Designer drugs er en litt trendy samlebetegnelse for syntetiske stoffer som er konstruert i nyere tid. Selv om de har forekommet i Norge, er designer-drugs først og fremst et amerikansk fenomen. De første stoffene, som var amfetamin-relaterte syntetiske hallusinogener, dukket opp i amerikanske hjemme-laboratorier i begynnelsen av 60-tallet.

Utviklingen de siste 20 årene har gjort det mulig å framstille syntetisk nesten enhver organisk sammensetning, og en profesjonell kjemiker kan med letthet fremstille en rekke nye stoffer som er langt sterkere enn noe eksisterende stoff. I 1979 dukket det opp en ny serie med syntetiske opiater i California, noen av dem opptil 1000 ganger sterkere enn Heroin (3-methyl fentanyl).

Designer-drugs kan deles i fem grupper:

1. Fentanyl.

Fentanyl er et kortvirkende og meget sterkt syntetisk opiat, som blir brukt som narkose under operasjoner i USA.

2. Petidinrelaterte stoffer.

Petidin er også et syntetisk opiat som anvendes medisinsk som smertestillende middel. Men det kan også fremstilles en rekke petidin-liknende stoffer, noen opptil 35 ganger så sterke som petidin (MPPP, PEPAP, eller 1-fenyletyl-4-fenyl-4-acetyloxy-piperidin som er det egentlige navnet, og MPTP).

3. Amfetaminrelaterte stoffer.

Her finner vi syntetiske hallusinogener som inneholder amfetamin og/eller metamfetamin (MDA, DMA, PMA, TMA, MMDA, MDMA- bedre kjent som "Ecstacy", og BDMPEA). Felles for disse stoffene er at de virker oppkvikkende samtidig som de har en svak hallusinogen virkning. Ved forsøk på rotter har det vist seg at MDA og MDMA kan gi hjerneskader.

4. Phencyclidin (PCP).

Bedre kjent som "Englestøv".

5. Methaqualone.

Bedre kjent som Qualudes eller "ludes".

Ecstasy, eller MDMA, er kjemisk beslektet med amfetamin, men har andre virkninger. Stoffet ble utviklet på begynnelsen av århundret, men fikk ikke større utbredelse før på 1970- og 80-tallet. Det ble brukt i psukoterapi, særlig i USA, fram til det ble forbudt i 1985. Illegal bruk av Ecstacy som rusmiddel fortsatte, og har økt kraftig de siste årene, særlig i tilknytning til house-kulturen.

Vanlig dose brukt i psykoterapi har vært ca. 150 mg. På det svarte markedet kommer Ecstasy i form av kapsler eller tabletter, som sjelden inneholder mer enn 50-100 mg. Det er naturligvis umulig for kjøperen å vite om det han/hun får virkelig er Ecstasy. Analyser har vist at det oftere og oftere har vært helt andre ting, oftest amfetamin eventuellt blandet med LSD.

Virkningen starter ca. 45 minutter etter inntak. Styrken øker raskt, til en sterk brusende følelse. Svimmelhet, og derfor ofte kvalme, er vanlig. Etter kort tid kan virkningen gå over i en sterk følelse av velvære og oppstemthet. Samtidig kan det, særlig ved større doser, oppstå amfetamin-lignende effekter, som skjelving, svetting, sammenbitte kjever eller klapring med tennene.

Noe seinere kan virkningen gå over i en dyp mental ro, og brukeren blir tillitsfull, åpen og snakkesalig. Det er denne effekten som har blitt sett som nyttig i terapeutiske sammenhenger. Etter noen timer til avtar rusen gradvis, og brukeren føler seg avslappet og sliten.

Ecstasy er ikke fysisk vanedannende, og dosen behøver ikke økes fra gang til gang for å gi samme effekt. Det er sterkt omdiskutert om Ecstasy gir varige, fysiske skader. Det er observert skader i hjernens nervebaner hos forsøksdyr, men disse ser ut til å reparere seg etter en tid. Det er også uvisst om de lavere dosene som brukes for mennesker gir tilsvarende skader. Det er ennå ikke utført systematiske undersøkelser av langtidseffekter.

Overdose av Ecstasy er mulig, og dødsfall har forekommet når brukeren har tatt flere doser på én gang. Som for alle andre stoffer er grensen individuell og bl.a. avhengig av kroppsvekt, men ligger rundt 250 mg.

Ecstasy har visse likheter med de hallusinogene stoffene. Synsinntrykk forsterkes, og verden synes klar, skarp og frisk. Men det gir ikke hallusinasjoner, og brukeren er mye nærmere en normal bevissthetstilstand. Virkningen er dessuten mer forutsigbar, ikke så sterkt bestemt av omgivelsene som en hallusinogen rus. Brukeren er likevel meget sårbar for negative påvirkninger fra omgivelsene.

Hvis man har høyt blodtrykk, hjerte/kar-sykdommer, sukkersyke eller epilepsi er det spesielt risikofyllt å bruke ecstasy.