Til nr. 169 Til GA-index

Harald Medbøe

-Kunstner og kriminell

  En mørk høstkveld i 1991 gikk livet til Harald Medbøe i dass. Han ble grisebura. Noen hadde tystet. Etter flere års virksomhet med smugling og omsetning av hundrevis av kilo hasj, kunne han se fram til datidens lengste hasjdom, massiv pressehets og en advokat fra helvete. Politiet fant en svært fatal navneliste hjemme hos Medbøe. Dette og at hans tyske leverandør Harald Thieme utleverte absolutt alt til minste detalj, førte til at han fikk 12 år i buret, samt et stempel som tyster. Tida i buret brukte han til å skrive bok, en "celle-biografi".
Gateavisas utsendte besøkte ham i hans residens på nest beste vestkant for en nykter prat.

 

GA: Du ble dømt til 12 års fengsel for smugling og omsetning av hasj. Media betegnet dommen den gang som for mild. Hva synes du selv etter endt soning?
HM: Det var litt leit at min sak kom opp rett før seks-tonns saken, [Seks tonn hasj gjemt i fotballer. 15 års dom] min sak var til da størst i norgeshistorien og de ville derfor sette et eksempel med meg. Soningen ble en slags tripp, nesten sammenlignbar med LSD, fordi det var et så massivt angrep med betong, uniformer, trøndere med bart og kvinnelige psykologer med trebein som ønsker deg velkommen, og sier at her er det ingen fordeler å ha ressurser, her skal du være i fire år. Det er en så fucked up situasjon at det er nesten som å gå kontinuerlig på dårlig syre. Har man først så uflaks, så er det å gjøre uflaksen om til flaks den eneste oppgaven som teller. Det føler jeg at jeg klarte tildels, gjøre det beste ut av situasjonen. De er jo bare hypp på å knekke selvbildet ditt en gang for alle med en sånn straff. Det er det som ligger bak. Tukthus. Et tukthus som man kommer inn i oppreist og krabber ut av på knærne. Det er det som er tanken bak, uansett hva de sier. Men jeg var heldig som fant muligheten til å bruke det kreativt. Så hvordan ser jeg på det i dag? Til ettertanke var det veldig underholdende, men jeg vil helst ikke gjenta det.
GA: Du satt i åtte år. Hvor satt du?
HM: Ja, de fire første uten perm. Fire år med fuck everything. Det første året på Bayern, innom Ullersmo, så var jeg hovedsakelig på Ila frem til permtid. Det passet bedre, nærmere familie og bedre besøkstid. Utrolig mange merkelige typer der.
GA: Hvorfor fire år uten perm?
HM: Du skal sone en tredjedel uten perm. Fire år er maks selv med en 21 års dom.
Litt ressurssvake folk som kommer til byen etter fire år i spjelet, står ved dørene og venter til de åpnes. De vet ikke at dørene kan åpnes. Det blir vrient å ta bussen. En veldig heavy situasjon. Det er klart at du er ganske merkelig når du får perm for første gang etter fire år. Hvordan løse det? Første permen var juleperm med familien. Andre permen stod jeg på scenen på Chateau Neuf med 1000 publikum [releaseparty for Boredom Hotel, med Harald Medbøe and The Keys]. Det var litt av en terapi for å unngå å snike seg langs husveggene. Det var rett og slett veldig bra for å kurere den greia mange får, som for eksempel å vente på dører til de åpner.
GA: Etter å ha lest din tidvis meget godt skrevet celle-biografi, forstår jeg at hele butikken raste sammen etter at tyskeren ble tatt i promillekontroll i Danmark med 500.000 kr. teipet til kroppen. Det var den direkte årsaken til dommen du fikk. Han burde jo kunne klart å snakke seg ut av det med mindre konsekvenser. Hva skjedde med ham? Hvorfor utleverte han alt uten noen tilsynelatende grunn til det?
HM: Han sa at han hadde hørt min stemme i hodet sitt. En tilsynelatende trygg butikk sprekker på en absurd måte. Det er gjerne sånn når du beveger deg på den andre siden av loven, og inn i en verden hvor det er en del usynlige demoner som ikke synes på lasset. Så skjer det ofte via fucking small details.
GA: En svært skjebnesvanger fyllekjøring med andre ord.
