Til nr. 171 Til GA-index  
 

Irak privatiseres

Irakiske arbeidere flest hadde nok håpet at Saddam Husseins fall ville føre til gjenopprettelse av arbeiderrettigheter, deriblandt retten til fri fagorganisering. I 1987 omklassifiserte regimet i Irak hoveddelen av landets arbeidere. Alle ansatte i de enorme statlige foretagene ble etter dette kategorisert som statsansatte, hvilket i praksis forhindret disse fra å danne fagforbund og inngå kollektive lønnsforhandlinger. Men okkupasjonsmakten har ikke opphevet dette dekretet fra Saddams regjeringstid. Gjennom å opprettholde forbudet mot fagorganisering har okkupasjonsmakten holdt lønningene nede og veien åpen for masseaoppsigelser ved den bebudede privatisering av statlige bedrifter.

Arbeiderbevegelsen i Irak har en lang historie, preget av undertrykkelse og forfølgelse, siden den britiske okkupasjonen av området ved slutten av første verdenskrig. I en kort periode etter 1958, da Abdul Karim Kassem veltet det britisk-innsatte monarkiet, kunne både fagbevegelser og radikale politiske partier organisere seg i full åpenhet. Utviklingen stanset da det CIA støttede Baath-partiet tok makten i 1963. Etter at Saddam Hussein tok makten i Baath-partiet i 1977 ble fagorganisasjoner og radikale partier nok en gang forbudt. En mengde aktivister ble henrettet og atter andre flyktet i eksil.

Tegneserie rute 1 Tegneserie rute 2 Tegneserie rute 3 Tegneserie rute 4
Dette er Omar Fabrikkarbeider. Han jobber på skofabrikken. Dette er Ali Grønnsakhandler. Her er Omar kunde. Ali har kjøpt nye sko til kone og 13 unger. Dette er Fatima Bonde­kone. Hun og gubben Ali er av­hengige av butikken på hjørnet. Dette er Onkel Bob fra Arizona. Han kjøper skofabrikken der Ali jobber.
Tegneserie rute 5 Bob rasjonaliserer bort halvparten av arbeiderne. Med færre kunder i butikken må Ali stenge. Onkel Bob selger skoa i USA og bruker pengene på burgere og cola.
Tegneserie rute 6
Tegneserie rute 6b
Når Omar og kamme- ratene demonstrerer blir de møtt av amerikanske kuler.
Tegneserie rute 7 Tegneserie rute 8
Dette er Osama... Han har nettopp fått nye venner!

Det var å forvente at Baath-regimets fall ville bringe bedre vilkår for landets arbeidere, at de bebudede demokratiske reformene også ville gjelde arbeidsmarkedet. Det ser imidlertid ut til at okkupasjonsmakten har en helt annen agenda, særlig med hensyn til den enorme statlige sektoren i landet. Statlige bedrifter står for nærmere 70 prosent av arbeidsplassene i irak, et land hvor arbeidsledigheten ligger rundt ufattelige 60-70 prosent.

Når okkupasjonsmaktene og deres kumpaner snakker om demokratisering av Irak, er det viktig å være klar over at de da snakker om et ukontrollert eksperiment i galloperende markedsøkonomi. 19. september 2003 utstedte angrepspaktens foreløpige regjering (CPA) ordre nr. 39. Denne tillater 100 prosent utenlandsk eierskap av bedrifter, med foreløpig unntak av oljesektoren, og at fortjeneste føres ut av landet. Allerede har rundt 138 av nærmere 600 statlige foretak blitt lagt ut for salg. Og det er lovet snarlig privatisering i flere store sektorer, som for eksempel sement, gjødsel, fosfat- og fosfor-gruver, farmasøytisk industri, samt landets statlige flyselskap. Uavhengig fagorganisering i Irak er avskaffet gjennom et dekret av 1987, hvor det heter seg at sosialiststaten Irak tar vare på arbeidernes interesser - det er derfor intet behov for ikke-statlig organisering.

Etter årevis med handelsanksjoner er det en oppblåst statlig sektor som holder kunstig liv i den irakiske samfunnsøkonomien. "Under det gamle styret var en arbeider her sikret jobb for livet", hevder Dathar Al-Kashab, direktør ved oljerafineriet Al Daura. Han anslår at nærmere halvparten av anleggets 3000 ansatte må sparkes, dersom det skal privatiseres og drives etter markedsøkonomiske prinsipper. En omstillingsprosess som vil lettes ved at arbeidrene fortsatt nektes noe vi i Norge anser som en grunnleggende rettighet i arbeidslivet - retten til kollektive forhandlinger.

Juni 2003 møttes rundt 400 fagforenings-aktivister i Baghdad, i den hensikt å organisere tolv av iraks største industrier i en nasjonal føderasjon av irakiske fagforbund. IFTU (Iraqi Federation of Trade Unions) krever krever fri fagorganisering og lovfestet streikerett, samt stopp i privatiseringen av landets statlige foretak. Dette er et budskap som klinger vel blandt underbetalte arbeidere i skitne fabrikkhaller, men som ikke smaker de høye seierherrer i Washington. 6. desember 2003 raidet amerikanske styrker transportforbundets hovedkontor i Baghdad og arresterte 8 IFTU topper. Disse ble senere løslatt uten noen forklaring. Tross internasjonal støtte fra fagforbund i en rekke land var kontoret fortsatt stengt en drøy måned senere.

Okkupasjonsmakten frykter kraften i en forent arbeiderbevegelse, langt mer enn hva de frykter militær motstand. Dersom arbeiderne for alvor innser sin samlede styrke kan de være i stand til å stoppe et av historiens største røvertokt.

Steinar Beider

Mer info på nett: www.labournet.net - www.iraqitradeunions.org