Vakttårnselskapet har i alle år etter krigen forsøkt å framstille seg selv som de eneste som kompromissløst stod imot Hitler og hans naziregime. I det siste året har Vakttårnselskapet benyttet store mengder penger og energi på å forsøke å imøtegå de fakta om saken som etter hvert har kommet offentligheten for øret, ikke minst via Internett. Her i Norge har de i sommer hatt en vandreutstilling som skal fortelle Jehovas Vitners historie i Hitler-Tyskland. Men, som vanlig er, forteller de bare deler av historien. La oss se litt på noen fakta Vakttårnet velger å ikke fokusere på.
 
Om Vakttårnet, Hitler og det 3. rike
 
Vakttårnet er f.eks. fullstendig tause om årsaken til at Jehovas Vitner ble forbudt av Hitler i 1933, og hvordan det hadde seg at regimet i Tyskland satte i gang forfølgelsen av dem. Forbudet mot JV som de tyske myndighetene kom med den 24. juni 1933 var et resultat av en feilvurdering gjort av de samme myndighetene, en feil Jehovas Vitner i dag burde være svært pinlig berørt over. Vakttårnselskapet var nemlig fullt beredt til gå på akkord med sine egne prinsipper
Fram til i dag har Jehovas Vitner framstilt sin historie på en svært positiv måte, noe den omtalte vandreutstillingen er et typisk eksempel på. Men sannheten er i svært mange tilfeller en helt annen enn JVs versjon. Og årsaken til dette er at Vakttårnets toppledelse, som hevder å være «Guds representanter på jorden» ­ ja sogar den eneste kommunikasjonskanalen mellom Gud og mennesker ­ har vist seg å være svært kompromissvillige for å tjene sine egne interesser. (Et eksempel på det siste er at Vakttårnet nylig inngikk en avtale med myndighetene i Bulgaria om at Jehovas Vitner der i landet kunne motta blod ­ uten noen restriksjoner fra Vakttårnets side. Dette for å oppnå status som religionssamfunn i landet. I Norge fordømmes blodoverføring på aller sterkeste vis.)
Som nevnt grunnet forbudet mot JV i en feil begått av tyske myndigheter, her er noen fakta:
I mai 1933 ransaket Gestapo hjemmet til Ewald Vorsteher. Der fant de skriv og pamfletter som kompromissløst fordømte antisemittismen og det inhumane systemet til Hitler-regimet. Skrivene sa at nazistene gjorde bruk av de mest ondsinnede løgner som noensinne var framsatt av noe politisk parti, og at Hitler, Göring og Frick var blodtørstige Nazi-ministere, Nero-lignende monstre, hvis uttrykte mål var å slakte sine opponenter. De lidelsene enkelte grupper i det tyske samfunn ble utsatt for ble klart fordømt i disse dokumentene.
«Vakttårnselskapet forsøkte faktisk offisielt å flørte med Hitler og nazistene»

