Til nr. 176 Til GA-index

Til helvete med blasfemiparagrafen!

Jyllandsposten (den reaksjonære smørja!) etc. trykker karikaturer av proffen Muhammed. Danske imamer reiser omkring med disse samt egenproduserte (!) karikaturer for å egge til strid. Harry-muslimer verden over hyler og tuter. ”Sivilisasjonene” klæsjer igjen (så hevdes det), ”Gud” raser i skjegget. Toleransens brystkasse må tåle både spark og kølleslag, mens drapstruslene hagler som NATO-bomber.
Norske aviser har allerede tytt over av dette stoffet. Men da saken går inn til margen av Gateavisas ryggrad (hva nå enn dét måtte være), ser jeg meg nødt til å kommentere i rask rekkefølge:

A. Å dømme etter hans liv og virke, fremstår ikke akkurat Profeten M. som en fyr med behov for barnevakt. Til alle muslimske venner: Det passer seg ikke for åndelig opplyste voksne mennesker å spille indignerte på Guds eller Hans Profeters vegne. Religiøs harme er en jødisk-kristen-muslimsk sivilisasjonssykdom som vi for lengst burde ha fått svettet ut av samfunnskroppen! Utslag av denne lidelsen opp gjennom historien har vært blant annet inkvisisjonen, korstogene og heksebrenningene. Ingenting av dette har vært særlig kostelig, og vi ønsker det aldeles ikke tilbake!

B. Jeg skal dog ikke bruke energien på å fordømme voldsomheter og autoritære utspill fra palestinere og afghanere som selv lever i et konstant kuleregn, hvor skolebarn må manøvrere seg gjennom minefelt og landsbyer jevnes med jorda som en dagligdags adspredelse for myndighetene.
Det er folk som har blitt undertrykket så lenge at enhver sjanse til utløp for oppdemmet frustrasjon setter sinnet i krigsstemning, som har reagert sterkest på karikaturene. Få muslimer for eksempel her til lands, eller for eksempel i Midtøsten eller Nord-Afrika, støtter voldsrespons, og da Jyllandskarikaturene ble trykket i Egypt for flere måneder siden, utløste de så godt som null reaksjon. Hvorfor? Har det noe med internasjonal politikk å gjøre? (tenk selv)

C. Skuffende mange f.eks. norske og danske muslimer synes å støtte sensur (den helvetes blasfemiparagrafen) som en garanti mot fornærmelser!1 Her får de støtte fra venstreintellektuelle og kulturrelativister som lar seg rive med av følsomhetens sjokkbølger.2 Jaja, alle har forstått at muslimer verdsetter ydmykhet og respekt overfor Profeten, og at man ikke vil gi opp 1 ½ tusen års kulturhistorie med forbud for avbildning over natta. Men er det dét saken egentlig handler om? En ting er å selv stå i et spesielt forhold til Proffen…noe helt annet å kreve det av alle andre mennesker!
Jeg anbefaler noen bøker innimellom koranvers og lovens paragrafer:
1. Fahrenheit 451 av Ray Bradbury.
Hvorfor er det viktig at også utenforstående må kunne kommentere og si hva de mener om en gruppe mennesker (deres oppfatninger, ideologi, tro osv.)? ~Hvis vi monopoliserer sannheten om oss selv, stagnerer vi i hverandres dritt, og ender opp med null forståelse av hvem noen av oss er. Tenk dere et scenario hvor man ikke kan fornærme verken jøder, kristne, muslimer, arabere, kinesere, europeere, sionister, homoseksuelle, transvestitter, fargede jødiske transvestitter, kvinnelige muslimske konservative psykisk utviklingshemmede, mannlige hjemmeværende arbeidsløse satanister etc. Apeller på dagens samfunn!3
2. Gud leser ikke romaner av Axel Jensen.
Rushdie-saken er ennå ikke avsluttet. Hvem kan påberope seg respekt for menneskeverdet, og samtidig gå inn for å drepe romanforfattere og karikaturtegnere man ikke liker? Hyklerske ayatollaher som påberoper seg Guds vilje på mest ugudelige menneskelige vis gjør dette. Ikke hederlige folk som vil leve i fred med sine medmennesker.

D. Til alle bleikfeite, dvaske, selvgode såkalte ”etniske nordmenn”: De samme fantastene som i alle år har villet brenne Gateavisa for sine Jesus-karikaturer, påberoper seg altså nå ytringsfriheten når tomatene ikke lenger kastes mot dem selv. Jaja, fint, jeg skal ikke si noe på at ytringsfriheten forsvares, og kaster meg ikke med på bølgen av kritikk mot kristusblekka Magazinet (den reaksjonære smørja!)4. Men: Kanskje var det lettere å få vanlige muslimer på ens side i denne saken om man i det daglige liv behandlet dem som mennesker og ikke som frysevarer? Hvorfor faen kan f.eks. ikke en voksen dame få bruke skaut på jobben om hun for eksempel er muslim? Nei, hun skal selvsagt uniformeres som alle andre gode moderne kjøttkakeborgere, i humanismens navn! Makan til hykleri!
Holdt man seg for god for slike barnsligheter, ville kravet om å respektere ytringsfriheten kanskje bli lettere å svelge i muslimske miljøer. Muslimer og innvandrere er drittleie av å bli behandlet som terrorister og helvetesyngel, og det er fullt forståelig! En enkel oppskrift på å overkomme smålig indignasjon av ymse slag (selv den som støtter seg på 1 ½ tusen års kulturhistorie): Vis toleranse! Krev toleranse! (Jeg garanterer: Det virker!)

E. Kult å brenne norske flagg, det gjør også vi i GA som et fast ritual etter hvert redax-møte. Men blir noen der ute indignerte av dette ”på Nasjonens vegne”, fremdeles, i vår tid? Gi faen i det! Nasjonalisme er nok en sivilisasjonssykdom som hører hjemme paa Havsens Bund sammen med alle andre selvgode, etnosentriske ideologier.
Hvor fullstendig idiotisk grotesk er det ikke å knivstikke et menneske fordi han tilfeldigvis deler religion/hudfarge med noen flaggbrennende syrere! Skal dette liksom være å stå opp for den ”norske verdien” ytringsfriheten? Stakkars rasister og nazitullinger, som er så avstumpede i huet. Flaggbrenning er da like mye en fri ytring som karikaturtegninger av profeten er det!5

F. Hva er egentlig ytringsfriheten? Slik jeg ser det, dreier det seg ikke dypest sett om en rettighet som er gitt landets borgere (i større eller mindre grad) fra Statens side. Dette er å tenke Staten foran menneskene, og er en typisk moderne feilslutning. Jeg foretrekker å tenke ”mennesket” først. En frihet er ikke bare noe man ”har”, det er noe man ”gjør”. En er ikke fri før man bruker friheten. Ytringsfriheten er noe som eksisterer i den grad den brukes. Den er overhodet ikke bare en ”vestlig verdi”. Den er en verdi for hvert eneste menneske som vil ta den i bruk og kjempe for den muligheten, hvor som helst i verden.
Hvis folk er redde for å trykke karikaturer av Pr. M. (eller om redaktører blir sparket for å gjøre det) er den reelle ytringsfriheten alvorlig innskrenket. Å kunne kritisere og karikere religion/religiøs praksis/misbruk av religion i politisk øyemed etc. er nettopp noe ytringsfriheten er viktig for. Det dreier seg om menneskers forhold til hva som er et godt/riktig liv.
Å kvalitetsbedømme ytringer (Sier denne karikaturen noe vettugt? Er dette bare ren mobbing? Hvorfor ler jeg av dette?) er selvsagt helt riktig, det gjør vi hele tida, og det er også poenget for alle ytringer å bli møtt av andres vurderinger. Men slike kvalitetsvurderinger kan aldri være argumenter for sensur! Hvem skulle bestemme på vegne av hele samfunnet, bestående av ulike mennesker med ulike meninger om hva som er kritikkverdig, hvilken ytring som er legitim, og hvilken som bare er ”ren mobbing”? Er det noen som kan tro at en statselite med slik myndighet ikke ville misbruke makta? Hvem ville først rammes av sensur, uavhengige Gateavisa, eller maktas rævslikkere? 
Og om det er en statselite eller en annen gruppe mennesker som truer andre mennesker til tystnad, utgjør ingen prinsipiell forskjell. I begge tilfeller er det snakk om å kneble andre mennesker med makt!
Noe helt annet er at vi som medmennesker bør tilstrebe å la alle parter få komme til orde, slik at ikke den offentlige debatten blir en ren parodi på seg selv, hvor en gruppe konstant hetser en annen på mest avskyelige vis. Men dette er en utvidelse, ikke en innskrenkning, av ytringsfriheten.

G. Regjeringen Fogh Rasmussen & co har ødelagt Danmark med sin fascistoide og umenneskelig restriktive innvandringspolitikk (og sin høyreekstreme politikk som sådan, jf. artikkelen om Christiania annetsteds i avisa). I Danmark har en ugemyttlig nasjonalisme fått fise fram som en vind fra Helvete. Jyllandsposten og tilsvarende arrogante tabloidtrykksaker syder over av muslim-hets. Man kan tydeligvis ikke være både ”dansk” og muslim samtidig, ifølge disse nasjonalpsykopatene. Bare en uforskammet overfladisk (les: direkte løgnaktig) analyse vil forklare den ekstreme politiske islamismen blant enkelte danske imamer utelukkende som et resultat av Koranen. Faktum er at danske muslimer i en årrekke har måttet tåle å bli behandlet som annenrangs borgere. Dette gir grobunn for en ekstrem reaksjon av ett eller annet slag. (Å reise på turne i Midtøsten med falske karikaturer av Muhammed for å hause opp undertrykkede mennesker mot ytringsfriheten er selvsagt en elendig reaksjon. Like fullt bør vi forstå forhistorien.)
De toskehuene som måtte tro at denne saken viser nødvendigheten av strengere innvandringskontroll og FrP i regjering, har fått skallen sin invertert av idioti. Hadde FrP vært i regjering i Norge, hadde vi i dag hatt danske forhold også her i landet. (Det er mer enn ille nok med kontrollfriken Bjarne Håkon Hanssen og hans perverse ønsker om å blande seg borti andre menneskers kjærlighetsliv). Danmark med Europas strengeste innvandringspolitikk har også størst problemer i forhold til innvandringsminoritetene. Tilfeldig? Neppe.
Slipp folket inn! La oss oppleve hverandre, slik at vi ikke baserer våre forestillinger om hverandre på barnslige rykter og baksnakkelse. Om ingen arabere/persere/afghanere etc. hadde opplevd Norden, og om ingen nordgrabbar hadde opplevd ”den muslimske verden”, skulle vi da hatt bedre sjanser for å leve sammen på kloden? Narr meg ikke til å le!
Bokhandleren i Kabul (som nesten ble nektet visum til Norge) reiser nå på turne i muselmannsriket for å dempe gemyttene. Er det noen som i ramme alvor kan få seg til å tro at forholdet mellom f. eks. Norden og Midtøsten ville forbedret seg, om norske muslimer ble kastet på dør, slik nasjonalronkerne ønsker? Kjøss meg i ræva!

H. Jeg driter i hva som måtte sies fra offisielt hold i Norge. De som er opptatt av offisielle beklagelser og slikt, får bare tute ivei; bare ikke dette får konsekvenser for ytringsfriheten i praksis, for eksempel ved at den jævla blasfemiparagrafen håndheves strengere. Jeg ønsker blasfemiparagrafen til Helvete! I toleransens og nestekjærlighetens navn!


Noter:

1 De skiller seg her ikke nevneverdig fra sine kristenkonservative brødre, eks. Magazinet.
2 De mest ekstreme av dem hevder sågar at ytringsfriheten er en vestlig helligdom, som vi i beste kulturradikale tradisjon bør se å ta et oppgjør med jo før jo heller. Lenins ”Frihet er en borgerlig fordom” springer til minnet…
3 Et lite apropos: Om den tradisjonelle ”venstresida” i politikken ikke hadde forflatet til en gjeng politisk korrekte paragrafryttere med hentesveis, ville det kanskje heller ikke vært like lett for nasjonalronkerne i FrP (for ikke å snakke om danske halv-fascister) å fremstille seg selv som modige fritenkere ”med skjea i rette hånda” når de lirer av seg lensmannsfrasene sine. 
4 ”Kristne verdier” kan være så mangt. En slik sleip frase er ingen sikkerhet for toleranse og ytringsfrihet, tvert imot er kristendommens/kirkens historie langt mer dogmatisk og blodig enn for eksempel islams (det sier en del!). Å fremstille kristendommen som islams mer frisinnede storebror er like historieløst som å kalle Gudbrandsdalen for sivilisasjonens vugge.
5 Den er bare kontroversiell for en (delvis) annen gruppe mennesker.

Bjarne Benjaminsen

Jyllandskarikaturene har blitt trykket så mange ganger at det begynner å bli trøttende. For de av dere som ennå ikke har sett tegningene, ligger de ute på nett på www.zombietime.com. Her finner dere også et spenstig utvalg avbildninger av profeten Muhammed fra nær og fjern historie.