å registrere seg faller bort?

Nei, ikke hvis ikke Statskirken faller bort først. Det vil ellers være veldig vanskelig å hindre trossamfunn i å registrere seg på grunnlag av innholdet i troen deres. Hvordan skulle slike lover være hvis de samtidig skulle ivareta trosfriheten? Å fjerne pengestøtten, la oss si for alle trossamfunn som har under f.eks. 500 medlemmer, vil også være veldig vanskelig: Selv om gamle "tradisjonelle" trossamfunn som f.eks. kvekerne har under 500 medlemmer i Norge oppfattes de som veldig seriøse og verdig støtte. Mange religioner har jo millioner av medlemmer verden over, og bare noen få i Norge.
- Skulle noe kunne bli forandret så ville det kanskje være forstandernes rett til fritak fra militærtjeneste. Denne loven er gammel, og skal gi forstanderne muligheter til å praktisere religionen sin skikkelig. Hva prestene ville si er uvisst - de som velger å være feltprester i militæret har hittill gjort dette frivillig.

Hvis man registrerer religionen sin, vil man da få de samme fordeler som Statskirken?

Nei, de har en hel haug med fordeler og særrettigheter. Er f.eks bare en av foreldrene til et barn medlem i statskirken blir barnet automatisk meldt inn i statskirken, hvis ikke det gis beskjed om noe annet. Opprinnelig hadde statskirken alle fordeler når det gjaldt posisjoner i samfunnet, og fortsatt må halve regjeringen og kongen være medlemmer i statskirken. Sykehusprester og feltprester i Statskirken har monopol på religiøst arbeide på sykehusene og i militæret. Statskirken mottar mer penger pr. medlem enn andre trossamfunn, både gjennom åpenbare subsidier i form av lønn til prester og biskoper, bygging av kirkebygg og ved støtte til menighetsarbeid, og gjennom mer "skjulte" subsidier som praktiseringen av den kristne formålsparagrafen i skolen og barnehavene, og lønn til feltprestene, sykehusprestene, fengselsprestene og jeg vet ikke hva. Alle med inntekt skatter derfor til statskirken, uavhengig om de er medlem eller ikke. Om de går over til et annet trossamfunn minker ikke støtten til Statskirken.

Statsstøtten pr. medlem for registrerte trossamfunn er 250 kr. i året. Kan vi i Gateavisa registrere Futurum Menighet, søke om statsstøtte for denne, og deretter love de troende gratis abonnement på "menighetsbladet" Gateavisa?

Ja, det er ikke noe problem. Men det må være privatpersoner som søker om å få registrert trossamfunnet. Futurum Forlag A/S kan ikke søke om å få godkjenne en religion, men medlemmene i redaksjonen kan som enkeltpersoner gjøre det. Hva slags ytelser "Futurum Menighet" så velger å gi sin menighet er helt opp til dem.

Men folk kan jo hevde at trossamfunnet bare forsøkes registrert for å få statsstøtte, og derfor prøve å hindre at "Futurum Menighet" blir registrert...

- Det finnes ikke i dag noe krav om at man skal ha noe bestemt motiv for å registrere trossamfunnet sitt, det er helt greit å registrere trossamfunnet bare for å få pengestøtte eller for at forstanderen skal slippe verneplikt. Søknaden må imidlertid inneholde de riktige opplysninger slik at det formelle er i orden.
- Det pressekjøret Dagbladet presterte da de omtalte støtten til trossamfunn på samme måte som juksingen i AUF var skikkelig korttenkt. Poenget med offentlig støtte til trossamfunn er jo et forsøk på økonomisk likestilling med statskirken - selv om forsøket halter. Om man får støtte til et trossamfunn betyr det jo bare at man får en kompensasjon for at man ikke er medlem i statskirken.
- Statskirkens ånd farger fortsatt tankegangen til mange, selv de som ikke er medlemmer. De fleste tenker på religion som noen store greier med millioner av tilhengere, men alle religioner har begynt inni hodet til en person. Og uansett hvor mange som slutter seg til senere, tror jo alle på hver sin individuelle måte: Det finnes ikke to mennesker med identisk bevissthet. I denne forstand kan man si at det egentlig bare finnes enmannsreligioner.
- Forøvrig håper jeg at mange av leserne blir inspirert til å lage nye og spennende religioner.

(Intervjuet av Øistein Holen pr kassett, tlf og fax...)

Tilbake