Spannersaken

 

Til høsten skal menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg ta opp Spannersaken: engelsk politi sin heksejakt på sm/fetisj-miljøet. Engelske minoriteter kjemper nå for sin eksistens både som individer og som gruppe. Dersom ikke domstolen i Strasbourg bringer England på nivå med resten av Europa, har engelsk sex-politi grønt lys for intensivert sex-terror, rassiaer og trakassering. Hvis så skjer kan det få konsekvenser også for lille Norge.

Sex-trakassering og polititerror mot fetisjforeninger og seksuelle minoriteters hjem uavhengig om du er lesbe, homo, hetro, kvinne eller mann. Mennesker som mister jobb og karriere uten lov og dom. Det er fasiten etter Spannerdommen der England som eneste europeiske land har kriminalisert sikker, ansvarlig og samtykkende sm-sex mellom voksne likestilte parter.

 

Ikke én eneste skade

"Spanner" betyr skiftnøkkel og er navnet på en årelang politiaksjon mot homofile sm-ere som har kostet engelske skattebetalere over 30 millioner kroner. Hundrevis er etterforsket, 42 arrestert og 15 homofile tiltalt for å ha "skadet det engelske samfunns moral" til tross for at:

  • Ikke én eneste én av flere hundre etterforskede sm-ere var påført noen som helst behandlingstrengende skade.

  • Alle aktiviteter (piercing, tatovering og erotisk pisking) skjedde frivillig mellom voksne mennesker i private hjem,

  • verken politi eller naboer hadde klaget,

  • ingen videoer var blitt solgt med fortjeneste.

    Til tross for dette ble åtte homofile i desember 1990 sendt i fengsel med dommer på totalt 25 år. Appellretten reduserte straffene i februar 1992 kanskje fordi det internasjonale samfunnet begynte å reagere. Den kontroversielle Spanner-dommen møtte motbør fra store engelske aviser, tv og London Arbeiderparti. Det ble arrangert aksjoner foran britiske ambassader verden over. Men selve kjennelsen ble likevel opprettholdt.

     

    Homofiles samtykke verdiløst

    Faren for forføring av unge menn var et kronargument. "Ofrene" omtales i dommen konsekvent som ungdommer, til tross for at deres gjennomsnittsalder var 50 år. Slik kan virkeligheten fortone seg for en over 70 år gammel dommer som mente at mottagerens samtykke er uvesentlig og verdiløst i gjensidig sm-sex. Dermed ble voksne mennesker fratatt muligheten til å bestemme over egen kropp og seksualitet. Utøverne ble dømt for "overgrep", mottagerne ble dømt for å bistå overgrep på seg selv!

    I desember 1992 ble saken anket til engelsk høyesterett. For første gang følte Spannermennene at deres forsvar ble lyttet til. Nå hadde menneskerettighetsgrupper som "Liberty" og "Countdown on Spanner" begynt å engasjere seg. Gruppene fikk støtte fra en rekke hetero- og homofile organisasjoner i England og Amerika. I mars 1993 ble allikevel fengselsstraffene mot tre av de tiltalte opprettholdt med tre mot to stemmer. Mindretallet mente at staten ikke mer enn nødvendig bør hindre menneskers rett til å leve sine liv slik de selv velger.

    En av de dømte, Colin Laskey, døde plutselig 14. mai 1995, 52 år gammel etter et hjerteattakk. Han fikk opprinnelig 4 1/2 års fengsel, hvilket ble redusert til 2 år i høyesterett. Det er liten tvil om at Laskey hadde levd under et umenneskelig press i de siste åtte årene før sin død. Laskey som sammen med de to gjenlevende Roland Jaggard og Tony Brown kjempet for å få Spanner-saken inn for Strasbourgdomstolen ble før sin død hedret med den erotiske Oscar-prisen for sitt arbeid som seksuell frihetsforkjemper.

     

    Yrkesforbud

    Spannersaken handler også om grunnleggende forsamlingsfrihet, samt retten til frihet fra yrkesforbud. En rekke fetisjister og sm-ere har mistet jobben etter vilkårlig fengsling og uthengning overfor arbeidsgiver eller engelske tabloidaviser i kjølvannet av spannersaken. Dr. Christopher Zimmerli (59) er et eksempel på det. Som en av de opprinnelig tiltalte mistet han både jobb og levebrød på grunn av rettssaken, selv om fengselstraff ble frafalt.

