Til nr. 165 Til GA-index

er følger første del av vår helt egen feriekatalog for hedonistiske dop-huer. For tida går dagdrømmer lett i retning av tropiske strender med vaiende kokospalmer og gnistrende sol. Og for de beste "WOW!" og "ahhh..."-opplevelser er naturligvis India det ultimative reisemål, nå som før. Vinteren er helt klart beste tida der sør: alltid solskinn (regntida er forlengst forbi) og ikke varmere enn en forfrossen nordboer kan håndtere.
Men mer om det etterhvert. Først skal vi ta for oss noen billigere reisemål litt nærmere. Kanskje ikke særlig varmere enn her, men med et betraktelig lunere sosialt klima. Vi hopper derfor raskt over Norge og Sverige og starter i Danmark.

Av Are Krishna

De fleste kjenner vel til Christiania ("CA") i København. Et svært område med skog, kanaler, en innsjø og masse bygninger, som i prinsippet eies av det danske forsvaret. Det hadde stått ubrukt i mange år, og på slutten av 60-åra flyttet freaks og hippier inn og tok seg til rette. I 1970 erklærte Fristaden Christiania sin uavhengighet fra Danmark over førstesiden på avisa Information. Myndighetene har flere ganger forsøkt å kaste ut christianittene, men uten hell. Med støtte fra radikale krefter i Folketinget fikk så CA et slags juridisk amnesti ved at det ble definert som et "sosialt eksperiment". CAs eksistens er nå rimelig trygg, selvom de har måttet gå med på en viss normalisering - kaféene og restaurantene i området betaler nå moms og skatt, og hasjomsetningen forsøkes flyttet innomhus fra "Pusherstrædet". Myndighetene har vel også innsett at CA har sine fordeler. Området og bygningene blir tatt vare på, og huser billig en masse mennesker som ikke ville fungert særlig bra ute i det danske samfunn. Det bor idag ca. 1000 mennesker i CA, i alle aldre, pluss et utall (vennlige) løsbikkjer. De første som ble født i CA er allerede voksne, og har levd hele sitt liv her utenfor det Normale samfunnet.
   Stedet er idag et velutviklet lokalsamfunn bygd på felleskapsfølelse og sterke sosiale nettverk, og klarer seg derfor utmerket uten lover og sentrale makthavere. Det har nå alle fasiliteter et lokalsamfunn trenger: butikker, verksteder, restauranter, gjenbrukssentraler, offentlig bad, barnehager tilogmed et byggekontor med arkitekter og ingeniører, som er minst like effektivt som noen kommunal instans. Vann- og kloakksystemet vedlikeholdes i fellesskap, med biologiske renseanlegg og innsamling av avfall til kompostering. Toleranse, selvstyring og økologi er de sentrale verdiene, selvom det nå og da må bli kompromisser med det kapitalistiske vekstsamfunnet rundt dem.

Danskene er kjent for sin liberale og realistiske holdning til rusmidler, og til nytelse generelt. I Danmark er det lov og kose seg, med god mat og drikke og kanskje en sigar til cognacen. De er mindre tynget av den pietistiske moralen som herjer i vår nordlige avkrok av Europa, hvor meningen med livet ser ut til å være arbeid, og nytelse er noe suspekt som man helst bør skamme seg over.
   I CA selges og brukes hasj og marihuana helt åpenlyst. Politiet er mildt sagt lite velkomne, og holder seg stort sett borte. Men merk at CA har sine egne grenser: alkohol og cannabis er OK, mens speed og heroin ikke tolereres (om noen innimellom tar seg en E eller en syrebit og vandrer rundt i skogen er det vel ingen som reagerer noe spesielt på det). På 70-tallet forsøkte politiet å ødelegge CA ved å terrorisere og jage byens junkier dit. Christianittene oppdaget raskt at hekta heroinister ikke er særlig egna til å skape og opprettholde et levedyktig samfunn, og etter en enorm oppvask ble Christiania junk-fritt. Kanskje eneste sted man har lykkes med dette, og det gjennom et folkelig engasjement helt uten politiets hjelp - tvertimot.
   Det meste av hasjen som selges i CA er marokk, og prisen har ligget stabilt på 50 kr. grammet i mange år - m.a.o. blitt stadig billigere i takt med inflasjonen. Til 20-årsjubileet ble det utstedt en egen myntenhet i ekte sølv, med verdi "1 klump", som kan brukes internt i CA, og visstnok kan kjøpe deg 2 gram hasj på Pusherstrædet! Men vær oppmerksom på at politiet kan stå utenfor inngangen og sjekke folk som kommer ut fra CA - spesielt oss utlendinger.
   Selvom Danmark ikke er like plaget av kuldegrader som Norge, kan det likevel være surt og kaldt om vinteren. Lufta er fuktigere, og vinden får godt tak i det flate landskapet. Men vinteren byr på andre attraksjoner i CA: julen! Det er begrenset hvor mye Fælleskassen klarer og drive inn til offentlig aktivitet, men den årlige Julefesten får man da ihvertfall til. Den holdes i Den Grå Hal, og alle er velkomne. Det serveres gratis mat, og du kan velge mellom tradisjonell dansk julekost (ribbe m/poteter el.l), grøt eller vegetarmiddag. Det selges øl for en billig penge. Salen dekkes med langbord og benker, og en liten scene der mer eller mindre lokale grupper spiller. Jointene og chillumene går rundt kontinuerlig, og tåka ligger tjukk. Uteliggere og andre fattige fra København dukker opp, christianittene er på plass og en salig blanding av alle slags merkelig og interessante mennesker. Veldig kult, veldig hyggeligt.
   Der som her blir det mest å holde seg innendørs om vinteren. CA har en rekke kule utesteder; kaféer, musikksteder, og matservering i forskjellige prisklasser. Loppen, Fælleskøkkenet, Woodstock, Nemoland, Månefisken alle er legendariske i det Københavnske uteliv. Også mange kjente band startet i CA.
   Tilstrømningen av turister og andre nygjerrige til CA er enorm, men mest om sommeren. Overnattingsmulighetene er svært få, og mange telter da rundt omkring på området, noe som ikke er helt populært hos de innfødte. Om vinteren må du finne deg overnattingssted ute i København by. Det offisielle ungdomsherberget Bellahøj ligger altfor langt fra sentrum, og er streit og kjedelig, men det er mulig å finne små, relativt billige hoteller/pensjonater. Sjekk ut overnattingsskranken på Hovedbanegården eller turistinformasjonene.
Hovedinngangen til Christiania ligger i Prinsessegade (ikke langt fra hjørnet av Bådmandsstræde), over Knippels bro fra sentrum. Ta buss nr. 8 ("Flipper-expressen") til Bådmandsstræde holdeplass.

