Nytt håp for rusmisbrukere?

Ibogain

Det hallusinogene stoffet ibogain sies å fjerne trang til stoff hos heroin-, alkohol- og kokainmisbrukere. Opiatmisbrukere slipper å få abstinens. I USA er det satt i gang forskning på ibogain i regi av Natinal Institute on Drug Abuse.

Ibogain er et hallusinogent stoff fra det sentrale Vest-Afrika. Ibogain kommer fra roten av en plante, Tabernanthe iboga, og brukes i ritualer i noen stammereligioner, blant annet i Bwiti- og Mbiri-kultene. Planten brukes tradisjonellt til initieringsritualer, men også av jegere som konsentrert må sitte stille og vente på bytte i opptil to døgn i strekk. Selv om ibogain har vært kjent i vesten en stund, har det inntil nylig vært et lite utforsket stoff.

Den første vestlige som forsket på de psykoaktive sidene av stoffet var den chilenske psykiateren Claudio Naranjo. Han prøvde ut ibogain på 30 pasienter og utga boken "The Healing Journey" om dette i 1973. "Ibogain passer best til å utforske fortiden, i motsetning til MDMA, som passer best for å klargjøre nåtiden" skrev han. Han mente at ibogain gir pasienter tilgang til tidligere minner og følelser, og at det samtidig tillater dem en ekstraordinær grad av symbolsk objektivitet. Objektiviteten hjelper dem til å sette hendelser og følelser i rett sammenheng, og gjøre framskritt som ville ta måneder eller år med tradisjonelle terapeutiske prosesser.

Howard Lotsof er en av de som har gjort mest for å gjøre ibogain kjent i vesten. I 1962 var den 19 år gamle amerikanske heroinmisbrukeren Lotsof på jakt etter nye rusopplevelser. Han fikk tak i ibogain fra en rusmiddelforsker som rydda i kjøleskapet. Stoffet ga Lotsof fargerike tredimensjonale visualiseringer, og holdt ham våken i tredve timer. Etterpå oppdaget han at det underlige stoffet hadde fjernet trangen hans til å ta heroin, og også fjernet alle abstinens-symptomer. Lotsof ga deretter ibogain til syv andre heroinmisbrukere, og fem av dem slutta å bruke heroin etter ibogainopplevelsen. På dette tidspunktet hadde verken Lotsof eller de andre hatt planer om å slutte med heroin.

Lotsof bestemte seg senere for å arbeide for å gjøre ibogain tilgjengelig for folk med avhengighetsproblemer. I 1986 startet han NDA International, et firma som skulle fremme forskning på ibogain, og eventuellt markedsføre det som Endabuse. Mellom 1985 og 1992 klarte Lotsof å få innvilget tre patenter på metoder for ibogainbehandling av rusmisbrukere: mot opiatavhengighet i 1985(1), mot kokainavhengighet i 1986(2) og mot blandingsmisbruk i 1992(3).

Vitenskapsfolk har vært skeptiske til Lotsofs påstander om ibogains virkninger, men flere nye undersøkelser har støttet opp under dem. Stanley D. Glick ved Albany Medical College fant i 1991 ut at morfinavhengige rotter som selv kunne kontrollere morfininntaket sitt brukte mindre morfin eller stoppet å bruke morfin etter å ha fått en dose ibogain. Cappendijk og Dzolijk fikk samme resultat med kokainavhengige rotter, og påviste også at gjentatte doser med ibogain ga enda bedre resultater. National Institute on Drug Abuse i USA har også fattet interesse. De klarte tilslutt å få tillatelse fra FDA til å starte opp amerikanske eksperimenter, og har hatt et forskningsprosjekt gående siden 1992.

Hvordan virker ibogain?
Ibogain kan ikke sammenlignes med metadon. Metadon kurerer ikke opiatavhengighet, det er selv et opiat. Blir man behandlet med metadon så er man avhengig av metadon. Ibogain er ikke et substitutt for andre stoffer, man blir ikke avhengig av det, og trenger ikke å ta det jevnlig.

Stoffet virker ganske ulikt andre hallusinogener. Virkningen er todelt. At ibogain fjerner abstinens overfor heroin, og fjerner trangen til å bruke kokain og alkohol, skyldes at stoffet manipulerer en rekke mekanismer i hjernen, stoffet binder seg bla. til enkelte reseptorer og påvirker dopaminsystemet. Den andre effekten, som gjør at brukerne oppdager destruktive atferdsmønstre hos seg selv og deretter endrer livsførselen sin mer eller mindre varig, blir av noen tilskrevet stoffets hallusinogene virkning. Forskerne forstår ikke ibogains virkning helt ennå, så dette er høyst usikkert.

Brukerne beskriver ibogain som en intensiv form for maraton-psykoterapi. Lotsof har sagt at effekten er som å gå igjennom 10 år med psykoterapi på tre dager: "Du suser igjennom ditt eget livs beslutningshistorie: Wow! Jeg gjorde det når det var fire andre ting jeg kunne gjort isteden! Zap. Ny situasjon".

De hallusinogene virkningene kommer i flere faser: De første fire til seks timene er en visuell fase. Man gjenopplever fortidige hendelser - noen beskriver det som å "se" sitt eget liv som en film på øyelokkene. Deretter kommer en fase hvor man vurderer disse opplevelsene intellektuelt. Etterpå blir en ny forståelse av minnene integrert i brukeren. Til slutt faller man i søvn.
Ibogain er sterkt stimulerende, og ibogain-trippen beskrives som utrolig slitsom og krevende. Skal man tro brukerne er ikke ibogain noe man ville brukt for moro skyld. Det må også påpekes at virkningen av ibogain varierer fra individ til individ.

Tilgjengelighet
Ibogain er forbudt i USA siden 1967, og klassifiseres der på lik linje med heroin, LSD og hasj. Men verken planten eller stoffet er lett tilgjengelig i USA - tilsammen er det kun beslaglagt 4 gram ibogain i USA i løpet av 20 år. Det er imidlertid mulig å lage ibogain syntetisk, så til tider har det dukket opp på det svarte markedet til tider.

Ibogain er ikke ulovlig i Norge. Det er ikke engang nevnt i "Narkotikalista" til Rusmiddeldirektoratet. Det skyldes at Verdens Helseorganisasjon (WHO) ikke har klassifisert ibogain for å være farlig, sies det fra narkotikapolitiet.

Men ibogain har vært lettere tilgjengelig i Europas mest narkoliberale land, Nederland. The International Coalition for Addict Selfhelp (ICASH) har hjulpet en del amerikanske heroinmisbrukere over til Nederland for å få behandling der under legeoppsyn. Over en fjerdedel av disse misbrukerne var fortsatt rusfrie etter 6 måneder, ytterligere 40-50 prosent klarte å være rusfrie når de i tillegg fikk hjelp av andre behandlingsformer. 20-30 prosent vendte tilbake til misbruk før en måned hadde gått. De som har fått ibogain flere ganger har generelt fått mye bedre resultater enn de som kun har fått det en gang.

Nå skal det imidlertid sies at ibogainbruk også er forbundet med store problemer. Ei heroinavhengig jente som fikk ibogainbehandling i Nederland døde. Denne tragiske hendelsen har reist usikkerhet om hva som kan regnes som en trygg dose av ibogain. Forskerne forstår ikke helt hvordan stoffet virker enda, og en mulighet er at det er kjønnsforskjeller i måten stoffet nedbrytes i kroppen på. Det foregår nå intensiv forskning for å finne ut mer om ibogains giftighet. Behandlingen i Nederland er stoppet inntil videre.

Det er altså slett ikke sikkert at ibogain er noen vidunderkur. Vi får håpe at det gjøres mye seriøs forskning på området, så kan kanskje heroin-, kokain- og alkoholmisbrukere få bedre hjelp til å komme ut av stoffkjøret. Dessverre er det fortsatt tabubelagt å forske i psykedeliske stoffer, så det kan ta lang tid.


Tilbake til index
Tilbake til GA index

______
Noter:
1) U.S. patent 4,499,096
2) U.S. patent 4,587,243
3) U.S. patent 5,152,994

Kilder:
The Philadelphia Inquirer 07.07.92.
Barbara Judd: Ibogaine, Psychoterapy, and the treatment of substance-related disorders. Nov. 19, 1994.
Alexander Highcrest: Ibogaine - the end of heroin withdrawl?
Winifred Rosen, Andrew Well: From chocolate to morphine.
High Times mars 92.

Mer info:
International Coalition for Addict Selfhelp, Po. box. 20882, NY, NY 10009, USA.
Multidiciplinary Associationfor Psychedelic Studies (MAPS) 1801 Tippah Ave., Charlotte, NC 28205 USA.
NDA International Inc., Po. Box. 10O506, S.I., NY 10301-0506, USA.