Riving av verneverdige hus

Av StålTor

 

To av nabohusene til Arbeidskollektivet, hvor Gateavisa holder til, ble i mai revet ned av Selmer A/S for å gi plass til en betongblokk. Husene var av Byantikvaren erklært som meget verneverdige. Hvordan kan slikt skje?

Den vanligste og letteste veien.

 

  1. Vær et stort entreprenørfirma, eksempelvis Selmer A/S.selmer
  2. Send ut en fast ansatt til å spore opp attraktive tomter med gamle hus.
  3. Kjøp tomta med hus ­ billig!
  4. Søk om rivetillatelse.
  5. Ikke informér alle naboene, det kan tenkes at de vil protestere.
  6. Protester fra naboer blir forsøkt gjort døde ved hjelp av advokat, jus og påståelige løgner.
  7. Kjør sterkt på at strøket vil bli mye bedre med en ny blokk, det vil bli grønnere og triveligere.
  8. Si også at bygget kan bli enda større og ta mer av utsynet til folk hvis de protesterer.
  9. Alliér deg med områdets politikere på høyre fløy, og antikvariske hensyn blir ignorert med velsignelse fra de "folkevalgte".
  10. Riv huset/husene i all hast.
  11. Ta ikke vare på for mye fra huset, knus glasset i vinduene og send det til resirkulering.
  12. I ventetiden til byggetillatelsen for betongkolossen kan man bruke tomta til betalt parkeringsplass.

riving av holmboesgate

Tømmerhuset i Holmboesgate blir brutalt brutt sammen, bit for bit, av en kjekk gravemaskin.

Holmboesgate 6a og 6b er i dag bare historie takket være storentreprenørselskapet Selmers innsats mot historisk interessante bygninger. Selmer A/S ser det også som sin oppgave å gjøre en allerede tett bebygd bydel enda tettere. De dekker seg bak en fasade som til forveksling ligner en velgjørers, man skal jo bygge barnehage og billige leiligheter for unge folk... Med seg har de velvillige bydelspolitikere som bruker Selmers argumentasjon for riving og nyoppføring, politikere som bor på trygg avstand i sine velvoksne villaer ved Frognerparken.

De nå nedrevne husene i Holmboesgate 6a og 6b representerte rester etter et arbeider- og håndtverksmiljø i småhusbebyggelse fra 1860-åra som eksisterte på Majorstua før bydelen ble "vestkant", som byantikvaren sier. Byantikvaren mener at husene var av "særskilt betydning for den historiske lesbarheten av området, som et tydelig historisk 'ankerfeste'", siden denne delen av Majorstua idag ellers domineres av 6-7 etasjers boligblokker i tegl. Byantikvaren nevner også at Holmboesgate 6 sammen med Hjelmsgate 3 (som består av en barnehage og vår ærverdige "Garveribygning" som Gateavisa holder til i) "framstår som en 'åpen' og 'grønn' enklave i dette bildet". Konklusjonen til byantikvaren er at husene i Holmboesgate har "betydelig bevaringsverdi, både som enkeltobjekt og som en del av en større enhet". Sjøl om byantikvaren legger vekt på at rivingen av Holmboesgate 6 vil føre til kraftig redusert kulturmiljøkvalitet som Hjelmsgate 3 er den del av, avviser han at vårt hus og barnehagen skulle bli mindre verdifulle etter rivingen. Til Gateavisa sier byantikvar Hans Jacob Hansteen at de gjenværende husene er blitt mer betydelige og at det slett ikke er noen fare for at disse skal bli revet.
- Husene er fredet og man kan ikke uten videre oppheve fredningsvedtaket for så å rive. En diskusjon forutgående for en slik prosess vil bli helt annet enn det som var før vedtaket om riving av Holmboesgate 6. Prosessen vil ta lang tid og vi vil kjempe hardt mot at noe slikt skjer med de gjenværende husene.

Hansteen vil ikke bruke ordet "overkjørt" på hvordan byantikvaren føler seg behandlet av politikerne, men det er kun på grunn av det ikke passer inn i en akademisk språkdrakt. Men det er det som er skjedd. Til og med plan- og bygningsetaten var i utgangspunktet imot riving og nyoppføring av betongkloss. Men byutviklingskomiteen valgte å se bort fra byantikvaren og bygningsetatens anbefalinger, og hadde ikke tid til å vente på byantikvarens forslag til ny reguleringsplan for området. Det skulle rives i tråd med Selmers ønsker og etter en gammel reguleringsplan fra 1977. Hansteen syns det er svært beklagelig at saken ikke er blitt belyst grundig nok ut fra et bevaringssynspunkt.