   Start på Gallopperiet bokkafé og galleri, i Loppebygningen rett til høyre innenfor hovedinngangen. Her kan du få CA's Turistguide, og lese siste nytt i Ugespejlet (CA's eget ukeblad), med en gratis kopp kaffe til. Du kan også melde deg på Rundvisergruppen, som guider folk rundt i området. Det koster 15 kroner, og arrangeres ved nok påmeldte.
   Mange kommer seg ikke lenger enn til å henge rundt Pusherstrædet, og det er synd. CA er et svært område, og det er bl.a. masse kule, selvbygde hus å se på (spesielt i området "Den Blå Karamel"). Men vis respekt: gå ikke inn i hager, og ikke glan for mye inn gjennom vinduer. Dette er tross alt et sted folk bor og lever, ikke en fornøyelsespark for turister. Og please bruk de offentlige toalettene, de er merket av i Turistguiden.

Husk at CA er bilfri (gjelder også motorsykler), så du må parkere utenfor hvis du ankommer i eget kjøretøy.

Se ellers vårt store Christiania Spesial i forbindelse med 25-års jubileet, Gateavisa nr. 153 (nr. 4/95) - har du det ikke kan du bestille bladet fra oss.

Ah... bare navnet  utløser et salig smil og en bølge av velbehag hos en typisk Røyk & Reis-turist. Det skyldes nederlendernes praktiske og realistiske livsinnstilling, som også gir seg utslag i dop-politikken: i Nederland er cannabis i praksis legalisert, og alle større (og mange mindre) byer har egne coffee-shops der man helt åpent kan kjøpe og røyke sin joint. De fleste fører et bredt sortiment cannabis-produkter; hasj fra Marokko, midt-østen, India, Nepal; gress fra Thailand eller hjemmedyrket Niederwiet. (Merk at sistenevnte nå har blitt meget potent - i over 30 år har nederlenderne med sine sedvanlige landbruksevner krysset fram høyproduktive sorter, og funnet fram til maksimale vekstvilkår). Mange coffee-shops har én fast pris på dop-kjøp, og så får du større eller mindre kvanta avhengig av kvaliteten du velger fra menyen.
   Så kan du lene deg tilbake i dempet belysning, med stearin-lys og kul musikk, røkelse og grønne planter - presis hva du vil ha når du er god og stein, og vinteren hyler utenfor. Sterk, god kaffe, ferskpresset appesinjus, og hasjkaker hvis du har tid til å vente på virkningen (be eventuelt om take-away). Meget fornuftig, meget sivilisert. Coffee-shops selger som regel ikke alkohol.
Nederlenderne forfekter en toleranse som går ut på at myndighetene ikke har noe med hva du gjør så lenge handlingene dine ikke får samfunnsmessige konsekvenser (men det finnes et sosialsystem hvis du trenger hjelp). Staten er altså i mindre grad en mono-moralsk vokter over befolkningen enn det vi er vant til her i det sosialdemokratiske Norden. Dette er eneste løsning i et så tett befolket og multi-kulturelt samfunn som Nederland, som i århundrer har vært et fristed for flyktninger fra hele verden med avvikende livssyn.
Problemer ved rusmiddelbruk sees ikke på som kriminelle, men som helseproblemer man forsøker å redusere ved informasjon og andre hjelpetiltak.
   Denne holdningen gjelder ikke bare cannabis. En helseminister i Nederland uttalte at "Ecstacy ikke er mer skadelig enn alkohol". De faktiske data viste dette. Men man presiserte at det slett ikke  betyr at alkohol, ecstacy eller hasj er ufarlig. Og satte dermed fordeler/ulemper ved de forskjellige rusmidler inn i en nykter sammenheng.
Amsterdam har med åra blitt like kjent for sitt rave/techno-miljø som for den frie hasj-omsetningen. Siden mange mennesker faktisk bruker E uansett om det er lovlig eller ikke, har man tenkt som så at det ihvertfall er bedre om det de dytter i seg er av god kvalitet - "harm reduction" som det kalles i dop-debatten. Helsemyndighetene har derfor utgitt brosjyrer med info om fornuftig bruk, og på mange rave-parties praktiseres Safe House: en stand der du kan få testet om den ecstacy-tabletten du kjøpte faktisk er det den utgir seg for.
En tilsvarende realistisk holdning til heroinister har ført til at A'dam bare har en brøkdel så mange overdosedødsfall som lille Oslo, og nesten ingen nyrekruttering til junkie-miljøene. Et tankekors for noen her hjemme på berget?

