Til nr. 164 Til GA-index
1. mai: titusener i tog for legalisering
Oslo: 300 i tog, Smoke-in i Slottsparken
 
1. mai tilhører tradisjonelt den mosegrodde arbeiderbevegelsen. Den engang så viktige kampdagen for den arbeidende klasse har med tiden blitt så institusjonalisert, at den nå på det beste kan sies å være en sørgelig parodi på seg selv. Derfor var det vel ikke annet å vente enn surmuling fra grinebiterne i krokene da 1. mai i år ble lansert som «tjall dagen». Men dritt i dem, la surpompene marsjere i takt med sosialdemokratiets politisk korrekte arbeidermoral, vi marsjerer etter vår egen vannpipe.

Tross den lusne mediedekningen fra den «seriøse presse», er det sikkert enkelte rundt i de tusen hjem som fikk med seg legaliserings demoen i hovedstaden på 1. mai. Men dette var ikke en isolert hendelse, begrenset til Oslorøykerne. I 23 byer rundt hele verden slepte pothoder seg gjennom gatene i protest mot kriminaliseringen av cannabis. Og dette var bare generalprøven, hevdes det fra informert hold. Til neste år kan vi vente oss millenium marihuana marsjen, alle neddopede demonstrasjoners storebror. Og det er slett ikke umulig at det blir en monsterdemonstrasjon, iallfall for lille Oslo sin del. For uansett om du synes 3-400 deltagere er innmari få eller fryktelig mange, så vær klar over at det kun var de aller dristigste som deltok i år. Hvor mange som kommer krabbende ut av skapene nesteårtusen, siden det gikk så smertefritt denne gangen, er det umulig å spå. Men en ting er iallfall sikkert, NORMAL gjorde Gateavisas spådommer rundt årets marsj til skamme. Og takk og pris for det.

Vanntro er nok den beste beskrivelsen på hvordan undertegnede reagerte da NORMAL knyttet pottit-Noreg til marsj prosjektet. Som så mange andre så vel også jeg et scenario hvor en liten gruppe slitne frikere ble taua og grisebanka av snuten. Et ambisiøst prosjekt som ville synke raskere enn Titanic, uten orkester og med medbragt isfjell. Tullingene hadde jo ikke engang somla seg til å søke om tillatelse. En ulovlig demo er alltid prisverdig, men det er skikkelig teit å gi messingen en anledning til å gripe inn dersom man ønsker å unngå hurlumhei og trøbbel. De selvhøytidelige moralistene i UMN var derimot ikke seine omm å søke. Nykteristene ville selvsagt stable på beina en svær motdemonstrasjon og vise hvordan folket stod samlet mot den forferdelige rusgiften cannabis, roten til alt de ikke liker.
Det var altså med en følelse av dommedag vår delegasjon sullet seg ned til rådhuset den 1. mai, under parolen «fri hasj og gauda». Vel fremme kunne vi straks konstatere at sjøsiden av rådhuset var tjokka full av folk, og at den forventede politivoldsorgien nok ville la vente på seg ennå en stund. Men hvor hørte alle disse folkene hjemme? Det spørsmålet ble straks besvart ved å se hvilken vei folket flyktet da antidoperne skrudde hipp-hoppen på full mugge. Folket ville ha hasj, ikke dårlig musikk! Det mest patetiske synet på 1. mai må vel ha vært UMNs taler da han klarte å lire av seg linjene «og så vil jeg takke for at så mange møtte opp». Han må da ha talt på NORMALs vegne.
I kontrast til UMNs traurige budskap holdt Thomas Heiersted en glimrende appell for den andre fraksjonen, før flokken beveget seg mot Slottsparken og Nisseberget. Vel oppe i parken satt demonstrantene seg ned i gresset og slappet av med sine jointer og jordhoga`er. Her var det samlet en salig blanding av alt fra pur unge skatere til gamle overvintra hippier fra 60-70 tallet, fra den gang da Slottsparken faktisk var et sosialt begrep.
Politiet hadde hittil ikke gjort seg særlig bemerket gjennom annet enn å geleide demoen trygt gjennom krysset ved slottet, faktisk en real handling, takk onkel. Men i parken stilte pinken mannsterke med majer, hundepatruljer, skumle sorte biler med terrorsnut i og det ridende politi gjemt bort i buskene for flanke angrep, dersom det skulle bli nødvendig. Til og med to barske motorsikkelsnut stod å lurte mellom trærne. Tross dette relativt kraftige oppbudet av våre selvutnevnte «beskyttere» fikk doperne røyke sin rev i fred, mens undertegnede henga seg til å knipse bilder av ordensmakta til senere bruk. På spørsmål fra en av våre delegater, om hvorfor politiet ikke grep inn - det satt jo tross alt flere hundre mennesker og inntok ulovlige rusmidler i full offentlighet, rett under nesene deres - var svaret at arrestasjonsgevinsten var for liten. Hva i huleste de mente med dette kan man jo spekulere i.


Kongen var hjemme og måtte ikke fortyrres av almuens meninger.
Legg spesielt merke til de tre stilige sorte bilene til Delta-gjengen.

Omsider slepte snuten blyrompa si avgårde og lot folk få nyte sin rus i fred og ro, makelig henslengt på gresset i solskinnet. Og etterhvert tuslet også de steine demonstrantene sin kos, med store smil om munnen. Selv slentret vi bort på Padda, hvor vi med ølglasset i neven satt og følte oss både revolusjonære og innovative. Vi hadde jo trossalt deltatt i landets første legaliserings marsj og en dag kommer vi nok til å skryte høylydt av at vi var der da det skjedde.