Sadomasochistisk verksted

Bygningsarbeider

Verkstedet Smia er samlingssted for homofile sadomasochister, eller lærhomser som de kaller seg. Smia har det siste året stukket hodet fram i forbindelse med sin støttekampanje for forfulgte lærhomser i Storbritannia. Deler av kvinnebevegelsen, spesielt Kvinnegruppa Ottar, mener at de har stukket sine sm-hoder for langt fram, og de har satt igang en hetskampanje mot Smia og sm-erne.
Gateavisa ble nysgjerrig på denne utskjelte undergrunnskulturen og
besøkte Smia i deres verksted, eller "velutstyrte lokaler", på Grønland i Oslo.



Smia deler sine flotte lokaler med SMil-Norge og Scandinavian Leather Men (SLM). Vi kom rett i avslutningen av fellesfrokosten til de mange deltakerne på helgas SLM-fest. Det var et påfallende homogent miljø vi først møtte; barberte skaller, lær og menn, men til vår lille overraskelse viste det seg at to av Smias tre representanter var jenter; Tone, Anne Synnøve, og Svein som tredjemann. Morten fra SLM og Peter, homse fra England, ville også snakke med oss.
Vi plasserte oss i sofasalongen, svart lær naturligvis. Allerede før våre upiskete rompeballer berørte sofalæret var Kvinnegruppa Ottar brakt fram som tema. Ottar har i lang tid angrepet sm-miljøet generelt og Verkstedet Smia spesielt. De sammenligner sadomasochisme med voldekt og hevder at sm er privatisering av vold og at dette kan få samfunnsmessige konsekvenser, og da spesielt for kvinnene. Nylig sto en svært sm-fiendtlig kronikk i Rød Ungdoms blad Rebell som viser at Ottars vrangforestillinger om sm er i ferd med å bre seg til andre deler av venstresida. Temaet Ottar skulle dominere vår samtale med sadistene og masochistene i Smia.

Ottar beskylder dere for å drive med vold og overgrep, faktisk sammenligner de sm med voldtekt. Er det ikke slik at det unektelig er en tynn grense mellom sm og vold?
Svein Skeid griper begjærlig ordet:
Har aldri hørt om voldsofre og overgriper som bytter på rollen med å være henholdsvis utøver og mottaker. Har heller aldri hørt om voldsofre som selv tar initiativet, ingen opplever det lystbetont å være voldsoffer.
Morten: Det kan ikke være overgrep når jeg liker å være bundet på korset der borte (peker på andreaskorset [formet som en stor X] bak gapestokken) og henge der og bli dratt i brystvortene til det går for meg. Jeg syns det er godt, og føler bare vellyst og glede. Ellers hadde jeg ikke fått ståpikk engang.
Svein: I forhold til definisjonen på vold må det være en overgriper, en overfallsmann, og dette har ingenting å gjøre med en sadist i sm-sammenheng å gjøre. Homser er spesialister på å sette grenser, og jeg opplever homsemiljøet som spesielt fredelig. Vi sm-ere har alltid vært en del av det homofile rommet.

