Alkohol har mange av de samme virkningene som narkotika, men behandles ikke som narkotika juridisk. Alkohol er det eneste legale rusmiddelet i Norge. Det finnes flere typer alkoholer, men det man drikker er som regel væsker som inneholder etanol, såkalt øl, vin eller sprit. Etanol fremstilles ved en gjæringsprosess, og det kan gjøres med ganske enkle midler. Privat fremstilling av brennevin, såkalt hjemmebrenning, er forbudt. Det er svært god tilgang på alkohol i Norge (kanskje med unntak av enkelte steder på vestlandet), og stoffet når som oftest brukeren på flaske eller i glass servert på steder med egne alkoholløyver. Alkohol har lange tradisjoner i noen deler av verden, mens andre steder er det forbudt av religiøse grunner.

Øl er som oftest en brunlig væske, med en litt besk smak. Hovedingrediensene i øl er malt, vann og humle som gjæres til alkoholholdig drikke. Alkoholprosenten kan variere opp til 7%, som er det sterkeste øl som kan selges i Norge. Hjemmelaget øl kan imidlertid være vesentlig sterkere. Det vanligste ølet i Norge er pilsner, et forholdsvist lyst og svakt øl.

Vin blir gjerne delt inn i fire hovedtyper: Rødvin, hvitvin, musserende og hetvin. Viner kan ha forskjellig farge, og ganske forskjellig smak, ofte litt søtlige eller syrlige. Vin blir som oftest produsert ved hjelp av sukkeret i bær og frukt, gjennom en gjæringsprosess. Alkoholprosenten kan variere opp til 21%. Er vin sterkere enn dette betraktes den som brennevin.

Det finnes flere typer brennevin, eller sprit, som kan ha ganske forskjellig konsistens, farge og smak. Noen vanlige typer er whisky, vodka, cognac og rom. Felles for alt brennevin er at det har en høy alkoholprosent, mellom 21-60%. (Hjemmebrent og smuglersprit kan holde 96%). Brennevin blir destillert fra vin eller øl. Når dette skjer i privat regi kalles det hjemmebrenning og er ulovlig.

Brukerdosen for alkohol varierer sterkt fra person til person, alt avhengig av tidligere erfaringer med stoffet og kulturen rundt det. Prisen varierer også sterkt, avhengig av merke, styrke og hvor man kjøper det. Det finnes også et visst gatemarked for hjemmebrent.

Alkohol inntas som oftest i sosiale sammenhenger og rusen beskrives ofte som en følelse av velbehag, blandet med nedsatt kritisk sans og overvurdering av sin egen person, seksuelle evner og lyst. Virkningen kan variere med brukerens sinnstemning, personlighet, tidligere inntak av f.eks. mat, og selvsagt mengden alkohol. Øl inneholder forholdsvis mye væske i forhold til alkoholprosenten, hvilket gjør at man ved større inntak oftere må urinere. Man føler ofte et slags sus i hodet, og vil som regel oppleve ustøhet og nedsatt koordinasjon, spesielt ved større inntak. Praten flyter lettere og mange opplever at sosiale hemninger kan oppløses, hvilket kan lett kan føre til at man oppfører seg noe bråere, og ofte mer aggressivt enn vanlig.

Ved virkelig store inntak kan enkelte oppleve ukontrollerte følelsesutbrudd, f.eks. melankoli, gråteanfall, voldsbruk og til og med koma eller kvalme med etterfølgende oppkast. Alkohol er generelt et dårlig rusmiddel å blande med andre, og gir særdeles farlige effekter hvis man blander med opiater eller piller, spesielt angstdempende eller sovemidler.

Ved langvarig og gjentatt bruk av alkohol kan de som er disponert for det utvikle alkoholisme, en tilstand som innebærer at man ikke er istand til å slutte å drikke. Leverskader er hyppige, hvilket kan få svært alvorlige følger for hele kroppen, og ikke sjelden ender i døden. En annen risiko er en hjerneskade, som kan lede til bl.a. angst, depresjoner og kronisk aggresivitet. Dersom man bruker alkohol i større mengder over lengre tid, kan man i tillegg komme til å oppleve Delirium Tremens, som er en organisk sinnslidelse som krever profesjonell behandling. Symptomene er primært synshallusinasjoner og nedsatt bevissthet.