Er det flere steder som Holmboesgt. som ligger under press i forhold til riving?
- Ikke akkurat slike steder som Holmboesgate, men byens murgårdsbebyggelse fra 1880-årene er det et jevnt press på fra entreprenører. F.eks Meyerløkka, Grünerløkka og Frogner. Disse strøkene består av stor sammenhengende bebyggelse av slike gårder som vi stadig opplever press på for å få revet enkelte bygninger. Men presset er også stort på å få bygget på/gjort endringer/løfte taket etc. på denne bygningsmassen.

Vinduer og annet materiale fra husene blir kastet, finnes det ikke noe offentlig krav som påbyr dem som river at de skal ta vare på originale vinduer etc.?
- Ja det er virkelig synd at alt dette blir ødelagt. Vi jobber med å få til en gjenbruksordning. En mulighet vi jobber med er å avgiftsbelegge avfall fra rivningstomter slik at det ikke lønner seg for utbyggere å kaste materialene.

Du sa i forbindelse med brannen i det gamle Rådhus at manglende brannvernstiltak var en trussel mot den fredete bygningsmassen. Er ikke entreprenørenes rivingsiver en større trussel?
- Ikke når det gjelder de fredete bygningene. Men når det gjelder de bygningene som vi vil ha fredet men som ikke er det ennå så kan jeg si meg enig i det.

Vi tok en prat med leder i bydelsutvalget på Majorstua, Per Lippestad, høyremann, disponent og villaeier ved Frognerparken. Han har gått ivrig inn for riving av de gamle husene på "løkka" og bygging av betongkasse. Han mener man ikke kan ta hensyn til byantikvarens argumenter om fredning, og at man kan få byantikvaren til å frede hva som helst. Lippestad bruker Selmers argumenter for riving: husene er i elendig forfatning og full av råte og sopp, de er umulige å bo i og gir et generelt dårlig inntrykk. Han mener at den trevillaen er et "skur og ikke mye å spare på". Et argument han gjentar flere ganger er at "det ikke bor noen i husene", uten tanke på at det har bodd folk i husene i generasjoner, og at Selmer ikke har leid ut til noen etter at de kjøpte tomta. Dessuten har Selmer hatt en av sine egne folk boende i ene huset i frykt for okkupasjon og liknende.

Vi lurte på om hvordan han kunne ha bedre kompetanse til å bedømme bygningenes beskaffenhet enn byantikvaren. Svaret var at dette kunne da alle se, "skur og dårlig vedlikehold".
- Hadde det vært grønt og trær rundt husene hadde saken vært annerledes. Da ville bydelen ha gått kraftig imot riving, selv om Selmer hadde ønsket det.

Lippestad mener at man ikke kan ta hensyn til de kraftige protestene fra naboene til dette prosjektet som er kommet inn. Han syns det er prisverdig med protester og mener at det kan gjøre at andre sider ved saken blir belyst som de ikke har tenkt på. Men, som han sier til lokalavisa på Majorstua, "naboprotester har vi lært oss å leve med".

All tvil om riving ble borte da høyremannen fikk muntlig bekreftelse fra Selmer om at de skulle ha barnehage i første etasje. På spørsmål fra Gateavisa om barna i denne tenkte hagen i det hele tatt vil få utemuligheter på denne "lille" tomta som attpåtil skal bebygges med en blokk, svarte Lippestad at "små barn har mindre behov for uteareal, enn de som er fra 3 år og oppover".

Vi lurte på om han kunne tenke seg å gå inn for riving av vårt hus på samme måte. Det vil han ikke, såfremt huset blir holdt ved like, beroliget han oss med. Han svarte derimot svært unnvikende på spørsmålet om han ville protestert på bygging av en seks etasjers blokk kloss inntil hans villa på Frogner slik at utsikt til sol og himmel ville bli historie. Tilslutt kom det et lite "ja", men han skyndte seg raskt med å si at den regulerte byggehøyden i hans distrikt er 2-3 etasjer. Dessuten ville nybygget i Holmboesgate bli lavere enn den tillatte høyden med høyt tak, og det betyr jo mer sol for oss og naboene...

Akkurat dette argumentet fra utbyggeren er brukt gjentatte ganger overfor de nærmeste naboene for å hindre protest. Hvis de klager til Fylkesmannen vil Selmer omgjøre sitt byggeforslag fra dagens 6 etasjers blokk med flatt tak til saltak som vil være mye høyere. Altså en trussel, som naboene har påpekt i sin klage til Fylkesmannen blant mange andre momenter mot bygging.

Selmer har i skrivende stund ikke fått byggetillatelse på grunn av denne klagen.

Siste: Selmer har satt opp en stor plakat ved rivingstomta som forkynner at betongen skal være innflyttingsklar sommeren 1997. Det lokkes med "ekslusive leiligheter" og "heis fra garasjen". Snakk om leiligheter for unge trengende...
Tilbake til index
Tilbake til GA index