Brukstips
til cannabis
Disse tipsene er skrevet med tanke på personer som har prøvd cannabis, og som er nysgjerrig på å prøve det mer. Tipsene er ment å være informerende, snarere enn oppfordrende. En tanke er å advare mot de ulempene som eksisterer ved rusmiddelet, og derved peke ut de mulige positive bruksmåter. Tipsene håpes å kunne redusere feilbruk av cannabis, slik at nye eksperimentatorer skal slippe å gjenta de feil som andre har opplevd å gjøre. Det finnes et reellt potensiale for positiv bruk av cannabis som lett drukner i de uraffinerte bruksmåtene cannabisforbudet i praksis fremmer, fordi bruken ikke kan diskuteres åpent. Tipsene søker å fremme den best mulige bruk av cannabis.
1. Brukt på riktig
måte gir cannabis (hasj eller marijuana)
kjempegod metode til å nyte mer av livets gleder.
Cannabis kalles med god grunn et bevissthetsutvidende stoff.
For
å høste disse bevissthetsgledene kreves likevel at du
holder fast på den nysgjerrigheten på livet og
cannabisvirkningene du bar med deg som begrunnelse for å
prøve aller første gang du prøvde cannabis. Uten
blir cannabisrusen en stagnert og lite gledelig tilstand.
Midt i cannabisvirkningen er det alltid du selv som styrer
oppmerksomheten din og hvor den rettes. Når oppmerksomheten
blir sliten blir den lett stående stille på ett sted, som
da fort blir kjedelig. Omtrent som med en muskel som ikke orker mer. Da
må ”muskelen” i oppmerksomheten få tid og anledning til
å fordøye inntrykkene og gjenvinne seg før den
belastes sterkt på nytt. Å bruke mer cannabis da blir lett
selvmotsigende. Det gir oftest kun et kortvarig stemningsløft,
med enda større mental slitenhet og stillstand like
etterpå. Hvor mye mental kraft du har til å trekke ut
optimalt utbytte av cannabis, er et individuelt nivå du må
finne fram til hos deg selv. Legg nøye merke til hvordan og hvor
mye du har brukt når du har god virkning, og merk deg hva du har
gjort om det blir for mye. Styr etter disse målene senere, og
perfeksjoner dosering etter erfaringene.
Generelt varer en cannabisrus 3 - 4 timer, med en noe
tankeslapp
vimsethet etterpå og i dagen(e) etter. Det kalles å
være ”bakskev”. Forskjellige typer cannabis gir forskjellige
typer ettervirkning. (Generelt: minst av pot, mest/verst av
dårlig hasj). Fysiologisk kan cannabis påvises i kroppen
(med urinprøver) i minst 2 – 3 uker etter bruk. Basistilstanden
i kropp og sinn er ikke fullstendig gjenvunnet før etter
såpass lang tid – det er greit å være klar over.
Cannabis kan både røykes og spises. Hovedformene
er hasj
(brunsorte klumper, kvaen fra cannabisplanten) og pot (marijuana,
grønnbrune blader og skudd fra cannabisplanten). Generelt er
hasj tungt (treffer mer i kroppen) og pot lett (treffer mest i hodet) i
virkningen. Doseringen er individuell, men ½ gram hasj på
3 – 4 personer er noenlunde vanlig ved røyking. Spises
cannabisen trenger du rundt regnet dobbelt så høy
dosering, og får dobbelt så sterk pluss dobbelt så
lang virkning – altså i sum rundt dobbelt så mye utbytte
pr. mengdeenhet cannabis.
Cannabis er god lindrende medisin til en del sykdommer. Det kan gjelde alt fra influensa til grønn stær og MS. Cannabis har vært brukt som medisin i mange tusen år. Medisinsk bruk har vært et hovedbruksområde for cannabis.
2. Cannabis er et rusmiddel, med ettervirkninger. På godt og vondt.
Det betyr at du med bruken velger fram noen sider og egenskaper ved basistilstanden din, og velger tilsvarende bort andre. Bilkjøring er f.eks. like forbudt under cannabis-påvirkning, som for alkohol. Ta med i beregningen at langtfra alle aktiviteter er gode å kombinere med cannabisvirkningene. Memorering av kunnskaper, som ved skolearbeid, går dårligere under cannabispåvirkning (selv om det kan være mye morsommere – bare det, at hva som egentlig var morsomt gjerne glemmes…). Korttidshukommelsen svekkes under cannabisrus. Når dette er kraftig kan det være temmelig forvirrende, om enn komisk (Hvor var jeg…? Hva sa jeg…? Hvem ba jeg…? Når ska’ jeg…?). Ta også hensyn til at ikke alle andre mennesker nødvendigvis synes du er like spennende som du selv synes under rusen.
