Gledespiker på barrikadene

Intervju med Prostituertes InteresseOrganisasjon i Norge

Fra engang å være regnet som en dødssynd, vil man idag "bare" miste sine medborgeres aktelse dersom man fremstår som prostituert. Det er nå snart 2000 år siden kamerat Paulus hostet opp sine indignerte fordømmelser av tempelhorene i Korint. For snaue 100 år siden lot Christian Krogh Albertine uforskyldt bli tvunget inn til politilegen i Christiania. Siden har man fått en utbygging av velferdsstaten og økonomiske ytelser til folk som av ulike årsaker har kommet i trøbbel, forskere ble etterhvert mer engasjert i sosiale utgrupper og vi fikk prostitusjonsforskningen ut på 70-tallet . Vektleggingen av de religiøse og moralske aspekter ved prostitusjonsvirksomheten - som tidligere hadde vært grunnlaget for hetsingen av prostituerte - ble nå skjøvet i bakgrunnen til fordel for de mer sosiale og menneskelige. Kvinnebevegelsen og definisjonen av prostitusjon som "betalt voldtekt" - vold mot kvinner - fikk sterk gjennomslagskraft og ble en del av premissene man diskuterte prostitusjonen ut i fra. Vi fikk også kvinnefrontens "Horekunde-aksjoner" som gikk ut på å male "Horekunde" på bilene til sex-kjøpende menn observert på strøket (her har riktignok også Oslo Kristne Senter meldt sin interesse, men entusiasmen fra deres side motiveres hovedsaklig av tørsten etter nye jaktmarker hvor de kan frelse "fortapte lam" fra sine syndige liv.)

Alt dette resulterte i mer debatt omkring prostitusjonen, som så i neste omgang gjorde at det ble mulig for de prostituerte å danne en pressgruppe for å ivareta sine interesser. Betegnende for debatten var jo at nettopp de prostituerte selv - som debatten vitterlig handlet om - sjelden eller aldri slapp til med sine synspunkter, mente de iallefall selv. I 1990 besluttet en del kvinner innad i prostitusjonsmiljøet derfor å organisere seg, man ville heller tale med egen stemme enn å bli fremstilt som hjelpeløse ofre av diverse samfunnsforskere.

Gateavisa lurte på hva det var for slags kvinner som setter seg ned og stifter en Prostituertes InteresseOrganisasjon i Norge (PION), så vi tok en telefon og avtalte en prat med dem. Vi ble mottatt av "Linda" som forteller litt om PIONs tilblivelse og virksomhet.

GA: Når ble interesseorganisasjonen for de prostituerte stiftet?
L: PION ble stiftet 15. november 1991. Vi så et behov for at prostituerte selv tok ordet i prostitusjonsdebatten, som hittil har vært ført av forskere og sosialarbeidere.

GA: Hva har målsettingen bak PIONs arbeide vært fra dere startet opp og frem til i dag?
L: Målsettinga er å støtte jentene der de står. Vi jobber ikke ensrettet for å få kvinnene ut av prostitusjon, men for å gi dem støtte der de er.

GA: På hvilke måter jobber dere for å gi den støtten?
L: Det er mest gjennom å prate med dem, gjøre dem oppmerksomme på at vi finnes, hvis det er ting de har lyst til å prate om angående prostitusjon. Vi driver med HIV-forebyggende arbeid og lærer bort teknikker for sikker sex. Vi jobber veldig mye i forhold til skoler og høyskoler med informasjonsvirksomhet om prostitusjon, foredrag. I tillegg gir vi ut vårt eget tidsskrift "Albertine" som kommer to ganger i året. Her skriver vi om ting innen prostitusjonsområdet, tar opp problemstillinger knyttet til prostitusjonsvirksomheten og søker å spre vårt budskap. Dette for å synliggjøre den prostituerte som en helt vanlig kvinne.

GA: Hvordan var det å få engasjert og organisert prostituerte rundt omkring?
L: Vi var to prostituerte som startet organisasjonen. Vi begynte virksomheten med HIV-forebyggende arbeid i prostitusjonsmiljøet i den perioden og fikk på den måten ganske lett kontakt med jentene. I startfasen gikk mye av ressursene med på arbeidet med gateprostituerte, men vi gav fort opp den gruppa, og fortsatte på massasjeinstituttene.

