Om GA

OM GATEAVISA

I 1968 leide en gruppe kunstnere en gammel, rød bygning som tidligere hadde huset et garveri i Hjelmsgate 3 på Majorstuen i Oslo. Disse flyttet etterhvert ut, men flere små virksomheter rykket inn og fylte tomrommet. Publikasjoner med navn som Vibra, Kimen og Ph ble startet, men utkom kun noen få ganger. Denne virksomheten resulterte imidlertid i det som skulle bli starten på Gateavisa.

 

I juni 1970 utkom to stensilerte ark med navnet Oslo Gateavis. Boligsituasjonen i byen var da vanskelig. Arkene bestod av en liste med adresser som kunne okkuperes. Parolen lød som følger: «Oslo Gateavis. Ei avis for folket, folket i gatene»

1. utgave 1970

Med årene vokste Gateavisa (GA) til å bli en renommert opposisjonsavis med månedlig utgivelse og nasjonal distribusjon. I mai 1978 nådde GA en foreløpig topp med 20 000 trykte aviser, men opplaget holdt seg stabilt over 15 000 eksemplarer utover 80-tallet. Avisen var i sin tid større enn både Klassekampen og Ny Tid.

 

Røttene var plantet i motkultur og anarkistbevegelsen, men avisen var uten klare forbindelser til etablerte politiske partier. Stilen var provoserende, og Gateavisa har siden oppstarten ofte harselert med autoritære og puritanske tendenser. Til forskjell fra mange av datidens medier på venstre og høyresiden har avisen unngått å støtte diktaturene til for eksempel Mao, Lenin, eller Apartheid.

 

En av GAs mest kjente stunt ble gjennomført under valgkampen i l98l. De tok i bruk såkalt «garbagologi», studiet av samspillet mellom avfall og samfunn, og stjal søppelet til Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch. Innholdet ble publisert over 10 sider. Eksemplarene av bladet som Narvesen skulle distribuere ble sladdet. Det var hverken første eller siste gang Narvesen stoppet sin distribusjon av Gateavisa eller solgte den med svartsladd.

 

I GA etablerte man også tradisjonen med å utgi fiktive valgplakater for de politiske partiene. De var ofte preget av en analytisk holdning til partienes program, hvor man eksponerte skjulte budskap eller implisitte holdninger. Denne formen ble også benyttet på reklame. Man benyttet humor og vidd for å vri på beskjeden store selskaper ønsket å kommunisere. GA har også trykket de ikoniske plakatene «Nixon Visions» av Kjartan Slettemark.

 

Også tegneserier har vært en viktig del av GA. Avisen var et sentralt publiseringssted for norske tegneserietegnere. Navn som Christopher Nielsen, Waldemar Hepstein, Ingvar Ambjørnsen, Knut Nærum og Bob Hom blant bidragsyterne. Flere av disse startet sin karriere i GA.

 

Tema som har gått igjen i GA er gatekamper, politivold, kriminalitet, alternativ musikk, rus, seksualitet, i tillegg til en rekke andre felt i randsonen av den norske offentligheten. Typisk nok var GA første norske publikasjonen til å omtale punken fra innsiden.

Redaksjonsmøte i Gateavisa i 1981. Fra venstre Christian Vennerød, Syphilia Morgenstierne og Jon Rognlien. Foto: Rune Myhre / Dagbladet.

I 70-årene var Norge et lukket samfunn med mange områder der friheten var svært begrenset. Individets autonomi var i stor grad underlagt samfunnets behov. GA var på den tiden nesten alene om å kjempe for frihet til å leve livet slik man ønsker. Nå er det noe alle mener. Slik sett har GA vunnet fram i sin kamp, men med den konsekvens at avisen har blitt mindre synlig. Avisen nådde et bunnivå i første halvdel av 00-tallet, med så lav aktivitet at det kun kom et eller to nummer i året. Selv om det kom en kort periode etter dette med noen flere utgivelser per år, har tendensen med små opplag og få utgivelser holdt seg fram til våre dager.

Da kontorene gikk med i brannen i Hjelmsgate 3 etter et lynnedslag i 2014 stoppet produksjonen. Fra 2017 kom en ny redaksjon på plass og Gateavisa er nå i gang igjen.

 

Kjøp Gateavisa      Abonner på Gateavisa