Verkstedet Smia er underavdeling av Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring (LLH). Smia ble stiftet for halvannet år siden og har idag vel 60 medlemmer i Oslo. En tredel er jenter, og de har lokallag i Stavanger og Bergen. Til forskjell fra SMil, som er en frittstående forening for hetero og bifile sadomasochister, er Smia kun for homo- og biseksuelle. Smia har mer til felles med SLM, altså Scandinavian Leather Men, som er en sm- og fetisj-"kose"klubb for lærhomomenn. Svein er også medlem i SLM.
SLM er altså en ren manneklubb. Har ikke jentene noe tilsvarende?
Nei, men vi prøver å få til noe her i Oslo, forteller Tone og Anne Synnøve. I motsetning til homser blir jenter møtt med en større skepsis blant andre lesber når vi sier «jeg er sadomasochist, jeg liker å bli påført smerte».
Smia er, til tross for at den er yngst i klassen, den sm-foreningen som er mest utadretta. Dette betyr at de også får ta mesteparten av støyten fra motstanderne, samtidig som Svein kan fortelle at det er lærhomoene som har mottatt mesteparten av homohetsen i Norge. Vi har alltid stått i fronten siden vi er mest synlige. Vi har synliggjort det å være annerledes. Det er jo mye tøffere enn å være "normalhomo i skapet", på en måte. Når du går ut som homoseksuell må du tråkke fram din egen vei, du mister familie, nære venner, lokalmiljøet Du kan risikere å miste stort sett det som betyr noe for et menneske, og som sm-er har du to "utfaser". Først kommer du ut som homofil eller lesbisk, så kommer du ut som fetisjist.
Morten: Det er mange som forteller oss at det ligger lenger inne å komme ut som lærhomse enn det var å komme ut som "vanlig" homofil. Det sitter dypt inne til tross for at man kanskje har vært homo mange år, og har vært gjennom noen runder på veien. Det at vi har organisert oss og at folk har et sted å henvende seg, er helt avgjørende for at folk skal kunne komme ut.
Svein: På et møte med Kvinnefronten ble vi spurt om hvorfor vi må organisere oss. Det er det samme homofile ble spurt om tidligere. Det er grenser for hvor mye man skal være nødt til å kjempe for å finne sin egen identitet fordi man ikke passer inn i A4 formatet. Smias og SLMs mange oppgaver og formål er, som LLH i over 40 år har kjempet for, at folk skal kunne praktisere sin seksualitet uten skyld og skam og uten sosiale sanksjoner. Dette er vår drivkraft for å organisere oss. Vi ønsker ikke at noen skal oppleve å være utstøtt.
Men det er ikke bestandig like lett å stå fram heller, viser det seg. Under fjorårets homomarsj i Oslo var det møtt opp svært mange i seksjonen til Smia. Men TV-2 forfulgte dem hele dagen, de var ekstremt innpåslitne, så mange forsvant inn i andre seksjoner i toget. For mange ble det alt for mye eksponering særlig med den fokuseringen TV-2 var ute etter, sensasjoner, det spektakulære, skandaløse, kan Svein og de andre fortelle.
Svein: Det er viktig at folk tar vare på seg selv og hverandre. Jeg har jo fått merke hvordan det er å stikke hodet fram. Vi opplever hva alle minoriteter har opplevd før oss, for eksempel at man blir kalt inn på teppet av arbeidsgiver og får valget mellom ytrings- eller arbeidsforbud.
Dette er akkurat den samme holdningen kirka har. Det er greit å være homofil så lenge man ikke praktiserer det, sier Tone.
Svein: Det er klart at folk må sette sine egne grenser i mange sammenhenger. Vi er jo rimelig flinke til å sette grenser, og det gjelder også i forhold til samfunnet rundt oss. Med de begrensningene må vi prøve å ta til motmæle mot direkte desinformasjon.
Smia jobber for å bedre folks egenfølelse med sin egen seksualitet, vi vet at seksualitet er en viktig del av identiteten. Dette er også staten klar over, og de gir oss støtte til dette viktige identitetsskapende arbeidet. Sosial- og helsedepartementet har skrevet en veldig fin melding hvor bl.a. SLM er nevnt helt eksplisitt. Dette her er altså norsk politikk per i dag, og det er dermed ikke i samfunnets interesse å skape nye pariakaster. For å ta et eksempel; hvilken butikkeier ville behandle sine medarbeidere så dårlig som seksuelle minoriteter blir behandlet i samfunnet? Det er jævlig dårlig helse- og samfunnspolitikk. Den anti-sm kampanjen som nå settes igang fra Ottar/RU er rett og slett en trussel også mot norske myndigheter.

Ottar og Rød Ungdom hevder at dere er forkjempere for en erotisering av volden, en trend de advarer mot.
Svein: Men vi advarer også mot seksualisert vold, mot overgrep og mot incest. At man prøver å tillegge oss at vi ikke gjør det er fullstendig feil, vi jobber mot all seksualisering av vold. Sm er ikke vold.
Morten: Jeg syns problemstillingen er litt uinteressant og latterlig. Vi driver jo med det vi liker å gjøre, sex er noe man gjør av lyst, når man har fysisk og psykisk overskudd til det. Da må det si seg sjøl at det er bra.
«SM i dag er vold i morgen» er en av mange påstander som Ottar kaster fram uten dekning, sier Svein. Mot Smias menneskerettighetskampanje i fjor sommer påsto de at Krisesenterbevegelsen i Sverige hadde registrert en økning i skader etter sm-aktivitet. Jeg ringte til Sverige for å undersøke påstanden, og i den rapporten Ottar refererte til var ikke sm nevnt en eneste gang. Påstanden var altså ren løgn.