HM: Ja. Jeg hadde kontakt med en kvinne som dro til en slags kanaliseringsmann som kunne se tidligere liv og slikt. Vi hadde brevkontakt mens jeg satt i buret. Hun overtalte meg til å forhøre meg med ham. Han fortalte meg om mine tidligere liv og slikt. Jeg husker jeg skrev til han fra fengselet og ba ham finne ut hvem Harald Thieme er i forhold til meg. Om vi har møtt hverandre før. Han kom med en jævlig merkelig historie om at vi hadde vært siamesiske tvillinger i Tibet som lå i krig med Kina. Vi var svært krigerske. Vi var en tohodet soldat som ble sendt ut for å skremme fienden. Sikkert et ålreit eventyr. Han har tatt meg med i sin død dengang også. Ett eller annet faenskap har skjedd. Hope I don't meet him in my next life, he he.
GA: Han satte i gang et ras, var det freak out? Du skriver at han sa "de ga meg piller"
HM: Ja, jeg hadde ikke spurt politiet om piller i en sånn situasjon. Jeg tok ikke en pille i fengselet, nada, nothing, ikke noen av de innsovningspillene alle gikk på. Jeg prøvde en innsovningstablett en dag i påsken, en dag, bare for å teste. Skikkelig dårlig opplegg!
GA: Det neste som skjer deg er at du får en advokat fra helvete. Bærer du nag til advokat Oscar Ihlebæk idag?
HM: Jeg har akkurat samme forhold til ham som til Harald Thieme, for å si det slik.
GA: Ihlebæk var advokaten politiet foreslo for deg?
HM: Ja, de sa: "Velger du Staff blir det krig!" Jeg burde jo i ettertid sagt: "OK, det er jo krig allerede. Vi tar inn Staff." Men snuten, advokater og hele det der opplegget har lyst på løgnen. Snuten er hypp på et kriminelt spill med de kriminelle, de har samme kode og samme bakgrunn. Advokaten var med på spillet. Det var et jævlig spill. På en måte var det jævlig okay og si: "Okay I did it! I stand for this." Det er et eller annet i meg som sier at det var riktig for min videre prosess. Istedenfor å nekte alt.
Det var kult å sitte på cella og skrive de første delene av boken. Dette skjedde mens politi-avhørene foregikk. Det kom glimt fra barndommen som jeg ikke visste jeg huska. Så livet gjennom en revy. Jeg ble nesten mer opptatt av den prosessen. Det opplegget med snuten var bare hver gang de åpnet døren, og dro meg inn i neste hakk, inn i maskinen. Jeg var en slags poet som rotet meg inn i den kriminelle snuteverdenen. Kanskje en naiv idiot. Jeg vet ikke om dette gir svar.
GA: Jo, jo, men jeg er litt interessert i advokaten.
HM: Oscar Ihlebæk, ja. Vet ikke om du har sett ham på TV med Søviknes. Han er heavy. Han kjører på. Det er hans måte.
GA: Hadde du hørt om ham på forhånd?
HM: Nei, det var en helt annen verden for meg, det bare skjedde i løpet av ett minutt.
GA: Hadde du ikke tenkt igjennom en slik situasjon på forhånd? "Hva gjør jeg hvis alt går til helvete?"
HM: Jo, mer eller mindre, men når de kom med ting 6 - 7 år tilbake i tid og legger det på bordet. Ja, du skjønner. Jeg var fucked. De sa: "Her har vi en slagen mann. Vi vet alt om deg." Jeg fikk høre ett navn. Så kommer Ihlebæk inn og slår ut resten av lufta jeg hadde. Det var en jævla scene de er vant til. Hver gang jeg prøvde å få et ord med Ihlebæk alene, så var han jo verre enn snuten. Det var ikke en eneste pause, og jeg var sliten på cola i en fucked up situasjon.
GA: Hva var det advokaten tilbød? Forklarte han at du ville spare x antall år hvis du inngikk fullt samarbeid?
HM: Dette er beskrevet i boka. Han sa at de visste alt og at den eneste sjansen jeg hadde var å legge alle kortene på bordet. Det skjedde fatale greier i løpet av tre-fire døgn med ham løs, og meg ut og inn av glattcella. Jeg var veldig ensom.
GA: Det virker som han har gitt deg ekstremt dårlige råd. Du ga jo tross alt bort flerfoldige kiloer og hundretusen.
HM: Hvis jeg hadde satt meg på bakbeina, så hadde jeg kommet ut med 12 år og to mill. i inndragning. Da fortsetter de etter at du er løslatt, med renters rente.
GA: Et sted i boken kan man regne seg fram til at du betalte 39 kr. grammet. Hvor mye tjente du selv på det?
HM: Host! Pleide å legge på en femmer når jeg kritet bort kiloer. En femmer oppå. Så blir det da stjålet 20 kilo. Men jeg hadde spenn, det var hele tiden noe på gang.
GA: Var det lukrativt?