   Som turist ankommer du som regel til jernbanens Centraalstation, med tog enten fra Norge eller fra flyplassen Schipol. Her bør du passe på penga dine, mange profesjonelle lommetyver opererer her.
   Vi skal ikke gå i detaljer om A'dam. Tilbudene er for mange, og du finner dessuten lett fram sjøl. Alle snakker bra engelsk, mange også tysk eller fransk - du er ikke den første turisten som har satt sine bein her!
   Fra stasjonen går hovedgata Damrak ned til Dam-plassen med nasjonalmonumentet. Her er det ikke så mye for en R&R-turist, mest fancy butikker, juveler og banker. Ikke kjøp dop av pusherne på Dam (eller på gata i det hele tatt) - det er ikke noe poeng å la seg snyte av dem når du kan handle safe på en coffee-shop. Til venstre (sør/øst) for Damrak finner du Red Light District, og selvom prostitusjonen ikke interesserer oss finner du her en del ålreite, billige hoteller og guest houses. Men tenk litt over hvor du går om natta.
Hyggeligere steder finner du sørover fra Damstraat, Singel og kanalsystemene rundt Leidsestraat. Det finnes et utall guest houses å velge mellom, spesielt om vinteren.
   Leidseplein er et trafikk- og samlingspunkt for allslags folk, også mye turister. Det er flere kule utesteder i området. Som ny turist kan du f.eks. sjekke ut kulturhuset Melkweg, et steinkast unna Leidseplein. Det er et typisk turistmål, men dammerne går også dit, og det kan være kule konserter. For inngangsbilletten får du to etasjer i en tidligere meieri-bygning, med barer og caféer, scene/dansegølv, galleri med disk som selger spacecake/ balls/youghurt, bokhandel, kinosal og "Tea Room" (cozy røykesalong).
   Det er ikke noe poeng for oss her å prøve å anbefale spesielle coffe-shops, det er så mange, bare prøv dem ut. Men noen ord om kommerialiseringen (selv i R&R-paradisene er det slanger). Hasjliberalismen er big tourist business i A'dam, med tacky T-skjorter og masse annet krimskrams. Også en del coffee-shops følger denne linja, spesielt kjeder som Bulldog. Men det er ikke vanskelig å finne avslappa, lokale steder, ofte bare noen kvartaler unna hovedgatene.
   I tråd med dette behøver du jo ikke akkurat sprade rundt med meterlange jointer eller chillumer på gata. Folk synes bare det er teit og slitsomt - "ja, vi ser du røyker dop. Så uinteressant".

   Husk at A'dam er så mye mer enn bare å sitte stein på en koselig coffee-shop. Noe av attraksjonen ved A'dam er selve husene. Så store intakte områder med flere hundre år gamle hus har vi ikke noe sted i Norge. Jævlig koselig, kult å bare sveve gjennom gater og langs kanaler, stein og god. På Centraalstation kan du leie sykkel for en billig penge - og Nederland er som kjent flatt.
I din endrede bevissthetstilstand kan det også være kult å gå på noen av A'dams mange museer. De Rijksmuseum har mye rart, og Van Gogh-museet er en luftig bygning med malerier og store vinduer. Et behagelig avbrekk fra storbyens mas og kjas, uten at du behøver være kunst-freak. I tillegg er det alltid mange kule utstillinger rundt omkring, fra hologrammer til steinaldersamfunn på Borneo.
Vondelpark sør for Leidseplein er en grønn oase og samlingssted for allslags folk, men da må du komme tilbake om sommeren (og hvorfor ikke?)

Innkvartering koster en del i A'dam, mens mat, drikke og tobakk/dop er billigere enn hjemme. Det blir likevel ikke spesielt billig å være i A'dam; det er så mange kule ting å bruke penger på, og fest hver dag selvfølgelig.

India er naturligvis det ultimative "On the road"-mål for alle freaks og hippier, og det har det vært de siste 40 åra. Ikke uten grunn: India er en psykedelisk opplevelse i seg selv, med sin myldrende blanding av alle slags klimaer, folkeslag, livsstiler og - ikke minst - religioner. Omkring 80% av befolkningen tilhører hinduismen, en religion der den mystiske opplevelse og et psykedelisk virkelighetssyn utgjør selve grunnsteinen, enten det nå oppnås gjennom yoga/meditasjon eller ved hjelp fra bevissthetsutvidende stoffer. Selveste Shiva, en av hinduismens tre hovedguddommer, bruker charas (hasj), og hundretusener av omvandrende hellige menn følger hans eksempel, med innviklede, seremonielle røykesessions. Norske hasjrøykere har absolutt noe å lære av deres omsorgsfulle rensing av chillumene etter hver gangs bruk
   En stor del av hinduismens eldste hellige skrifter, Rig-Vedaene, er viet lovprisinger av Soma, en hellig drikk som ga styrke, visjoner og innblikk i materiens og virkelighetens oppbygning. Det er ikke vanskelig for et moderne øye å se at hymnene beskriver psykedeliske stoffopplevelser. Og i mer enn 4000 år har disse trippa tekstene altså vært rettesnoren for det indiske samfunnet og dannet utgangspunktet for filosofiske og religiøse systemer - som seinere spredde seg til hele øst-Asia, i buddhismens tilfelle fra Tibet og Sri Lanka via Thailand og Indonesia til Kina og Japan i øst. Kunnskapen om hvilke planter Soma inneholdt har gått tapt, men på typisk indisk vis har seremoniene fortsatt uanfektet, i dag med en drikk uten psykoaktive stoffer.

