Til nr. 165 Til GA-index
På ettermiddagen mandag 1. november, var det duket for demonstrasjon på Jernbanetorget mot selveste verdenspolitimesteren og Norges (som den 53. amerikanske stat) egentlige statsoverhode, Bill Clinton, i forbindelse med toppmøtet som ble avholdt.

Dagene i forveien opp mot denne mandagen brukte politiet enorme ressurser på å pusse maskinpistolene sine, samt å gjøre Oslo sentrum ufremkommelig for byens innbyggere ved å slå jernring rundt alle steder VIP'ene kunne tenkes å droppe innom. I tillegg kunne Klassekampen fredag 29. oktober avsløre at det på torsdagen 28. oktober var blitt avholdt et hemmelig betjent-møte på Politihuset på Grønland, hvor alle fikk stående ordre om å arrestere flest mulig demonstranter under de ventede protester. Etter at dette ble avslørt så politiet seg nødt til å gå ut offentlig, men de ville verken bekrefte eller avkrefte at dette møtet hadde funnet sted (selvfølgelig), politiet skal jo ikke nekte noen å demonstrere (!). Dessuten klarte de det patetiske kunststykket å oppfordre folk som ville demonstrere til å melde om dette tidlig, da, som de sa det selv, "det ville bli lettere å nå ut med budskapet" hvis politiet altså fikk bedre tid til forberedelser(!!!).

Demonstrasjonen, som ble arrangert av bl.a. Mumia-gruppa på Blitz og andre anti-imperialistiske grupper i Oslo, fikk med et skrik innvilget demonstrasjonstillatelse dagen før og da kun for én time, plassert langt utenfor hørevidde til de høye herrer.

Dette i seg selv var jo en provokasjon og etter at mange lange appeller var vel avholdt og demonstrasjonstillatelsen utløp, besteg til manges forbauselse Bombe-Bill "selv" talerstolen. Korrekt iført ljå og dødens egen kappe inviterte han hjertelig alle som deltok på demonstrasjonen til middag på Slottet. Men aller først gikk turen innom Festning Oslo Plaza med paroler, plakater og slagord som "Free Mumia Abu Jamal", "Nei til USA som verdenspoliti" og "Hey, hey U.S.A. How many kids did you kill today?". Ca. hundre meter unna Plaza ble demonstrasjonen resolutt stoppa av en massiv rekke terrorpoliti og det oppsto endel knuffing, men da det så ut til å være håpløst å bryte igjennom der ble en Clinton-dokke avsvidd til 400 frammøttes store fortryllelse. Videre bar ferden opp over Stortorget for at man skulle prøve å rekke en kjapp apértif før middagen ved å benytte tjenesteinngangen til Grand Hotel.

Men dessverre; på Professor Aschehougs plass ble demonstrasjonen atter en gang nektet fri ferdsel av politiet (som de tidligere offentlig hadde lovet publikum og demonstranter). Der viste de også tydelig hva de mener om ytringsfriheten med langkøllene sine. I frustrasjonen som oppsto, foretok man en rask retrett og forsøkte først å storme ned Lille Grensen og deretter ned Karl Johansgt., uten hell. På Karl Johan fikk politiet helt noia (de ergret seg sikkert gruelig over at de ikke kunne begynne å skyte folk med de tøffe MP-5'ene sine) så de dusja folkemengden med litt CS-gass. Demonstrasjonen måtte retrettere, denne gang helt rundt Stortinget, og endelig var det åpent for gjennombrudd da man kunne bane seg vei i retning Slottet via Stortingsgata. Politiet prøvde i små grupper adskillige ganger å angripe fra sidegatene, men da folk opptredde disiplinert og holdt dampen oppe møtte man ingen virkelige hindringer i veien før Nationaltheateret, der terrorpolitiet hadde nærmere 60 infanterister oppstilt tvers over Drammensveien, samt at de hadde 10 kavalerister som nå begynte å ri inn i folkemengden.

Demonstrasjonen, som nå utgjorde i overkant av 500 folk, blei splitta i to større grupper og infanteristene gikk til angrep. Splitt og hersk helt enkelt, med dét resultat at mange folk blei taua og fikk juling. Like etter fikk folk samla seg igjen på Karl Johan´s gate, og skuet man oppover Slottsplassen var det dér bare glefsende hundepatruljer i hopetall som ventet. Da man skjønte at middagen var utenfor rekkevidde uten et blodbad, samlet alle seg på Universitets-plassen og informerte politi og presse om at demonstrasjonen skulle gå samla tilbake til Jernbanetorget for å avslutte der.

Demonstrasjonen passerte Professor Aschehougs plass også på tilbakeveien, da politiet's spanere plutselig slo til og slepte med seg et par av demonstrantene mot ventende marjer. Folk reagerte med vantro på denne provokasjonen, ved å storme fram, frigjøre fangene og smadre de to kjøretøyene totalt. Man kan trygt si politiet fikk fart på seg!

Etter denne seieren fortsatte man ned til Stortorget, men derfra aktet ikke politiet å godta at demonstrasjonen skulle avsluttes på Jernbanetorget, neida. -For de skremte folk med hester og terrorpoliti som marsjerte i takt med køllene som de slo mot skjolda sine inn i Torggata og hvorfor i all verden ville de det? De satte opp farten og mange folk i demonstrasjonen fikk rett og slett panikk Deretter fulgte massearrestasjonene.


Folk ble påført hjernerystelser, brudd, samt andre skader. 83 personer blei arrestert, 32 bøtelagt. I ettertid har politiet blankt nektet å kommentere voldsbruken under demonstrasjonen, men antageligvis er dette fordi de selv ikke hadde kontroll over sine egne folk og det kan de jo ikke innrømme. Dessuten later det til at det hemmelige møtet politiet ikke ville vedkjenne seg, faktisk fant sted. Mange av de innbragte ble ufrivillig eksempler på at politiet tauet inn folk vilkårlig og på måfå. -At de klarte å anholde sin egen spaner vitner om dét. De tauet forøvrig også inn en journalist til tross for framvisning av pressekort. Så mye for ytringsfriheten.

Av GA's utsendte,
Steinar Beider