Hva kaller dere det da hvis det ikke er vold? I Store norske leksikon står det at sm blant annet er tortur.
Svein: Det er den hundre år gamle definisjonen. Den ser vi er på vei bort nå. En undersøkelse i USA som sammenlignet voldsforbrytere med sm-ere viser at de ikke har noe med hverandre å gjøre. Ottar bruker jo de samme ordene på overgrep som på likestilt seksualitet, dette er helt bevisst fra deres side for å villede opinionen. Når noen i miljøet sier at de har vært i torturkammeret, så vet jeg at det dreier seg om noe frivillig.
Men hva vil dere kalle det, hvilke ord er det dere bruker?
Anne Synnøve: Jeg vil kalle det lek.
Morten: Vi kaller det lekestue. (Alle samtykker)
Svein: Det er en lek til begge parters glede. Det er ikke kattens lek med musa vi snakker om. Musa har det jo ikke noe særlig bra. Våre mus har det ålreit, kan du si (he-he). De tar jo selv initiativet. En feministguru har en gang sagt at det er den sterkeste som tar initiativet, altså at det er sadisten som er den sterkeste parten. Mange påstår jo at det er det. Men egentlig er sadisten en løpegutt for masochisten.
Sadisten er egentlig en ufrivillig masochist altså?
Svein: Nja En av partene må jo ha den aktive rollen.
Så det er mest slitsomt, pinefullt liksom?
Svein: Ja, på en annen måte. Arbeidsomt kan det være, å hele tiden stå på pinne for masochisten.
Er det veldig feil det jeg sier?, spør Svein henvendt til de andre. Alle er enige i at det kan være arbeidsomt.

Morten: Noen sm-ere har ikke glede av fysisk smerte. Sm er også en psykisk greie, som foregår i hodet, f.eks ydmykelse, det å underkaste seg et annet menneske ved bondage, bli bundet og låst fast, å bli utsatt for pustekontroll
Svein: Utøveren eller sadisten må være stø og sikker, men også kunne spille rollen som den farlige, uansvarlige, demoniske eller hva det nå kan være som får hjertet til å slå raskere hos mottakeren eller slaven. Sm er et dynamisk samspill der utøverens virkemidler er avhengig av slavens reaksjoner. Begge parter kan ønske å prøve ut grenser eller tøye grenser. I sadistens fantasi er vedkommende fullstendig hjelpeløs. Men i praksis er det faktisk masochisten som kontrollerer tempoet, retningen og intensiteten ved å kommunisere sine behov og grenser. Masochisten har også det siste ordet for eksempel i kraft av et felles stoppesignal.
Peter: Hovedpoenget når vi har sex er at ingen skal lide overlast. Hvis f.eks. partneren ikke vil ha en prins Albert, ikke vil bli slått på rompa eller noe tilsvarende, så vil det ikke skje. Ingen blir tvunget til å gjøre noe de ikke vil. Vi liker å være sammen med hverandre på grunn av den gjensidige tilliten vi gir hverandre, som når en slave gir seg til en hersker eller en masochist gir seg til en sadist. Det er en stor gave å gi hele sin kropp til en annen person og gi dem lov til å bringe deg til himmelen og tilbake, hvis det er det man vil. Dette er den største gaven og gleden en kan gi hverandre, å overlate seg til en annen og si: «jeg er helt og holdent din», og hva er da den største gaven tilbake, jo å si: «takk, og her er hva jeg gir tilbake til deg». Dette må være omtrent like intenst som det man opplever når man gifter seg, og sier at: «jeg er din for all evighet».

Er sm uløselig knyttet til seksualiteten, eller kan de være adskilt?
For meg henger det helt klart sammen, sier Morten og Anne Synnøve i munnen på hverandre
Morten: Jeg skjønner ikke at man kan skille på det. Jeg syns ikke det spiller noen rolle om man har ulike oppfatninger her, så lenge det du gjør er bra for deg sjøl.
Tone: Jeg ser på sm som et krydder i sexlivet, men du heller ikke salt på maten hver gang du spiser. Jeg kan vel så godt ha alminnelig sex som hard sm. Livet består av alt fra a til å. Det er ikke kun sm du lever for.