Ewald Vorsteher kjempet for kristne verdier og menneskeverd, og han var villig til å svømme mot strømmen og Hitler ­ og mot Jehovas Vitner. For faktum er at Vorsteher slett ikke var noe Jehovas Vitne lenger på dette tidspunkt. Rett nok hadde han arbeidet på avdelingshovedkontoret i Barmen, men han ble utstøtt i 1923, etter at han nektet å akseptere diverse diktat fra Vakttårnets alkoholiserte president, "Dommer" Rutherford. Men han ble likevel ansett som et Jehovas Vitne av de tyske myndigheter, og forbudet mot Vitnene ble innført som et resultat av de beslaglagte pamflettene i leiligheten hans.
Jehovas Vitner var på sin side ille berørt av Vorstehers aktivitet. I stedet for å være enige med ham i hans høyst rettferdige angrep på nazistene, tok de sterkt avstand fra ham. Og i et brev til Nazi-hovedkvarteret den 28. Januar 1935 gjorde en av Vakttårnets representanter ­ Hans Dollinger ­ det klinkende klart at Vakttårnet ikke ville ha noe som helst med Ewald Vorsteher å gjøre. Dollinger skrev flere brev til de tyske myndighetene. 19. Januar 1935 skrev han bl.a. «Jeg kan naturligvis forstå at den nasjonalsosialistiske stat ikke vil finne seg i noe slikt» ­ mens han henviste til Vorstehers anti-nazistiske skrifter.
Vakttårnselskapet forsøkte faktisk offisielt å flørte med Hitler og nazistene. På et stort stevne i Berlin i 1933, som ble avholdt i Berliner Sportshalle (som for anledningen var pyntet med hakekorsflagg, og hvor man sang "Rikets sanger" etter melodi av "Deutchland, Deutchland über alles"), ble det vedtatt en "resolusjon" som ble sendt myndighetene. Denne resolusjonen har Vakttårnet i ettertid framstilt som en "kraftig protest" mot Hitlerregimet. Men de faktiske realiteter er også her fullstendig annerledes.I denne resolusjonen støttet Vakttårnet Hitler og hans politikk, bl.a. hva jødepolitikken angikk. Vakttårnets president Rutherford var på dette tidspunkt klart antisemittisk, og hans hatefulle angrep på jødene var selvsagt ment til å blidgjøre Hitler ­ som ikke falt for dette i det hele tatt. Bl.a. kan vi lese (dokumentet er gjengitt i Jehovas Vitners årbok for 1934): «Det er fremmet løgnaktige beskyldninger fra våre fiender om at vi har mottatt økonomisk støtte fra jødene. Intet er lenger fra sannheten. Fram til denne time har ikke den minste bit av penger blitt gitt til vårt arbeide av jøder. () Det er de forretningsdrivende jødene i det britisk-amerikanske imperiet som har bygget opp og videreført storfinansen som et middel til å utnytte og undertrykke mennesker fra mange nasjoner. Dette faktum gjelder særlig storbyene London og New York, storfinansens høyborg. Dette faktum er så åpenbart i Amerika at det er et ordtak angående storbyen New York som sier: "Jødene eier den, de irske katolikkene regjerer den, og amerikanerne betaler regningen"».* I resolusjonen sa de også: «I stedet for å være mot prinsippene de tyske myndigheter går inn for, står vi helt og holdent inne for slike prinsipper», og man lovet sogar at Jehova gjennom Jesus ville sørge for å sette Hitlers drømmer ut i livet.
Senere har det også vist seg at de tyske Vakttårnlederne forrådte sine trosfeller så snart de kunne. Erich Frost og Konrad Franke var to toppledere som ifølge Gestapos avhørsprotokoller anga alle kjente. Disse ble likevel på nytt toppledere etter krigen.
Det er liten tvil om at mange Jehovas Vitner ble fengslet og forfulgt, og at de fleste av disse var standhaftige og nektet å handle mot sin overbevisning. Men disse var på langt nær så mange som Vakttårnet hevder. En av historikerne som fulgte med vandreutstillingen/PR-turneen hevdet at «nær 10.000 ble fengslet, og de fleste drept» ­ hvilket er renspikket vås.
Vakttårnet oppga selv disse tallene i sin årbok for 1974: 6019 Jehovas Vitner ble arrestert, 2.000 sendt i konsentrasjonsleir, 635 døde i fengsel, 253 dømt til døden, 203 henrettet.
Vi skal huske at Vakttårnets arkiver til enhver tid vet nøyaktig hvor mange Jehovas Vitner som finnes og hva de gjør i hele verden, og dagens forsøk på å score politisk gevinst på de få trofaste Vitnene som lot seg fengsle for sin tro er ikke bare direkte smakløst. Det er et frekt forsøk på å hvitvaske seg selv og sitt eget forsøk på å inngå kompromiss med nazistene i 1933. Et kompromiss ikke engang Hitler fant å kunne like smaken av.
*(Originaldokumenter kan finnes på http://watchtower. observer.org/hitler/hitlerengindex.asp)
Web: http://watchtower.observer.org/norsk/hitler/hitler.asp
 

Av Kent Steinhaug


Tilbake til index
Tilbake til GA index