Til nr. 163 Til GA-index
Hipp, hurra, det er krig!!

Europa er i krig. NATO-styrker bomber serbiske mål i Kosovo og Serbia. De politisk korrekte på venstresiden hyller denne handlingen og tror visstnok at USA engasjerer seg i den etniske konflikten mellom serbere og kosovo-albanere for å få slutt på overgrep. Samtidig logrer den norske høyresiden med halen i karakteristisk masochisme, i nesegrus beundring overfor NATO, FN og populistisk-amerikansk kultur. Men de bakenforliggende årsaker til USAs inngripen i en europeisk konflikt kan være langt skumlere enn politiske dille-tanter vil ha det til.
Den norske venstresides virkelighetsforståelse har aldri vært nede på jorden, men mer i takt med UFO-forståelsen: myter, utopier og naive drømmer har vært dens kjennetegn. Når nå SV'ere hyller den amerikanske aggresjonen i Serbia avslører det en infantil kunnskapsløshet og historieløshet hva angår forståelse av amerikansk utenrikspolitikk. For det første: når har amerikanske intervensjoner i krigføring utenfor USA vært vellykket? Amerikansk utenrikspolitikk har vært tabbe på tabbe. Korea-krigen, Vietnam-krigen og de grove tabbene i amerikansk Pentagon-støtte til anti-kommunistisk geriljavirksomhet rundt omkring i Asia og Afrika, en støtte som nå "backfire" mot USA, jfr. situasjonen per idag i Afghanistan. For det andre: når har USA engasjert seg til fordel for de svake i verdenskonflikter? Det er nok å nevne det CIA-finansierte statskuppet i Iran i 1953 hvor USA fikk den USA-vennlige sjahen av Iran satt til makten, slik at USA skulle ha tilgang til billig olje i Gulf-området. Eller millitærkuppet i 1973 i Chile hvor sosialistiske Allende ble styrtet og hvor fascistjuntaen med Pinochet i spissen tok over, også en amerikansk aksjon (CIA). For det tredje: når har USA hatt rene hender angående etniske konflikter? Det er sannsynlig at kosovo-albanerne nyter større levestandard på alle plan enn hva indianerne på amerikanske reservater gjør. Hva påståtte serbiske massakre angår, overgår det f.eks. neppe fortidige indianer-massakre i USA. Dessuten: hvis serbisk aggresjon i Kosovo er så provokativt for USA, hvorfor har de ikke reagert likeledes på den tyrkiske aggresjonen overfor kurderne? Bare de naive vil tro at USA har forandret karakter angående utenrikspolitikk. Den republikanske Ronald Reagan ble avfeid som en halvgal cowboy på midten av 80-tallet da han sa at han kunne tenke seg en begrenset atomkrig i Europa. På slutten av 90-tallet viser den demokratiske Clinton seg som en langt verre cowboy. Monica Lewinsky-saken har forlengst satt hatten på ham: president Clinton er ikke lenger Presidenten men Personen Clinton; en ynkelig, karaktersvak impulsstyrt macho-redneck hamburger-Romeo.
Hvis det formodentlig skulle ligge plan bak den amerikanske bombingen av Serbia, bortsett fra ydmykelsen av amerikansk ærekjærhet når Milosevic spytter på dem og deres forsøk på område-manipulering, må det vel være dette: USA er interessert i å "investere" i Balkan som problemområde, på lik linje som de har "investert" i Midt-Østen for å kontrollere omliggende områder. Det må være skremmende for USA at EU har vokst seg så sterkt som det har de siste årene. At Euroen er kommet og at flere og flere østblokk-land blir med i EU vil bare gjøre Europa mer sterkt, autonomt og uavhengig av USA. Dette må gjøre USA urolig. En "investering", dvs. et amerikansk forsøk på kontroll på Balkan, vil være et implisitt grep om Europa for fremtiden. Hvis USA får en "copyright" på Balkan, vil det nok bli endel "royalties" på USA i fremtiden. Man trenger ikke å være professor i politisk geografi for å skjønne at små problemområder er ypperlige fremtidige strategier for større områdekontroll. Helt siden Romerrikets splitt-og-hersk aksiom har man blitt minnet på om det. Og så må man være klar over at i 1991 gikk en hel kald krig-økonomi tapt som hadde vært et blomstrende industriforetak siden 1945. Å få den erstattet må vel arbeidsledige CIA og Pentagon være interessert i.
En paranoid analyse? Ikke mer paranoid enn de merkelige ting som har skjedd i amerikansk utenrikspolitikk siden deres politiske isolasjonisme-periode endte med det japanske angrepet på Pearl Harbour i 1941. Ikke mer paranoid enn at USA f.eks. solgte våpen til Iran på 80-tallet og brukte pengene til å støtte Contras-geriljaen i Nicaragua. Men såpeoperaen om Oliver North er vel forlengst glemt nå. Ei heller mer paranoid enn hvordan USA per i dag har en finger med i Midt-Østen, da spesielt gjennom sin utkikkspost Israel. Bare de naive vil tro at sanksjonene mot Irak handler om USAs avsky overfor Saddam Hussein (deres nærmeste allierte på 80-tallet i krigen mot Iran), men er heller et storpolitisk spill om oljepriser.
Den amerikanske bombingen av Serbia bør vise oss at vår fremste fiende idag ikke nødvendigvis er middelalder-demagogi gjennom våpenmakt, diktatur og menneskeutryddelser men den godtroende naiviteten som får folk til å tro at stormakter og finansinteresser handler i altruismen og det godes navn. Bombingen av Serbia er en krenkelse av Europeisk suverenitet. Men forståelsen av det krever at man utelukker amerikansk kulturinnflytelse fra Europa de siste 50-60 år. Og er man villig til å gi opp hamburgere, pølse m/brød, rock'n'roll, Hollywood, cola & Levi's, hiphop & rap, og mere til, for å nå er slik erkjennelse? Bare Dagbladets dekning av et fremtidig Norges-besøk av Monica Lewinsky vil kunne klargjøre det.

Geir Levi Nilsen