GA: Apropós representativiteten deres; hvordan er PION-tilslutningen blant gateprostituerte?
L: Den er veldig liten, men det har nok sine årsaker i at de må bruke sine ressurser på helt andre ting. De fleste av dem er heroinbelastet og det er som kjent svært krevende, så PION representerer nok den mer ressurssterke delen av prostitusjonsmiljøet. Så enkelt er det.

GA: Hva slags reaksjoner har dere fått på budskapet dere målbærer gjennom PION?
L: Vi har blitt mye motarbeidet av kvinnebevegelsen. Dessuten har det skapt en del splittelse i flere politiske partier. SV- og Arbeiderpartikvinnene nektet å gå i 8. mars-toget fordi PION skulle delta.

GA: Er det flere partier det har vært splittelse i?
L: Vi har ikke jobbet så mye politisk bortsett fra på lovgivningsområdet, men vi har jo blitt motarbeidet. De eneste vi ikke har blitt motarbeidet av er Fremskrittspartiet, og det er vel de vi minst vil ha støtte fra på grunn av den liberale holdninga de har til massasjeklinikker, som er mer til skade enn til gavn for PION.

 

Kære leser
hvis du mødte mig
i Brugsen for eksempel
ville du slet ikke bemerke mig

jeg ser helt almindelig ud
har tendens til ondt i ryggen
og synger når jeg er fuld

jeg er helt almindelig

GA: Når det gjelder selve ordet "prostitusjon"; Blir vi ikke i større eller mindre grad prostituerte hele gjengen? Vi selger oss jo uansett om det dreier seg om seksuelle tjenester eller mer tradisjonelt arbeid?
L: I PION foretrekker vi å bruke ordet sexselger, fordi prostitusjon for oss handler om å selge sex. Det handler ikke om å by fram mer enn sexen, slik at når vi snakker i ulike fora, bruker vi enten hore eller sexselger.

GA: Hvordan stiller PION seg til forslaget om å gjøre prostitusjon til et vanlig yrke? Vil dere ha statlige bordeller?
L: Vi er ikke interessert i statsdrevne bordeller. Staten vil antakelig ikke fungere som noen bedre hallik enn andre. De fleste massasjeinstituttene i dag er faktisk drevet av kvinner med egen prostitusjonserfaring og førstehånds kunnskap til å drive slike klinikker. Problemet nå er den nye lovgivningen som ikke gir dem muligheten til å leie egne lokaler. Men vi tror ikke statlig drevne bordeller vil være noen løsning på dette. I tillegg har du langt større valgfrihet når du jobber på et massasjeinstitutt. Her kan du gå fra jobben og si "jeg er ferdig", men hvis du er ansatt av staten som hore, må du ha en viss oppsigelsestid og så videre...

GA: Har det vært snakk om statlig drevne bordeller i forbindelse med legalisering av prostitusjon i Norge?
L: Det har vært fremmet forslag om offentlige bordeller fra Fremskrittspartiets side, men PION er veldig sterkt imot det. Særlig fordi prostituerte da vil bli langt mer stigmatiserte - det vil bli legesjekker og en rekke tilleggsbelastende tiltak. I tillegg vil man her også lett gjøre det resten av samfunnet gjør, nemlig å overse at det er to parter i prostitusonen. Det finnes en mannlig part som også må ta ansvar. Noe som veldig ofte har blitt gjort, er å anklage kvinnene i prostitusjonen for å spre kjønnssykdommer og AIDS, men det er faktisk ingen kvinner i Norge som har spredd HIV ogh AIDS.

GA: Er det mye HIV og AIDS blant prostituerte?
L: Det rammer helst stoffmisbrukergruppen. Men av menn som har testet seg for HIV i Norge og oppgitt prostitusjonskontakt som årsak, er det ingen av dem som er funnet HIV-positive ifølge tall fra Statens Institutt for Folkehelse. Så man kan ikke si at den prostituerte sprer HIV. Det har jo også å gjøre med at kondomen har en veldig viktig rolle i prostitusjonen.

