Til hovedmeny  
Opiater

Opiumsvalmue
Opiumsvalmue.

Opiatene utvinnes fra saften i frøkapselen på opiumsvalmuen. Denne planten dyrkes hovedsaklig i Østen, i Burma, Afghanistan, Iran, Pakistan, India, Thailand og Laos. Rå opium inneholder bl.a. de aktive stoffene morfin og kodein. Opium forekommer enten i form av mørkebrune klumper eller i pulverform, som spises eller røykes. Det er seinere utviklet flere syntestiske opiater som gir en virkning som tilsvarer de naturlige. Det mest kjente opiatet i bruk i Norge i dag er heroin. Opium har vært kjent som rusmiddel fra ca. 2000 år f.Kr.

Morfinbase
Morfinbase.

Morfin er et ekstrakt fra opium, oftest i form av et brunt pulver. Heroin er et halvsyntetisk stoff som framstilles ved å forbinde morfin kjemisk med et annet stoff. Rent heroin er et hvitt pulver, men det som selges i Norge er sterkt utblandet og har en grå eller brunlig farge. Dette gjelder også morfin. Pulverne kan entes sniffes, røykes, eller blandes med vann og injiseres. Injeksjon gir en raskere og kraftigere effekt, et såkalt "rush".

Heroin
Heroin.

Vanlig dose varierer etter hvor lenge brukeren har gått på stoffet. Prisene varierer også sterkt, men generelt er heroin og morfin meget dyrt. Morfin brukes medisinsk som smertestillende middel, og dosen ligger da på rundt 10 milligram.

Virkningen av stoffene er i høy grad avhengig av hvordan det inntas, omgivelsene og brukerens tidligere erfaringer med stoffet. Rusen kan gi en følelse av velvære, men kan også føre til rastløshet, kvalme og trøtthet. Det er en svært asosial rus. Brukeren blir likegyldig overfor sult, smerte og dagligdagse behov.

Toleranse for heroin og morfin opparbeides raskt, slik at dosene stadig må økes for å oppnå samme effekt. Alle opiater er sterkt avhengighetsskapende. Etter få gangers bruk føler man et sug etter ny dose, og mangel på stoff kan gi svært ubehagelige abstinens-symptomer.

Det er påvist få varige fysiske skader ved bruk av opiater. De psykologiske skadevirkningene er derimot store. Man kan si at misbruk av opiater overtar brukerens personlighet, og han eller hun vil etterhvert kun konsentrere seg om stoffene. Storbrukere får derfor en rekke sekundære problemer, som underernæring, infeksjoner av ustelte sår, osv. Alt annet blir uvesentlig, også mennesker som betyr noe for vedkommende.

Forskjellen mellom en vanlig brukerdose og dødelig dose er liten, og har ført til mange dødsfall på grunn av varierende renhet på gatestoffet. (Ved bruk av urene sprøyter kan man også lett pådra seg gulsott eller blodforgiftning, og man utsetter seg for risiko for HIV-smitte.) Førstehjelp ved overdosering er kunstig åndedrett til medisinsk personale overtar.