Ottar gjør narr av ordet samtykke som dere bruker og kaller det «forslitt».
Svein: De bare prøver å frata oss våre opplevelser og våre ord. Ottar prøver å frata oss språket vårt, hvis de ikke klarer det kommer de ingen vei. De kaller det for idyllisering når vi bruker begreper som likestilt og gjensidig seksualitet når vi setter ord på våre opplevelser og følelser, altså vår realitet. Dette er deres hersketeknikk, de driter på vår virkelighet. Det er jo bare vi som kan forklare vår virkelighet, Ottar tolker virkeligheten bare utfra porno.
Har det skjedd overgrep i miljøet? Det må vel være en grense et sted som noen går over?
Morten: Det har helt sikkert blitt begått overgrep.
Svein: Ottar prøver å få det til at vi skjønnmaler miljøet ved å si at det ikke foregår overgrep. Det er klart at det skjer overgrep hos oss som det skjer overalt i samfunnet ellers. Men det skjer ikke på grunn av en spesiell legning, men på grunn av personen. Jeg har vært utsatt for overgrep, men overgriperen sitter jo inne. Det er sånne som han vi jobber for å beskytte oss mot. Vi sier ikke at overgrep ikke kan skje hos oss, tvert i mot. Undersøkelser fra f.eks. homofile miljøer viser at privat vold forekommer. Klart det kan forekomme privat vold i alle forhold.
Tror du ikke det kan være sånn at nysgjerrige, men uvitende folk som ikke kjenner til sm bare setter igang, og at overgrep dermed kan skje?
Morten: Det er ikke sånn det fungerer. Når folk kommer hit til oss blir de ofte skuffa. De har så mange fantasier i hodet sitt om hva de vil skal skje, men så opplever de at det ikke skjer noenting. Det er ikke sånn at alt skjer med en gang, du må bl.a. ha noen å gjøre det med.

I en kronikk i RUs blad Rebell hevdes det følgende; «Sm er tillært gjennom sm-pornoen, sm-propagandaen og gjennom vår patriarkalske kultur».
Morten: Det er klart at det ikke er tillært, vi er jo ikke flaska opp med sm-porno. Mange har ikke sett en sm-pornofilm engang før de er klar over sin legning, man har fantasien i hodet allerede som barn eller som tenåring. RUs påstand er ikke bare uttalt i ren uvitenhet, det er en del av propagandaen mot oss.
Akkurat som homofili, er interesse for sm og fetisjisme noe man har fra man er ganske liten, og ingen vet hva årsaken til denne legningen er, sier Svein. Og når en tenker over påvirkning fra den patriarkalske kulturen med den tradisjonelle misjonærstillingens strukturelle vold, der kvinnen har vært mannens onanimaskin, kanskje uten å få noen orgasme overhodet, kan en spørre om det faktisk er mer likeverd i et sm-rollespill, der partene svært ofte skifter på rollene.

De nevnte motstanderne deres hevder også at dere i Smia er «nyttige gallionsfigurer for den brutale voldspornoindustrien».
Morten: Det er helt på siden å skulle sammenligne voldsporno med Smia, SLM, en sm-act eller sm-forhold. Pornoindustrien er der uansett; som vanlig heterosex, barneporno eller hva det nå er.
Svein: Kommersialisme, som pornoen er en del av, følger etter alle fenomener. Om det er homoseksualitet så har man pornoindustri der også. Hvorfor skulle det være spesielt med sm i den forbindelse? I pornoens framstilling av oss reduseres vi kun til det seksuelle. Ottar gjør akkurat det samme som pornoindustrien når de skiller sex fra resten av mennesket og fokuserer kun på underlivet, på sex. Det er det stikk motsatte vi jobber med. Piercing, så lenge det er pynt i øret, er greit, men så snart man føler glede over det eller det har noe med sex å gjøre, så er det plutselig vold. Dette er en svært puritansk holdning. Ottar har jo innrømmet at deres kunnskaper om sm skriver seg fra porno. Det er klart at når utgangspunktet er som galest blir resultatet det samme.