GA: Deler av kvinnebevegelsen, deriblant prostitusjonsforskerne, har lagt seg på en linje som går på at prostitusjon, i tillegg til å være belastende for de prostituerte, bidrar til å fremstille kvinnen som en vare som kan kjøpes og selges. Derfor bør man gjøre det så lite attraktivt som mulig å være prostituert, slik at færrest mulig rekrutteres inn i prostitusjonen.
L: Nå må du huske på at forskningen på prostitusjon har vært gjort på gatenivå; noe som kun utgjør 30 prosent av den totale prostitusjonsmengden i Oslo. Ut fra dette kan ikke vi være enige i det forskerne sier om prostitusjon. Dessuten har den største økningen på prostitusjonsmarkedet i den senere tid vært på innemarkedet; massasjeinstitutter og slikt. Her er det en trygg arbeidsplass hvor man er flere sammen og slipper voldtektene og alt det som det medfører å stå til offentlig skue på gata.

GA: Grupper som "Ottar" fokuserer stadig på at det er halliker som tjener penger på jentene. Hvordan er deres erfaring med dette?
L: "Ottar" har aldri kontaktet oss for å få informasjon eller prøvd å komme i dialog med PION, så de har ikke noe grunnlag til å uttale seg riktig om dette. Vi har vært på endel bordell-møter sammen med "Ottar" og diverse politikere på Grünerløkka, hvor vi har blitt bedt om å forlate lokalet når vi søker å komme i dialog, så vi ser ikke på dem som særlig troverdige når det gjelder opplysninger om prostitusjonsarenaen.

GA: Hvordan stiller dere dere til de bordellaksjonene som har vært iverksatt mot massasjeinstituttene omkring i Oslo?
L: De er svært uheldige fordi det er kvinnene som blir rammet, selv om det hevdes at aksjonene er ment å ramme selve bordellene. Kvinner er kvinners verste fiende i slike tilfeller. Egentlig burde kvinner stå sammen og sloss for likeverd fremfor å motarbeide hverandre, men det er dessverre noen som er litt sneversynte her i verden.

GA: Hvordan ser dere på gutta som kjøper sex av dere?
L: Vi ser ikke ned på dem, vi ser på dem som helt likeverdige partnere. Før jeg begynte å prostituere meg så jeg opp til enkelte menn, men det gjør jeg ikke nå lenger.

GA: Hvilken type menn er det som kommer til dere for å kjøpe sex?
L: Det kan du si er en generell avspeiling av samfunnet, skjønt en del av mennene har høyere stillinger. Å kjøpe sex koster penger, som kjent, så man må ha en solid økonomi.

GA: Hvorfor kommer de til dere?
L: Det kan vel ha litt å gjøre med at den prostituerte kvinnen er omspunnet av en rekke myter, og at den prostituerte lettere kan føre en dialog på det seksuelle området.

GA: Er det spesielle ting mennene er ute etter når de kommer til dere?
L: Jeg har møtt menn som har vært gift i tyve år og aldri sett et kjønnsorgan. Alt har foregått i mørket under dynen. Jeg mener, har du en drøm om å få sugd pikken din og kona nekter å gjøre det, så hvorfor ikke realisere en drøm?

GA: Dere har i et tidligere intervju uttalt at "vi må avlive myten om den prostituerte som den desperate sprøytenarkomane jenta på evig jakt etter penger til stoff, det finnes like mange grunner til at kvinner prostituerer seg som det finnes jenter i prostitusjonen. Det eneste de har til felles er at de trenger penger." - Et poeng her må vel være at de nettopp velger prostitusjonen fremfor noen annen måte å skaffe seg disse pengene på.
L: Jeg kommer selv fra et ressurssterkt hjem med solid bakgrunn og har ikke vært utsatt for incest, omsorgssvikt eller religiøs fanatisme. Likevel valgte jeg prostitusjon for å livnære meg.
Man bør også tenke på at det er mye lettere å få jobb som prostituert enn noe annet yrke. Det er lett tilgjengelig. Et annet moment man bør tenke litt over når man ser narkomane jenter på strøket, er at prostitusjon ikke er årsak til narkomani, men tvert imot at narkomani er årsak til prostitusjon. Tar man fatt i rusproblemet istedenfor prostitusjonen, blir denne prostitusjonen i høy grad borte av seg selv. Det andre man må gripe fatt i er pengene ettersom noen også velger å prostituere seg ut ifra et slikt ståsted.