India er ikke bare et land, men et helt kontinent, med over en milliard mennesker. Her kan du finne alle mulige utslag av menneskelig aktivitet, fra storbyenes vestlige middelklasse-livsstil til tradisjonelle landsbyer der livet ikke har endret seg særlig på tusener av år. Her tar vi bare for oss noen av de største og mest kjente freak-sentra; de andre finner du lett selv, ved å snakke med folk du møter på tog og guest houses. Og vi begynner da naturligvis i:

Goa er en liten delstat 60 mil sør for Bombay, med ca. en million innbyggere. Klimaet er tropisk, og tørt mesteparten av året, bortsett fra monsunen (juni til september), når det regner nesten kontinuerlig (og risdyrkingen er i gang). September til februar er middeltemperaturen 27°C om dagen, og sjelden under 20° om natta. Det er alltid solskinn, behagelig lav luftfuktighet, og lite insekter - det er ofte mer mygg om sommeren i Norge, f.eks. I april og mai kan temperaturen komme opp i 35°, lufta blir mer og mer klebrig og det hele blir ubehagelig.
   Goa var portugisisk koloni i over 400 år, og har defor en unik blanding av europeisk og indisk kultur, med en stor andel katolikker (ca. 30%). Dette er kanskje det stedet i India som føles minst fremmedartet for vestlendinger, og er et kjent hvilested for travellers som har vært på rundreise i India i noen måneder, og lider av overdose kultursjokk. Goa var altså aldri en del av britenes indiske koloni, og ble ikke utsatt for noen særlig industrialisering før innlemmelsen i det uavhengige India. Så selvom det er tett befolket, er dette en rolig og landlig avkrok av det indiske subkontinent, med en nærmest middelhavsaktig laid-back livsstil. Goanerne er patriotiske og stolte av landet sitt, og ser seg selv først og fremst som goanere  - de snakker fremdeles om å "reise til India" når de tar seg en tur til Bombay. Da India invaderte landet militært i 1961 var motstanden stor i lokalbefolkningen.

   På midten av 60-tallet kom så en ny invasjon: hippiene. Med sin hedonistiske livsstil slo de seg naturligvis først ned på Goas endeløse beacher med vaiende kokospalmer. Først ute var den enorme Colva Beach (20 km hvit sandstrand), deretter Calangute og Baga lenger nord. Etterhvert har kommersialiseringen og sement-blanderne gjort sitt inntog, og disse strendene er nå fulle av hoteller og pakketurister. Frikerne flyttet lenger og lenger nord, og i dag finner du dem hovedsakelig fra Anjuna Beach og oppover langs kysten. Her finnes det ingen store hotell-komplekser. Du leier deg et rom hos en indisk familie, eller på et av de få guest housene som finnes. Standarden er enkel: en seng med en mer eller mindre utslitt madrass, en stol, kanskje et bord og en takvifte. Pris: 300-400 NKr./måned.
   Det er også mulig å leie seg et helt lite hus. Selvom det vil koste deg ihvertfall 1000 NKr. måneden i høysesongen, finnes det ikke noe bedre enn å nyte livet i hengekøya på din egen terasse i et klassisk goansk hus - en vidunderlig blanding mellom indisk og søreuropeisk arkitektur. Også her er standarden enkel: du får et tomt hus (kanskje med noen stoler og bord), utedo og vann i brønnen. Madrasser, trippa veggtepper, vannbøtter og hva du ellers måtte trenge kjøper du i markedsbyen Mapusa en kort busstur fra kysten - den er absolutt verdt noen besøk, og har alt en friketurist kan trenge (bortsett fra dop: det får du på strendene). Med en parafin-drevet primus behøver du ikke engang forlate huset ditt for å få deg en kopp te (noe du raskt blir hekta på i India), og det er godt å kunne varme opp dusjvannet utpå kvelden. Skal du ha sjansen til å leie deg et helt hus, bør du komme før eller etter høysesongen - det er etterhvert jævlig mange om beinet.

   Friker-livet i Goa har endret seg mye siden 60-tallet. I dag er techno-kulturen dominerende, og de store, gratis utendørspartyene er kjent over hele verden. LSD er det sentrale rusmiddelet - "alle" tar eller har tatt syre, som betraktes som et Hellig Sakrament som binder dette minisamfunnet sammen. Med charas (indisk hasj) som en selvfølgelig nummer to, noe du alltid har i huset. En tola  charas (ca. 10 gram) koster fra 100 norske kroner og oppover, og det er verdt å betale mer om du har råd. Den enorme etterspørselen gjør nemlig at det også selges mye hasj av middelmådig kvalitet (selvom alle selvfølgelig hevder at deres  varer er beste pollen-hasj fra Manali). Pot er det heller lite av, og det du får er mest stilker og frø (skal du ha bra gress må du nesten dra dit de dyrker det - f.eks. oppi fjellene i delstaten Kerala sør for Goa).
   De siste åra har også Ecstacy fått en viss utbredelse i Goa, men det betraktes mest som lettvint, overfladisk underholdning. Det er ikke det  det dreier seg om på disse partyene, selvom folk innimellom tar en E som forrett for å komme i den riktige mellow stemningen før selve Syretrippen, eller fordi de har festa så mye at de må ha en liten syrepause. Ecstacy er ikke særlig billigere i Goa enn i Europa (og kan tilsvare en månedslønn for en vanlig inder!), mens en god syretripp kan du få for 30-50 Nkr.


