Til nr. 176 Til GA-index

BURN DENMARK BURN!

   


av Ejit Rafiq

Sjeldent har så mange vært så sinte på så få, og med så skarpt og lokalt fokus. Det danske (og norske) flagg brennes over hele den muslimske verden. Bilder av Anders Fogh Rasmussen pepres fulle av kuler på Vestbredden, til stor jubel fra den forsamlede folkemengden. Danske varer opplever en fullverdig boikott-kampanje, og påføres milliardtap. Norske og finske soldater angripes med rakettkastere og automatvåpen. Alt på grunn av en (dansk) idiot-avis sitt forsøk på å provosere de lokale muslimer, og en annen (norsk) idiots anti-islamisme. To redaksjoner ser ut til å egenhendig ha bragt de to skandinaviske land i konflikt, om man skal tro fremstillingene i media. Og det skal man jo som kjent alltid stole på, ikke sant?

Årsakssammenhengene i denne saken er faktisk såpass kompliserte og vanskelige at det tjener som et eksempel på hvilket spill de brave regjeringer har blandet seg inn i. Den ene delen av historien handler om den danske inneriksdebatten rundt islams plass i det danske samfunn og om denne debattens vanvittige råhet. Den andre delen handler om posisjonering i Midtøsten, om storpolitikk og om NATOs tilstedeværelse i Afghanistan. Den tredje delen er saken om et merkeligt, nasjonalistisk borgerskap som har opphøyet et sett med “ideer” og betegnelser om “frihet” og “demokrati” til et nesten platonisk-religiøst nivå. Disse elementene forsterker hverandre, og har ført til en interessant synliggjøring av hvordan det såkalte “demokratiske” samfunn forholder seg i en konflikt. I norske medier har den danske vinklingen blitt grovt underspilt til fordel for de to andre.

Danmark har igjennom de fem siste år hatt en debatt preget av Dansk Folkeparti, og igjennom disse Den Danske Forening, sin politikk. Politikken går kort sagt ut på å demonisere den muslimske befolkning gjennom bruk av kollektive termer, samt å bygge opp rundt en dansk nasjonal ide basert på kristendommen. Sentralt i denne strukturen står presten Søren Krarup, som med sin tese om at Guds vilje er at danskerne skal oprettholde den danske kultur utgjør den ideologiske ryggraden bak den anti-islamske stemningen i landet. Krarup tilhører en gruppe intelektuelle som kaller seg Giordano Bruno-kretsen. Folketingsmedlem Louise Frevert har frontet den hissigste hetsen ved å kalle muslimer for en kreftsvulst på det danske samfunnet, samt en god del andre ekstremt nedsettende generaliseringer. Det er i lys av dette klimaet man må forstå forbannelsen over Jyllandspostens bevisste provokasjon. (For en rekke hårreisende sitater fra dansk innvandrings-debatt, se: www.humanisme.dk/citater/
propaganda.php
)

Det er denne bølgen av militant anti-islamisme som det norske, Frp-religiøse tidsskriftet Magazinet har kastet seg på, og det er den danske modellen vi ser de profilerte anti-islamistene i Norge har forsøkt å kopiere. Der Danmark har sin G.B.-sirkel med sin religiøse vinkling, har Norge Human Right Service med sin kvinnepolitiske vinkling. Der Danmark har sin Danske Forening, har Norge sine diverse magasiner, især Honest Thinking og nå altså det ganske obskure Magazinet. Begge disse surfer på den folkelige bølgen av norsk islam-skepsis som i Danmark har intatt regjeringskvartalene for lengst. Bare Frps tilsynelatende anstendighet hindrer en full-skala kampanje som den vi har sett i Danmark. (Mal apropos: Det er i den sammenheng en merkelig posisjon norske forfattere som Ambjørnsen og Willis har malt seg sjøl inn i, med sedvanlig idiotisk fingerspitzgefühl, der de krever en konfrontasjon mellom den norske offentlighet og den samlede muslimske verden.)