GA: Det ryktes at mange (kvinnesaks-?) kvinner føler det ytterst nedverdigende å se sine "søstre" selge sin kropp for et visst antall kroner?
L: Jeg har aldri solgt kroppen min, jeg har bare solgt sex. Jeg har jo kroppen utenom min seksualitet, og den selger jeg ikke. Jeg selger en orgasme. Når disse kvinnesakskvinnene snakker om at vi selger kroppen vår reduserer de kvinnen til kun å bestå av seksualitet. De glemmer hodet, kroppen og resten av mennesket. De sentrerer alt rundt seksualiteten, og kanskje har ikke kvinnesakskvinnene forstått at kvinner er mer enn bare sex.

GA: Dere tar mål av dere til å synligjøre både de gode og dårlige sidene i prostitusjonen. Hvilke mener du er de viktigste dårlige sidene?
L: De dårlige sidene må være at man som prostituert blir avhengig av et visst forbruk, dessuten kan man få problemer med sin egen seksualitet hvis man ikke er sterk nok. Om man har en rusbelastning og ønsker å trekke seg ut av prostitusjonen, kan man virkelig være ute å "kjøre". Det er mange dårlige sider ved prostitusjon, har man vært utsatt for incest bør man ikke selge sex, da bør man heller bygge seg opp for å kunne leve normalt. Men prostitusjon er jo også en måte å ta kontroll på. Prostitusjon er egentlig å ta kontroll over eget liv.

 

Hvis alle kvinder
gik i elske-strejker
og krevde 300 kroner pr. knald

alle kvinderne

fru Overlege
frk. Sørensen
den hjemmeløbende
den enlige mor
alle kvinderne

kunne vi så vælte das Kapital?

GA: Man skal vel være veldig sterk for ikke å slavebindes av et slikt forbruk, både når det gjelder pengene og dopen?
L: Det tok meg tre år å slutte. Jeg slet for å venne meg til et mindre pengeforbruk. Jeg var fattig og har aldri følt meg så fristet til å prostituere meg som i den perioden der. Men jeg satt jo på skolebenken og hadde mye å putte inn i tomrommet etter prostitusjonen. Pengeforbruket behøvde heller ikke å bli så høyt når du gikk på skolen fremfor å drive dank. Det er et annet liv, vet du.

GA: Hvilke positive sider vil dere vektlegge?
L: Man lærer jo mye om menn og deres seksualitet. Vi lærer veldig mye om mennesker, om kvinners sperrer og deres grenser . Det er masse positivt, jeg vet ikke hva jeg skal si.

GA: Et annet bilde man ofte får servert, er den glade studine på jakt etter spenning samtidig som hun kan tjene penger på moroa. Har dere truffet mange slike?
L: Det finnes en god del studenter på massasjeinstitutter i Oslo, men spenningen er vel noe man føler helt i begynnelsen av en prostitusjonskarriere. Skjønt det er også kvinner som har gått fra å jobbe på gata og over til massasjeinstitutt og som da føler det mye lettere å gå ut i en studierolle.

GA: Hvilke egenskaper kjennetegner "den ideelle kunde"?
L: Han har tykk lommebok, han vet hva han vil ha og - ikke minst - hvordan han vil ha det. Han gjør det han skal og går.

GA: Hvor sikkert er kondom?
L: Over nitti prosent etter vår erfaring. Det hender at de sprekker, men det hører til de aller sjeldneste tilfellene.

GA: Har dere noen spesielle merker dere vil anbefale?
L: Vi bruker Okeido, Profil og Black Jack. Så er det jo noen som sverger til Durex, men den synes jeg smaker så fælt.
Når det gjelder sikkerhet for de prostituertes vedkommende, er det viktigste å nå den prostituerte kvinnen så tidlig som mulig i hennes prostitusjonskarriere. Å skolere henne i å ta vare på seg selv er noe vi må jobbe med fremover. Kunsten å overleve som et helt menneske, under tyngden av alt stigmaet samfunnet som kleber til den prostituerte, er vanskelig. Dette er noe av grunnen til at den prostituerte kvinnen ikke anbefales å gå ut i avisa med bilde og vise ansikt eller navn; både av hensyn til eventuelle barn og resten av familien.