Det sies også at sm er en trend i tiden og en del av liberalismen.
Svein: På 70-tallet sa de akkurat det samme om homofili, at det var en mote, men det er jo heteroseksualitet og misjonærstilling som alltid har vært moten.
Morten: Det er vel ikke noe galt i at sm er i tiden. Det må være kjempebra at folk har mulighet til å leve ut seksualiteten sin. Sm er mer synlig enn tidligere, og folk tør å ta seg ut mer enn før. Men det er viktig å skille mellom sm-sex og fetisjisme. Det er ikke alt som har med påkledning å gjøre som betyr en type sex.
Svein: Sm er ikke knyttet til en bestemt politisk oppfatning. Ottar prøver å redusere oss til en bestemt gruppe de lettere kan angripe. Som resten av samfunnet prøver de å redusere oss til strippere og til liberalister. Akkurat som homofile består vi av folk med alle mulige politiske oppfatninger. Denne båssettingen er en snedig teknikk som folk må bli klar over, det er de samme hersketeknikkene som LLH har jobba mot i alle år.
Det neste argumentet er selvsagt at vi kleber oss til den homoseksuelle bevegelsen. Dette er sprøyt. Sm-ere har fra første stund, helt tilbake til mellomkrigstiden og siden starten av LLH i 1950, vært en del av homobevegelsen, selv om Ottar liker det eller ikke. Helt til siste hånd ble lagt på partnerskapsloven var sm-ere med å kjempe fram den saken lesbene i Ottar og Kvinnefronten har nytt godt av.
Svein mener at Ottar er det nye presteskapet, som har gått i allianse med homofobene innenfor kirken, og at dette er puritanisme under dekke av en falsk radikal menneskevennlig fasade.
Det må være venstresidas ansvar å motarbeide puritanisme. Men når Kvinnefronten i sitt årsmøtevedtak sier at de skal kjempe mot og avsløre puritanisme, så gjør de det stikk motsatte, sier Svein
Men er Kvinnefronten på linje med Ottar i spørsmålet om sm?
Svein: De vedtok et anti-sm program på sitt årsmøte i Bergen etter mal fra Ottar. Det er merkelig når Kvinnefronten i alle år har kjempet for kvinners rett til å bestemme over sin egen seksualitet. Når de endelig gjør det så hogger Kvinnefronten hånden av dem. De sier de skal bekjempe sm-ideologien. Men praksis viser at de bekjemper menneskene, ikke ideologien. De fryser ut sm-medlemmer fra Kvinnefronten.
Så nå kjemper de med Ottar om å hate oss mest. Faktisk avleder dette oppmerksomheten fra reell vold, det er alvorlig - livsfarlig. Vi har en klar bevisst holdning mot nazisme og rasisme. Anti-voldsarbeidet til Kvinnefronten er veldig viktig, hevder de også selv. Samtidig bagatelliserer de vårt anti-voldsarbeid, vårt arbeid mot totalitære regimer og tanker. Dette er en grov undervurdering av alle de lærhomser som jobber i antirasistiske organisasjoner f.eks. i Norge. Det er mye arbeid som legges ned av anonyme slitere mot rasisme og nazisme. Vi har eksempelvis medlemmer i SLM som jobber i Antirasistisk senter og Nordiske Lærklubber vedtok den 5. mai i år en antinaziresolusjon, etter initiativ fra Smia.
Det er også en grov bagatellisering av antivoldsarbeidet til lærhomser i andre land som f.eks. Italia, Tyskland og England. I Tyskland blir hver femte lærhomse slått ned en eller annen gang, og i Köln har de egne antinazigrupper. I England utmerker Gay Skinhead Group seg som antinazistiske og antisexistiske. Disse gruppene legger ned et svært arbeide mot rasisme og nazisme.
Svein har sjøl har opplevd å bli forsøkt nedkjørt av nazister. Jeg fikk tatt nummeret på bilen, og den ble senere satt i sammenheng med skytingen på det kjente homostedet "Den sorte enke", forteller Svein.
Så Ottar, spesielt, står for den verbale hetsen mot dere, mens nazistene den voldelige?
Svein: Ottar rår mens mobben slår! Ja Ottar har virkelig valgt side, sammen med nazistene.