Det humanistiske intelektuelle Skandinavia sitter og rister på hodet av verdens råskap, mens de undrer på hvorfor “de andre” ikke setter pris på å bli bombet inn i opplysningstiden. Samtidig driver populistiske grupper en utstrakt hets mot muslimer som en gruppe. Vi siterer fra åpningen av Dansk Folkepartis landsmøte: «Alle Vestens lande er infiltreret af muslimerne - nogle af dem taler pænt til os, mens de venter på at blive nok til at slå os ihjel» (Mogens Camre). Eller fra åpningen av Folketinget: «Islam er den største trussel mod verdensfreden siden kommunismen faldt. Det er en direkte trussel mod Vesten, æder os op indefra og destabiliserer vores samfundsstruktur på ægte gøgeunge-maner» (Kristian Thulesen Dahl). Begge disse sitatene kommer fra danske Folketingsrepresentanter, og er representative for regjeringens støtteparti. Nå når internett har kommet til verden sprer sånne utsagn seg med lynets hastighet, og leses i Peshawar samtidig med i Norge. Er det rart det danske flagg brenner?

 

ISLAM OG VÅR EGEN «HUMANE» FORTID

Før vi setter oss fullstendig til doms over muslimers reaksjon på blasfemi, bør vi bla oss tilbake og lese hvilke sanksjoner kongeriket Danmark-Norge kunne iverksette overfor gudløse.
På 1600-tallet var den kristne Gud særdeles mektig til stede i det nordiske folks bevissthet. Og den protestantiske fundamentalisme omsluttet staten minst like stramt som politisk islam ønsker å gjøre det gjennom sharia-lovene.
Den staselige kong Christian V, som ennå pryder offentlige vegger både i Norge og Danmark, voktet Guds ære med nådeløs hånd:

«Hvem som overbevisis at have lastet Gud, eller bespottet hans hellige Navn, Ord og Sacramenter, hannem skal Tungen levendis af hans Mund udskæris, dernæst hans Hoved afslais, og tillige med Tungen settis paa een Stage.
Haver nogen sin Haand til nogen saadan Guds Foragt brugt, da bør den og af hannem levendis at afhuggis, og hos Hovedet paa Stagen fæstis.»

Sitatene er fra Dansk lov av 1683, under 1. kapittel: «Om vildfarende Lære, Guds Bespottelse og Troldom», og lovene var ført i pennen av de mest opplyste og ledende menn i statens brød.
Dagens nordmenn og dansker må åpenbart stamme fra særdeles fromme slekter som overlevde dette...

Jostein Mosnes
Journalist Oslo

Jyllandskarikaturene har blitt trykket så mange ganger at det begynner å bli trøttende. For de av dere som ennå ikke har sett tegningene, ligger de ute på nett: www.zombietime.com. Her finner dere også et spenstig utvalg avbildninger av profeten Muhammed fra nær og fjern historie.


«Jøden har intet at skulle sige omkring tyske spørgsmål. Han er en udlænding, en fremmed, som kun nyder gæstens rettigheder, rettigheder, som han altid misbruger.»

Josef Goebbels MF Tysk Naziparti
Propagandaminister i Tyskland 1933-45

 

« . . . store bydele i København og andre danske storbyer, i 2005 ville være befolket af mennesker på et lavere civilisationstrin. Med medbragte primitive og grusomme skikke, såsom æresdrab, tvangsægteskaber, halalslagtning - og blodhævn. Det er nemlig lige præcis det, der er sket. At titusindvis og atter titusindvis af mennesker, der tilsyneladende civilisatorisk, kulturelt og åndeligt befinder sig i 1005 - i stedet for i 2005 - er søgt til et land, der for århundreder siden lagde middelalderen bag sig»
Pia Kjærsgaard
Formand og Folketingsmedlem, Dansk Folkeparti
DFs ugebrev, 13.06.2005