HM: Ja, og mer og mer ensomt etterhvert som tiden gikk. Det var veldig få jeg kunne snakke med. Det ble en veldig cover up overfor bestevenner og barn. Det ble kjipere og kjipere.
GA: Så du en annen måte å pensjonere deg på enn å bli tatt?
HM: Det var det at jeg holdt på å betale på gjelden til disse gutta da. Siste levering kunne ha ordnet det. Da hadde jeg kanskje tatt et opplegg til for så å legge opp. Gjelda presset på. Det tror jeg mange opplever på større eller mindre plan. Ting blir borte. Et gjentagende mønster. For folk som selger beiser også, plutstelig så er 10 gram borte. Det er et hælvete. Man havner inn i det, og det er litt av de demonene jeg snakker om.
GA: Så hasjbusinessen er ikke alltid like hyggelig sånn sett?
HM: Nei man lurer litt på om det er meg de liker eller shiten. Det er mye kødd man kan sitte å tenke på. Hva gjør disse menneskene? Det er jo ofte venner man kriter bort til. Så jeg er på en måte glad nå, for å leve kreativt og være igang med dette livet. Holde på med mitt. Det er heller lite med eventuelle rever nå.
GA: Du skriver i boken at du ble hallikken til hasjgudinnen.
HM: Ja på en måte. Du nyter ikke skevheten like godt når du må sitte ved kassa-apparatet hele tida. Det er forstyrrende. Du røyker deg litt bort.
GA: Hva ville du gjort annerledes i dag rent retrospektivt, var det noen feil?
HM: Altså. Det er bare helt sinnsykt. Man ser etter sjelefred, hva? På en eller annen måte i forhold til hva man har gjort og ikke gjort. Strindberg sier det veldig enkelt, det er to måter å nå dit på, enten aldri gjøre noe du angrer på, eller aldri angre på noe du gjør. Det er ditt valg.
GA: Men du fikk jo unektelig ett fryktelig dårlig stempel. Du skriver at det var soningsforhold som du ikke ville unne en levende sjel.
HM: Ja. Det er jo selvfølgelig kjipt at folk ble dratt med i dragsuget på grunn meg. Men det var samtidig interessant å møte de laveste, de som ble sparket på av alle i det pyramidesystemet de holder på med der inne. For en poet er det interessant. Som fange som skal inn å prøve seg på det pyramidale systemet er det ikke det. Så jeg ble jagd inn i poesien. Jeg valgte å isolere meg, reiste heller inn i min egen trip, men jeg ble etterhvert venner med de "verste", de som ble respektert av alle, de ble mine beste venner. Jeg valgte med omhu hvem jeg ville ha kontakt med. Det er mange som synes jeg var jævla kjip, som siden har sagt til meg etter å ha lest boka: "Var det det som skjedde? Det visste jeg ikke?" Selv om mye sto beskrevet i avisene.
GA: Hvor står du i legaliseringsdebatten i dag?
HM: Der står jeg helt på BBC's side. Legaliser alt. Fortest mulig, få dette opp på bordet. Selv Heroin. Hvis man lar heroinen forbli forbudt så opprettholder man det svarte markedet, mørket, og hele opplegget.
GA: Men er det ikke i Norge en positiv svart økonomi spesielt i forbindelse med hasj?
HM: Ok, nå er det anarkisten som snakker.
GA: Det er jo tross alt Gateavisa.
HM: Jeg tror at de som styrer denne kapitalistiske kassa-apparat kulturen vi bor i, kommer til å legalisere. Og det bør de.
Men jeg skjønner litt hva du mener. Hvis Staten skal selge dette, så kan litt av brodden og opprøret bli borte. Men pønk ble mote i Paris bare et halvt år etter at den første pønken viste seg. Det er den store vagina som suger ting til seg og spyr det ut. Jeg ser for meg en slags kvinnefigur som sitter og suger ting opp med vagina og spyr det ut som masseproduserte varer. Det kommer de til å gjøre med dette dop-opplegget også. Fordi det holder ikke.
Holland er et slags fremtidseksempel på et samfunn som har tatt et fornuftig valg. Det er helt utrolig at man ikke hører mer om riots der nede, 18 millioner på et område som tilsvarer Vestfold. Et avansert samfunn.
GA: Begynte du å skrive straks du ble bura?
HM: Ja, andre dagen Jeg har litt pot jeg også. Dette vet jeg ikke hva er, men det er den beste poten i Enebakk. Manipulerte planter. Kan ikke røykes til enhver tid. Vi lager en blanding. Men du kommer deg jo aldri herfra. Hvor ble det av ham? Nei, han forsvant, he he.

Du nyter ikke skevheten like godt når du må sitte ved kassa-apparatet hele tida