GA: Litt om prisforskjeller. Hva ligger sugeturer på, inne i forhold til ute?
L: Ute ligger de vel på mellom 400 og 600 kr. Mens inne må man opp i en 800 til 1200 kr. Samleie ligger på 1000-1500 kr inne, og er mye billigere ute.

GA: Er det mye priskrig?
L: Det er jo noen som har kjørt sånne dumpingpriser da, men de har jo ødelagt veldig mye både for seg selv og andre massasjeinstitutter. Særlig i det siste året har dette vært et problem. "Full pakke" lå på 2000 kr helt inntil i vår, og nå er det nede i 1200 kr på enkelte steder.

GA: Man tjener vel rimelig bra som prostituert i Norge. Hvordan legitimerer du den lønna?
L: Det er lov å tjene mye penger i Norge, men hvis skattemyndighetene får nyss om hva vi tjener, skjønnslikner de oss. Det du ikke har lov til i vår bransje, er å drive massasjeinstitutter hvor det selges sex, det har myndighetene sørget for gjennom den utvidede hallikparagrafen. Vi vil imidlertid ta fatt på arbeiet med å finne måter å omgå den på så fort vi får tid. Dette må da gjelde den skattebetalende gruppa av prostituerte, og det er ikke så mange av dem. Herregud, kundene har jo skatta av pengene én gang, så hvorfor skal vi skatte av dem en gang til. Det nye lovforslaget om å kriminalisere prostitusjon, er i realiteten et forslag om å kriminalisere kvinnen. Her sier man at kvinnens sex skal være kriminalisert, den skal være underlagt lov og rett for det patriarkalske samfunn vi lever i. Og det blir jo riv ruskende galt.

GA: Hvor mange prostituerte er det i Oslo nå totalt sett?
L: Det er vel omkring 300 på gata og rundt 700 inne på massasjeinetitutter, og noen på barer pluss pluss; - tja... omtrent 1500.

GA: Hvorfor går dere imot kriminalisering av prostitusjon, den er vel med på å begrense prostitusjonen om ikke annet?
L: Nei, det begrenser ikke prostitusjonen ved å kriminalisere den. Da vil markedet kun gå under jorda. Se bare på oppblomstringen av private arrangementer og klubber. Det som skjer i land hvor prostitusjon er kriminalisert er at jentene blir utsatt for mye mere vold. Ta Irland for eksempel; der må jentene hoppe inn i bilen og kjøre avgårde for ikke å bli taua av politiet. Hvis politiet tar dem for prostitusjon må de betale bøter, og hvordan skal de greie dét uten å prostituere seg ytterligere? Skulle de bli utsatt for voldtekt mens de jobber kan de heller ikke anmelde den.
Å kriminalisere prostitusjon er å ta fra meg retten til å gjøre med min seksualitet som jeg selv vil. Det er min seksualitet, det er min sex, det er jeg som selger sex. Hvorfor i faen skal Norges lov bestemme hva jeg skal gjøre med min sex? Det er mitt liv, og det er min sak om jeg velger prostitusjon på lik linje med en annen som velger å male et tak. Jeg gidder ikke male tak, jeg vil heller ligge på ryggen å selge sex.

GA: Hvem er det som bestemmer betingelsene på markedet idag, er det de prostituerte, eller er det de som kjøper sex?
L: Betingelsene på markedet legger de prostituerte. Det er de prostituerte som sitter med makten og myten.

GA: Da burde vel dere være fornøyde med forholdene slik de er i dag.
L: Det er vi jo. Vi klager ikke på forholdene sånn som de er. Bortsett fra den utvidete hallikparagrafen som ikke gir oss rett til å leie et næringslokale, så er vi såre fornøyd. Vi vil gjerne ha det sånn som det er vi.

Teksten er skrevet av Per Jakob Skaanes

 

Om noen skulle ønske ytterligere informasjon fra PION, kan man henvende seg til:
PION
Pb. 527 Sentrum
0105 OSLO.
Tlf: 22 20 74 34
Besøksadresse er St. Olavs plass 2.

Diktene er skrevet av to danske prostituerte, og er hentet fra boken "Jentene - ut av prostitusjonen" - skrevet av Kirsten Frigstad og Liv Gjessen. Cappelen forlag Oslo 1988.

Tilbake til index
Tilbake til GA index