Techno-kultur og valg av beach


Høysesongen for techno-partyene er fra ca. november til februar. Spesielt på beachene Anjuna og Vagator er det da helt hysterisk, med tusener av hippier i alle aldre, og åpne techno-parties under en knallsvart tropehimmel, der alle tripper i vei og politiet er betalt slik at man midlertidig kan gjøre akkurat som man vil - noe man da også gjør. Det finnes ingen bedre opplevelse, tro du oss, men den har dessverre store bivirkninger for omgivelsene. Når 30 000 W lyd pumpes ut av høyttalerne hele natta blir det ikke mye søvn på dem som bor i nærheten, og det blir mye bråk og stress når alle disse folka farter hit og dit på mopeder og motorsykler, på vei til alle sine avtaler eller nok et party. Kult en stund hvis du er ny i gamet, og hvis du ikke har noen miljømessige skrupler mot en slik livsstil. Men selvom du synes det er kult med et party nå og da, så er det ikke sikkert du har lyst til å høre
techno-musikk hele døgnet, i hver eneste strand-kafé og restaurant. Det blir slitsomt i lengden, og det har blitt verre med åra.
   Vil du ha det rolig, finnes det techno-frie strender nord for Chapora River. Men det går naturligvis også an å sove om natta istedenfor å gå på raveparty, og da er både Anjuna og Vagator beach rolige, laid-back lokalsamfunn ved kysten sammenliknet med strendene lenger sør i Goa, eller med skrekk-eksempler fra Spania og Thailand. Vakker natur, vaiende kokospalmer, deilig varmt hav, billig mat, og den merkeligste blanding mennesker du kan møte noe sted! Mye av den stressede aktiviteten skjer på veiene og områdene innenfor strendene, med masse butikker, kaféer og restauranter.
Hvis du som oss synes det blir helt feil med all bilismen, er det mulig å leie seg en tråsykkel for nesten ingenting, og landskapet er ganske flatt. (Ett år dro vi til Mapusa og kjøpte  oss en splitter ny sykkel, og det kosta ca. 200 NKr. Mest aktuelt hvis du har tenkt å bli noen måneder, men du får lett solgt den igjen når du drar.)

Chapora er en liten fiskerlandsby ved utløpet av Chapora River, rett nord for Vagator Beach. Her går dagliglivet sin gang i de gamle husene på mer typisk indisk vis, og fiskerflåten er faktisk i drift. Det er ikke bare  hippiene det dreier seg om her, selvom vi er veldig synlige. Byen består av én liten hovedgate, linet med små butikker, restauranter og barer. Dette er et av de få stedene i de sentrale hippiestrøk der det finnes noe særlig alkoholisk uteliv. Chapora ligger litt innestengt nedi en dump, men er ganske koselig. Og det er mange fine hus og rom til leie rundt byen.

Hver onsdag kommer travellers (og pakketurister) fra hele Goa til "Flea Market" på Anjuna Beach, for å kjøpe og selge ting (mest nytt), og for å treffe folk. Pakketuristene gjør at prisene oftest er høyere enn ellers, men det er en bra anledning til å orientere seg.

Hampi er en bitteliten by i delstaten Karnataka, en dagsreise fra Goa rett inn i landet. For noen århundrer siden lå hovedstaden i et enormt hindu-imperium her, og området er fullt av gamle templer, murer og ruiner. Landskapet består av glattslipt "svaberg" med svære kampesteiner overalt, og åser og klipper i merkelige former. Det ser omtrent ut som et galleri for abstrakt skulptur - jævlig kult. Hampi er i dag et samlingspunkt for sadhuer, og busslaster med pilgrimer kommer og går til de mange hindu-festivalene. Alt dreier seg m.a.o. ikke bare om turistene, og det betyr bl.a. at prisnivået er mye lavere enn i Goa. Det er flere ålreite guest houses for vestlige travellers, og en del slår seg også ned i grotter eller innimellom kampesteinene i elva-leiet, og blir i månedsvis. Blandt annet på grunn av de mange charas-røykende sadhuene har politiet hittil ikke vært noe stort problem her, men du bør vise diskresjon - som overalt i India.
   Den beste tida er vinteren fram til nyttår. Etterpå blir det raskt jævlig varmt, for her finnes det praktisk talt ingen trær som kan gi skygge. Uti januar ankommer dessuten en del party-friks fra jule- og nyttårsfeiringene i Goa, og setter sitt preg på landsbyen med sin støyende musikk, på bekostning av den vidunderlige roen og freden som ellers hersker her.

Delstaten Kerala ligger langs kysten rett sør for Goa. Her finner du flere strender med frikere som har "rømt" fra techno-livet og menneskemengdene i Goa. Men techno-imperialismen har begynt å gjøre seg gjeldende også her, og folk trekker derfor mot strender lenger og lenger sør.
  Et stykke inn fra kysten finner du store fjellkjeder, med bl.a. sør-Indias høyeste fjell. Området Idikki er kjent for sin pot, som regnes som noe av den beste i India.
   Kerala skiller seg fra det meste av India (og andre "u-land") på flere måter. Jordeiendommer og inntekter er her mye mer jevnt fordelt, og folk flest lider ingen nød. Du ser ikke noen tiggerskarer eller skrikende fattigdom. Lese- og skrivekyndigheten er omtrent på Norges nivå, også blandt kvinner. En godt utbygd primærhelsetjeneste har brakt spebarnsdødelighet og befolkningsøkning under kontroll. Det finnes t.o.m. et rudimentært trygdesystem.
   Kerala er det eneste stedet i verden der "kommunist"-partier har kommet til makten ved demokratiske valg, og fortsetter å bli gjenvalgt år etter år. De gjør utvilsomt en bra jobb relativt sett, men det er et tankekors for oss anarkister at grunnlaget for velstanden faktisk ble lagt av den siste maharajaen, en opplyst mann som igangsatte omfattende jordreformer og andre gode sosiale tiltak
Delstaten er fra naturens side tilgodesett med en liten ekstra-monsun som ikke treffer resten av India. Det er derfor grønt og frodig, med flere avlinger årlig. Et deilig avbrekk fra det brun-svidde du ser så mye av ellers i India. Du veit ikke hva grønt  betyr før du har sett en spirende risåker her!
   Kerala ligger lenger sør enn Goa, og er derfor varmere. November til januar er nok den beste tida.