Ottar påstår at sm er kvinneundertrykkende. Og Gateavisa spør de kvinnelige representantene for Smia om de føler seg undertrykt når de har sm med en annen jente? Spørsmålet blir først møtt med latter og humring, før Tone avfeier det hele med å si at Ottars påstand bare er propaganda mot sm-lesbene.
Tone: Det de holder på med, det er vold. Det er undertrykking av andre menneskers rettigheter.
Du ser ikke det som en nytelse å bli undertrykt av Ottar da?
Tone: ?neeiJeg sammenligner Ottar med Carl I. Hagen. Hver gang karlihagen snakker på tv så ler jeg. Når Ottar er på banen med sine idiotiske utspill kan jeg ikke gjøre noe annet enn å le. De befinner seg i en totalt annerledes verden enn meg, vi snakker ikke samme språk i det hele tatt. Vi hadde et møte med dem i Stavanger for ca. et år siden og vi kledde totalt av dem. De springer fortsatt rundt og leiter etter klærne sine.

For mange kan det virke som et paradoks at dere jobber aktivt mot totalitære regimer og ideer samtidig som dominans og ydmykelse er den del av rollespillet i sm?
Svein: Det er viktig å skille mellom sosial undertrykkelse og sm. Det er en klisjé og myte at vi vil nyte tortur i Irans torturkamre. Det har ikke noe med nytelse eller gjensidighet å gjøre. Bare folk ser dette poenget er vi kommet langt på vei. Altså, det å gå til tannlegen eller å bli slått ned på gata er ikke lystbetont for en masochist.

Det virker egentlig som at det er dere som er den sterke parten i konflikten med Ottar. Dere har fått stor støtte i arbeidet for de Spannerdømte, og det er vel få som tar Ottar seriøst. Er Ottar egentlig noe å bry seg om?
Morten: Man kan ikke bare la folk komme med alvorlige insinuasjoner uten å slå tilbake. Jeg ser også at de ikke er mange, og at meningene deres er på siden av folk flest til at de blir tatt alvorlig, men man kan aldri vite. Hvis påstandene blir stående uimotsagt bli det til slutt sannhet. Det er nok av eksempler rundt i verden som viser dette.
Svein: Vi har bedt om samarbeid med Ottar på konkrete områder som arbeid mot vold, mot rasisme og nazisme, mot kvinneundertrykking og mot sexisme i alle former. Men de nekter å ta imot den utstrakte hånda. Ottar har istedet erklært krig. De på lag med den engelske staten, som har forfulgt homofile siden Oscar Wildes tid, og som nå forfølger andre seksuelle minoriteter, nå sist i Spannersaken.
Guruen for sm-motstanderne, Sheila Jeffreys, med hovedkvarter i Australia, spyr ut propaganda til undertrykkere i alle land. Hun angriper alle minoriteter, såsom transseksuelle, transvetitter, lesber, sm-ere Dette er puritanisme og angst for annerledeshet. Dette er en likhetsideologi som er veldig farlig og skremmende. Jeg skal ikke si at den er fascistisk, det sier de på en måte selv, bare les bøkene hennes.
Det er en veldig farlig strategi Ottar har valgt. Voldsutsatte grupper settes opp mot hverandre, voldsutsatte kvinner settes opp mot voldsutsatte minoriteter. Når Ottar roper ulv, dvs voldtekt når det ikke er noe, vil folk ikke reagere når det er reelt, avslutter Svein.

Rumpeballene til Gateavisas utsendte var fortsatt upiskete da vi forlot den koselige og "velutstyrte" smia i Grønlandsleiret i Oslo. Vi fikk et lite innblikk i et miljø mange ser ned på som sosiale og seksuelle avvikere, men som kan vise til mer åpenhet, respekt og toleranse for andre mennesker enn et hvilket som helst heterofilt "normalmiljø". Det vi fikk se ved selvsyn, og som sitter igjen som helhetsinntrykk, er et miljø med unik og åpenlys ømhet mellom partnere, med totalt fravær av VOLD!

Text: StålTor


Tilbake til index

Tilbake til GA-index