     

    Terror

    Nesten umiddelbart etter høyesterettsdommen startet polititerror og sex-trakassering mot medlemsklubber, sikrere sex-organisasjoner og private hjem. Selv om politiet ikke finner ulovligheter i sine rassiaer, skandaliserer de ofrene slik at vedkommende mister jobb og levebrød uten noen lov og dom.

    Først ute var politiet i Hoylandswaine i nordengland. 26 polititjenestemenn stormet 8. mai 1993 en privat fetisjfest med 38 gjester kledd i lær, gummi og bondageutstyr mens de satt og drakk kaffe og spiste kaker. Tiltross for at ingen ulovlige forhold ble avdekket ble samtlige gjester anholdt for brudd på den engelske loven som forbyr menn å ha sex privat dersom tre eller flere er tilstede. 15 av mennene gikk senere til sivilt søksmål mot politiet og vant saken. South Yorkshirepolitiet måtte betale rassiaofrene 400.000 kroner i erstatning for feilaktig pågripelse og frihetsberøvelse.

    Denne saken viser at det nytter å kjempe for borgerrettigheter også for minoriteter når homo- og heterofile står sammen og bruker pressen og domstolene på samme måte som undertrykkerne.

    Neste terror-offer var privatskolelærer Jock Martin. Under påskudd av å lete etter barneporno, gjennomførte politiet i Hertfordshire en husundersøkelse hos Martin, som var formann i fetisjklubben London Blues. Intet ulovlig materiale ble funnet og ingen tiltale reist. Derimot gjorde politiet videoopptak i Martins soverom, der sengen var forberedt for bondage-leker. Politiet viste filmen på Martins arbeidsplass og dermed ble han også sosialklient.

     

    Foreningsforbud

    Vinteren 1996 angrep politiet de ideelle foreningene som har anket spannerdommen inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Metropolitan-politiet fant heller ikke denne gang noen straffbare forhold, men oppnådde allikevel sin hensikt: ved å skremme klubbeiere fra utleie, vil man hindre fetisj- og sm-foreninger vanlig forenings- og møtefrihet, slik homofile opplevde i Norge for over 40 år siden.

    Tre sikrere sex-klubber mistet sine møtelokaler etter at eieren, en bryggerikjede svartelistet dem. Kjeden gjorde helomvending etter trussel om full homoboikott og forpliktet seg til å støtte sikrere sex-arbeid i fremtiden.

    Etter spannerdommen i 1993 har en offentlig oppnevnt engelsk lovkommisjon i en omfattende rapport, foreslått at samtykkende sm-sex skal være lovlig på linje med diverse idrettsgrener. Etter lovkommisjonens forslag ville spannerdommene aldri funnet sted.

    Hvordan er så sjansen til å få medhold i Strasbourg? Den britiske regjeringen har ikke noe godt rulleblad i forhold til å vinne saker i menneskerettighetsdomstolen. Etter ni års mareritt har spannerofrene fått medhold i at deres privatliv er et menneskerettighetsspørsmål som kan behandles av Strasbourgdomstolen.

     

    Sm er samspill, ikke vold

    Både den engelske lovkommisjonen, amerikanske og danske helsemyndigheter, samt menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg har fastslått at spannersaken dreier seg om gjensidig seksuelt samspill mellom likestilte parter, og ikke vold, slik den engelske stat hevder.

    På den annen side har menneskerettighetskommisjonen i en foreløpig kjennelse med 11 mot 7 stemmer gitt England medhold i at landet hadde rett til å domfelle spannermennene for å ivareta samfunnets moral. Den europeiske konvensjonen om menneskerettigheter er en komplisert og konservativ traktat. Desverre er også kommisjon og domstol mer konservative enn vi skulle ønske å tro. I 1980-årene dømte menneskerettighetskommisjonen til fordel for lover som fullstendig forbød. forbød homoseksualitet. Domstolen satte til side avgjørelsen, men mente allikevel at ulik seksuell lavalder var akseptabelt. I 1981 støttet Europa-domstolen sterkt at ungdom kunne forføres til homoseksualitet, og at det var lovens oppgave å hindre dette.

     

    Skriv til Verkstedet Smia, postboks 6838 St Olavs plass, 0130 Oslo. Økonomisk støtte kan sendes til Smias postgirokonto 0825 0293276.

    Du kan kontakte Spanner Trust på adressen: BM Box 99 London WC1N 3XX, England, tlf. 0044181 3929052 eller via e-mail:
    spanner@skintwo.co.uk
    og web: www.skintwo.co.uk.

    Gateavisa har tidligere skrevet om Spannersaken: GA #152-3/95.
    Tilbake til index
    Tilbake til GA index