Varanasi er en av verdens eldste nålevende byer. Den er det åndelig sentrum for Indias 800 millioner hinduer, helligste by og viktigste pilegrimsmål. Selvom alle retninger av hinduismen er representert her, er dette likevel Shivas by, og det har den vært ihvertfall de siste 2500 årene. Dette er hans permanente bolig, og ingen steder er man så nærme Shiva som her. I hinduenes øyne er ikke Varanasi en by av denne verden. Den svever høyt over jorden på toppen av Shivas trident, og står under hans helt spesielle beskyttelse. Varanasi er ikke bare utenfor rommet, men også utenfor tiden. Den overlever derfor tilintetgjørelsen og gjenskapelsen av universet, som ifølge hinduene gjentar seg med noen hundre millioner års mellomrom (Big Bang-teorien?!?)
   Det høyeste målet i hinduismen (og buddhismen) er å bli så åndelig opplyst at man unnslipper reinkarnasjonen, slipper taket i materien. Varanasis popularitet som pilgrimsmål henger nok i høy grad sammen med at den som dør her automatisk oppnår denne frigjøringen, "moksha". En av Shivas mange oppgaver er å være dødens gud, og framfor Shiva er alle like, fattige eller rike - noe som må virke spesielt forlokkende i Indias rigide kastesamfunn. Å dø i Varanasi er m.a.o. en direkte-billett til nirvana, uansett om din karma skulle tilsi at du egentlig trengte 2-3 liv til her nede.

   Å vandre gjennom de snirklete smugene i det gamle Varanasi er en utrolig opplevelse. Overalt er det templer og altere, og alltid masse seremonier på gang, med trommer og sang, bjeller og røkelse, mens melk, smør og blomsterkranser ofres til gudene. De nedslitte husene, lyset fra oljelamper og kuskitten i gatene gir et nærmest middel-alderaktig inntrykk. Her er alt gammeldags, brunt og organisk - i sterk kontrast til f.eks. Bombays moderne, vestlige liv.

   Byen er naturligvis et viktig samlingssted for de omvandrende sadhuene, og spesielt da shivaittene. Shiva er jo også hasjens gud, kosmisk stein, og sadhuene følger ivrig hans eksempel. I Varanasi er holdningen til cannabis veldig liberal, og denne tradisjonen gjorde at India fikk unntak for noen av bestemmelsene i den internasjonale narkotikaavtalen. Her finnes det offentlige "Bhang-shops", som selger opium og bhang (bladene og stilkene av cannabis). Rundt i byen er det et utall små boder som selger bhang-lassi (youghurt-drikk med pot) for noen få rupees. Som utlending bør du likevel være diskret når du røyker, selvom det er fullt akseptert å ta imot en chillum hvis en sadhu tilbyr deg.
   Ved bredden av Ganges ligger templene tett i tett, og det er bygd "ghats", brede steintrapper ned i vannet. Her myldrer det med pilgrimer som bader i den hellige elva, som sies å vaske bort alle synder. Rundt omkring sitter sadhuer og gjør yoga eller mediterer, og boder og selgere tilbyr mat, drikke, souvenirer og offergaver til elva. Spesielt grytidlig om morgen og ved solnedgang er stemningen mystisk og tidløs, og man tror lett at stedet ikke er av denne verden.
   Byens innbyggere og de mange som kommer hit for å dø, blir kremert på Manikarnika Ghat, og her brenner bålene dag og natt. Det er lov å se på (men ikke ta bilder!), og ofte blir man invitert til det. Det er en merkelig opplevelse for oss som er vant til at døden er så privat. Det er heller ingen sørging å se, den har de gjort unna andre steder - her feirer man at den døde har sluppet fri av verdens hjul.
   Senteret i det gamle Varanasi er Dasaswamed Ghat. I området rundt omkring finner du masse små guest houses. En gang anbefalte Lonely Planet i sin berømte reiseguide et sted som het "Yogi Lodge", med det resultat at annenhvert sted nå heter det, og alle påstår at deres er det "ekte" Yogi. Men drit i Yogi Lodge - hvis du skulle være så uheldig å finne det opprinnelige så ville du bare møte en gjeng med ensretta travellers som alle slavisk følger reisehåndboka. Det er masse andre steder å bo, innimellom smugene her og der. Det er billig, og relativt primitivt.
   Dette er ikke noe sted som er veldig preget av vestlige turister, så maten er også billig. Du kan få en thali (Indias standardmiddag: en haug med ris og små skåler med sauser og grønnsaker) for noen få kroner, med så mye påfyll du bare kan spise. Og når du etterhvert blir lei av det, finnes det selvfølgelig også litt dyrere restauranter med større meny. Vi ble aldri syke av maten, men vannet i springen er ikke trygt: det pumpes fra elva, og vi får håpe de ihvertfall renser det litt...

   Varanasi er ikke bare et religiøst sentrum. Den er kjent for sin silke-produksjon (Benares-silke, et gammet navn på byen), og for kunst og kultur. Indere og utlendinger strømmer hit for å lære å spille sitar eller tablas, og ofte er det store gratiskonserter der Indias ypperste musikere og sangere opptrer. Byen er også sentrum for litteratur og språkvitenskap, med røtter i en nasjonalistisk bevegelse rundt språket Hindi på 1800-tallet, som resulterte i at byen fikk sitt eget Hindi universitet. Og sist men ikke minst kommer folk hit for å lære yoga og meditasjon. Her kan du få the real thing, ikke lettvinte helge-kurs fra New Agerne, og det uten å betale en formue.

