Narkonettet: hallusinogene stoffer

Til hovedmeny

Hallusinogene stoffer

Hallusinogene stoffer er en stor og variert gruppe med en mengde kompliserte effekter. En rekke av disse stoffene forekommer direkte i naturen, i sopp, kaktus, røtter og blomsterplanter. Antakelig er dette grunnen til at det er disse stoffene som har lengst tradisjon som rusmidler. De fleste kulturer har benyttet hallusinogene stoffer, hovedsakelig i religiøse seremonier. Man har indikasjoner på at hallusinogene sopper har vært i bruk i Sibir i mer enn 6000 år.

I nyere tid har flere syntetiske og halvsyntetiske stoffer kommet til; det best kjente er LSD. Stoffene fikk stor utbredelse i forbindelse med hippie-kulturen på slutten av 60-tallet, men forbruket har siden gått noe nedover.

Syrebiter.

Lysergsyre-dietylamid eller LSD (såkalt "syre") er et derivat av ergotamin, som forekommer naturlig bl.a. i meldrøye, en meget giftig skadesopp som kan angripe bygg. Stoffets virkning ble oppdaget ved en tilfeldighet av en sveitsisk bio-kjemiker i 1943. Det er uten lukt, smak eller farge. LSD er et av de aller sterkeste hallusinogene stoffene, og en vanlig brukerdose er 100-200 milliondels gram. LSD kommer vanligvis dryppet på små trekkpapir-biter som spises, men kan også være tabletter.

Spissfleinsopp.

Sopper som inneholder hallusinogene stoffer vokser over store deler av verden. Det finnes et utall forskjellige arter, i Norge er det spissfleinsopp som blir brukt. De aktive stoffene er psilocybin og psilocin. Styrken på soppene varierer mye med voksested, slik at faren for overdosering er stor. Soppen spises eller traktes til te.

Tørket spissfleinsopp.

Virkningen av sopp inntrer 30-45 minutter etter inntak og varer 4-6 timer, mens LSD virker etter ca.1 time med en varighet på 6-8 timer. Virkningen er nesten utelukkende av psykologisk art. Det er få spesifikke virkninger; hovedsakelig forsterker og bringer disse soppene fram ting som allerede er tilstede i brukerens bevissthet og underbevissthet. Under rusen mister man også sine normale forsvarsmekanismer, og blir ekstremt påvirkelig av omgivelsene. Hallusinogene stoffer har derfor blitt brukt i psykologisk forskning og terapi, men dette arbeidet ble avbrutt da stoffene ble forbudt. Siden det er omgivelsene og brukerens egen sinnstilstand som helt bestemmer rusopplevelsen kan den bli svært forskjellig fra gang til gang, selv med det samme stoffet i samme dose. Vi kan derfor bare beskrive noen typiske virkninger:

Alle sanseintrykk forsterkes, både fra omgivelsene og egen kropp. Brukeren kan under rusen bli bevisst prosesser i kroppen som man normalt ikke sanser, f.eks. høre sine egne hjerteslag. Hallusinogene stoffer har derfor også blitt kalt "bevissthets-utvidende stoffer".
Synssansen blir voldsomt forsterket, verden blir klar og skarp. Fargene blir intense, og kan synes selvlysende. Brukerne føler som regel en enorm glede ved det å se, slik at helt dagligdagse gjenstander kan framstå som voldsomt interessante eller vakre.
I større doser kan også sansebedrag forekomme, spesielt for synssansen. Ting kan se ut til å bevege seg, endre form eller smelte. Derav navnet "hallusinogener".
Ofte blir skillet mellom en selv og omgivelsene utvisket, og mange brukere rapporterer en nærmest religiøs følelse av å være "i ett med alt".
Tidsfølelsen kan bli helt borte, og oppfattelsen av avstander endres.

Rusen går gjennom forskjellige stadier, og kalles derfor en "trip", en reise. Etterpå føler brukeren seg avslappet og matt, men er likevel helt våken.

Toleranse mot stoffet opparbeides allerede etter få tett påfølgende doser. Etter noen dagers pause returnerer full følsomhet for stoffet igjen. Slik hyppig bruk av LSD og sopp er uvanlig.

Det er ikke påvist fysiske skadevirkninger av LSD eller sopp, og det fører ikke til noen fysisk avhengighet. Men dette betyr absolutt ikke at stoffene er ufarlige. Farene er av psykologisk art. Særlig for en førstegangsbruker kan det virke uhyre skremmende at ens vanlige virkelighetsoppfatning går i oppløsning. Opplevelsen er meget intens, og kan bli helt overveldende. Dette kan gi panikkreaksjoner, såkalte "bad-trips", og føre til alvorlige, langvarige psykiske forstyrrelser. Risikoen for dette er større for folk som er inne i en depresjon eller allerede har andre psykiske problemer.

Krisehjelp i slike tilfeller starter med å bringe den forvirrede brukeren til rolige og avslappede omgivelser, uten for mange mennesker og inntrykk. Dempet belysning og rolig musikk er gode virkemidler. Siden en person i LSD/sopp-rus er ekstremt påvirkelig, kan en god venn eller andre i nærheten som oftest lett berolige og styre brukeren ut av en bad-trip. Brukeren er ofte så oppslukt i opplevelsen at han/hun glemmer at den skyldes stoffet. Det kan være nyttig å minne om dette, og forsikre om at virkningen vil gå over av seg selv i løpet av noen timer. Det er viktig at brukeren ikke er alene i denne perioden.

Generelt er det ikke en god idé å tilkalle ambulanse eller politi i panikk; stresset og maset rundt dette kan drive den overfølsomme brukeren inn i en dyp psykose. I alvorlige tilfeller hvis f.eks. kramper forekommer, må medisinsk personale tilkalles. Valium eller tilsvarende beroligende stoffer avbryter rusen og bringer brukeren raskt tilbake til normal bevissthet. Et slikt drastisk inngrep i rusen gir imidlertid ofte psykiske bivirkninger, så de andre metodene bør derfor prøves først.

Lang tid etter en LSD/sopp-rus, opptil flere måneder seinere, kan brukeren plutselig gjenoppleve en liknende sinnstilstand som under rusen, såkalte "flash-back". Disse er som regel langt svakere enn en virkelig rus, og kortvarige; fra noen sekunder opp til flere minutter. Hvis brukeren under siste LSD-rus hadde en traumatisk opplevelse, kan dette føles angstfyllt.

LSD og sopp må under ingen omstendigheter brukes av epileptikere, da det kan utløse anfall.