Lars Gule forbigått?

I forbindelse med årets fredsprisutdeling har vi bedt om en kommentar fra en kollega av Begin, - terroristen Lars Gule.

Gule oppnådde denne etter hvert så ærefulle tittelen etter sine meritter i Libanon våren -77, tidligere omtalt i Gateavisas februarnr. -78.

Gule ser på fredsprisutdelingen som en anerkjennelse av terroristbevegelsen verden over:

-Denne utdelingen viser at Nobelkomiteen er på rett vei, sier han, og påpeker at en slik anerkjennelse etter hvert ville bli nødvendig. Terror tas i stadig mer ustrakt bruk av større og større grupper, som ikke kan forbigås i verdensmålestokk. Nåe også årets fredspristaker Begin beviser til fulle.

Forøvrig komplimenterer Gule Carters eminente freds-utspill. USA står nå med ett bein godt plassert i hver leir, mens Bresjnev sitter igjen med skjegget i postkassa. Dette må Kina fryde seg kostelig over?

Gule tror ikke det vil bli fred, selv om Egypt og Israel slutter å krige ved sine respektive grenser. De aggressive campingturistene som kaller seg palestinere, vil føle at det i enda mindre grad er plass for deres drømmer om sjølstyre og en egen stat, og de vil trolig fortsette å krige. En prisutdeling til en anerkjent terrorist som Begin vil dessuten gi denne grupperingen nye unnskyldninger for terrorakjoner. Men det vil kanskje lønne seg for dem å stå på - for hvem vet om ikke fornyet intensitet fra deres side kunne resultere i en pris til dem også?

Midt-Østen er uten tvil et komplisert område, full av vanskelige problemstillinger...

Anerkjennelse av et gammelt yrke

-- Hvordan oppfatter du at en kollega får prisen, og at han deler den med Sadat?

-- Fantastisk. Det er deilig å oppleve at ens profesjon blir verdsatt, og det er positivt at Nobelkomiteen endelig gir uforbeholden anerkjennelse til terrorismen som fredsskapende yrke.

Tidligere har jo personer som kan betegnes som terrorister i den helt store sammenheng fått prisen -- Kissinger f.eks., skjønt han startet jo på toppen og arbeidet sjelden eller aldri på grunnplanet. Begin derimot startet sin karriere på grasrota i den sionistiske terroristbevegelsen, ledet sin egen terrorgruppe og deltok direkte i store massakrer av kvinner og barn. Han har med andre ord solid bakgrunn i faget, og startet sin karriere så å si fra bunnen.

Sadat derimot kan ikke skilte med en slik bakgrunn. Han har jo i det siste hevdet at en slutt på krigen ville være fordelaktig for alle parter. Han kan på ingen måte male seg med Begin.

-- Tror du det blir fred, når disse to fredsprisvinnerne skriver under på en evt. fredsavtale?

-- Det vil bli fred i den forstand at grensekonflikten mellom den såkalte staten "Israel" og Egypt vil opphøre. Men palestinernes frigjøringskamp vil fortsette, -- fredsavtalen gir ingen løsning på deres problemer, de er forresten ikke spurt om sin mening i det hele tatt. Sadat har dessuten i det siste måttet oppgi sin rolle som det palestinske folks forsvarer. Så fredelig vil det ikke bli i Midt-Østen, selv om disse to inngår en avtale -- over hodet på palestinernes ønsker og behov.

Bingo for USA

-- Og hvordan vil denne freden fungere i verdenspolitisk målestokk?

-- Svært pretensiøst spørsmål. I korthet kan man si at supermaktsbalansen nå vil svinge i USAs favør, Carters innsats har resultert i at USA nå spiller på hjemmebane så å si i begge leire og kan ivareta sine politiske og økonomiske interesser i Midt-Østen langt bedre enn f.eks. Bresjnev kan. Han er jo i realiteten sparka ut av Egypt og sitter igjen uten større mulighet til innflytelse.

Hele forhandlingsprosessen er i stor grad en virkning av Egypts økonomiske og politiske problemer, og Sadat har innsett at et samarbeid med Carter ikke vil være av veien for nåen av partene.

USA på sin side har med prisutdelingen fått stor anerkjennelse for sin politikk som går ut på å oppnå fred for å kunne pleie sine egne interesser i -- fred...

USA har altså gjort en ny landevinning, og Kina blander seg i jubelkoret over at den sovjetiske "sosialimperialismen" er svekket i nok en viktig sak.

Men en hel forklaring på disse problemstillingene er det hverken tid eller plass til å ta opp her. Eller hva?

-- Kanskje ikke, men vi har lyst til å stille deg et siste personlig spørsmål: Føler du deg forbigått i prisutdelinga, og mener du det finnes andre og bedre kandidater innen terroristbevegelsene verden over i dag?

Selvfølgelig ville jeg satt stor pris på om jeg som terroist hadde fått fredsprisen, det ville jo betydd en enorm anerkjennelse.

Men i forhold til Begin er jeg jo for smågutt å regne. Jeg har ennå ikke tatt livet av nåen, dessuten tror jeg at jeg er for bløt til å meie ned uskyldige kvinner og barn. Men jeg mener absolutt at jeg også er en verdig kandidat, selv sett i forhold til Begin. Kanskje har det hele også nåe med hvilke interesser og intensjoner som ligger bak våre respektive terrorhandlinger? Selv om den ene terroristen i prinsippet skulle være like god som den andre...

Skjønt akkurat her er kriteriene Nobelkomiteen legger til grunn, litt uklare for meg.

Men jeg vil presisere at prisen er en anerkjennelse til store og små terrorister verden over, og at Nobelkomiteen med dette har gjort en stor innsats for å forbedre vår anseelse. Ja, jeg må jo si at jeg også betrakter dette som en indirekte anerkjennelse av min egen innsats. Skjønt, hvis man foretar en nitid og grundig gransking av de tidligere utdelinger, så er det jo samfunnsbevarende, moderate, reaksjonære og nåen ville kanskje si direkte fascistiske terrorister som tidligere har fått prisen.

Men man kan jo ikke benekte at det er innen disse grupperingene vi har hatt flest brukbare kandidater. I det sørlige Afrika og Latin-Amerika er det flere som så absolutt ikke har fått den påskjønnelsen de fortjener. Det aller mest positive er jo at Nobelkomiteen går bort fra å dele ut prisen til disse naive fredsaktivistene som vi har så mange av, slik som i fjor da Camara var nominert, og at prisen i stadig større utstrekning blir tildelt dem som virkelig gjør noe!!!

Tilbake til GA index