 

Slik kommer du deg dit

Det er ikke vanskelig å komme seg til India. Du får en tur/retur flybillett for under 6000,- kroner, med åpen retur innen et halvt år. Den inkluderer forbindelse fra Oslo til en av de større flyplassene i Europa, og så en ca. 9 timers flytur til Bombay eller Delhi. I Oslo finnes flere små reisebyråer som spesialiserer seg på flyturer til Østen [Singh Travels A/S (Kongensgt. 14, 0153 OSLO), Khan Travels (Brugata 3C, 0186 OSLO), mfl], med billige billetter fra Aeroflot (flyr bare til Delhi), Air India, Kuwait Airlines, mfl. Det kuleste er naturligvis Air India, hvor du blir møtt med indisk musikk, sarikledde flyvertinner og god vegetarmat, men det kan lett bli rot og forsinkelser og de er ikke alltid av de billigste.
Bestill gjerne billetten noen uker på forhånd, det kan bli utsolgt når du nærmer deg november/desember.

Visum

Du må ha visum til India. Det får du ved å henvende deg til Den Indiske Ambassade i Oslo (Niels Juelsgate 30, 0244 OSLO. Tlf.: 22 54 83 77). Du må fylle ut et skjema og levere fotos og passet ditt. Det går visst an via post også. Det tar nå bare et par-tre dager, og koster 250 kr. for et 6 måneders turistvisum. "Student" er et rimelig nøytralt yrke å oppgi på visumsøknaden ("journalist" er det ikke!). Det er veldig lurt å be om 6 måneder med en gang, du veit aldri hvor lenge du vil bli i India - som regel lenger enn du tror

Helse og vaksiner

Den hygieniske standarden i India er ikke slik vi er vant til det sterile Vesten. Folk reagerer som regel på dette på en av to måter. Du har de engstelige, de som konstant går rundt og bekymrer seg om maten eller vannet er reint, dytter i seg malaria-tabletter og antibiotika og omtrent skrubber skallet før de spiser en banan. De blir som regel syke. Og så har du dem som bruker hodet, men slapper av og slipper India inn på seg. Det er langt mellom det vi synes er ekkelt og det som faktisk er helsefarlig - du får ingen farlige sykdommer av å drikke te av et dårlig vasket glass. Alle tåler dessuten et par dagers diaré. Medisiner mot slike småting gjør det som regel bare verre, og forkludrer dessuten den resistensen du etterhvert bygger opp - leger i India er veldig slepphendte med antibiotika.
Mange er veggiser mens de er i India - grønnsaker holder seg naturligvis langt bedre i varmen enn kjøtt. India har lange tradisjoner på vegetarianisme, og det finnes masse god mat. Fisk kan du trygt spise hvis du er på en beach, ellers ikke.
Oftest er det best å spise på småsteder, der mor og far selv står i kjøkkenet. Maten er da nylagd, av folk som har en egeninteresse i kvaliteten. Noe som ikke gjelder på større restauranter hvor folk bare er ansatt. Et fancy interiør er ingen garanti for et reint kjøkken
Vann kan også bringe smitte. I storbyene er det som regel ikke noe problem (mye klor), mens f.eks. Hampi er kjent for magesyke. Brønnvann er ofte bedre enn vann fra spring; spør lokalbefolkningen! Du kan kjøpe rensa vann på plastflasker, men det er dyrt og blir mye søppel.
Men for all del: spis og drikk! Det er bedre med en magesyke nå og da, enn at du konstant går rundt og bekymrer deg, mens kiloene renner av. Og får du ikke nok væske i dette klimaet blir du fort slapp og sløv. Husk at når du drikker te, kaffe eller alkohol så pisser du mer væske enn du drakk. Du må ha mye vann, jus eller brus - helst tre liter om dagen (det blir en vane).
Men dette er likevel tropene, og f.eks. små kutt eller sår som ikke ville bety noe i Norge kan lett bli infisert. Vær nøye med å rense og sette på plaster. Et vanlig problem i Goa er at folk får brannsår fra motoren eller eksospotta på mopeden, og slike gror sakte og blir lett infisert. Bruk da sterile bind, og unngå å bade i sjøen (saltvann er ikke "reint", slik mange hippies tror, men fullt av mikrober).

Vaksiner får du på din lokale helsestasjon, eller på Ullevål Sykehus hvis du bor i Oslo-området. Du må ihvertfall forsikre deg om at du har oppegående vaksinasjon mot tuberkulose (en reell fare i India), polio, tyfus, stivkrampe. Det har nå også kommet en vaksine mot Hepatitt-A ("Havrix") - den er dyr, men verdt penga!
Husk at noen vaksiner skal tas i to doser, med kanskje flere ukers mellomrom, og innen en viss tid før avreise. Du må derfor begynne med vaksinene når du planlegger denne reisen.
Og husk: det finnes minst like mye AIDS blandt travellers i India, som her hjemme...

Solkremer med høy beskyttelsesfaktor er lurt å ta med seg, det er ikke lett å få kjøpt i India (inderne har dem innebygd). Noen av våre mer rølpete lesere synes nok det høres teit ut, men husk at vi her snakker om intens tropesol, noe pigmenteringen i huden vår mildt sagt ikke er dimensjonert for (og spesielt ikke når du nå Røyker & Reiser om vinteren).
Det er også lett å bli overoppheta: hold deg i skyggen, skaff deg en caps/hatt og ha alltid med deg en vannflaske.

Politi!

