Behandling og rehabilitering av rusmisbrukere er et vanskelig og omstridt tema. Det finnes ingen offentlig særomsorg for narkomane. Istedenfor er tiltakene på narkotikarelaterte områder forsøkt integrert i det alminnelige tiltaks- og behandlingsapparat. Folks stoffproblemer kommer som regel i tillegg til andre sosiale og psykiske problemer. Dette gjør det vanskelig å gi en enkel beskrivelse av hjelpetilbudet for narkomane. Vi har her valgt å gi en kort forklaring av hovedtypene for behandling.

Behandling av stoffmisbrukere kan deles inn i tre hovedkategorier: avrusning, behandlingsinstitusjoner og rehabilitering.

Avrusning gis ved egne akutt-avdelinger til alle stoffmisbrukere før videre behandling, og til nedkjørte misbrukere som trenger kortvarig medisinsk pleie for å komme til hektene igjen. Videre behandling gis både på egne klinikker for narkomane, som regel tilknyttet psykiatriske sykehus, og ved bo- og arbeidskollektiver. Noen av beboerne ved kollektiver blir tvangssendt dit av barnevernet, men mange kommer også frivillig. Det finnes både offentlige og private kollektiver, men også privatdrevne steder kan få statsstøtte.

Mens kollektiver stort sett er et tilbud for yngre misbrukere, er det heller eldre og tyngre misbrukere som havner på spesialavdelinger for stoffmisbrukere ved psykiatriske sjukehus. Felles for denne gruppen institusjoner er at en stor del av klientene er overført fra fengselssoning etter Fengselslovens paragraf 12, det er altså en alternativ soning. For unge misbrukere finnes det egne ungdomspsykiatriske klinikker.

Med bo- og arbeidskollektiver menes heldøgns rehabiliteringssteder for ungdom med store sosiale og yrkesmessige tilpasningsproblemer, herunder stoffmisbruk og kriminell belastning. Kollektivenes drift er basert på at ledere og elever lever og arbeider sammen, gjerne på et gårdsbruk. Kollektivene tilbyr omsorg, sosial trening og undervisning eller arbeidstrening.

Den såkalte Hassela-modellen, som bl.a. Tyrili-kollektivet er bygd opp etter, har som fundament at "rus er tillært adferd som kan avlæres". Modellen innebærer et krevende bo- og arbeidsfelleskap, én voksengruppe og en elevgruppe. Man tar inn kvinner og menn i alderen 16-18 (21) år, og gir mulighet for å fullføre skolegang, få arbeidstrening o.l. Målet er å gi et alternativ til rus, erstatte rusen med interesse for andre ting. Varigheten ligger på to og et halvt år pluss ettervern.

Veksthuset er et spesielt tilbud som i 1982 ble etablert ved Gaustad psykiatriske sykehus, med formål å være et alternativ til det bestående behandlingstilbudet i Norge. Veksthuset bygger på modeller fra utlandet: såkalte Concept Houses. Opplegget er veldig strengt, og Veksthuset tar kun inn sterkt motiverte misbrukere. Beboerne blir plukket ut ved informasjonsmøter arrangert av Veksthuset. Man må møte nykter flere ganger på rad for å få et tilbud, men det eksisterer forverns-grupper for folk som må vente.

I begynnelsen blir pasienten behandlet som et ansvarsløst og destruktivt barn, og må underkaste seg de ordrer som blir gitt. Etterhvert som pasienten blir flyttet opp i hierarkiet, får han arbeidsoppgaver og ansvar for driften av huset. Målsetningen med opplegget er at pasientene skal bli klar over årsakene til stoffproblemene sine, og lære seg til å ta ansvar og takle motstand.

Rehabilitering/Ettervern: Alle behandlingsstedene tilbyr sosial trening og arbeidstrening eller undervisning. I tillegg finnes det arbeidstreningsgrupper som er et samarbeid mellom arbeidsformidlingen og arbeidsgivere. Formålet med gruppene er å gi deltakerne trening i å være i jobb, få erfaringer med å omgås arbeidsgivere og arbeidskamerater, og å påvirke til en mer strukturert døgnrytme og livsførsel.

Etter å ha blitt utskrevet fra behandlingsinstitusjon blir mange klienter overført til egne ettervernshjem eller hybelhus. Det finnes også ettervernsgrupper og støttekontakter som følger opp tidligere misbrukere for å hjelpe dem i integreringen i et normalt miljø: etablere et godt sosialt nettverk og skaffe konstruktive fritidsvaner.

Behandling av narkomane med Metadon
Metadon er et syntetisk opiat som brukes i behandlingen av opiat-narkomani. Det gjør brukeren i stand til å fungere bedre sosialt, fordi han/hun slipper å begå lovbrudd og ha kontakt med brukermiljøet for å skaffe seg stoff.

Fordelen med metadon er at det opptas effektivt fra magesekken, og derfor ikke trenger tas med sprøyte. Virkningen er også vesentlig lengre enn ved andre opiater. Dette betyr at brukeren kan klare seg med én eller to doser metadon daglig, og utleveringen kan skje kontrollert, slik at stoffet ikke havner på det illegale markedet. Metadon-behandling er omstridt, men flere ser etterhvert dette som en løsning på den store dødligheten i brukermiljøene på grunn av overdoser. I Norge får nå HIV-smittede opiatbrukere et tilbud om denne behandlingen.