Kombinasjon av cannabis og alkohol gir ofte
dårlige
virkninger. Ikke attraktivt. Du blir fort syk og spyr.
Misbruk av et rusmiddel – også cannabis – er alltid en
uting.
Pass på at du gjenvinner stabilitet i basistilstanden din
før du bruker cannabis på ny. Hvis ikke risikerer du
å miste god kontakt med det senteret av deg selv der du
føler deg mest vel. Ettervirkningene kan gå fort over,
eller de kan skade deg alvorlig om du ikke ser sammenhengen og ligger
unna cannabis til stabiliteten er gjenvunnet.
Cannabis gir ikke abstinenser i vanlig forstand. Søvnbehovet kan øke i et par dager etterpå. Har du holdt deg påvirket daglig over noen dager vil du etterpå gjerne oppleve å bli litt irritabel i et par dager, og kan føle deg noe emosjonelt ruglete/ujevn/overfølsom selv. De aktivitetene du utfører eller avstår fra under cannabisrusingen vil også påvirke dagligrytmene dine. Hvis du spiser uvant, sover uvant, har uvant fysisk aktivitet og lignende, så vil dette også gi ettervirkninger inntil vanlig jevnhet i rytmene er reetablert. Enhver endring i livsrytmer gir deg noe uro i kropp og sinn, jfr. ”jet-lag”. Noen kan oppleve urolig mage i overgangen til upåvirkede dager igjen. Endret søvnmønster kan gi slapphet noen dager senere. Lignende vanlige ettervirkninger av endret aktivitetsmønster kan påvirke deg. Selv om dette bare er indirekte resultat av cannabisbruken og innfall du får underveis, så ”gjelder” det likevel som reelle virkninger på deg og din livsførsel.
Tenk også over fenomenet betinging i forbindelse med cannabis-bruk: At det du gjør og gleden du opplever ved det knyttes sammen i deg med andre aktiviteter du opplever samtidig. Senere vil det du har gjort samtidig høre en smule sammen for deg, gjennom gjensidig påminning. (Har du vært cannabis-påvirket i solen, vil sol minne deg litt på og gi deg lyst på cannabis og cannabis gi deg lyst på sol.) På den måten kan du forsterke gleder synergisk ved å nyte dem samtidig. Motsatt kan det gi svak fornemmelse av at noe mangler, når du nyter en glede du før har kombinert med cannabis.
Den verste ettervirkningen av cannabis er litt slapphet i
kropp og sinn
en dag – eller to-tre – etter cannabis-rusen. Propagandaen om ”stein i
fire timer, slapp i fire dager” er ikke helt usann (bare satt helt
på spissen). Livet kjennes kjedeligere en stund etter cannabis (–
hvor lenge er en individuell sak, og avhengig av hvordan kjedsomheten
tas). Det er viktig å vite om. Da er det helt til å holde
ut. Er en ikke klar over denne ettervirkningen, som svekker
aktivitetsfokus og oppmerksomhetsspenn, kan en tro at mer av det samme
(cannabis) vil fjerne kjedsomheten (eller at andre drastiske
virkemidler vil gjøre det). Det blir å motvirke
ettereffekten med mer av det som skapte ettereffekten. Åpenbart
er dette kun å utsette overgangen til opplagte tanke- og
kroppsmuskler. Det en velger å gjøre under
etterpå-kjedeligheten bør en passe på at i seg selv
er bærekraftig – og ikke også har nye uønskede
ettervirkninger. Fysisk aktivitet frisker opp. Enkel mental aktivitet
(f.eks. lesing) å fordype seg i vil også bidra til å
regenerere dagsnysgjerrigheten. I mellomtiden går kjedesomheten
over.
Denne ettervirkningen er det smart å regne inn i tiden
som
beregnes til cannabis-påvirket tilstand. Dersom en tvinger seg,
bevisst eller av ytre årsaker, til ofte å overvinne
etterpå-slappheten, risikerer en å trekke på seg
utbrenthet. Bedre å akseptere tilstanden, flyte med i den, og
bruke den til noe behagelig den innbyr til.
3. Hovedvirkningen av cannabis
er økt følsomhet, for
sanseinntrykk og bevissthetsprosesser.
Cannabis kalles et psykedelikum. Det betyr
sinnsmanifesterende.
Farger blir fyldigere. Tredimensjonale dybdevirkninger blir tydeligere.
Lyder virker behageligere og opplevelse av musikk du liker blir enda
nydeligere. Smaksopplevelser blir en bevissthetsreise i seg selv, noe
som gjør smak lett å fortape seg i: ”matkick”. – Men vit
om at mat og særlig sukker bruker opp rustilstanden fort (derfor
er sukker motgift om du har blitt mer ruset enn du liker). Luktesansen
forsterkes, og derfor kan det være vellykket å bruke
røkelse i rommet du er. Tilsvarende er frisk skogduft
nærmest en smaksopplevelse på cannabis – som å drikke
luft. Hudfølelsen forsterkes mye. Det kan gjøre sex til
en vidunderlig opplevelse med cannabis, vel og merke når det
skjer sammen med en du har god tillit og kjærlighet til, siden
sanseopplevelsenes virkning videre innover i sinnet også
forsterker de emosjonelle opplevelsene. (Uten dette elementet av
kjærlighet kan sex på cannabis bli en vulgær
affære, med skaping av unødig skille i deg selv mellom
emosjoner og sanseopplevelser, på måter som kjennes ekkelt
ut i ettertid. – Husk bare på at du skal leve med erfaringen i
minnet resten av livet.)
I tillegg til sanselige og emosjonelle opplevelser kaster
cannabis
økt lys på mentale opplevelser. Følelsen av mening
i tilværelsen kan øke sterkt. Det er en god ting. Men
meningsfølelsen kan fort knyttes til relativt tilfeldige
hendelser eller momenter ved russituasjonen, og lede inn i selvbedrag.
Den indre meningsopplevelsen, nær deg men abstrakt, kan
forveksles med det ytre elementet, fjernere men mer håndgripelig
konkret, som meningen nedfelles på. Vær litt vitenskapelig
selvkritisk her. Sjekk gyldigheten av meningsfølelsen under
rusen med følelsen av mening i deg før eller etter rusen.
Det kan være projeksjonen av din egen meningsgivende kraft du har
observert, snarere enn noen ytre forekommende mening.
Cannabis gir deg større oppmerksomhetskraft til å observere dine egne tankeprosesser, og du tenker fortere. Det kan være hysterisk morsomt. Når man så ler blir latteren lett en selvgående opplevelse i seg selv – kjent som ”latterkick”. Latter er sunt, og frigjør masse spenninger i kroppen og sinnet, så om situasjonen tillater det (hvilket kan være vanskelig, f.eks. på trikken) er det bare å hengi seg til den gode latteren. Gode venner skjønner deg og blir gjerne med på latterkula. Dette er eksempel på fenomenet psykisk resonans, eller å bli ”kontakt-høy”, dvs. at noen overtar deler av andres sinnsstemning ved å være i kontakt med dem. Dette fenomenet er man spesielt mottakelig for under følsomheten fra cannabis. Med litt erfaring kan man oppleve å bli ganske tydelig kontakt-høy av å omgås cannabis-påvirkede uten å være påvirket selv.
Siden cannabis øker bevissthetens følsomhet blir
du i
stand til å følge jeg-følelsen lenger innover mot
dens alltid utoverflytende kilde i sentrum av bevisstheten. Dermed er
det mulig under sterke cannabisopplevelser å observere i sinnet
på nivåer før der hvor sansene differensieres i syn,
hørsel, smak, hudfølelse og lukt. Da glir de forskjellige
sanseinntrykkene over i hverandre, og du kan f.eks. oppleve å
”se” lyder, føle synsinntrykk – og andre sanseblandinger. Dette
heter synestesi, og kan være veldig interessant å oppleve.
Det er også viktig å huske på å bevege deg ut
av dette nivået igjen, ved f.eks. å bestrebe deg på
å uttrykke det du vil konkret og tydelig. Ellers kommuniserer du
dårlig til omgivelsene, og risikerer at omgivelsene ikke tar
hensyn til dine ønsker simpelthen fordi du har glemt å si
ifra, i din synestetiske opplevelse av at alt henger sammen og burde
være lett for andre å skjønne. – Ja, men nei.
For å vinne mest mulig forståelse så vel som
umiddelbar glede fra cannabisrusen, kan du like før cannabisen
inntas sitte i et minutts tid og kjenne på kroppen og sinnet
ditt. F.eks. kjenne på deg selv fra føttene til issen, og
merke deg hvordan du kjennes ut. Så kan du gjøre det samme
etter noen minutter inne i rusen. Og til sist det samme når du
synes rusen er over. Lag noen sammenligningspunkter, f.eks. hvordan du
kjennes ut i hofteområdet, magen, hodet, og legg merke til
likheter og forskjeller mellom gangene du kjenner etter. Holdningene
dine til verden eller til spørsmål i ditt eget liv kan du
også se, tenke og kjenne nærmere på med slike enkle,
punktvise før/under/etter-sammenligninger. Å være en
smule metodisk sånn kan lettvint gi deg en verdifull systematisk
vitenskapelighet i livet. Det vil være en bevisstgjøring
av psykologiske sammenligningsprosesser som uansett pågår
hele tiden, bare mye mindre eksakt og bevisst. Sånn kan du
ukomplisert bygge deg opp en database over indre opplevelser, på
områder der det aldri er andre tilstede enn deg selv. Det gir en
oversikt i deg som bare du kan lage (– eller gå glipp av).
Cannabis er storartet til å gjøre den typen utforsking av
dine indre landskaper.
4. Ta hensyn til
”set” og
”setting”.
Dette er en hovedlærdom,
etter at cannabis (og andre psykedelika) grep om seg i vesten fra
midten av 1960-tallet. ”Set” betyr start-sinnstilstanden for når
du påfører deg cannabisrusen, og ”setting” betyr
omgivelsene og situasjonen du befinner deg i. Økt
følsomhet betyr at du finner og får mer av det samme,
både det indre og det ytre.
Tenk etter at du er i godt nok humør, i behagelig nok omgivelser, og med planer for de neste timene som ikke vil overbelaste deg under cannabisrusen.
En god cannabisrus gir deg nok av uventede opplevelser og
innsikter, om
du ikke også skal måtte takle ting som kan være
krevende nok uten cannabisens utvalgte vektlegginger i sinnstilstanden.
Ikke ”tøff deg” med hvor stein du kan bli, for alle kan klare
å bli for steine for seg selv – og det er bare slitsomt.
Forbered deg gjerne praktisk for cannabisopplevelsen. Ha
mennesker du
har god, avslappet tillit til rundt deg. Ta fram musikk, bilder eller
dikt du vet du vil nyte. Ha gjerne musikkinstrumenter, tegne- og
skrivesaker klart og prøv hvordan det er å bruke
cannabisrusen kreativt. Fridans er også deilig. Gå gjerne
en tur ut i natur, og kjenn og tenk på hvordan du henger sammen
med den levende planeten du springer ut av (du er faktisk en utvekst
på kloden, en slags avansert plante). Harmonisk fysisk aktivitet
– spasering, sykling, svømming, skitur – går også
ypperlig sammen med cannabis.
Motsatt bør du prøve å unngå VHS –
Video,
Hasj og Sofa; dvs. fortapelse i tv-titting med godterier til fra
sofakroken, eller annen ørkesløs sløving. Det er
sløsing med cannabisrusens potensiale. Nettopp fordi de
forsterkede opplevelsene gjør det lett å hensynke i en
litt overveldet passivitet, så minn deg selv på å
holde sinnet aktivt underveis i rusen. Da føler du deg mer vel
etterpå også.
5. Hvis cannabisrusen blir for
mye av det gode finnes greie
taklingsmåter.
Et av de første symptomene på cannabisrus er
tørrhet i munnen. Pass på å ha vann eller annet
drikkelig klart og lett tilgjengelig, så er det lett å
motvirke denne ubehageligheten. (Et annet av de første
symptomene er at det blir uvanlig møysommelig og begivenhetsrikt
å gå. Det blir uvanlig lett – og fristende morsomt –
å avspores. Derfor er lett
tilgjengelig drikke en viktig liten
forberedelse.)
Under uteksperimenteringen av hvor ofte og hvor mye ens eget nivå for cannabisberuselse ligger på, treffer de fleste før eller senere på sine egne fryktgrenser. – Populært kalt ”å få noia” (dvs. bli midlertidig paranoid). Dette er for en stor del resultat av det kjedelige faktum at cannabisbruk er totalforbudt, selv om det dobbeltmoralsk er svært utbredt og ca. en tredel av det norske folk har prøvd det. Under rusen er man altså i en forbudt tilstand, noe som kan virke negativt inn på tilstanden dersom noe ved situasjonen gjør at det går hull på den beskyttende avstandtagen du har gjort mot dette forbudet. Den økte følsomheten for ytre og indre påvirkninger under cannabisrusen gjør at det helt uventet kan gå hull på den beskyttende motstanden du har mot presset fra forbudet. Også andre påvirkninger eller emner du har motstand mot eller er engstelig overfor til vanlig kan gi ubehag og akutte panikkfornemmelser om du utsettes for dem i cannabisrusen.
Paranoiaens prinsipp er at det man er bekymret for legger man mer merke til mulighetene for. I verste fall kan dette føre til at du uten å mene det direkte henleder egen og omgivelsenes oppmerksomhet på mulighetene du ikke ønsker realisert. Du kan derved helt selvmotsigende aktualisere og kan hende skape nettopp hendelsene du ønsker deg minst. Ved å være seg paranoiaens prinsipp bevisst korrigerer en for det, både automatisk og ved å velge å tenke på bedre muligheter.
Den beste strategien når engstelsen eter seg innpå
deg er
å snarest mulig trekke deg tilbake til en trygg tilstand – fysisk
eller mentalt: Gå til et fysisk eller mentalt sted der du
føler deg tryggere. Begynn bevisst å tenke på noe
helt enkelt du liker. Gjør enkle, små handlinger som
skifter oppmerksomheten over til noe tryggere. Sitter du ned så
pass på at du sitter behagelig og puster fritt. Hjertebank (som
ofte er en innledende fysiologisk reaksjon på cannabis) går
over. I mellomtiden kan du rette oppmerksomheten mot pusten og
følge den rolig iiiiiinn og langt uuuuuuuuut. Tell til ti jevne,
rolige pusterunder. Begynn på nytt igjen om du vil – kan hende
får du raskt positiv lyst til å sitte og nyte den
meditasjonen en stund. Slik vendes en negativ impuls til en positiv
opplevelse. La langsom pust bære uroen din inn i lugnere
strømninger – pust dypt i magen og hengi deg til opplevelsen av
pusten, stol på at uroen går over. Det gjør den.
Legg etterpå merke til hva som utløste uroen i deg,
sånn at du best mulig kan unngå det senere.
Av mer kraftige virkemidler kan sterk fysisk aktivitet skifte
stemningsleiet ditt til godt igjen, f.eks. en kjapp joggetur. Er du
simpelthen blitt for stein, så er SUKKER en effektiv motgift.
Spis sjokolade, drikk en brus på styrten. Eller bare drikk
sukkervann – varmt vann irørt maksimalt med sukker. Virkningen
kommer etter et kvarters tid. Prisen er at denne måten å
komme ned fra rusen på gjør deg sluggete og uinspirert til
sinns. Dessuten kaster du bort god cannabis og potensielt god
opplevelse. Lær deg heller å dosere omtenksomt.
6. Cannabis bør
primært brukes til aktiv utforsking av
sinnets og livets muligheter.
Slik har cannabis vær brukt
i
årtusener av ”sadhuer” – østens hellige menn.
Cannabisrusen kan åpenbart brukes til kun rekreasjon, men grensen
bør settes før ren sløving.
Oppmerksomheten belastes ved cannabisbruk. Det kan føre til en utsliting av tankene som gir idétørke, der den eneste ideen for noe givende å gjøre blir å lettvint gripe til mer cannabisbruk. DETTE ER DEN STØRSTE FAREN VED CANNABIS. Det kan høres bagatellmessig ut, men det finnes faktisk en god del mennesker som i fravær av gode tips om konstruktiv cannabisbruk ender opp i et blindspor i årevis, der cannabisbruk er hovedaktiviteten i livet mens alt annet blir tillegg. Selv om dette er latterlig er det ingen spøk. Fravær av gode, løpende tips om cannabisbruk fra våre sosiale omgivelser er klart en virkning av totalforbudet: Få våger å åpent dele sine cannabis-erfaringer. Omvendt vet ikke-brukere dårlig hva de kan forvente fra brukere eller bistå brukere med.
Husk alltid på at rus kan være givende som
tilskudd til
livsutviklingen du holder på med, men at rus er dårlig
straks den trer inn til fortrengning for den generelle livsutviklingen
din. Overgangen er glidende og full av selvbedrag, så vokt deg.
Blir du i tvil om hvor du er i dette terrenget, så la tvilen
komme basistilstanden din til gode, og ligg unna rus til du ikke lenger
er i tvil om hva du holder på med i livet.
For å få optimalt utbytte bør du generelt
bli
ordentlig nykter og ha funnet igjen basistilstanden, før du
bruker cannabis på ny. I praksis vil dette si å bruke
cannabis maks en gang/dag annenhver uke, og gjerne sjeldnere.
Vær oppmerksom på at vår vestlige kultur generelt har
et forkvaklet forhold til rusmidler – lovlige eller ikke – og la ikke
dette kulturelt dårlig gjennomtenkte forholdet til rus styre ditt
eget forhold til rus. Vestlig kultur har ingen konsensus om meningen
med livet; den fornekter til og med langt på vei at det finnes
noen mening med livet. Dette spiller inn på meningen, og evt.
fravær av mening, med bruk av rus. Når du bruker cannabis
kommer du fort mye nærmere inn på dine egne
spørsmål om meningen med ditt liv. Vennligst vær
klar over at du til disse spørsmålene får liten
drahjelp utenfra storsamfunnet. Du får snarere motstand, fra den
kommersialiserte materialistiske kulturen vår, den som også
forbyr cannabisbruk.
Dette utgjør en type tankeforbud, i form av taus,
innebygget
oppfordring til å avstå fra tanker om mening med livet.
Cannabis brukt fornuftig er i stående konflikt med dette tause
tankeforbudet. Denne motsetningen gir dessverre rik grobunn for
paranoia, så spekuler deg ikke lenger ut enn du har kraft og
trygghet til.
Ta imot innsiktene litt etter litt, med et tempo der du makter å sette dem i god sammenheng med resten av verdensbildet og livsførselen din. Bare da får innsiktene funnet og vunnet med cannabis stor verdi, eller verdi i det hele tatt: En innsikt bygget på en tankerekke så skrøpelig at den knapt kan rekonstrueres kan skade heller enn å gavne deg, fordi du tror du har skjønt noe som ved nærmere sjekk kan vise seg å ikke være gyldig. Da blir du overtroisk istedenfor innsiktsrik. Husk å forankre tankene om livsmening fortløpende i konkret virkelighet og omstendigheter.
Det er likevel mange andre som stiller de samme spørsmålene om livsmening, og som du dermed kan stille spørsmålene sammen med. Men dessverre uten at disse spørsmålene har makten i samfunnet, slik de helst burde. For eksempel ligger spørsmålet ”Hva er meningen med samfunnet?” ganske dypt begravd, men det burde naturligvis alltid være det første vi kunne besvare bærekraftig effektivt.
Lærdommene du finner ved hjelp av cannabis kan være veldig personlig berikende, men også til dels ensomme å bære, siden innsiktene som vinnes ikke nødvendigvis er særlig velkomne i den dominerende delen av kulturen vår. I vår verden trenger du styrke for å bære den følsomheten og forståelsesdybden cannabis brukt riktig gir deg. Det kan være greit å vite om.
7. Vær deg bevisst hvem du
velger å bruke cannabis sammen
med og hvordan.
Ritualet omkring bruken virker sterkt inn på rusen og
utbyttet av
den. Et kjapt trekk av en joint på gaten på vei inn til et
støyende alkoholserverende utested har en helt annen og mindre
givende virkning enn en rolig og ærverdig preparert pipe i godt
lag av reflekterte mennesker som sammen utforsker tankene og
opplevelsene cannabisen åpner mer for.
Når den rolig høyverdige, rituelle forberedelsen
til en
opplevelse tas hensyn til kan du langt på vei oppleve at
cannabisen i hovedsak blir et symbol for opplevelsene, mens de faktiske
cannabisvirkningene blir underordnet. Det kan kreve litt å
få til og få flere med på. Men det er absolutt
å foretrekke. Rusmiddelet blir da nettopp det, et middel som er
uvesentlig når målet – gledene og sinnstilstandene – er
nådd. Med slik tilnærming vil du etterhvert lære
å oppnå de bevissthetsutvidende tilstandene og gledene uten
at cannabis lenger er en nødvendig ingrediens.
Det er et pussig påvist statistisk faktum at de fleste
cannabisbrukere i vesten helt frivillig og uavhengig av hverandre
nærmest slutter å bruke rusmiddelet rundt 26-års
alderen. Antagelig har mange lært å oppnå
målene – gledene – uten lenger å trenge drahjelpen fra
rusmiddelet. Mange inspireres til å gå videre til
forskjellige (andre) former for spirituell praksis – såkalte
psykoteknologier (meditasjon, yoga, tai-chi, chanting, transedans,
osv.) – som tar en hinsides de innsikter og opplevelser cannabis kan
bære en til, og som cannabisbruk da, på dette stadiet,
heller kan være en hindring eller hemning for å nå.
Etter å ha oppdaget din indre verden med cannabisens opplevelses-
og tankeflom, kan du ha behov for den typen tankeklarhet man har mer av
uten cannabis for å høste innsikter av de tidligere
cannabis-induserte tankeflommene. Likevel vil du fortsatt ha behov for
en eller annen tilnærmingsstrategi. Det kan være i form av
en formell psykoteknologi, f.eks. en meditasjonsteknikk, til å
bevege deg i dette psykiske landskapet. Det er en naturlig
videreutvikling av god cannabisbruk.
8. Bruk cannabis hensynsfullt
overfor andre.
Det at cannabis for tiden
er forbudt bør du ikke ta som grunn til se det som at enhver
bruk overalt er grei bare du ikke blir tatt av politiet, når du
først har krysset forbudet. Tenk deg at bruken er tillatt, og
hvordan det da vil være naturlig å ta i betraktning andres
stemninger og ønsker. Vær ikke demonstrativ med din
cannabisbruk. Unngå å dumme deg ut med overmot og
kjekkaseri. Press ikke din cannabisberuselse på andre som kanskje
akkurat da foretrekker en nykter stemning. De har like mye rett til sin
valgte sinnsstemning som deg. Vær mot andre som du vil at andre
skal være mot deg, også i forbindelse med cannabisrus. Vis
vanlige hensyn, og gjør ikke noe unntak for cannabis. Tenk over
om noen kan synes den kraftige lukten av cannabis er plagsom, f.eks.
å få i klærne så det henger igjen uansett hvor
og hva de skal.
Bare ved å vise at cannabis kan brukes fornuftig, kan vi
håpe å få til fornuftig lovtillatelse for bruk.
9. Uansett hvor spennende du
synes cannabis er, så er livet selv
mer spennende.
Cannabisvirkningene kan aldri bli mer enn en
liten del
av livets virkninger på deg. Fortsett å finne deg andre
metoder til å bruke din nysgjerrighet på livet ved siden av
cannabismetoden. Pass på at du i omgangskretsen din og tiden din
til enhver tid er dominert av flere interesser enn cannabis. Om
så cannabis på et tidspunkt skulle være
hovedinteressen din, så knytt denne interessen til viktigere
emner i verden enn cannabis.
Det er en generell sannhet at cannabis gjør deg
spirituelt
nærsynt. Det gir fordelene, så vel som ulempene ved
middelet. Det ligger i nærsynthetens natur at du ikke har
oversikten til å kunne se dette særlig godt fra
perspektivet av den nærsyntheten. Likevel kan du vite om det,
huske på det, og ta lange nok pauser fra cannabis til at
oversiktsperspektivet ditt over livet gjenvinnes og utvides.
Sagt med et bilde: Cannabisperspektivet kan være en av
flere
briller å se livet gjennom – pass bare på at brillelinsene
du velger å bruke holdes tilpasset varieringen i fokuseringsevnen
din, sånn at synet på livet holdes skarpt.
10. Lykke til med å
finne ut mer om cannabis og andre
sammenhenger mellom verden og bevisstheten din om den, og i den.
Ole Ullern