En av de største farene for en Røyk & Reis-turist i India er politiet, spesielt i Goa. Det er en utbredt misforståelse blandt mange friks at "hasj har vært røyka i tusener av år i India, og er lovlig". I prinsippet gjelder like strenge straffer for dop der som i Norge, men praksis varierer mye med hvor du er. Som nevnt er cannabis i praksis legalisert f.eks. i Varanasi. Vi har sett patruljerende politimenn stikke innom og ta seg en bhang-lassi på sine runder. Men som utlending bør du være litt diskret her også når du røyker.
I den andre enden av terrorskalaen finner vi Goa. I India er det mange munner som vil mettes, og ethvert mulig marked blir raskt utnyttet. Korrupsjon er en gammel tradisjon og allestedsnærværende. Det er derfor attraktivt å være politimann i Goa. Det er mange "kriminelle" (vestlig ungdom som bruker dop), de er fredelige og lette å fange, og de har mange penger å betale seg ut av klemmer med. Indere betaler faktisk store bestikkelser for å få jobb som politimann i Goa.
Et godt råd er: ikke bli tatt. Selvom det røykes åpenlyst overalt på disse beachene og lokalbefolkningen ikke bryr seg med det, patruljerer politiet regelmessig, og kan bokstavelig talt hoppe fram bak en busk og ransake deg, spesielt om kvelden. Det blir som en slags ville dyr, som det ikke er så veldig sannsynlig å møte i mørket, men som kan være veldig farlige når du gjør det. Avslappet paranoia, er stikkordet her. Du må alltid vite hvor du har dopet ditt hen, og være beredt på å kvitte deg med den ned i sanda eller bak en busk. Du kan ha den i underbuksa, det er ikke så ofte de sjekker der (og hvis de prøver kan du jo spille rasende og homofobisk indignert...). Gjem den i en sprekk i veggen el.l. når du er hjemme.
Hvis du likevel blir tatt, og de indikerer at dette er meeeget-alvorlig-og-bli-med-på-stasjonen, bør du oppføre deg høflig og spørre om ikke dette kan løses på en minnelig måte, eller liknende. Mumle, mumle - ofte kommer de da med en pris på "boten". Betal hvis du kan, men det er lurt å gjemme noe av cashet sitt, slik at du kan prøve deg med at "vel, dette er alt jeg har". Jo tidligere i en arrestasjon du får sjansen til å bestikke, jo lettere slipper du ut, og billigere. Politiet driter selvfølgelig i loven og om du doper eller ei; de vil ha penger.
Det skremmende er at bestikkelser ikke alltid er mulig. For å få oss til å betale når vi blir tatt, må de jo ha et virkelig ris bak speilet. Innimellom statueres det derfor et eksempel, ved at en doparrestasjon kjøres helt til topps, med 10 års lange fengselsstraffer (ikke  moro i indiske fengsler!). Og du kan da ha brukt mange titusener norske kroner i bestikkelser og advokater underveis uten at det hjalp.
Hvor aktive og plagsomme Goa-politiet er har alltid variert mye fra sesong til sesong. Det er som regel verst etter et lokalvalg, når den nye guvernøren skal vise at han virkelig "gjør noe med dop-problemene i Goa". Men etter en stund faller alt tilbake til det gamle igjen, det er for mange med økonomiske interesser i dette til at lovene har noe håp om å bli fulgt.
På bakgrunn av alt dette sier det seg selv at du i India spiller dum forbruker, og bare smiler og betaler for dopet. Du kjøper ikke en kilo billig hasj oppi Himalaya og drar ned og selger på Goas strender! De lokale dealerne tillater naturligvis ikke sånn konkurranse, og mange travellers som var naive nok til å prøve soner nå årelange fengselsstraffer i Indias særdeles utrivelige fengsler.

Penger

For de fleste av våre kjære lesere høres nok 6000 kr. for en flybillett ganske mye ut. Men når man vet at det går til et godt formål, er det ikke så ille å ta seg en eller annen drittjobb et par måneder. Når du først er framme i India kan du klare deg med veldig lite - en uke i Amsterdam kan lett koste mer enn en måned i India. Kanskje har du en eller annen trygdeinntekt el.l. som surrer og går inn på kontoen din der hjemme, og så kan du ta dem ut i rupees med et MasterCard eller VISA-kort... Busser og tog er veldig billig, og spiser du indisk mat kan du få en middag for noen få kroner. Bortsett fra i store byer som Bombay og Delhi er husrom også billig. Et reisebudsjett på 2000-3000 Nkr i måneden burde være rikelig.
Skal du bo i Goa, kan det imidlertid lett bli mye dyrere. Maten koster mer på beachene, men til gjengjeld kan du få vestlig mat som cheese-toast, spaghetti, jordbær og annen typisk beach-food. Leier du et helt hus vil det på sikt være billigere enn et guest house, men likevel mye dyrere enn ellers i India. Går du ofte på parties blir det utgifter til moped eller motorsykkeltaxier, dop, mat og drikke gjennom natta - og kanskje politibestikkelser...

Guidebøker

Den beste er "INDIA - a travel survival kit" fra Lonely Planets. Ikke følg den slavisk, da blir det den greia med at alle skal dra og se det samme. Og ta uttalelsene med en klype salt (sjekk heller sjøl!). Men den har mye praktisk og historisk info, og gode og detaljerte opplysninger om hvordan man kommer seg rundt, masse kart over delstater, byer osv. Det kan jo være greit å ta inn på noen av de guest housene de anbefaler når man først ankommer et sted, men de er ofte ikke de billigste eller beste: de lever jo fett av en sånn fantastisk reklame det er å bli anbefalt av Lonely Planets! En ulempe er at boka er jævlig tjukk og tung, og den koster flere hundre kroner. Du klarer deg uten, også, og du kan alltids titte i andre travellers eksemplar nå og da!

Et generelt råd: reis langsomt, bli ihvertfall noen dager på hvert sted. Skal du få noe ut av det, kan du ikke se hele India på 6 måneder. Da får du bare overdose overflate-inntrykk og blir jævlig sliten. Alle de friker-stedene vi har nevnt her, har en halvveis bofast frikerbefolkning. Folk blir der i uker og måneder - noen også hele året. Ta deg tid, stresse gjør du nok av hjemme. 3 måneder vil vi si er en minimum India-reise hvis du skal få noe ut av det, og noe igjen for den dyre flybilletten. Bli gjerne lenger hvis du kan. God tur!

Denne feriekatalogen er utarbeidet av: