Musikk?

Av StålTor

Kvinner fra i fjor

Fruene har endelig fått ut sin CD, som har ligget og støva ned over ett år i den ikke så ukjent rockebyen Trondheim. Allerede før debuten med dobbeltalbumet (LP) "Blant kløver og sopp" vinteren 1995 hadde de spilt inn denne nye CD'en. Så nå som LP'en er utsolgt har de en ferdig CD å sende ut til undergrunnens mørke fyrster. Og de gir den så klart ut på eget selskap, Datura Records. Fruene er innflyttere til denne landsbyen ved Nidelva, men allikevel, det var her det starta. I en mørk kjeller under gateplanet fant disse fruene sammen til hverandre en vakker og solfylt dag i 1991. Og i følge dem sjøl så har de siden vært på det planet. Og de har heller ikke tenkt å forlate undergrunnen på en stund. De trives under asfalten, og spør du meg så håper jeg de forblir der. Det verste som skjer med friske undergrunnsband er at de kommer opp til lyset.

Hvertfall, endelig får vi våre fruehiter på CD som vi kan spille om igjen og om igjen. "Kveldsmat", "Knut", "S&S&S," "Piken II" og "Kvinner fra i fjor" har vi hørt før på diverse konserter med fruene i trange lokaler, nedlagte kirker og andre røykfylte buler. På plata overrasker de imidlertid med en vellykket "techno"variant av "Stor & svær & svart", som jeg mistenker lydkvinne Trude Midtgård fra Israelvis for å stå sterkt bak. Låta "Balci" er en slags tradisjonell kurdisk kjærlighetssorgsang av Balci sjøl, akkompagnert av fruene, som virker ytterst kuriøs men også velplassert i fruenes noe syrete rockebilde. Men hvorfor har de satt vuggevisa "Trollmor" nest sist, for så å hugge til igjen med "Piken II"?

Noen av låtene på plata kunne nå sist høres på Råkker'n i Oslo der de hadde (Oslo)releaseparty for "Kvinner fra i fjor". De hadde valgt en søndag for begivenheten og to dager i forveien hadde de release på Veita i Trondheim. Et knippe gjester hadde fått sovet av seg rusen fra helgas herjing og gikk på'n igjen. Mange hadde også CD'en i lomma, som de hadde fått kjøpt for en femtilapp i døra. Til alles overraskelse hadde fruene oppvarming i form av Strutsekaramellene, Stein Holte & Co, som diktet og skreik seg hese sammen med noen ølgjester i lokalet. Makan til hyling har ikke det strøket hørt på en søndag før!

Endelig kom fruekvartetten seg på scenen, Steinar Pedersen, Jörn-Owe Pedersen, Bjørnar Pedersen og Thor Erik Pedersen. De starta feiende med den helt nye låta "Uskyldig barns rester" som ble etterfulgt av noen flere helt nye låter, noen fra forrige plate og fra CD'en. En herlig miks som sammen med et reelt inferno av scenerøyk gjorde aftenen til en gitar og trøkkbegivenhet av de bedre fra Fru Pedersen. Av mangel på høy scene valgte en overivrig "stagediver" å stupe rett i gulvet, fra gulvet! Utrolig syn, stup etter stup. Pedersen dro den noe aldeles skikkelig ut mot slutten, og da "Stor & svær & svart" var spilt ferdig var trommis, Jörn-Owe, ferdig også. Han kan fortelle at han regelrett besvimte under neste og siste eXtralåt, "Lilly Marlene" (fra LP'en). Ingen merket noe til det da han helt utslitt og i svime spilte videre på det naturlige trommeinstinktet han er kjent for.

En nedtur på tampen av kvelden var da siste akkord såvidt var tonet ut og vi ble jagd ut, en situasjon fruene ikke var herre over!
Til høsten kommer vinyl utgaven av CD'en, kan Thor Erik fortelle, uten at de andre helt kan erindre når de har bestemt det. Vi kjøper den og vi...

Plata fåes kjøpt for en hundrings fra Datura Records, Postbox 2620, 7001 Trondheim. Og den skal komme i platesjappa hvert øyeblikk, da de er i forhandlinger om distribusjon med Voices of Wonder.

Fru Pedersen, "Kvinner fra i fjor"
Datura Records




Farout Fishsoup

Rovfiskerne har halet opp en flunkende ny CD, og den første utgivelsen på dette formatet for denne stimen. Albumet har ligget og kost seg i mæren en stund, til den tilslutt har vokst seg passe stor og utgivelsesklar. Faroutgutta presenterte plata med et spektakulært fiskeshow på Rådhusplassen i Oslo. Som en gest til hovedsponsor "Råfiskelaget" ble det delt ut en meeeget velsmakende fiskesuppe til et sultent publikum. Tørrfisk ble også forsøkt delt ut, men ingen ville ha. Dermed ble den slengt ut i mengden. Etter konserten løp Kjell-Erik, rovfiskvokalist, i fullt firsprang gjennom den suppeslurpende publikumsmengden veivende med to overdimensjonerte skinker i hendene og gjorde det ingen engang hadde håpet p&aring: heiv skinkene i havnebassenget sammen med seg sjøl og kun iført skinnbukser... Slurpingen tok da et sekunds pause.

"Bashflack" kan ikke omtales i smukke og svevende vendinger. Tempoet og stemningen er for tett og intens til slikt. Råheten og lydveggen er som å bli overkjørt av en dampveivalsende stim av brummende torsk ute i en frådende Vestfjorden. Landets satanister (for faen) kan nok falle for mang en låt på denne skiva da dødstunge riff og vareulvvokalen til "Kjellvis" burde passe godt inn i deres konsept, uten dermed si noe galt om FF av den grunn. Andre låter derimot kommer opp mot 200 bpm og vil sansynligvis føre til hodemiste tilogmed for den mest erfarne "headbanger". Plata bærer preg av å være gjennomprodusert, og det av dyktige folk: Ronni Tekrø fra gamle TNT. Men dette har også hatt uheldige utslag da mixen av slægeren "Brotherhood" er skuffende spinkel og steril i forhold til utgaven på "Totalnekterplata '94". Jeg tror at plata hadde blitt "større" med flere psykedeliske innslag, som det er alt for lite av på denne plata i forhold til tidligere utgivelser. Et "eksotisk" innslag er rapp fra Leo i gamle B.O.LT. Warhead som vi dessverre ikke har hørt nye takter fra på mange år.

Alt i alt er dette en svært hørbar plate, men etter undertegnedes mening er det alt for mange låter som ikke har den undergrunns"sounden" som ellers er typisk for disse lofotfiskene. Det blir altfor støy- og flippefritt til at hver enkelt låt klarer å leve sitt eget liv uten oppbacking av de andre låtene på skiva.

"Fysj det stinkar fisk"... fra Prima Vera er altså en alt for negativ holdning til denne fiskeflokken. Og vi ser fram til neste konsert og album.

Farout Fishing, Bashflack
Plater Records




ÆØÅ

Hva skjer? Man sitter plutselig og hører på norske nasjonale blødmer som "Norge i rødt hvitt og blått" og "Ja, vi elsker" mange år etter at vi fikk kjeft for ikke å orke å synge dem på skolen eller i torturtoget. På "Destination ÆØÅ" finner du tolv av dem, alle er selvsagt remixet som seg hør og bør etter nåtidens rådende musikksjanger: tekno og sånn. Sånn betyr rapp, jungle, acid-jazz, ambient og krysninger av alle. Altså en veldig variert plate, men med stort sett vellykkede remixer av ellers uhørbare sanger.

Plata starter brutalt med den nærmest fascistoide "Norge, Norge", som man muligens vil rødme av å spille høyt i andres nærvær. Sang med umiskjennelig orientalsk opphav gjør at blankskallene likevel ikke vil ha denne som sin favoritt. "Dei gamle fjell i syningom" er en knalltøff tilbakelent rapp-låt, med felegnikk og gebrokken sitering av Ivar Aasen som man umiddelbart får sympatier for. Nordahl Griegs "Kringsatt av fiender", forøvrig en populær Natur & Ungdom sang, er blitt til en hardtekno-trance-mix (160 bpm) som undertegnede ikke helt har sans for, og som er vanskelig å synge på veiblokkader. "Kongesangen" har også blitt en slags rapp-låt, med bidrag fra alle knogene! "Pål sine høner" er den mest vellykkede og spennende låta på ÆØÅ. Jazza og tett driv, og med potensiale som "dancehit". Det har også. "Blant alle land i øst og vest", men denne er mer "kommers". Rake motsetningen er "Ved Rondane", som originalen er en stillfaren men samtidig høytidelig og mektig låt, faktisk litt kjedelig og uprovoserende. "Det ligger et land mot den evige sne", er en liten perle av en rytmisk og smekker teknolåt. "Å eg veit meg eit land" er Alanias eneste bidrag, men også et av de mest heldige forsøkene. Deilig mix av jungle, vokal og melankolsk måkeskrik! "Norge i rødt, hvitt og blått" er lekende, rytmisk jazza, men med høytidsstemt vokal som kontrast. "Vi ere en nation, vi med" er skremmende apokalyptisk, med Vindern barnekor og ambient jungle. Avslutingsvis får "Ja, vi elsker" oss til å tenke på fete oppblåste ariere med sitt glimrende tubakomp. Remixen er utstudert spydig og trefsikker. Samplinger fra blant annet Carl I Hagen, bjelleoksen G H Brundtland og Rune Gerhardsen vrenger originalen og vil utvilsomt vekke avsky fra stolte nasjonalister. Allikevel er den mer morsom enn musikalsk hørbar.

Verstingene bak de fleste remixene er Lord Bård, kjendis fra Nemlig Hemlig og Masters of Møh, og Tom Bombadil fra samme stamme. To andre teknospann er også deltakende, Acid Queen og Alania med henholdsvis tre og ett bidrag.

Mange vil føle seg provosert av denne oppspritingen av nasjonale klenodier, særlig patriotiske '68-ere og andre borgerlige sjeler, men også unge tidsriktige teknohoder vil føle deres musikk vandalisert. Remixerne bak ÆØÅ balanserer akkurat slik at låtene ikke faller ned på noen side. De har på en genial måte lagt alt i hendene på publikum. Dette er også en svakhet, da man på en måte har umuliggjort oppgaven med virkelig å lage en krass og original utgave av nasjonalsangen.

Spesielt vil man falle for "Lag din egen stavkirke i sobre nordiske farger", "klipp og lim, og sett på peishylla" som følger med i heftet til plata. Forøvrig en "rip-off" fra Gateavisa, bortsett fra at vi oppfordret til brenning av papirkirken.

Til alles forundring er det "seriøse" Kirkelig Kulturverksted som står bak prosjektet, som ellers er kjent for Kari Bremnes, Knut Reiersrud med flere. Det vitner om enten total gambling med hva og hvem de engasjerer, eller en vågal prøvende holdning som store plateselskap totalt mangler. Jeg håper det er det siste, og selv om de nå får kraftig korreks fra "gode nordmenn" så får vi håpe at dette ikke blir siste satsing på "kontroversielle" prosjekter fra denne kanten.

Lord Bård, Tom Bombadil, Acid Queen og Alania
Destination ÆØÅ
Kirkelig Kulturverksted

Tilbake til index
Tilbake til GA index